søndag 24. august 2008

Bilder fra mitt trivelige inngangsparti.









Jeg ville egentlig ha med flere bilder i mitt første innlegg, og ser også at et av bildene kom to ganger. Det var litt uheldig. Siden jeg er nybegynner var den plutselig publisert. Så nå viser jeg litt av hagen min i dette innlegget.








Dette er den luneste plassen på tomten vår. Her er det morgen og formiddags sol, så her nyter vi ofte frokosten, eller bare en kopp te eller en is. Fordi vi har hus i en bakke er det en mur som skjermer på andre siden av leveggen, her er derfor alltid lunt. Barna mine elsker å sitte her og spise is. Det har kanskje en liten sammenheng med at jeg sier ja til en is dersom de spiser den ute. Men de har ofte med seg venner hjem, og da orker ikke jeg fullt i unger som løper villmenn med dryppenede is. Ellers kan de endelig være inne. Vi har det sånn at dersom solen skinner får vi is om sommeren, (lørdag eller ei, dette er vestlandet) og de andre dagene trenger ingen mase. Det har funket fra barna mine var bittesmå. En nydelig sommerdag vi var på vei hjem fra barnehagen, da dattern min var to og et halvt, styrte hun meg med bestemte skritt inn på nærbutikken og pekte ivrig på isboksen. Så smilte hun strålende og sa "sol i dag, is sant ?" Da hadde halve sommeren regnet vekk, og jeg hadde stadig sagt at vi skulle kjøpe is når solen kom.






Slike buketter plukker jeg sammen med datteren og niesen min hele sommeren. Om våren er det markblomster vi plukker, og om høsten kan vi hente rett inn fra hagen. Disse er fra staudene i hagen.

















Her er muren, noen syns den er litt høy, men vi ville ha den sånn. Da vi flyttet inn hadde vi følelsen av at jordhaugen fulgte etter oss inn i gangen. Etter en våt og fuktig sommer med en fireåring og en toåring som hadde oppdaget gledene ved egen hage, sa mannen min, " Her er det bare en ting å gøre, det må opp en mur." Og mur ble det. Begge fedrene våre og min greie svoger stilte på dugnad og så var det problemet over. Langs muren er det bed hele veien, hekk og staudebed. Her er det blomstring fra april til frosten kommer, og alltid noe fint. Blomkarsen skulle jeg egentlig ikke ha her i år, men de har sådd seg helt selv, og da har ikke jeg hjerte til å dra dem opp. Men det jeg har prøvd nytt i år er å så krypfredløs langs kanten. Det ble veldig fint og dekorativt. Jeg har dem hengende i urner over alt også, og de blomstrer med nydelige gule blomster hele sommeren. Jeg så dette i Sverige og tenkte, det skal jeg prøve. Har bare sett dem som bunndekkere. Det er også fint, men de kan fort ta helt overhånd, så dere er herved advart. Jeg har også erteblomst-stauder her, de sådde jeg i jord, og de blomstret for første gang i år.







Her har min gamle kafegruppe, som for å si det forsiktig, var ganske avskallet og shabby etter en vinter ute, fått nytt liv med noen stoffrester rundt. Jeg har kjøpt en stoffrull på salg for 20 kr, klippet og dandert ved hjelp av hyssing. Det er litt slik vi lager kulisser til dukketeaterene og dramatiseringene vi har på jobben også. Vi bruker de samme stoffene om igjen mange ganger. Det er sjelden jeg syr et sting, for å si det sånn. Jeg ble veldig fornøyd selv, og niesen min på 20, ble veldig begeistret og tok mange bilder. Nå lager jeg en blogg til deg tante Lise sa hun, og det gjorde hun. Mens jeg forberedte selskap og koldtbord til 25 mennesker ( det er ikke noe tull når det er besøk hos oss, for vi elsker å lage mat) tronet hun midt på kjøkkenet, på en kjøkkenstol, med pc på fangt, for diskene måtte jeg ha selv. Jeg er helt nybegynner og under opplæring, men dette var morro.




Her ser dere trappen ned til huset mitt. Vi hadde fått laget til en sti her, men den raste ut, så da ble det trapp. Vi skal mure en mer permanent når vi får tid, men det ble ikke dette året. Jeg er en av få entreprenøren kjente som ville ha bilplassen så høyt, men det var det eller halve hagen forsvant i parkering pga høydeforskjellene. På sikt tenker vi å lage bod under parkeringsplassen så det ordner seg nok, men .... det blir ikke denne sommeren heller. Rom ble ikke brygget på en dag. Når vi runder hjørnet på den lille boden kommer vi rett inn på stien til hagen og videre ned en snarvei til min søster. Min svoger har murt trapp og min søster har planetet fint rundt. Det er nemlig ganske langt å gå rundt. Her løper alle barna opp og ned mellom husene hele året.




Her er litt av en gammel benk vi har arvet som min kjæres morfar har snekret. Den var brun da vi fikk den, og så var den blå en stund, men nå ble den nymalt til hvit. Den er ganske slitt og vi vet ikke hvor lenge den holder, men nå fikk den i hvertfall en ny frist. Hos mine besteforeldre var det slike benker overalt. Det er en stor familie, og etterhvert som folk kom så tok de frem en ny benk, og en til. Og min farmor laget litt mer pannekakerøre. Vi handler i flokk, og liker å samles. Slik hadde søstrene mine og jeg det hjemme og. Min mor bakte alltid, når hun ikke sydde da, og hun holdt hele venneflokken vår med mat. Litt av denne stilen prøver jeg bringe videre til mine egne barn. Her er det alltid plass til barnas venner.












Her er min trivelige frokostplass igjen. Benken er nymalt, og den ble jeg ganske fornøyd med. Det var en furubenk, og et av de første møblene min mann og jeg kjøpte sammen. Vi hadde den inne i mange år. Så gikk de jo litt av moten og vi flyttet den ut og malte den. Jeg hiver aldri noe, det er nesten en last, men her brukes alt til det er utslitt. Det fine quilteteppet er det min mor som har laget til min søster. Da hun var litt uheldig å bli skilt , skulle hun hive ut både teppet og slagbenken sin, men jeg reddet teppet fra haugen da jeg var rydde-flytte-og-moralsk støttehjelp. Min mor ble henrykt da hun så den hadde kommet frem igjen, og påstod at det egentlig var til min andre søster hun hadde sydd det først, for 15 år siden. Det var det første jeg laget i patch work det der, sa hun. Det er litt sånn i min familie. Vi har en duk og lar den vandre.


















Når jeg sitter her med barna eller alene med et interørblad eller en god bok føler jeg meg takknemlig og heldig. Da har jeg alt jeg trenger for å ha det bra.














Her har de to små snupiene pyntet med vann, steiner og blomster. Vi har vært masse på stranden i sommer, og da plukket datteren min steiner. Hun elsker de runde sandslipte steinene vi finner i havgapet.


















Her er sinkbøttene (ikea er super, og har ofte salg) fylt med roser fra egen hage. På Midttun, via Hardangerveien, er det en koselig interiørbutikk som heter Fru blomst. Den består av flere rom og har veldig godt utvalg. Det er til og med en terasse eller altan på baksiden der de har blomster stående for salg. De holder til i en nydelig hvit gammel villa, som bare roper på besøk. Der har de utrolig fine utstillinger. De hadde sinkbaljer fylt med blomster og lys slik da jeg var der og det var nydelig. Jeg fant mye fint som fikk være med hjem og pynte opp hos meg. Og jeg har selvfølgelig prøvd meg med mine egne sinkboller.


















Her ser dere mot trappen og utgangen fra denne siden av hagen. Fra frokostplassen.














På rekkverket opp til veien, er det slike hengeampler med krypfredløs. De liker seg så godt her og jeg syns det er veldig fint. Denne hadde fem blader og tre grener, alle under 4 cm da de ble plantet her i vår. Noen av dem jeg har i hagen stod i slike plastbeholdere ute over vinteren og har bare fått ny jord rundt roten og gjødsel. De ble like fine i år. Dette er faktisk gratis. Jeg syns det er supert. Min først plante var fire små stilker jeg fant på en mur jeg stod parkert ved en dag jeg ventete på at en bekjent som skulle sitte på skulle komme ut. Da jeg kom hjem stakk jeg dem i en potte med jord og vannet. De tåler nesten alt. Slik som denne over så de jeg så i Sverige ut. De hang utenfor mange butikker. Denne er litt brun fordi jeg har vært bortreist fire uker akkurat da det var så varmt, og jeg sa før jeg dro til min snille far at han bare trengte å vanne annenhver dag, derfor har den nok blitt litt tørr. Jeg har en snill snill far og mor. Hver sommer passer de søstrene mine sine katter og min og min søsters hage. Min mor sier alltid, det er ikke farlig så lenge dere er naboer.


















Her er vi på vei ned trappen og inn i hagen. Frokostplassen har tregulv, og frem til dørene har vi skifer. Det var min mann som hadde denne ideen. Han var litt redd for at det skulle være glatt å gå på tregulv om vinteren. Vi har arvet steinene, de skulle kastets. Vi er gjenbrukerene. Jeg syntes det ble veldig fint. Vi har egentlig behandlet tregulvet med farget beis, for å lette vedlikeholdet, men det var en skuffelse. Den skallet rett og slett av, selv om vi fulgte bruksanvisningen til punkt og prikke. Vi gjorde det samtidig med naboene, og de opplevde akkurat det samme. Nå har vi den bare slik, og når noen spør sier vi bare at det er rustikk. Fordelen er at huset ikke virker så nytt lenger.





















Det er ingenting jeg liker bedre enn fløtemugger fylt med markblomster. Det er så nydelig syns jeg. Denne fløtemuggen er ny, jeg kjøpte 2 på et lagersalg på tilbords for nesten ingenting. Senere skal jeg vise dere andre godbiter jeg har funnet der. Av og til står det annonsert at det er lagersalg på tilbords, jeg har vært der to ganger. Det er virkelig verdt turen, så dere må prøve å få tatt en tur dersom dere ser reklamen i avisen.


















Dette bildet har kommet med to ganger og jeg får det ikke vekk igjen. Har ikke min snille niese for hånden og lar det stå, beklager. Hadde jeg jobbet med blogging ville jeg hatt et skilt på meg med : under opplæring på.





Her er den koselige benken vår igjen. Jeg har gjerne tatt med rikelig med bilder. Jeg syntes de ble så fine selv jeg da.














Disse fuglene har jeg også funnet på ikea. De har jeg overalt, i potter og bed. De er veldig fine om våren, når alt er bare små spirer. Vi er veldig glade i fugler. Vi har 4 fuglematere foran kjøkkenvinduet, og om vinteren når vi spiser frokost sitter hele familen og koser seg med å se på alle fuglene som koser seg der. Fuglematerene henger så nærmt vinduene at de snisser dem når det blåser. Derfor har vi vendt oss til å sitte så mye som mulig i ro, ellers flyr de. Hadde dere kommet hjem til oss en frostkald lørdag mens hele familien sitter der i fryst stilling og alt som beger seg er munnene som tygger, hadde dere nok lurt. Men det er hyggelig. Sønnen min på åtte er hellig overbevist om at vi holder småfugler til kjæledyr. Mannen min har skaffet seg en fuglebok og tatt oss under opplæring. Han er flink sånn. Ungene kan navnene på alle vi fuglene vi ser, og vet hvilke kjennetegn som skiller de som ligner på hverandre. De blir helt vill når det kommer en de ikke har sett før. Jeg detter av og til innom et blad mens jeg nyter tekoppen min, og ungene er litt oppgitt. Du burde lære deg dette mamma, så kan du fortelle barna om det på jobben sier de.














Langs leveggen ser dere erteblomst staude som kommer igjen neste år. Jeg har også litt andre stauder her, og har plantet roser i år som jeg håper vil like seg og bli store til neste år.














I flere år har jeg prøvet å lage en portal ved inngangen min. Jeg har hatt veldig varierende suksess med det, men i år har klematisen min slått til. Nå er jeg kjempe spendt på om den vil være like fin neste år. De vokser i store melkespann som jeg har vært så heldig å få. De er nydelige og jeg har plantet forskjellige farger, en på hver side av døren. De vokser inn i hverandre, men blomstrer til forskjellige tider. Slik får jeg lengre blomstring. Jeg har også plantet erteblomst stauder innimellom, for de kommer med nydelige blomster når klematisen er avblomstret og jeg kommer hjem fra ferie. Jeg er veldig kry for at dette slo til i år. På hagearbeid er jeg selvlært, og alle her oppe husker hva som skjeddeda jeg hadde lest kapittelet om gjødsling i favoritt hageboken min. La meg si det sånn, jeg lærer mye på den harde måten (men alt døde heldigvis ikke). Jeg bodde i byen midt i sentrum hele oppveksten og frem til jeg var over tredve. Da bygget vi på landet og det viste seg at jeg var en hage-entusiast.














Alle perlagoniumene puttet jeg inn i alle vinduene inne i februar etter at jeg hadde sett på mange blogger hvor dekorativt det var. Da jeg skulle på ferie var de litt skrale, men ikke verre en at jeg planetet dem ut. Her fikk de nye krefter og er blitt store og frodige. Jeg skal se om jeg får dem til inne igjen når det blir kaldere.








Dette får holde for dette innlegget, kanskje viser jeg noen flere bilder fra hagen en annen dag. Jeg kommer nok tilbake med bilder fra inne også etterhvert.