Om-møblering / feiring / isbar

Hei alle sammen

I dag har vi hatt stort familiebesøk og feiret engelen som nettopp fylte år. Hun er begynt på andre året på ungdomskolen denne høsten, og er plutselig blitt til en dame. Høyere, roligere og antakelig klokere enn sin mor er hun også. Det lover godt for fremtiden.

På grunn av en sofa med skrantende helse, den så ut til å kunne brekke ryggen eller noe når som helst, (smiler) begynte min kjære og jeg med en storstilt om-møblering her hjemme bare dager før engelens besøk. Mot bedre vitende, men med stort pågangsmot, vi var jo nødt til det på grunn av sofaens tilstand.

Vi er nemlig en slik familie som har store familiebesøk når barna fyller år. Jeg lager alltid både middag og kaker, om enn ikke de mest avansert retter, men dog. Jeg elsker å lage mat og ha besøk så det er ikke noe problem.

Det som imidlertid var et problem, var at sofaen ikke lenger var til å stole på. Selv om den var stygg som bare det etter ti år med ungenes lørdagskos, spising foran tv og en voldsom hardnakket missforståelse fra barnas side om at sofaen også var ment å fungere som serviett, så kunne man ikke se på den at den var ødelagt, bortsett fra flekkene da. Men det var noe med måten den knirket på og hørtes ut når vi satt oss ned. Vi følte det bare på oss, at det var like før den røk. Vi hadde egentlig visst det lenge. Så nå, nå skulle den ut.  

En ting er at den ikke så klok ut, det har den forsåvidt ikke gjort på lenge, men ingen av oss hadde lyst til å risikere lemlestelse når den sa takk for seg. Egentlig hadde vi tenkt å skaffe oss en ny sofa, men bestemte oss heller for å bruke den andre sofagrupen vår, som ingen noensinne satt i likevel.

Veldig irriterende, for jeg har lyst på en ny og mye lysere, men den vi har ser helt ny ut etter ti år, det var virkelig kvalitet vi kjøpte der i hvertfall, sukk.  Dermed måtte den få bli og vi byttet rundt på alt i hele stuen, og satte spisebordet der vi tidligere hadde sofagruppen.   

Midt i en om-møblering er det kanskje lurt å senke kravene og forventningene angående besøker, så jeg spurte engelen hva hun hadde tenkt seg for bursdagen sin. Engelen er nemlig en slik jente som vet akkurat hvor både jeg og skapet skal stå (smiler) Hun er veldig, veldig snill, men hun er ikke datter av en interiørblogger for ingenting, hun elsker selskaper og ikke minst pyntingen og bakingen før selskapene.

Nå kunne hun informere meg om at det nesten måtte bli en isbar denne gangen. Jeg tenker en fire fem isbokser, masse deilige sauser, hvertfall sjokolade og karamell! Ja, også kjeks og strø, masse strø, tuttifrutti og nonstoppfrø. Det må være is-kjeks, som man kan fylle isen i, altså. Trenger ikke bake noe for min del. Men jeg baker brownies, det må vi jo ha til is kan du skjønne. Dessuten tar jeg meg av til-lagingen av isbaren, jeg blir med og handler også, best vi går på rema, der er det billig, vi må ha masse!!!!!!

Dette gikk forbausende greit. Ingen baking, kan vi det da? Jeg hadde riktignok foreslått, i ekte mor-som -manipulerer-sitt-barn stil (veldig uheldig og kun fordi jeg var i tidsnød), at vi ikke bakte så mange kaker, men ingen? Ja kanskje det. Altså, sa engelen, alle får jo middag først og is er jo en veldig god dessert! Ok! sa jeg, og så satte vi i gang, flyttet rundt og styrte på. Jeg ville selvsagt se alle skapene i alle hjørnene og sofaen ble stilt både her, der og her igjen før jeg landet på en plass-sering. Jeg er ikke helt sikker på den ennå, og jeg må helt klart ha noen nye småbord og lamper, pluss, pluss. Men det er jo en begynnelse.

Det er nesten en påkjenning bare å snu litt om på møblene. Min snille mann er utrolig tålmodig, men det krever en ødelagt sofa eller lange overtalelser før han er med på å sotkke rundt på ting. Det er ikke det misnste rart, for jeg hater forandringer, og bruker lang tid på å venne meg til selv den minste. Men, jeg var luta lei de røde teppene også og var fast bestemt på å ta en pause fra dem, men som dere ser kom de fort på plass igjen. Det er jo ikke så lenge til jul, sa mannen min hjelpsomt, da er du jo for en gangs skyld litt tidlig ute.

Dagen før vi skulle feire engelen slet jeg fremdeles med å få opp bilder og stokke rundt på lysestaker, lamper, stajs, og det er ikke så greit. Men vi kom i mål, med møblene da, selv om gjestene fikk salat og reker til middag. Jeg brøt dessuten sammen og bakte en deilig ostekake helt på tampen, bare for sikkerhets skyld. Min søster dukket opp med deilige muffins også, hun hadde nemlig hørt rykter om en isbar og tenkte at da er muffins tingen.

Min mor ringte og ville bidra med baking også, men jeg sa vi hadde isbar, som engelen stod for, og takket nei. Isbaren var en stor suksess. Kusine og fettergjengen koste seg. Jammen skal jeg gjøre det enkelt flere ganger ja.

Godt vi bare fyller år en gang i året! Og om-møblerer gjør ikke jeg hvert år , det kan jeg bare si. Det er nok å flytte frem og tilbake på lysestakene spør du meg. Jeg er langt fra feridg med eller helt landet på møbleringen. Kanskje dette blir en føljetong eller triller, ikke godt å vite. Vi får se. Flere bilder følger muligens, vi får se. Jeg synes det ser så annerledes ut på bildene enn i virkeligheten. Merker at jeg koser meg her jeg sitter nå i hvertfall.

Ønsker dere alle en god ny uke.


Hilsen Lisemoren

Hei alle sammen.
Se på denne skjønne rosen! Minner meg litt om peoner, bare at denne blomstrer hele sommeren da.

Lisemorhaven har vært sørgelig forsømt denne sommeren, så jeg har ikke fått tatt så mye bilder der heller. Men noe er det heldigvis blitt. Jeg skal vise dem litt etter litt, selv om det lir mot høst. I sommer har jeg vært uten nettdekning i seks uker og da begrenser bloggingen seg av seg selv.  Jeg må bare innrømme at om sommeren bor jeg ute, og det er nesten med pc-en som med tv-en, jeg slutter nesten å bruke begge deler. Det er og blir en høst og vintersyssel for meg.

Vinteren har fart hardt med hagen min, og mange elskede stauder og roser har sagt takk for seg. Veldig leit, men sånn er det. Dessuten er det ikke så mye som en plomme eller et eple i sikte på frukttrærne denne høsten, jeg vet ikke riktig hvorfor.

Vi lurer litt på om det er hjortene som har spist knoppene, for de kom nemlig tilbake flere ganger etter sitt forrige besøk. Da spiste de nesten opp morelltreet mitt. Treet var bare fire år og ikke så stort i utgangspunktet, men det var blitt ribbet for alle blader, grener og så så trist ut stakkar. Under hadde hjortene lagt fra seg visittkortene sine så vi skulle slippe å lure på hvem det var som hadde stått for opprenskningen. 

 Jeg har plantet nye roser her i inngangspartiet, for jeg elsker at det klatrer høyt oppover veggene mine. Synes rosene ikke regner så fort vekk når de får tak over hodet sitt også. Foran rosen har jeg satt en pelargonium som blomstrer generøst. For meg er det viktig at det er mye som blomstrer gjennom hele sesongen.

Inngangspartiet er som det pleier, men jeg var lovlig sent ute med å så i år, så jeg venter fremdeles på at erteblomstene og hagepoplene skal begynne å blomstre. Det er ikke så lenge siden jeg fikk ryddet plantebordet og fikk på de hvite stoffene over møblene heller, så nå nikoser jeg meg med at alt endelig er som det skal.

Jeg har vist så mye bilder fra ingangspartiet at jeg venter litt nå. Kanskje rekker erter og hagepopler å blomstre og strekke seg litt til før jeg viser nye bilder herfra. Det er første gang på mange år at ikke den hvite skilleveggen er dekket av grønne planter. Ingen erter slynger seg oppetter veggene heller, veldig uvant. 

Ellers går mye av tiden min  med til stell og tur med denne skjønne vofsen vår, om vi fikk i januar. Han er blitt en sann venn og jeg skjønner nesten ikke hvordan vi har klart oss uten en hund i huset. Nå er han ni månder og på bildet nyter han livet på hytten vår sammen med engelen.

Her er han på båttur, han svømmer som en fisk, og hopper etter når barna stuper og hopper uti. Han er en portogisisk vannhund, som er langhåret, men vi klipper han med jevne mellomrom. Han er så mye på tur i skog og mark at han blir full av grener og kvister som sitter fast i pelsen, og det liker han dårlig. Dessuten er det varmt for ham.

Her er gutten helt nyklipet og ser jo litt ribbt ut, men pelsen hans vokser som ugress. Han er dessverre livredd for barbermaskinen så vi klipper ham med saks. Han kunne sikkert vært beinere klippet, men samtidig ser han atskillig bedre ut enn han gjorde etter de første gangene.



Ønsker alle en flott ny uke


Klem fra Lisemoren