LISEMORSHAVE

konfirmasjonsthriller fortsetter. Engelen og mor tar turen til Løyten lys

2012-05-07T23:38:00.001+02:00

Hei alle sammen

For noen uker siden, mens jeg satt og spiste søndagsfrokost og leste avisen, falt øynene mine på en reklame fra Løyten lys. Mange (jeg har dessverre glemt hvor mange, men det var et tosifret nummer) forskjellige ferdig pyntede konfirmasjonsbord utstilt på Løyten lys i dag. Kom og la deg inspirere !

Etter at engelen og jeg hadde snakket om hvordan vi skulle gjøre det til konfirmasjonen hennes, og jeg vel hadde klart å akseptere fargevalget (okey, ikke helt da, men litt sånn fake it til you make it, noe engelen så ut til å være fullstendig klar over), sa jeg til meg selv: Jepp, dette passer bra. På tide å se f remover sette i gang.

Engelen ble kalt inn til dåd. Dessuten ble flere sms-er sendt i øst og vest til venninner og min søster, som også har konfirmanter i år, slik at vi eventuelt kunne være flere som ble inspirert sammen, det er jo enda bedre.

Så hev vi oss i bilen og dro avsted. Jeg har faktisk aldri vært på løyten lys før, det er egentlig helt utrolig, stedet var jo bare så nydelig. De hadde rett og slett alt der. Alle temaer du bare kunne tenke deg, uansett hvilket selskap du skulle holde. Pluss mye du kan kose deg med hver dag også, særlig dersom du er interiørblogger.

OK, sa jeg til engelen, her ser det ut som de har alt. Vi går ikke herifra før vi har fått alt på listen. Dette må vi få avklart i dag. Hvilken ende skal vi begynne å se i? Engelen var desverre allerede forduftet, men ut fra løse luften dukket det opp en kjekk kar, i noe jeg bare kan anta var i 60 pluss alderen, og tilbød meg sporenstreks sine tjenester.

Nå hadde det seg sånn at denne selgeren lignet ikke så rent lite på min egen far, noe som gjorde det veldig forvirrende for meg, for ikke å si litt vanskelig å ta ham seriøst (sånn på dekorfronten) , noe som senere skulle vise seg å være en alvorlig feilvurdering fra min side.

Jeg kan bare unnskylde meg med at min far aldri noensinne har vist noen som helst interesse for interiør, ikke annet enn at han har støv på hjernen og ikke liker rot. Samt at han hater løse tråder, noe som er veldig uheldig, for de fyker overalt i huset etter moren min sitt stoffmissbruk, hun er nemlig syoman, ifølge min far.

Det igjen kommer vel med nå i konfirmasjonstider. Denne våren har hun rettet på og ordnet min, min søsters, min datters, min sønns og mine to niesers bunader. En stor og tidkrevende jobb. Tenk, engelens bunad kom tilbake med skjorten og forklet nyvasket og nystrøket. Den snille, snille moren vår, TUSEN TAKK, mamma. Og pappa, som støvsuger etter all syingen og fungerer som drosjebyrå for barna våre, TUSEN TAKK.

Men tilbake til saken. Kan jeg komme tilbake til deg? spurte jeg den tidligere nevnte selgeren. Jeg vil gjerne kikke litt. Alt i orden, bare rop du, svarte han.
Så fikk jeg sporet opp engelen og vi begynte på rundturen.

Det ene nydelige bordet avløste det andre, og både engelen og jeg fikk klinkekuleøyne. Mens jeg prøvde å se meg rundt og studere detaljer, gnålte engelen rundt meg, se der, åh se der, mamma, mamma, kom bort her da. Hun suste oppspilt fra bord til bord, så jeg knapt nok rakk å kaste et blikk på detaljene før hun var ferdig med nabobordet.
Samtidig drev min søster og tekstet at hun var der om et kvarter, og ingen måtte gå før hun var kommet. Og den greie karen våket i farvannet like ved. Jeg la merke til hvor elegant og hyggelig han hjalp den ene kunden etter den andre.

Jeg falt pladask for et bord, engelen for et annet. Begge beundret vi dåpsbordene, men turkis var det ikke å spore. Nesten som jeg ble litt lei meg, for nå syntes jeg plutselig at det var voldsomt tøft og stilig med turkis. Engelen derimot, falt hardt og pladask for noen himmelblå lys formet som roser. Se mamma, de skal være med oss hjem i dag, sa hun begeistret.

Så var det pynt. Vaser og lysestaker har jeg mer enn nok av. Men med mannen min sin 40 års dag i friskt minne, der bukettene viste seg å være litt for høye (hva kan jeg si, jeg elsker overdådige buketter) slik at alle drev å flyttet dem rundt på bordet i ett kjør, og noen til og med tok dem vekk fra bordet, hadde jeg tenkt å gå for noen litt lavere denne gangen.
Jeg blir så irritert når folk driver å slukker lysene eller roter med bordpynten min, altså. Til og med i selskap hos andre har det hendt at jeg sniker lysene på igjen, eller blomstene på plass, dersom noen flytter på dem uten at den stakkars vertinnen vet det. Men jeg gjør det selvsagt i smug................

Nå falt jeg for noen nydelige lysfat, med solide kanter, som engelen nådig slapp gjennom nåløyet. De var veldig fine, og jeg liker så å samle blomster, lys, småvaser og annen pynt sammen i grupper. Det er antakelig løsningen på problemet med at folk roter med bordpynten også, tenkte jeg med meg selv. Okey, sa jeg til engelen, nå får vi finne en som kan hjelpe oss.

Som en ånd dukket den kjekke karen opp igjen fra løse luften, og han viste seg å være et funn av en selger. En skikkelig vinn vinn situasjon for begge parter. God smak hadde han også. Ja vi skal ha noe turkis eller blått vi sa engelen friskt. Til konfirmasjonen min. Også må vi ha fem av de lysfatene der! supplerte jeg. Mannen skal ha ros for at han ikke fortrakk en mine eller sa ett ord om at jenter må ha rosa, han var den første så langt. Folk er voldsomt tradisjonelle på det punktet, ihvertfall i slekten vår.

Så, mens en dame ble sendt på lageret etter lysfat, gikk vi andre med den kjekke karen bort til serviettavdelingen. Engelen falt straks pladask for noen sevietter med blå blader, som mannen kalte dongriblå. Da måtte jeg skynde meg å si : Du mener sikkert himmelblå eller................

Vi hadde tenkt himmelblå eller turkis vi, ja ikke mamma da (megetsigende himlende øyekast i min retning), men jeg ! utdypet engelen. Den kjekke karen tok straks hintet. Turkis er det ikke så mye i, men disse himmelblå kan varieres med veldig mange forskjellige farger og servietter under, de er veldig fine! Han viste vennlig frem og velsigne han for at han henvendte seg direkte til engelen, som om hun var den eneste og viktigste kunden i hele butikken. Engelen valgte støtt og sikkert på et øyeblikk, så var serviettene i kurven vår.

Men akkurat da jeg tenkte at dette gikk jo veien, kom det første skjæret i sjøen. Etter at lageret var gjennomsøkt dukket damen opp igjen med noen veldig fine og for såvidt matchende lysfat, men de hadde bare to av de jeg hadde falt for.

Etter et kort blikk på meg skjønte den kjekke karen med en gang at lisemoren er en sånn dame som blir veldig fort knyttet til ideene sine, og ofte tviholder fast på dem når hun først har fått dem. Den parerte han elegant og uanstrengt. På et øyeblikk hadde han omorganisert et av de dekkede bordene og dandert både serviettene engelen ville ha der, pluss lisemorens lysfat i to utgaver, med lys, pynt og det hele.

Alt passet sammen og var helt nydelig. Han hadde dessuten samtidig hatt engelen på serviettbrettekurs og rukket å hilse på tante tuttaen, som akkurat dukket opp uten sin konfirmant. Nevøen min hadde dog tatt seg bryet med å sende med en instruks. Ta noe blått !!!!! Ellers hadde hun frie tøyler..........

Vel, jeg endte opp som den lykkelige eieren av fem lysfat som snart skal få svingt seg, både før og etter konfirmasjonen. Tenk, alle fatene ble pusset skinnende rene før de pakket dem inn, skulle bare mangle sa damen da jeg takket henne.

Uanstrengt hjalp den kjekke karen min søster og meg om hverandre. Snart fant både det ene og andre veien i kurvene våre. Blant annet servietter med forbokstavene på konfirmantene våre, som vi skulle brette i en vifte på kaffebordet. Da jeg tellet opp etter antall gjester sa han så greit, til kaffe trenger du bare halvparten, for det er ikke alle som tar serviett da likevel. Det er jo ikke nødvendig å kjøpe mer enn du trenger.

Jeg synes det er så morro når jeg får hjelp av flinke folk. Snart hadde min søster et blått bånd til å legge nedover bordene over duken og sette pynten på. Det trenger ikke du som har lysfatene, det blir gjerne for mye, sa han til meg. Dersom dere er usikre på hvor mye pynt dere trenger kan dere jo bare låne litt av hverandre, rådet han oss da vi snakket om hva vi hadde hjemme, hva vi hadde sett for oss og hva vi manglet.

Så hjalp han engelen med bordkort og noen andre kunder med noe de lurte på, før han kom tilbake og forærte oss hvert vårt lys vi kunne prøve. En ny type duftlys de hadde fått inn, som engelen henrykt fikk velge farge på. Det er vel ingen bombe at det ble blått. Det brant i dagevis på engelens rom.

Til tross for et dypt innhogg i lommeboken var jeg kjempefornøyd da vi dro. Da hadde min søster overtalt meg til å kjøpe papirdukene deres også, de kjentes nesten ekte ut, og skulle tåle mye mer enn vanlige papirduker. Husk hva som pleier å skje, du løper avgårde og kjøper stoff i meter på ruller som du hiver på bordet fordi du ikke rekker å stryke. Der sa hun noe, det er mitt beste knep for å vinne noen timer på store dager, dersom jeg blir desperat.

Så selv om jeg kjente jeg var skeptisk var det en sånn forlokkende tanke å slippe all den strykingen at jeg slo til. Og dukene holdt de, det stemte i hvertfall i nevøen min sin konfirmasjon. Også jeg som hadde tenkt å bruke damaskdukene mine som jeg har samlet i årevis. Vel, ennå er det en stund til engelens konfirmasjon, det er ikke for sent å ombestemme seg ennå.

Da jeg kom hjem og skulle fortelle vår andre søster (som jeg er nabo med) om innkjøpene våre og vise henne det hele, visste hun allerede alt sammen. Til og med fargen på serviettene. Har du rukket å snakke med tutta allerede, spurte jeg forundret, hun har jo mye lenger vei hjem enn meg. Neida,var svaret Margaret (venninnen) var også på Løyten, hun hadde sett dere der! Så rart at hun ikke sa hei, sa jeg, jeg så henne ikke i det hele tatt jeg. Nei hun sa det, dere så så buisy ut, og holdt et sånt tempo mellom varehyllene, at hun fant det best å ikke forstyrre. . . . sa min søster og lo.

Huff da, det er ikke godt å si, det var kanskje et litt uhledig lys vi fremstod i der. Jeg fikk straks bilder i hodet av meg selv halsende etter engelen, med først den kjekke karen i helene, og så til slutt min søster i hale bakerst. Mens snakketøyet gikk. . . . . . .

Ja, ja. Sånn er det nå engang. Jeg er en dame som får ting gjort, en gang for alle. For jeg gidder ikke bruke mye tid på shopping. Jeg fordrar faktisk ikke å gå i butikker og er derfor rimelig effektiv når jeg først er nødt. Jeg handler også litt sånn som menn. Først orienterer jeg meg på nettet sånn at jeg vet noenlunde hva de har. Så lager jeg lister så jeg vet noenlunde hva jeg skal ha. Til slutt går jeg i en butikk, eller maks tre, før jeg snur og vender hjem. Livet er for kort. Jeg vil heller være i hagen eller på tur i skog og fjell med hunden vår.

Vel, da var antrekk, innbydelser, gjesteliste, maten, bordplasseringen og bordpynt avklart, takk og lov

Da gjenstår bare blomster, matlaging og baking, som engelen, sikkert ikke uventet for noen, også har sterke meninger om. Men der er vi ganske på linje da, heldigvis. Engelen baker selv også hun.

Akkurat nå har jeg en lage-sang-krise. Som dere ser av innleggets lengde er det ikke mye lage sang inspirasjon ute og går. Mye kjekker å blogge. Kanskje forteller jeg dere mer om denne krisen litt senere. Det er jo en triller i flere episoder dette.

Bildene i dag er fra påskefeiringen nå nylig, der engelen hadde praktisert sine nyervervede serviettbrette kunster. Påskeaften samlet vi nemlig familien på hytten, laget tapas og hadde noen kjekke timer sammen. Så er det noen gamle bilder fra arkivet, med engelen i hagen min da den var helt i sin spede begynnelse, (ca åtte år siden) en hage med ganske andre farger enn de jeg bruker i dag.

Så kan dere nyte synet av kakene jeg og engelen bakte til nevøen min sin konfirmasjon. slike skal vi bake til engelen også. De som ikke er så glad i kaker kan kose seg med litt bunadsbilder.

Velkommen igjen

Hilsen Lisemoren

Konfirmasjonstrhilleren fortsetter, i dag, bordplassering.

2012-05-04T19:50:00.000+02:00

Hei alle sammen

Bildene i dag er fra nevøen min, Jakob, sin konfirmasjon, som vi feiret søndag. Veldig praktisk, for den ble holdt i de samme lokalene som vi skal ha engelens konfirmasjon i om noen uker.
Jakobs konfirmasjonsdag ble veldig fin. Det var en vakker seremoni i kirken og et veldig hyggelig besøk etterpå. Deilig mat, kjekke gjester og god stemning.

Søsteren min og jeg, som begge er tanter til konfirmanten, holdt også, om jeg skal si det selv, en flott og morsom tale for nevøen vår. Med hyggelige glimt fra oppveksten hans og litt alvor om den betingelsesløse kjærligheten vi føler for ham. Søstrene mine og jeg har oppdratt barna våre i flokk, med foreldrene våre som sentralt samlingspunkt. Jeg har derfor et veldig nært forhold til tantebarna mine.

Nå i forkant av engelens konfirmasjon er det blitt mye snakk om bordplassering og hvem som skal sitte med
hvem her i Lisemorhaven.

Lisemoren er som alltid voldsomt for en tradisjonell løsning, ala hestesko med konfirmanten tronende mellom sin stolte mor og far, uten forstyrrende elementer foran. Det er nemlig ikke fritt for at jeg er veldig stolt av jenten min. For ikke å snakke om lettet over at vi har fått henne så langt, helt hel, frisk og flink. Ja hun er sågar både omtenksom og snill også, stort sett. Og voldsomt bestemt.

Engelen derimot er voldsom mot en tradisjonell hesteskoløsning. Faktisk helt helt imot. Hallo, skal bare dere sitte ved siden av meg? Hvor skal Elise (bestevenninnen)sitte da? Og hvem som skal sitte foran meg egentlig? spurte engelen. Nei der pleier det jo ikke å sitte så mange akkurat da! svarte jeg. Det er jo meningen man skal se konfirmanten, vet du!

Men hvem skal jeg snakke med da? Er det ikke fest dette eller? Jeg ser jo liksom dere hver dag! Kan jeg ikke heller snakke med dere da! Det der kommer jo til å bli kjempekjedelig for meg, utbrøt engelen forarget. Altså, jeg vil jo ikke å sitte der på utstilling heller, da.

Nå var jeg i ekstra godlune denne dagen, fordi engelen akkurat hadde fortalt meg at på skolen hadde de fått i lekse å skrive sin egen konfirmasjontale, og da hadde engelen like godt bestemt seg for at skulle hun først skrive den, kunne hun jo like gjerne holde den i selskapet sitt også, skulle bare mangle. Det kom jo til å bli en fela jobb tross alt.

Dette gjorde meg så glad at det jublet i hjertet. Ikke fordi det er så viktig at engelen holder tale (selv om det er stas) men fordi engelen har hatt språkvansker opp gjennom oppveksten (på grunn av kroniske ørebetennelser og nedsatt hørsel da hun lærte seg å snakke) og hun har derfor ikke villet si så mye offentlig tidligere. Dette er tydeligvis et tilbakelagt stadium nå, hurra!

Det er jo en strålende idé at du holder tale, sa jeg. Kanskje vi må tenke ut noe annet lurt. Det er jo ingen lover som sier at vi må ha bordene plassert i hestesko heller, kanskje vi kan ha småbord. Da kunne vi jo kanskje ha laget et ungdomsbord! forsatte jeg. Ja, der ser du, veldig lurt mamma! jublet engelen.

Men du må likevel sitte litt på stas, parerte jeg. De som er i selskapet må jo kunne se deg. Vi må nesten se hva som egner seg når vi kommer ned i lokalet. Det er nemlig litt stolper og sånn der, og jeg vil jo at hele selskapet skal ha kontakt med hverandre.

Så ennå er det uklart hva vi lander på, men engelen har en plan. Hun har i sin greneseløse kjærlighet til sin mor, meg, gitt meg friheten til å plassere resten av selskapet som jeg vil. Selv skal hun ta seg av bordplasseringen for ungdommen. Så da så. Alle våre skjønne gjester og familie, dere er herved advart.

Engelens bilder kommer så snart vi har holdt festen, det er ennå en stund til. Håper bare jeg rekker å ta masse bilder den dagen også. På bildet over ser dere søsteren min (konfirmantens mor) og meg, under konfirmanten.

Vennlig hilsen Lisemoren.

Konfirmasjonsforberedelser, en trhiller i flere deler

2012-04-25T23:56:00.001+02:00

Hei alle sammen.

Her i Lisemorshage har barna blitt oppdradd på kjøkkenet og i hagen, fordi det stort sett er der jeg befinner meg. Jeg har i grunnen hatt dem med på alt som skjer, og involvert dem i forberedelser og planlegging av alt fra små til store begivenheter i livet vårt.

Under mottoet alle er med og alle hjelper til, hadde jeg tenkt å få oppegående og selvstendige unger, som evnet å gjøre det trivelig rundt seg, til glede både for seg selv og andre. Jeg sier alltid til barna mine at det er hverdagen som teller, det er den vi må trives med, men det skal ikke så mye til for å gjøre en hverdag om til en fest av og til.

Og nå sitter jeg faktisk her med to greie ungdommer, som både er flinke å hjelpe til og som kan svinge opp med både det ene og andre på kort varsel. Ute og inne, av praktisk som estetisk art. Begge er fullstendig klar over virkningen en fin blomst, eller et tent stearinlys kan ha for humøret, og at maten alltid smaker så mye bedre når den serveres på fint dekket bord, blant annet. I tillegg til å være snill er dette viktige kunnskaper å ta med seg ut i livet synes jeg. Særlig evnen til å holde det rent og trivelig rundt seg.

Skjønt akkurat nå føler jeg at dette slår litt tilbake på meg. For med kunnskap og erfaring følger meningers mot og egen smak. Siden vi skal ha konfirmasjon nå i mai er vi litt opptatt av bordpynting, servietter, blomsterdekorasjoner, lys, blomster, innbydelser og sånt for tiden. Engelen vår, som snart blir 15 år, skal konfirmeres i mai, og nå kom det frem at hun har sine helt egne planer for konfirmasjonen sin. Ta bordet for eksempel, her viste det seg at det dreide seg om nokså avgjørende og veldig låste meninger om selv den minste bitte lille ting. Planen var klar for servietter, pynt, mat, lys ja i grunnen for det meste, og noen av de meningene er ganske langt unna det jeg er komforortabel med.

Dermed er det sikkert flere enn meg som skjønner at dette begynner å utvikle seg til rene thrilleren, muligens i flere episoder. Nei, spøk til side, her måtte mor vise seg voksen og ta ansvar for dialogen og klimaet. Det er viktig å prøve å ha en hyggelig tone, ikke sant, så jeg undersøkte forsiktig hva engelen hadde tenkt seg. Det var ikke så rent lite. Men, nå er det er jo tross alt hennes dag...... og ikke mors.......... sukk, sukk, sukk.

For en kontrollfrik som meg, som i tillegg er veldig konservativ, blir dette en utfordring. Ikke desto mindre er jeg fast bestemt på å møte henne på dette! Selv om hun har bestemt at det skal være turkis eller himmelblå farger på bordet. Hvor i alle dager skal jeg finne turkise blomster tro?

Jeg, som hadde sett for meg et yndig bord i pastellfarger med rosa og bladgrønt i skjønn forening. Slik som dette festbordet dere ser på bildene, som jeg dekket da mannen i mitt liv ble 40!

Ja det er det bare å glemme mamma! Ikke rosa. Vi skal ikke ha noe rosa babybord i konfirmasjonen min, sa engelen med friskt mot og bestemt røst. Ikke ulikt den jeg innimellom har brukt når jeg prøver å sette myndige grenser.

Hvis du ikke liker turkis kan vi jo ta svart, det er grådig stilig altså, fortsatte hun velvillig da vi snakket om dette .

Eh... neida, vi blir nok enige om noe, svarte jeg.( Når man setter det i perspektiv på den måten så................)

Vi får ta oss noen inspirasjonsturer rundt i butikker og på nettet. Det viktigste er at vi finner noe vi begge kan bli fornøyde med vet du.

Nå skal ikke vi ha konfirmasjonen hjemme, til det blir det for mange gjester, vi har stor familie. Heldigvis har vi fått leie oss flotte lokaler som vi skal ordne oss selv i. Jeg foretrekker også å lage maten selv, matlaging er en annen av mine lidenskaper og da vil jeg ikke sette det bort til andre. Men vi skal ha masse hjelp på kjøkkenet til rydding og slikt. Engelen har uten å nøle tatt beslutningen om at det skal være taco på menyen, for det er det beste hun vet.

Om dette hadde vi følgende samtale. Jeg til engelen: Hva synes du vi skal servere gjestene dine da?

Vet du ikke det, Taco selvfølgelig, jeg kan godt lage det selv også jeg, veldig praktisk og grei mat å lage vet du! svarte engelen kontant.

Ja, eh, det var jo en god idé, det, svarte jeg, men det er jo kanskje litt hverdagslig for en konfirmasjon, hva med koldtbord med en liten taco avdeling? Da er det jo masse å velge i for alle! sa jeg.

Altså, for meg kan du servere folk hva du vil mamma, bare jeg får taco! Må jo lage litt ekstra også da, det er mange som elsker taco skal jeg si deg.

Å jada, det skal jeg ordne, svarte jeg, lettet over at iallfall dette ble løst fort og i minnelighet.

Både engelen og jeg er jo også begge bunadsentusiaster, heldigvis, vi simpelthen elsker bunader. Så jeg regnet med at vi gjorde som vi pleier når det er konfirmasjon i familien. Min mor syr askøybunaden, som jeg hekler til. Men den gang ei. Hallo. Jeg skal ikke ha Askøybunad jeg mamma, jeg bruker hardangerbunaden min den dagen jeg, kunngjorde engelen allerede for flere år siden. Hun har nemlig jobbet seg gjennom alle mine og søstrene mines hardangerbunader til 17 mai de siste årene.
Mye finere den enn Askøybunaden altså, fortsatte hun før hun kom på at jeg elsker min askøybunad og fortet seg å legge til :
Ja ikke missforstå, askøybunaden er fin den, men jeg er jo ikke fra Askøy engang jeg.
Du er jo ikke fra Hardanger heller da, sa lillebroren hennes, Lurven, plutselig tørt fra sidelinjen der han satt og leste i et blad.
Eh, nei, men nå har jeg jo en hardangerbunad da, må jo tenke litt på at det blir dyrt og sånn vet du, svarte engelen rådsnar.
Jeg er redd for at den bunaden er blitt for liten til deg innen konfirmasjonen svarte jeg. Så vi får se.

Det er vel ingen som på dette tidspunktet er i tvil om hvilken bunad engelen skal ha på den store dagen (smiler) (på bildet ser dere henne for noen år siden, omtrent på den tiden hun bestemte seg for at hardangerbunad var tingen)

Jeg måtte gå noen runder med meg selv før jeg klarte å godta dette, for jeg synes det er litt vemodig. Men, jeg fikk selv velge bunad til min egen konfirmasjon og det er klart engelen også måtte få lov til det.

Engelen har faktisk fått arve farmorens bunad, som min mor har tilpasset og gjort i stand til henne nå, og det ble veldig fint.

Det hender noen synes at jeg skjemmer engelen litt bort når jeg lar henne være med å bestemme og velge, de mener at jeg bare skal kjøre på og gjøre som jeg selv vil fordi det er jeg som er voksen og betaler. Men jeg er litt sjokkert over det jeg. For engelen er dette en viktig og stor dag, og vi koser oss jo også med planleggingen og forberedelsene. De koster ikke noe mer eller mindre å holde konfirmasjon selv om hun velger serviettene og pynten liksom.

Men en ting har jeg skjønt. Konfirmasjonsforberedelser er ikke for sveklinger. Denne thrilleren er ikke over ennå.

Klem fra Lisemoren

Heklearbeid

2012-04-19T17:28:00.001+02:00

Nå i påsken heklet jeg ganske mye om kveldene. Jeg fikk virkelig ånden over meg og da er det bare å slå til. Jeg liker så godt å hekle når jeg ser på tv. Påskekrimmen må jeg alltid ha med meg, selv om jeg ikke er like begeistret for alt som sendes.

I år var det virkelig en skummel påskekrim også, da jeg så whitechapel heklet jeg bare fortere og fortere jo skumlere det ble. Slikt blir det ferdige bunadsett av. Men jeg ble likevel aldri noen stor fan av denne serien.

Så da Lewis begynte litt lenger ut i påsken hadde jeg kjempehøye forventninger. Men jeg vet ikke jeg, syntes det ble fryktelig langtekkelig hele greia. Kanskje det bare er jeg som forventet meg noe ala Midsomer Murders. Jeg liker kombinasjonen av nydelige hus, nydelige hager, veldig lite blodige detaljer og et spennende plott der jeg virkelig prøver å gjette hvem morderen er.

Den gode nyheten er at uansett er jeg kjempefornøyd med at jeg har fått heklet såpass mye. Arbeidet er ikke hverken vasket eller strøket, det blir mye mye penere da. Skal prøve å ta bilder av et helt sett en annen gang, når jeg bare får festet trådene. Men jeg synes det er vakkert lell jeg.

Alltid når jeg ser fint håndarbeid må jeg ta det opp og klappe litt på det. Nyte synet litt om dere skjønner hva jeg mener.

Ønsker alle en god dag videre.

Hyttekjøkken

2012-04-13T23:04:00.000+02:00

Vi har åpnet hytten for sesongen, og det er alltid like stor stas. Et skikkelig vårtegn for oss.

På bildet ser dere solen som flommer inn over kjøkkenbordet, et deilig syn. For et vakkert vær vi fikk her vest denne påsken. Lampen bak sofaen er ny, og en stor favoritt hos meg. Jeg er avhengig av godt lys når jeg sitter med håndarbeide, noe jeg ofte gjør her ute om kveldene. Lampen er fra ikea.

Vi er nesten i mål med oppussingen av kjøkkenet og stuen, bare bittelitt småflikking igjen. Som dere ser i bakgrunnen er det skyvedører ut i hagen, og foran denne (langs den delen vi ike kan gå gjennom likevel) har vi valgt å sette to avlastingsbord fra ikea for å få mer arbeidsbenker. Vi hadde tenkt å klare oss med bare den største, men valgte å skaffe oss den lille i tilegg.
Selv om det er synd å sette noe foran glassdøren er det såpass liten plass i hytten at vi nesten må la praktiske hensyn komme først.

Selvsagt er det viktig med dekor også på hytten, litt blomster og lykter blir aldri feil. Denne vakre blomsten og potten fikk jeg av min søster i vinterferien, men den stod like fint ennå nå i påsken. Det er jeg ganske imponert over.

I fjor malte vi hytten lys grå utvendig, men rakk bare to av veggene. Snart skal vegenn utenfor kjøkkenet til pers også, bare vi får litt mer opplett denne våren og sommeren. Men inne er det taklistene oppe over kjøkenskapene og viften som gjenstår å males, komfyren er i kroken som ikke synes. Flere bilder herifra kommer når jeg har malt ferdig der. Kjøkkenet er det opprinnelige, bare nymalt, og overskapene er flyttet helt opp til taket. Hyllene under er nye. Vasken og benkeplaten er også ny, for jeg ville ha en dobbel vask siden vi ikke har oppvaskmaskin her ute. Vi er faktisk veldig fornøyd med kjøkkenløsningen og jeg syntes det ble mye finere enn jeg hadde trodd. Lampene er også helt nye, de er fra ikea og jeg elsker den tøffe designen.

Velsignede hvitveis, det er et så vakkert syn. Akkurat disse koppene fra greengate er jeg ekstra svak for. Jeg syntes hvitveisen passet perfekt i den.

Lurven vår ble tolv år mens vi var på påskeferie, og engelen laget kake, dessert og taco til lillebroren sin og hadde alt klart til jeg kom fra jobben. Hytten vår ligger bare 45 minutter fra hjemmet vårt, så det hender vi

bare blir der ute og kjører til og fra jobben derifra. Denne dagen hadde ungene kost seg ekstra her ute sammen med farmoren, sin mens vi var på jobb. Nydelig pyntet bord hadde Engelen dekket også.

Kjøkkenet er faktisk blitt veldig praktisk og fungerer veldig godt, til tross for størrelsen. Vi har kun ting vi bruker hele tiden her, og har skrapt ned til beinet og tatt ut alt husefyll som ikke ble brukt. Dette gjør det mye lettere å holde orden, det og at alle ting "bor" på en fast plass.

Denne kurven er et loppefunn jeg gjorde for noen år siden. Jeg malte den hvit, men angret faktisk litt etterpå, for den var finere før, da den var noe som minnet om kirsebærfarget. Likevel syntes jeg den ble tøff her på kjøkkenbenken med de to oljeflaskene oppi. Over kjøkkenbenken har vi limt på enkle hvite plater (bak kurven ser dere en av dem) fra ikea, istedenfor å begynne med fliser. Foreløpig er vi veldig fornøyd med disse.

Dette fine brettet kommer her fra hytten og jeg synes det er så nydelig. Jeg bruker det mye, blant annet serverer jeg ofte skillingsbollene vi baker oppå dette.

Vi har pusset opp med enkle midler og gjort det beste ut av det vi har. Plassen er begrenset, men jeg har likevel ønsket å ha en skikkelig komfyr, kjøkkenvifte og kjøleskap. En brannmur deler kjøkkenet delvis av fra stuen. Jeg liker godt å ha denne åpne løsningen.

Ser vi ut av vinduene er det natur og vann nesten overalt, og mye himmel. Her ute glemmer vi fort hverdagen og slapper veldig godt av. Ingenting vi må eller skal, bare å gjøre det en selv vil.

Nå synes jeg det er rat å tenke på, men jeg brukte faktisk lang lang tid på å venne meg til hyttelivets sjarm og gleder. Jeg syntes det bare var stress med all pakkingen opp og ned og opp igjen. Skitne klær og matvarer, frem og tilbake. Rydding og styring og jeg vet ikke hva.

Vi løste det med å ha regntøy, støvler, klær og sko stående fast her ute. Til alle familiemedlemmene. Vi drar ingenting frem og tilbake, men har eget regntøy ol til ungene hjemme. Vi opererer rett og slett med to sett. Så kjøpte vi både vaskemaskin og tørketrommel til hytten, noe som er det lureste vi noen gang har investert i. Nå vasker vi alt av klær, sengetøy, håndklær,duker og kjøkkenkluter her på hytten mens vi er her.

Etter at vi bare kunne sette oss, og ikke minst ungene, inn i bilen, handle litt mat på veien og dett var dett, begynte jeg også å kose meg med hyttelivet.

Det er rart med det.

Vårtegn

2012-03-23T00:12:00.001+01:00

Hei alle sammen

Endelig er vårblomstene her. Ja, våren også ser det ut til, dagene begynner å blir lyse og fine igjen. Mildt og deilig er det også.

Selv om kveldene fremdeles er såpass mørke at stearinlysene fremdeles tennes. Etter at vi pusset opp spisestuen har vi dekket mange koselige bord her inne. Mang en middag eller kvelds med gode venner er spist rundt dette bordet. Nå som vi har fått så store unger er det heller ikke noe problem om det blir sent.

Vi har tatt voldsomt tak inne denne vinteren, noe som trengtes. Vaskerommet er pusset opp og ikke minst ryddet og gjort mer praktisk. Pluss at begge barnas rom er blitt grundig renovert hadde jeg nær sagt, de er ryddet for barneleker og barnemøbler er byttet ut. Nå har begge fått seg ungdomsrom, noe de er storfornøyde med. Pluss at vi som sagt har pusset opp spisestuen. Fremdeles er det en del lister og dører som skulle vært malt, men det får bli en annen dag(smiler).

Utenfor derimot, sukk, sukk, sukk, sukk. Der er det nå virkelig på tide å ta grep, for der er det helt forfalt for tiden. Det ser ikke ut. Nesten så jeg blir flau hver gang jeg er der. Også jeg som pleier å ha det så nydelig i inngangspartiet, ikke denne vinteren nei. Det kommer ingen bilder derifra før jeg har reno vert der også, for jeg er i grunnen en stor fan av lygeblogging, så jeg vil heller vise det som er fint. Godt at det snart er varmere, for det er bare å gå i gang med opprydding og vasking jo før jo bedre.

Så dere skjønner sikkert at det har vært litt fravær her på bloggen. Jeg prøver å holde meg i aktivitet, for jeg sliter litt med helsen, Men når formen tillater det er jeg mye ute i skog og mark med denne karen, som får det meste av fritiden min. Vår portogisiske vannhund har vært hos oss i et år og to måneder nå, og den tiden har gått som en røyk. Jeg har ikke angret en dag på at vi fikk oss hund, ikke synes jeg det er så mye arbeid med ham heller, det føles som om han har bodd hos oss bestandig. Han er en smart, snill og hengiven hund. Veldig rolig og lærevillig og nå som han er over den verste rampealderen er det en fryd å se hvor fint han utvikler seg.

Ellers har jeg konfirmant i huset og konfimasjonsforberedelsene er i full gang. Det skal jeg fortelle mer om neste gang.

Klem fra Lisemoren

Ungdomsrom

2012-01-30T23:18:00.000+01:00

I dag skal dere få se engelens ungdomsrom.

Engelen vår er begynt å bli en riktig så voksen dame. Derfor trengte hun et litt mer voksent rom også. Sist vi fikset rommet hennes var hun kanskje åtte. Da så det slik ut, for de som vil trykke seg inn og se. Rommet er ikke så stort, og skråtaket gjør vel heller ikke noe for saken, men koselig er det her. Det var et yndig og skjønt lite rom, med hvitmalte møbler og pynt og tekstiler i lilla nyanser.

Men, det var så som så med ryddigheten, rommet var som regel godt skjult under rot og skrot og etterhvert klær overalt. Engelen er nemlig en samler som overhodet ikke kunne se noen grunn til å rydde bort, gi vekk eller i det minste lagre fravokste leker på loftet. Den er jeg så glad i, den er viktig for meg, den har jeg jo fått av den og den, så den må jeg ha. Hun ville ha alt fremme, sukk, sukk, sukk. Dessuten så det alltid ut som om hun simpelthen bare besvimte ut av klærne sine.

Min taktikk med bare å slutte å rydde og vaske etter henne viste seg totalt feilslått, hun kunne ikke brydd seg mindre. Den taktikken slo rett tilbake på meg selv, for jobben ble jo mye verre og større jo lenger jeg ventet. Vaske og rydde må man jo bare gjøre innimellom.

Min kjære prøvde seg med kjeft og trusler. Ja, han gikk sågar til det skritt å fylle en sekk med leker som han satt inn i et kott i det håp om at når engelen oppdaget at noe var blitt borte så ville hun ta grep og passe bedre på = holde bedre orden på tingene sine for fremtiden! Men den gang ei, engelen la aldri merke til at noe forsvant en gang.

Slik gikk no dagan, helt til engelen og jeg sammen ble enige om å ta grep. Det gikk plutselig opp for meg at alle oppbevaringsmøblene på engelens rom vår med åpne hyller. Da ser det jo fort rotete ut selv når det er ryddig. Det som var praktisk da barna var små og hadde alt i lekekasser fungerte ganske enkelt ikke lenger.

Selve rommet og møblene har vi ikke gjort noe med, det er slik vi malte dem for mange år siden. Takk og pris for hvite nøytrale flater. Vi ryddet, populært sagt sanerte hele rommet, sorterte, kastet og ga vekk. Til kun det engelen brukte og trengte var igjen. Så sorterte vi det, ga det faste plasser, og fikk det på plass i reolen.

Det er en liten reol (første bildet) og en stor (tredje bildet) på rommet her. Begge har fått forheng fremfor hyllene slik at klær, blader, ting, bøker, cd-er og jeg vet ikke hva alt som er bak der er, men skjult er det, samtidig som det er lett tilgjengelig for engelen. Så har jg sagt at hun istedenfor å ha alt fremme og oppe på veggene heller kan bytte litt på hva hun har fremme (ikke ulikt slik vi interiørbloggere driver det hele tiden) noe engelen syntes var en strålende ide.

Foran den store reolen har jeg ganske enkelt hengt opp en gammel linduk jeg hadde liggende. Foran to av hyllene på den lille hvite reolen har jeg klippet til en bit av et hvitt stoff. I den øverste hyllen fikk jeg plass til tre kurver jeg hadde bom-kjøpt for en tid tilbake. Der jeg egentlig ville ha dem ble de ikke fine, men her synes jeg de passet veldig fint.

Heldigvis lever engelen fremdeles opp til navnet sitt ellers. Hun er en kvikk, kreativ, snill og blid ungdom. Hun elsker å bake og lage middag, og handler selv inn det hun trenger til kokkeleringen. Hun hjelper lillebroren med leksene der jeg står fast og får i ham middag før hun sørger for at han kommer seg avgårde til trening i tide (dersom jeg blir sen fra jobben, det er ikke så ofte, hun har ikke dette som jobb for de som blir bekymret). Lurven er snart ungdom han også, foresten.

Er det noen som lurer på om engelen holder rommet sitt ryddig nå ? Vel, vi lever fremdeles i spenningen, men jepp, stort sett er det fint så langt. Det er jo mye mindre å holde styr på nå, pluss at hun nærmest har bodd på rommet siden hun fikk sin egen lille stue der. Stereoanlegget durer og engelen, venninnene og kusinen har stadig koselige stunder der.

At hun har fått seg en sovesofa på rommet har vist seg å være veldig praktisk når noen sover over. Jeg skjønner nesten ikke at vi ikke har satt inn en for lenge siden. Over ser dere engelen og snupien som koser seg med pc. Brunogutten er blitt stor flott hund og han vil også være med.

Det eneste nye vi kjøpte inn til engelens rom var en sofa, to puffer og noen puter. Puffene her har engelen tatt ut selv, og de er både praktiske og tøffe. Vi har litt småplaner om å lage et lite pallebord til rommet hennes, men det må i så fall være ganske lite, så vi får se om det går. Både engelen og jeg er uansett veldig fornøyd med resultatet.

Ønsker alle som er innom en fin dag.

Vintergleder

2012-01-28T17:22:00.000+01:00

Hei alle sammen.

Jeg blir så glad av snøen og solen som virkelig har lyst opp dagene våre den siste uken. Endelig er det lyst når vi kommer og går til og fra jobben, hvilken lykke. Det nærmer seg vår, og hagesesong, hurra. Jeg får slik lengt etter litt graving, luking og skikkelig hagearbeid på denne tiden. For ikke å snakke om et realt maleprosjekt eller to. Men det er mest planer med meg da. Jeg synes ikke jeg rekker å gjøre så mye i vinterhalvåret, dagene blir liksom så korte.

Når mørket siger på tenker jeg at jeg like gjerne kan begynne på prosjektene mine i morgen, for denne dagen er jo over. Det er vel ikke sånn at Lisemoren er en dovenpeis akkurat, å nei da, men man må jo tross alt slappe litt av også, ta vare på seg selv og sånn. Denne vinteren har det vært litt som i vikingsagaene for meg. Dere vet sagaene der Snorre ofte beskrev livet om vinteren med en setning slik : den vinteren satt han heime (smiler). Man kan vel trygt si at da har det ikke skjedd så mye nytt i heimen.

Nå har det ikke vært så gale heller, da, vi kommer oss jo lettere rundt enn de gjorde på Snorres og vikingenes tid. Elektrisitet har vi også. Dessuten har jeg ryddet en bod, nærmest sanert og organisert engelens utrolige rotete rom og skapt det om fra barnerom til en nydelig liten ungdoms-stue for henne. Den skal jeg blogge om når jeg får litt bedre lys ¨ta bilder i. Ommøblert i stuen har jeg også gjort, og malt to spisebord, så det står jo absolutt til liv.

Men likevel, så merker jeg at aktivitets nivået, virketrangen og alle de tusen planene virkelig tar seg opp omtrent på denne tiden. Det må jo ha litt med lyset å gjøre. Pluss at det jo snart er tid for våronn, noe som må planlegges nå om en vil så frø og ha avleggere klare. Jeg tenker, skisserer opp, planlegger og leser meg opp på både den ene og andre stilen, både interiørmessig og på hagefronten. Men det skjer jo ikke så mye ennå.

Nå liker jeg faktisk godt vinteren, en av mine absolutte favorittaktiviteter er skigåing. Dessuten liker jeg at årstidene varierer. Variasjon er bra. Jeg liker mørket, det å tenne lys og drikke kakao. Sitte ved peisen og kose seg med en bok i varmen etter en frisk tur ute med hunden. Vinteren har sine kvaliteter, absolutt. Det beste av alt med vinteren er den klare kalde luften, den er så frisk og god å trene i synes jeg.

Men, jeg har aldri forstått hvorfor ikke vinteren kan ha sommerens varighet og omvent. Sommeren kunne vart i ni måneder og vinteren kunne vart i tre. Det hadde vært noe det. Så kunne vi lengetet hele året etter vinteren, og når den endelig kom, kunne vi blitt skuffet dersom den ikke ble så kald og flott som vi hadde ønsket oss.

Vi kunne sagt til hverandre at det har vært en sørgelig vinter i år! og sukket dypt før vi fortsatte, det var ikke mange skikkelige vinterdager vi fikk denne vinteren nei! Solen skinte jo nesten hele vinteren vekk. Får virkelig håpe vi får litt flere dager med regn, sludd og kulde neste år, altså! Ellers blir vi nødt til å bestille en nordpoltur til vinteren, for nå må vi bare ha litt kulde. Ja vi holder nok ikke ut en til sommer full av sol og varme uten at vi får litt kulde på kroppen først. Hadde vært friskt å bytte dette ut med at sommeren regnet vekk i år også, ikke sant?

Nei spøk til alvor, vi blir vel nødt til å holde oss til virkeligheten. Det er gjerne like bra det. Jeg har fått gått mye på ski med hunden min denne sesongen. Han er litt over et år, og skikkelig kvikk og rask. Han har ikke helt skjønt konseptet med skigåing ennå, noe som fører til at jeg rett som det er føler at det er vannski jeg står på. For den lille (egentlig store) røveren løper fortere enn meg nedoverbakkene også. Han ser ut til å elske å lange ut, så jeg holder bare i linen med begge hender, styrer med skiene og henger på, ikke ulikt da jeg i min ungdom stod på vannski. Heldigvis er jeg ganske stø på ski, så når vi bare får øvd litt kommer vi til å bli litt av et team . Akkurat nå er vi mest i lysløypen etter at resten av skientusiastene er dratt hjem.

Men nå kommer straks snøsesongen til å være omme. Da er det godt at hyttesesongen med sjø og badeliv står for tur. Jeg gleder meg veldig til å åpne hytten og komme igang igjen der ute. Vi holder fremdeles på å pusse opp, men det er ikke så mye igjen. Så snart vi er ferdige inne skal jeg begynne å jobbe med bedene og hagen ute. Jeg har allerede ryddet og gjort klar området der bedet skal være, og kommer til å plante litt trær og busker nå i vår.

Dessuten skal jeg male noen stoler lilla, for å friske litt opp i alt det hvite. Bildene her på siden i dag er fra hytten vår.

God helg

Spisestue

2012-01-22T17:15:00.000+01:00

Hei alle sammen.

Så var julen pakket vekk og vi er allerede langt uti januar. Bloggaktiviteten min er ikke så høy for tiden, mye på grunn av at kameraet mitt gikk i gulvet for noen måneder siden. Ikke like gøy med mobilkamera.

Men nå har vi fått oss nytt kamera og jeg måtte selvsagt prøve det med det samme.

Spisestuen min var praktfull i julen, jeg var veldig fornøyd med julepynten, men mobilbildene ble så dårlige at den ikke kom på blogg, sukk. Men nå skal dere få se litt mere fra den.

Jeg har fylt huset med eføy, porselensblomst, hortensia, tulipaner og orkideer. Jeg er så heldig å få gavekort fra jobben min til jul, og det bruker jeg alltid på blomster i januar, når julen er kastet ut og juleblomstene har gjort sitt. Er jeg heldig klarer jeg å holde hortensiaene og eføyen i live helt frem til sommeren. Da planter jeg dem ut. I sommerhalvåret er det bare porselensblomst, orkideer og buketter fra hagen jeg har inne. Jeg er mest ute da, likevel. Nå som solen har snudd og kan vi jo snart håpe på vår igjen.

Jeg malte nylig bordet helt hvitt i høyglans og har ikke angret et sekund. Snart skal kjøkkenbordet til pers også. Jeg har mye mindre duker i omløp nå. Selv om det selvsagt blir mer fest og høytid over bordet med en flott duk på da, selvsagt.

Speilet er nytt, jeg synes det er så fint med slike store speil i det hvite interiøret sammen med lysekronene. Det ser ut som om lysekronene er litt på vei ut nå, men jeg er i hvertfall langt fra lei av mine og kommer til å ha dem lenge ennå. Når jeg sitter i sofaen i andre enden av stuen min og ser bortover ser jeg begge mine lysekroner speile seg innover i speilet, det er veldig fint.

Nå er ikke mørkenatten den beste tid å ta bilder på da, de blir de ikke gode nesten uanset, men som sagt her skulle nytt kamera testes ut. Bildene her har derfor forskjellig lyssetting. Ble ikke enig med meg selv hva som var finest, så det blir en salig blanding. Noe som normalt sett ville gitt meg sammenbrudd (smiler) men nå har jeg nå en gang bestemt meg for at dett er en test. Jeg skulle tatt nye nå som det er sol og dagslys, men nå skal jeg på skitur med barna mine, så det får bli en annen gang.

Bak spisebordet har jeg lagt en plate over noen kasser og drapert med hvitt stoff. Her skal jeg ha en sjenk, men jeg klarer ikke å finne en jeg liker, i de riktige målene og i den stilen jeg vil ha. Jeg har et bilde av hvordan jeg vil at den skal være inni hodet mitt, men det er jo en kjensgjerning at det kan være vanskelig å få tak i det som er inni hodene til folk.

Jeg er veldig begeisret for riviera maison sin stil, men synes ofte at møblene deres blir veldig ruvende for oss med vanlige husbakhus. Dessuten synes jeg at prisene deres nærmest er ran på åpen gate (smiler) Nei, det var vel kanskje å ta litt voldsomt i, huff. Fin fine møbler har de i allefall. Det er så fint i butikken deres på exhibition, veldig inspirerende utstillinger har de i allefall. Og alt i livet handler jo om prioriteringer.

Nå har jeg uansett bestemt meg for å se det litt an og heller snekre meg en selv om jeg ikke finner en jeg kan liker til en anstendig pris. Jeg har jo gode erfaringer fra kjøkkenet mitt, hvor mannen min og jeg (godt hjulpet en nevenyttig og hyggelig svoger) snekret en hylle som jeg hadde tegnet på forhånd. Har du lyst kan du se og lese mer om den her.

Stolene har jeg hatt i mange år, og de er fremdeles blant favorittmøblene mine. Når det ikke er bekmørkt er det veldig fint å se ut vinduet her. Vi bor høyt i en bakke og har derfor mye himmel, sol og ganske fin utsikt i fra dette vinduet.

Det er koselig å sitte vendt mot sjenken også, for da ser en pynten og gjestene også i speilet. Vi tar sjelden ut platene fra bordet, for barna sitter mye her og gjør lekser, og jeg jobber en del her. Dessuten er det alltid fult hus når vi spiser i stuen.

Mot sofaene ser det slik ut.

Over sofaene er det to vinduer, og jeg har aldri følt meg vel med treseteren på veggen mot dem fordi de ikke er plassert midt på vinduet. Dette løste jeg ved å plassere et speil ved siden av vinduet slik at det ble balanse. Speilet har jeg malt hvitt for å få det til å passe inn med spisestuen. Jeg har nokså mørke møbler, som jeg er ganske lei av, men de er veldig praktisk. Hos meg må konfort og praktisk innimellom gå foran det estetiske.

Alt i alt er jeg fornøyd med om-møbleringen vår.

Her ser dere hvordan spisestuen speiles fra speilet bak sofaen. Det er veldig koselig.

Ønsker alle en fortsatt fin søndag og en flott ny uke. Nå skal jeg på ski med barna mine og hunden vår.

Klem fra Lisemoren

2011-12-06T23:29:00.001+01:00

Hei alle sammen

Vel så begynte det å lave ned utenfor. Småfuglene har trange kår her hos oss for tiden, men nå må vi bare ta oss sammen og få ut mat til dem. Jeg pleier å feste en julesløyfe på fuglemateren også jeg. Igjen, den julepyntingen jeg foretar meg er som regel av det raske slaget

Så gjenstår det å se hvor lenge snøen ligger denne gangen.

Fortsatt god uke ønskes alle.

Klem fra Lisemoren

NIB-utfordring, Julepynting inne.

2011-12-04T15:26:00.000+01:00

Hei alle sammen.

Nå som jeg har vist dere hvordan jeg liker å pynte ute til jul, må jeg nesten ta dere med inn også. Det er jo inne vi er mesteparten av tiden nå om vinteren. Jeg har funnet frem noen av julebildene fra tidligere år og viser dere noen av mine favoritt som jeg bare må ha når det er jul.

Det første som blir pyntet til jul hos oss er som regel den hvite reolen under vinduene på kjøkkenet. Her settes adventsstaken slik at vi kan telle oss ned til julaften. Ukene går jo unna i en fei, men det er viktig å slappe av mellom slagene også.

De grønne plantene oppå her blir julepyntet med fine bånd og juletrepynt, det er ikke så mye som skal til, så er de forvandlet fra helårs til julete. Jeg må likevel innrømme at jeg er en av dem som kjøper inn masse blomster til julehøytiden, men det nytter ikke å gjøre det for tidlig i advent, for da dør både asalia og julestjerne her hos meg.

Jeg elsker slik julepynt som man får kjøpt rimelig alle veier. Åhlens, kid, jysk, europris og alle de tradisjonlle interiørbutikkene bugner jo så det er en fryd for en jule-entusiast som meg. Heldigvis.

Disse etasjefatene, som jeg også elsker, blir pyntet med min farmors gamle julekuler, deilige nostalgiske minner fra jeg var liten. Vi hadde make pynt på treet hjemme, og foreldrene mine bruker den fremdeles.

Sammen med stjernene, som jeg og engelen har brettet, legger vi også noen av fyrstikkeskene vi har pyntet. Så er de klare når vi trenger dem. Jeg synes det må være funksjonelt også, i tillegg til det estetiske, må det fungere også.

Jeg kan ikke ha adventsvindu uten jule amaryllis i vinduet. Gyngehesten har jeg hatt i noen år, den er fra sparkjøp, de har virkelig kommet seg på interiørfronten synes jeg. Utenfor vinduene her henger fuglematere til fuglene, de må ikke glemmes i kulden. Dette er det jeg ser på når jeg spiser frokost, middag og kvelds.

Jeg er nødt til å ha litt rødt i tillegg til det hvite når julen kommer. Dessuten har jeg alltid en stjerne i vinduet. Jeg elsker lysestaker, vaser, potter og blomster, og bruker det mye når jeg pynter. De gamle møblene passer ekstra godt når det er jul. Kjekt når huset skinner synes jeg.

Pianoet mitt er sentralt hos oss i julen. Vi er en tett og sammensveiset familie, og søstrene mine med familier, og foreldrene mine selvsagt, samles flere ganger i løpet av advent og jul. Vi er en musikalsk familie som elsker å synge og spille. Jeg er ikke noe flink å spille på pianoet, men det er alle andre i familien vår, så det går greit. Når vi må klare oss selv bruker jeg gitaren, det er også hyggelig.

Med taffelmusikk blir det selvsagt juletregang, derfor synes jeg det må være litt størrelse på treet. Det blir pyntet med hvitt, sølv og rødt. Pluss alle de skjønne tingene som barna har laget opp gjennom årene.

De siste årene har jeg bare tatt en hvit stoffrest og pakkert rundt den stygge juletrefoten. Jeg har faktisk to-tre gammeldagse juetreføtter, skikkelig forseg gjorte og nostalgiske, men treet driver å velter når vi bruker dem. Nå har vi gått klar juletrevelter en stund, og da får jeg heller kamuflere juletrefoten.

Lys er også en sikker vinner for å sikre julestemningen. Jeg pynter slik hele året, men bytter som regel blomsten ut med en juleblomst, eller som her, julepynter den blomsten jeg allerede har. For meg nytter det ikke med en eller to lysestaker, jeg vil ha dem i kø. Jo mer de skinner jo bedre er det.

På kjøkkenet holder jeg det som regel hvitt. Jeg setter all pynten på bordet sammen på et lysfat, slik at det kan ryddes bort i en fei. Også inne bruker jeg en del vintergrønt og kongler, buketter med juletregreiner og roser er nydelig synes jeg.

Bordet er ustanselig i bruk, til lekser, matlaging eller baking. Men innimellom er det så deilig når duk og nips kommer tilbake på plass. Jeg har masse juleduker, men bruker vel så ofte hvite blonde duker som dette, det er mine absolutte favorittduker uansett årstid.

Her har engelen dekket til fest for oss fire på kjøkkenet. Det er ikke ofte det er bare oss i høytidene, så det er ikke så mye vi sitter på kjøkkenet da. Det blir mest til frokost, men det er veldig koselig det også.

Jeg har samlet på ostindia sitt servise i mange år og synes det passer godt til jul. Vi bruker det ikke mye i hverdagen. Nesten synd å spare på det, men så blir det ekstra høytid over julen når det kommer frem.

Jeg setter ofte et hvitt lys sammen med vintergrønt i en sølvpotte når jeg dekker bordet. Man kan bruke alle typer potter etter egen smak, har du store bord kan det være lurt å ha et par stykker.

Men bordet julaften dekker jeg slik. Veldig likt fra år til år. Jeg bruker alltid sølvpokaler med vintergrønt og roser. Sølvlysestaker og hvite lys.

Nå fikk jeg skikkelig julestemning her, slik vil jeg ha julen. Med bordet pyntet, treet glitrende, stjernen og lysene tent.

Jeg gjør bordet helt klart slik og har det stående slik mellom måltidene hele julen. Jeg bytter duk hvis jeg må, og dekker av og på bordet ettersom måltidene kommer og går. Jeg synes det blir mer fest over julen slik. Jeg har masse bilder av et dekket julebord også, men fant dem ikke nå i farten. Men noe må jo spares til en annen dag også.

Julekrybbe har vi også alltid her hos oss. Jeg har flere, men er blitt veldig glad i disse figurene i sølv. Her har jeg satt alle på et lysfat, sammen med en blomst, en krukke med et lite juletre, en stor stjerne (brettet selv), vintergrønt, småfugler og små stjerner. Jeg ble vedig fornøyd med dette.

Ikke glem at det er masse inspirasjon å hente på NIB sine sider.

Fortasatt god advent ønskes alle

Klem fra Lisemoren

NIB utfordring. Julepynting utendørs

2011-12-03T11:55:00.001+01:00

Hei alle sammen.

I dag skal dere få se hvordan jeg pynter til Jul i innganspartiet mitt. Dette er min yndlingsplass i hagen. Jeg har masse masse krukker, store bed langs en mur som skjermer oss, levegg mot naboen, plantebord og en liten frokost-terrasse her ute.

En del av krukkehagen består av nokså store krukker, som derfor bor her ute hele året. I noen av dem vokser stauder og roser, så dekkes kun med granbar når vinteren kommer.

Noen av krukkene bæres vekk, men mesteparten tømmes og snus etterhvert som de har gjort jobben sin. De er for tunge for meg til å slepe inn og ut. Jeg synes pynten blir ekstra fin og kommer mer til sin rett når den ligger på krukker i forskjellige høyder som her. Det lille juletreet i melkespannet bak er med å gi høyde og kranse inn plantebordet. Det er detaljene som teller vet dere.

Disse krukkene er ypperlige til å pynte med julegrønt og sette lykter eller små juledekorasjoner på.

Jeg gjør det ekstremt enkelt, og dette går fort å lage til, for jeg har ikke så mye tid som jeg skulle ønske å bruke i min elskede hage.

Som dere ser er det rett og slett masse granbar, kongler og epler som er brukt her. Eplene er fra hagen, granbaret fra hytten og konglene er plukket på tur.

Men jeg synes ikke det skal mere til, jeg, for å sikre julestemningen. Jeg bruker også å la vannkannene stå fremme, men pass på, her ble en av dem ødelagt fordi det først regnet og så kom frost.

Bunnen røk da frosten utvidet vannet nedi. Her på vastlandet svinger det jo mellom regn og frost hele desember, så nå står mine under tak.

Men frosten er en venn også, se bare hvor fint det ble da vannet frøs og jeg strødde kongler oppå.

Jeg lager slike kranser hvert år, allerede om høsten, så når julen kommer henger de der klare. Eplene er fra epletreet i hagen. De eplene er veldig sure, så vi bruker dem i kaker og gir resten til fuglene. Om fuglene liker dem? jepp, jeg har noen skjærer her som driver å stjeler dem med seg opp i treet sitt, belive it or not!

Jeg synes ikke de gjør noe om fuglene har hakket litt på dem heller, men de blir jo stygge etterhvert, da hakker vi resten opp på fuglebrettet. Det er supert med en meisebolle i midten av kransen.

Også oppå plantebordet gjør jeg det enkelt. Her skal jeg jo helst ha muligheten til å stå og jobbe litt også. Alle buketter, ompottinger og dekorasjonslaging foregår her hele året. Det er veldig koselig. Selv fuglematen lager vi her, slipper mye gris inne på denne måten.

Jeg har laget lykter av Norgesglass for mange år siden.

De første årene stod de under tak og holdt seg nesten like fine, men nå etter noen år i omløp er de litt preget av julestria og sollyset(de har stått ute hele året) Jeg synes de er fine likevel, særlig når lysene er tent, så de får bli som de er.

Her i denne krukken er det ikke mye med rosetreet på denne tiden av året, men det er nydelig om sommeren. Da er det bare å dekke til og pynte litt opp med vintergrønt nå.

Jeg setter små Juletrær i mange av pottene som er tomme, plasserer dem litt i forskjellige høyder, det gjør seg ekstra godt. Eller trær og trær, det er en av grene fra et juletre som får æren av å late som om det er et bittelite juletre. Det går fint det.

Men et og annet juletre har jeg da også stående innimellom, når vi hugger ved på hytten tar jeg toppene. Jeg hadde tenkt å ha dette på kjøkkenet, men syntes det ble for stort da jeg fikk det hjem. Hva er det som gjør at trærne ser så små ut i skogen, men blir digre når de kommer inn. Vokser de fremdeles i bilen eller.

Det er ikke så mye med frokostterrassen på denne tiden av året, men vi setter et lysfat full av lys når vi får besøk, og det gjør seg jo alltid. Desverre hadde jeg ikke noe bildet av det ennå, men vi er nå tidlig i desember. Alle bildene her er fra i fjor. I bakgrunnen ser dere det store juletreet som skal inn i slutten av desember og pyntes. Det er med og pynter opp utendørs så lenge.

Noen år er vi så heldige at vår herre er med å hjelper oss med julepyntingen, da er det mye gøyere å sette ut lys og julepynt. Den ultimate julepynt er jo snø. Men den er sjelden vare her på vestlandet.

Nå har vi faktisk hatt to hvite juler på rad, så da innstiller jeg meg på ti våte fremover. Men det gjør ingenting, vi kan jo heldigvis pynte selv også. Håper noen har latt seg inspirere.

Nå skal jeg ut i hagen og rydde mitt inngangsparti som ikke ser helt slik ut nå, men det er håp. Bildene er fra i fjor. Senere i helgen skal jeg innom NIB sin utfordring og ni kose meg med bildene deres.Jeg håper jeg rekker å lage et innlegg om hvordan jeg pynter inne også, for jeg elsker å dekke bord og tror jeg har noen fine bilder fra i fjor. Det er jo en stund til julemiddagen ennå.

Fortsatt god adventstid ønskes alle mine lesere.

Klem fra Lisemoren

Raske ideer til juleverksted / lag små julegaver selv.

2011-12-01T22:45:00.001+01:00

Hei alle sammen

Så er vi i full gang med adventstiden igjen. Dette er den beste tiden i året, synes jeg, selv om det også er den travleste. Jeg er i full gang med å lage små venninnepresanger eller ekstrapresanger. Det skal ikke alltid så mye til, og jeg liker at det går fort unna.

På kubbelyset på bildet over har jeg strøket på et bilde (skrevet ut et bilde på vanlig kopiark) Bruk matpapir eller aller helst bakepapir så ikke strykejernet blir full av stearin. Det er ikke morro når du senere skal stryke julekjolen eller din kjære skal stryke dressen sin.

Derfor pynter jeg stikkesker, store, små og mellom størrelser. Jeg maler dem med hvitmaling (bruk et tykt lag med maling) legger et lite glansbilde rett på den våte malingen og drysser hvit snøglitter over. Så lar jeg alt tørke.

Eskene kan selvsagt lakkes etter at de er tørket også, dersom noen uroer seg for at glitteret skal løsne for mye. Men det pleier ikke jeg å bry meg med, jeg synes ikke det drysser så mye at det er et problem. Jeg har slike stikkesker liggende på lysfatene og hyller, synes det blir veldig veldig fint.

Slike esker lager man på et øyeblikk, og barna klarer det like godt som voksne. Farger og pynt kan selvsagt varieres i det uendelige. På bildet over kan dere se at den store stikkesken er pyntet med bilder fra den adventspyntede hagen vår. Veldig koselig å bruke eller gi bort en slik eske.

Dessverre ser ikke hagen min slik ut i skrivende stund, men bare stormen er over skal jeg ha meg en skikkelig ryddeøkt og få julen på plass der også. Slik det blåser og regner her vest nå tør jeg nesten ikke sette fra meg bilen utenfor en gang. Vi får håpe det blir likar i morgen.

Jeg bretter også slike stjerner som jeg legger inn i pakker eller bruker som merkelapper utenpå julegavene. Her får du oppskrift på hvordan du bretter slike. Jeg har fått så mange koselige tilbakemeldinger på disse eskene og stjernene jeg laget i fjor at jeg viser dem tidlig i desember i år slik at de som vil rekker å lage selv.

Sammen med litt kongler og vintergrønt pakket inn i cellofan blir dette en nydelig venninegave eller oppmerksomhet til noen som fortjener å bli gjort litt stas på. Bruk gjerne et fint bånd i stoff også.

Ta da ! Gaven er ferdig.

Med ønske om en koselig adevnt til alle som er innom sidene her.

Klem fra Lisemoren

Eføy, vintersesongens blomstertrøst for hagegale.

2011-11-12T21:37:00.001+01:00

Hei alle sammen.

Jeg elsker grønne planter. Inne som ute. Fremdeles blomstrer pelargoniumene mine ute, og jeg klipper stadig av dem en gren i blomst som jeg så setter inn i vaser. Det må dere prøve, vakkert og veldig effektfullt.. Erteblomstene og hagepoplene mine blomstrer også som ville gale ute ennå, det har vært en utrolig mild høst her vest. Siste måneneden har vi hatt fantastisk vær. Det er en fryd å traske turer med hunden. I natt hadde vi imidlertid vår første frostnatt, så nå regner jeg med at jeg må klare meg med inneplanter fremover.

Da er det flott at eføyene er så vakre og lekre. Billige er de også for tiden. De og hortensia er som skapt for hvite interiører. Jeg driver en storstilt om-møblering i huset her for tiden. I Stuen er møbler stokket om på, og en gammel sofa får aldri komme hjem igjen.

Engelen har fått ungdomsrom og jeg har tatt noen av hennes gamle soveroms møbler ned i stuen. Blant annet dette vakre gamle skapet som jeg alvorlig vurderte å kaste ut (jeg må ha vært gal i gjerningsøyeblikket, he,he) noe jeg ikke klarte å gjøre når det kom til stykket. Nå har det fått ny plass i stuen min istedenfor. Jeg er veldig fornøyd med denne løsningen foreløpig.

Jeg har malt stuebordet mitt. Etter lange overveielser og kvaler (det var i sin tid et dyrt og forseggjort bord) kom jeg frem til at etter 19 års innsats som trehvitt lakket må det for syne meg være lov å gå lei. Nå skinner det i hvitt og jeg kjenner at det var helt riktig. Jeg skal vise flere bilder fra stuen etterhvert. Men dere kan få en sniktitt nå

Bak spisebordet er det god plass, og jeg skal ha en stor gammeldags skjenk eller kjøpmannsdisk bak spisebordet, under speilet som jeg har hengt opp. Det er nytt og jeg ble veldig fornøyd med det. Kommoden med hvit duk i kroken skal inn i et annet rom, og jeg skal ha noe opp på veggene på hver side av speilet, så jeg er ikke helt i mål ennå. Men jeg ser jo at det kommer seg.

I dag har hele familien min vært på Vil vite senteret her i Bergen. Gutten vår og laget hans konkurrerte i first lego league konkurransen, som holdes samtidig i hele Norden. Mange byer i Norge hadde slike konkurranser i dag. Det var en intens dag som begynte grytidlig og sluttet kl 17. Mange hundre barn fra skoler i Bergen og omland var med og det var litt av et tempo og lydnivå i auditoriet (som var altfor lite, virkelig, dette flotte arrangementet fortjener bedre luft og plass) Men for noen flinke unger og lærere. Jeg bøyer meg i støvet. For en jobb og innsats de gjør for laget og ungene våre.

Gutten min var med og kjørte en av rundene med lego roboten, som de har bygget og programmert på skolen, slik at den kan gjøre forskjellige oppgaver på en bane på selve kampdagen. For en glede det er å se barnet sitt slik, ivrig og konsentrert, i full gang med realfaglige øvelser som om det var en lek. Han skinte som en sol da læreren roste dem etterpå.

Laget hans fikk 2 plassen i robotkjøring. De fikk en 1 plass og en 2 plass til, for profilering og teknologi. De ble sogar nominert til flere andre priser, der det var andre som nådde opp. Men bare å bli nominert gang på gang, å høre lagets navn bli ropt opp var en stor opplevelse. Det var helt uvirkelig. Det er barn fra 5 til 10 klasse som konkurrerer om de samme premiene, og gutten min går i sjette. Så vi synes jo det var fantastisk innsats, siden de var blant de yngste deltakerene. For en erfaring å få med seg videre i livet. Her kan dere lese mer om FLL

Ja da er det gøy å være mamma. Nå har lurven lagt seg, etter en solid feiring med taco og is.

Ønsker alle en flott ny uke.

Klem fra Lisemoren.

Party, party.

2011-10-31T23:28:00.000+01:00

Hei alle sammen

Søndag hadde Lurven alle gutta i klassen her på halloweenparty. Jeg er ikke kjempebegeistret, tvert imot ganske splittet i mitt syn på denne dagen, men sa likevel ja i et svakt øyeblikk da engelen ville ha halloweenparty. Dermed ble det også party på broren, for slik driver vi det her i huset. Vi roter ikke ut huset bare for et party, liksom.

I dag var det engelens tur. Hun har stasjet og fikset med kulisser og lagt planer for flere. Vi syntes bordet ble ganske fint. Selv om mye av pynten på bordet ligger der under tvil (jeg synes det kan bli litt uffent med hodeskaller).

Det synes ikke engelen og lurven. Jeg trøster meg med at det er mye verre kulisser i filmene som er så populære for tiden, jeg nevner i fleng : Harry potter eller pirates of caribian, sukk. Jeg er kanskje skeptisk til halloween, men å pynte til fest derimot, er noe jeg liker veldig godt.

Guttene ble i hvertfall henrykt da de så bordet, det samme ble engelen og snupien til naboen som hjalp til før besøket begynte. Engelen laget riktignok en mer voksen stil over sitt besøk, hun har tenkt å kjøre stettglass og skikkelige tallerkener. Vi får se om jeg rekker å vise bilder av det også.

På bildet ser dere den runde hodeskalle pinjataen som lurvens kamerat har laget og tatt med seg, den var fylt til randen av snop. En av de andre kompisene hadde også tatt med seg masse snop som de fylte den med, før de knuste den senere på kvelden under mye moro. En annen kamerat kom med popkorn og brus, folk er utrolig omtenksomme. Nå hadde jo vi riktignok handlet inn alt mulig selv også vi, men det er jo veldig kjekt når folk engasjerer seg slik.

Vi har hengt opp stoffremser med pålimte edderkopper i entreen, for engelen mente at det måtte være et spøkelsestema. Hun og venninnen syntes all den bugnende pynten rundt i butikkene passet perfekt inn på festen, men Lisemoren holdt dem på stramt budsjett, det var ikke mye vi handlet inn, nei. Da de beundret et rådyrt sjelett med armer og filler og mulighet for å lyse dersom man trykket på en knapp sa jeg bare, de der kan vi lage like fine selv.

Så lot jeg engelen kjøpe skaller og hender og dyttet på henne masse gamle stoffer. Så laget hun denne karen, og jeg syntes han ble mye finere enn de vi så i butikken. Da guttene kom i dag hadde vi fire slike karer hengende rundt omkring i tak, vinduer og lysekroner.

Sjekk de der da, de lyser dersom du trykker på dem, ropte en av guttene opprømt. De så ikke forskjell på engelens hjemmelagde og den de hadde sett i butikken (smiler)

Denne har snupien vært med å fikse. den passet veldig godt i vinduet her syntes jeg.

Disse fantastiske muffinsene har mammaen til en av lurvens kamerater bakt og kommet innom med. Var ikke det utrolig snilt? De smakte nydelig og fikk fort bein å gå på her.

Bildene her er utrolig dårlige denne gangen, de er tatt med mobilen. Vi har att et uhell med speilreflekskameraet og håper bare det kan fikses. Ellers er jeg glad det er jul snart, sukk.

Se på dette popkornbildet, her er det en av lurvens kamerater som har stasjet litt, til mye latter og fnising. Sånn, sa han fornøyd, det kan du ta bilde av og ha på bloggen din.

Jeg var ikke klar over at guttene visste at jeg hadde blogg, men det var tydelig at de var klar over det. De kunne ikke skjønne hvorfor jeg ikke ville ha bilde av dem og de flotte kostymene deres med på bloggen. Jeg prøvde å forklare dem at det ikke er lov å putte andres barn på blog uten at foreldrene deres vet om det. En av lurvens aller beste kamerater sa hjelpsomt til de andre guttene : ja for vi vil jo ikke at hun skal bli arrestert heller (smiler).

Ønsker alle en flott ny uke.

Klem fra Lisemoren

Potethøst

2011-10-26T22:41:00.000+02:00

Hei igjen

Nå som høsten er her er lyktesesongen kommet i gang her i Lisemorhaven. Jeg har mange fine lykter beregnet for stearinlys, og de er alle hvite eller i sink. Men disse sorte på bildet har likevel klart å snike seg inn på prøve (ikke sikkert de blir så gammel her, de er ikke akkurat vakre). De bruker nemlig på solceller, og lyser ganske godt helt av seg selv om kveldene. Synes det er så koselig å ha dem i de store pottene med busker her i inngangen. Bildet er noen uker gamle, det er mer høst her nå, sukk.

Må nesten vise hva vi gravde opp av jorden denne høsten. Vi prøver oss litt med åker på hytten vår, og har hatt gleden av å spise masse nypoteter vi har dyrket selv denne høsten. De kom virkelig i alle størrelser også. Gjett om jeg gleder meg til vi blir ferdig med oppussingen der og kan komme skikkelig i gang med hagen der ute. Da blir det mer enn poteter i jorden det er nå helt sikkert.

Gartnerlærlingen min, rett fra åkeren, med bare bein. Crox er ikke tingen når man tar opp poteter, særlig ikke dersom man er barfot. Vi er veldig fornøyd med avlingen vår.

Ja så har jeg beiset den nye terrassen lysegrå og malt rekkverket. Det blir virkelig fint etterhvert. Vi fikk, til tross for den våte sommeren malt to av hytteveggene også. Men herfra får jeg vise mer en annen kveld.

Det har vært så hektisk her den siste tiden, mannen min jobber sene kvelder noe som betyr nesten null fritid på meg etter at jobben, barna og hunden har fått sitt. Derfor er det en lykke at jeg har en trivelig hverdag. Men nå måtte jeg bare gire litt ned her, og hva passer vel bedre da enn å blogge?

Ønsker dere alle en riktig god helg.

Hilsen Lisemoren

På overtid, endelig blomster på hagepoppelrosene mine.

2011-10-02T22:38:00.000+02:00

Hei alle sammen.

Sommeren har vært kort og veldig våt her på vestlandet denne sesongen. Jeg har slitt litt med helsen og med en hektisk jobb blir det hagen som forsakes, sukk. Jeg var derfor lovlig sent ute med å så i år. Men jeg slo likevel til og sådde litt av hvert. Blant annet hagepoplene som jeg ikke klarer meg uten. Bildet over er tatt i begynnelsen av august, men på skilleveggen ser dere at erter og popler ikke er kommet lenger enn de pleier å være kommet i juni.

Men pelargoniumene, som fikk kunstig åndedrett og en ny sjanse etter at min far i vår elskverdig hadde satt dem ut i solen med påfølgende nattefrost (slik stod de over en uke, de overvintrer nemlig hos foreldrene mine pga plassmangel her) og jeg hadde gitt opp ethvert håp for dem, viste sin takknemlighet ved å komme seg sånn noenlunde til hektene likevel. Selv om jeg mistet veldig mange i vinter så synes jeg de er blitt flotte sammen med de nye jeg kjøpte.

Slik så det ut i dag, endelig blomstrer poplene som bare det. Det er like før ertene også blomstrer. De jeg har rundt dørene har endelig begynt. Etter fem uker med intens regn, er stoffene ikke akkurat noe ønskesyn, jeg skal pakke dem vekk for året nå likevel. Hele skilleveggen bak her pleier å være grønn og rosa, så neste år blir det bare å komme i gang før.

Men selv om solen var fremme og ga oss noen flotte dager her i slutten av uken klarte ikke jeg å ta bilder uten regn, for jeg har vært på senvakter. Likevel, det er ikke dårlig for å være i oktober dette.

Litt regntunge, men vakre likevel.

En stor favoritt her hos meg.

Nå håper jeg bare ertene kommer skikkelig i blomst også før frosten kommer. Foreløpig har jeg to blomster.

Men skjønn er de.

Ja nå må jeg gi meg. Det har gått litt tid mellom innleggene her, men jeg håper å få bedre tid nå som kveldene blir mørke og hagesesongen er over. Jeg kommer også til å vise litt mer bilder fra hagen i vår og sommer, siden jeg ikke rakk å blogge så mye da.

God ny uke ønskes alle

Klem fra Lisemoren

Om-møblering / feiring / isbar

2011-08-29T00:32:00.000+02:00

Hei alle sammen

I dag har vi hatt stort familiebesøk og feiret engelen som nettopp fylte år. Hun er begynt på andre året på ungdomskolen denne høsten, og er plutselig blitt til en dame. Høyere, roligere og antakelig klokere enn sin mor er hun også. Det lover godt for fremtiden.

På grunn av en sofa med skrantende helse, den så ut til å kunne brekke ryggen eller noe når som helst, (smiler) begynte min kjære og jeg med en storstilt om-møblering her hjemme bare dager før engelens besøk. Mot bedre vitende, men med stort pågangsmot, vi var jo nødt til det på grunn av sofaens tilstand.

Vi er nemlig en slik familie som har store familiebesøk når barna fyller år. Jeg lager alltid både middag og kaker, om enn ikke de mest avansert retter, men dog. Jeg elsker å lage mat og ha besøk så det er ikke noe problem.

Det som imidlertid var et problem, var at sofaen ikke lenger var til å stole på. Selv om den var stygg som bare det etter ti år med ungenes lørdagskos, spising foran tv og en voldsom hardnakket missforståelse fra barnas side om at sofaen også var ment å fungere som serviett, så kunne man ikke se på den at den var ødelagt, bortsett fra flekkene da. Men det var noe med måten den knirket på og hørtes ut når vi satt oss ned. Vi følte det bare på oss, at det var like før den røk. Vi hadde egentlig visst det lenge. Så nå, nå skulle den ut.

En ting er at den ikke så klok ut, det har den forsåvidt ikke gjort på lenge, men ingen av oss hadde lyst til å risikere lemlestelse når den sa takk for seg. Egentlig hadde vi tenkt å skaffe oss en ny sofa, men bestemte oss heller for å bruke den andre sofagrupen vår, som ingen noensinne satt i likevel.

Veldig irriterende, for jeg har lyst på en ny og mye lysere, men den vi har ser helt ny ut etter ti år, det var virkelig kvalitet vi kjøpte der i hvertfall, sukk. Dermed måtte den få bli og vi byttet rundt på alt i hele stuen, og satte spisebordet der vi tidligere hadde sofagruppen.

Midt i en om-møblering er det kanskje lurt å senke kravene og forventningene angående besøker, så jeg spurte engelen hva hun hadde tenkt seg for bursdagen sin. Engelen er nemlig en slik jente som vet akkurat hvor både jeg og skapet skal stå (smiler) Hun er veldig, veldig snill, men hun er ikke datter av en interiørblogger for ingenting, hun elsker selskaper og ikke minst pyntingen og bakingen før selskapene.

Nå kunne hun informere meg om at det nesten måtte bli en isbar denne gangen. Jeg tenker en fire fem isbokser, masse deilige sauser, hvertfall sjokolade og karamell! Ja, også kjeks og strø, masse strø, tuttifrutti og nonstoppfrø. Det må være is-kjeks, som man kan fylle isen i, altså. Trenger ikke bake noe for min del. Men jeg baker brownies, det må vi jo ha til is kan du skjønne. Dessuten tar jeg meg av til-lagingen av isbaren, jeg blir med og handler også, best vi går på rema, der er det billig, vi må ha masse!!!!!!

Dette gikk forbausende greit. Ingen baking, kan vi det da? Jeg hadde riktignok foreslått, i ekte mor-som -manipulerer-sitt-barn stil (veldig uheldig og kun fordi jeg var i tidsnød), at vi ikke bakte så mange kaker, men ingen? Ja kanskje det. Altså, sa engelen, alle får jo middag først og is er jo en veldig god dessert! Ok! sa jeg, og så satte vi i gang, flyttet rundt og styrte på. Jeg ville selvsagt se alle skapene i alle hjørnene og sofaen ble stilt både her, der og her igjen før jeg landet på en plass-sering. Jeg er ikke helt sikker på den ennå, og jeg må helt klart ha noen nye småbord og lamper, pluss, pluss. Men det er jo en begynnelse.

Det er nesten en påkjenning bare å snu litt om på møblene. Min snille mann er utrolig tålmodig, men det krever en ødelagt sofa eller lange overtalelser før han er med på å sotkke rundt på ting. Det er ikke det misnste rart, for jeg hater forandringer, og bruker lang tid på å venne meg til selv den minste. Men, jeg var luta lei de røde teppene også og var fast bestemt på å ta en pause fra dem, men som dere ser kom de fort på plass igjen. Det er jo ikke så lenge til jul, sa mannen min hjelpsomt, da er du jo for en gangs skyld litt tidlig ute.

Dagen før vi skulle feire engelen slet jeg fremdeles med å få opp bilder og stokke rundt på lysestaker, lamper, stajs, og det er ikke så greit. Men vi kom i mål, med møblene da, selv om gjestene fikk salat og reker til middag. Jeg brøt dessuten sammen og bakte en deilig ostekake helt på tampen, bare for sikkerhets skyld. Min søster dukket opp med deilige muffins også, hun hadde nemlig hørt rykter om en isbar og tenkte at da er muffins tingen.

Min mor ringte og ville bidra med baking også, men jeg sa vi hadde isbar, som engelen stod for, og takket nei. Isbaren var en stor suksess. Kusine og fettergjengen koste seg. Jammen skal jeg gjøre det enkelt flere ganger ja.

Godt vi bare fyller år en gang i året! Og om-møblerer gjør ikke jeg hvert år , det kan jeg bare si. Det er nok å flytte frem og tilbake på lysestakene spør du meg. Jeg er langt fra feridg med eller helt landet på møbleringen. Kanskje dette blir en føljetong eller triller, ikke godt å vite. Vi får se. Flere bilder følger muligens, vi får se. Jeg synes det ser så annerledes ut på bildene enn i virkeligheten. Merker at jeg koser meg her jeg sitter nå i hvertfall.

Ønsker dere alle en god ny uke.

Hilsen Lisemoren

2011-08-22T22:01:00.000+02:00

Hei alle sammen.
Se på denne skjønne rosen! Minner meg litt om peoner, bare at denne blomstrer hele sommeren da.

Lisemorhaven har vært sørgelig forsømt denne sommeren, så jeg har ikke fått tatt så mye bilder der heller. Men noe er det heldigvis blitt. Jeg skal vise dem litt etter litt, selv om det lir mot høst. I sommer har jeg vært uten nettdekning i seks uker og da begrenser bloggingen seg av seg selv. Jeg må bare innrømme at om sommeren bor jeg ute, og det er nesten med pc-en som med tv-en, jeg slutter nesten å bruke begge deler. Det er og blir en høst og vintersyssel for meg.

Vinteren har fart hardt med hagen min, og mange elskede stauder og roser har sagt takk for seg. Veldig leit, men sånn er det. Dessuten er det ikke så mye som en plomme eller et eple i sikte på frukttrærne denne høsten, jeg vet ikke riktig hvorfor.

Vi lurer litt på om det er hjortene som har spist knoppene, for de kom nemlig tilbake flere ganger etter sitt forrige besøk. Da spiste de nesten opp morelltreet mitt. Treet var bare fire år og ikke så stort i utgangspunktet, men det var blitt ribbet for alle blader, grener og så så trist ut stakkar. Under hadde hjortene lagt fra seg visittkortene sine så vi skulle slippe å lure på hvem det var som hadde stått for opprenskningen.

Jeg har plantet nye roser her i inngangspartiet, for jeg elsker at det klatrer høyt oppover veggene mine. Synes rosene ikke regner så fort vekk når de får tak over hodet sitt også. Foran rosen har jeg satt en pelargonium som blomstrer generøst. For meg er det viktig at det er mye som blomstrer gjennom hele sesongen.

Inngangspartiet er som det pleier, men jeg var lovlig sent ute med å så i år, så jeg venter fremdeles på at erteblomstene og hagepoplene skal begynne å blomstre. Det er ikke så lenge siden jeg fikk ryddet plantebordet og fikk på de hvite stoffene over møblene heller, så nå nikoser jeg meg med at alt endelig er som det skal.

Jeg har vist så mye bilder fra ingangspartiet at jeg venter litt nå. Kanskje rekker erter og hagepopler å blomstre og strekke seg litt til før jeg viser nye bilder herfra. Det er første gang på mange år at ikke den hvite skilleveggen er dekket av grønne planter. Ingen erter slynger seg oppetter veggene heller, veldig uvant.

Ellers går mye av tiden min med til stell og tur med denne skjønne vofsen vår, om vi fikk i januar. Han er blitt en sann venn og jeg skjønner nesten ikke hvordan vi har klart oss uten en hund i huset. Nå er han ni månder og på bildet nyter han livet på hytten vår sammen med engelen.

Her er han på båttur, han svømmer som en fisk, og hopper etter når barna stuper og hopper uti. Han er en portogisisk vannhund, som er langhåret, men vi klipper han med jevne mellomrom. Han er så mye på tur i skog og mark at han blir full av grener og kvister som sitter fast i pelsen, og det liker han dårlig. Dessuten er det varmt for ham.

Her er gutten helt nyklipet og ser jo litt ribbt ut, men pelsen hans vokser som ugress. Han er dessverre livredd for barbermaskinen så vi klipper ham med saks. Han kunne sikkert vært beinere klippet, men samtidig ser han atskillig bedre ut enn han gjorde etter de første gangene.

Ønsker alle en flott ny uke

Klem fra Lisemoren

Kongelig besøk i hagen - et hjorte eventyr

2011-05-31T23:37:00.099+02:00

Ja du leste rett. Det går for seg i Lisemorhaven nå, etter at den er blitt "berømt".

Nå er det kanskje ikke så vanlig at de kongelige kommer sånn helt av seg selv, uten at man har invitert dem, men her er hva som skjedde hos oss forleden.

Min gode venninne og hennes lille baby på seks uker kom på koselig besøk. Det er den samme venninnen min som med et nødskrik gikk klar av en juletrevelt her hos meg for noen år siden. Jeg har skrevet om det i et tidligere innlegg. Jeg må gjerne være glad for at hun tør å komme igjen, særlig med en baby. . . . . .

Heldigvis sier hun selv at det alltid er god underholdning her hos oss. Jeg elsker babyer, og den lille snuskelusken smilte som en sol og var så skjønn at det var en fryd. Så jeg var jo ikke så opptatt av hagen min akkurat da. Men så sier plutselig venninnen min - hva er det gentlig du har i hagen nå ?
Hun er jo ganske vant til at jeg har mye prosjekter på gang i hagen til tider. Samtidig hører vi tydelig at noen banker på stuevinduet mitt.

denne siden av hagen er langt fra ferdig....... derfor sjelden vist på blogg

Jeg sliter øynene vekk fra babyen for å undersøke hva som skjer. Tilbake fra andre siden av ruten stirrer skogens konge på meg !!!!! Jepp, et svært eksemplar av arten. Med begynnende gevir og hele pakken. Jeg blunket vanntro flere ganger for å forsikre meg om at jeg ikke så syner, jeg bor tross alt i Bergen, riktignok landlig, men ikke så landlig.

-Se ! Det er en elg som står der og stirrer inn på oss!!!! roper jeg. Det er tross alt en naturlig reaksjon å tenke at skogens konge selvsagt stikker innom, sånn i forbifarten, for å beundre hagen han også, etter den fine artikkelen i Hagetidende. Det er jo lurt å holde seg informert om hvor de beste staude, frukt og buske snacsene er også, ikke sant?

gjennom dette virvaret og bort til enden av hagen, over den store stabelen med steiner hoppet hjorten

Jeg reiste meg og gikk nærmere, med mann, barn og bikkje etter. Og et lite øyeblikk møttes øynene våre, elgens og mine, før den stavret avgårde bortover min glatte treterrasse. Det var et syn. -Ok, det der er ikke en elg, men en hjort! sa en stemme tørt bak meg. Antakelig mannen i mitt livs. -ja, ja, hjort eller elg, svarte jeg, dette er jo sensasjonelt (har jeg nevnt at jeg blir lett begeistret og revet med?) Et vilt dyr i min hage er godt gjort hadde jeg nær sagt.

ja det er mye å gjøre her ennå, dessuten blir det ikke kjøpt nye terrassemøbler før jeg har skaffet meg en skikkelig utebod å ha dem i om vinteren.

For vi bor jo i en bakke og uansett hvilken vei du går inn i hagen må du ned eller opp en trapp. Det er gansker bratt her, ikke like bratt som hos Blomstestjernen, men bratt nok. Hjorten hoppet uastrengt og grasiøst bortover terrassen. Jeg kunne nesten sverget på at den bare var ani underlaget en gang før den landet under plommetreet mitt. Først tok den seg freidig en bit av bladene før den skjønte at vi hadde åpnet terrassedøren.

Beklager veldig dårlig bilde, vi treiv en mobil, tok bildet gjennom ruten en mørk og regnfull kveld, sånn var det.

Da gjemte den seg optimistisk bak flaggstangen min, som har omtrent samme tykkelse som leggene mine, og la oss bare innse det med en gang, selv om det har blitt en del sjokolade og cola i vinter så har hverken flaggstangen eller leggen min en sjanse til å skjule en hel hjort.

her har antakelig hjorten kommet inn i hagen.

Men det så det ikke ut som hjorten var klar over, den inntok bare frys-posisjon og ventet på at vi skulle gå inn i huset igjen. Familien min hadde på dette tidspunktet trukket opp i annen etasje for riktig å få den fulle og hele oversikt når de beundret hjorten, mens jeg surret rundt ute på terrassen.

Nå hadde nabofamilien blitt oppmerksom på at det va action i Lisemorhave og kom løpende de også, for de ville selvsagt se litt nærmere på den fornemme gjesten.
Men da skjønte hjorten at den var avslørt og hoppet elegant over muren fra hagen min og inn i en annen nabos hage. Der lekte det barn på trampoline så han bråsnudde og kom farende tilbake som et uvær. Har dere sett så høyt de kan hoppe? De har litt av en fart også. Egentlig har jeg begynt å lure på om hjorter kan fly, bare sånn bittelitt.

Rett mot meg i vill fart kom det nå altså en hjort, før han heldigvis tok til vettet og på nytt inntok frys posisjonen under plommetreet mitt. Nabofamilien pilte hjem, for de ville ikke hilse på en hjort i fart. Jeg pilte opp på terrassen for å åpne terrassedøren og komme meg i trygghet, men så viste det seg at den hadde engelen låst da det ble skummelt, les da hjorten begynte å løpe villmann rundt på min bittelille plen.

Hjorten hadde på dette tidspunktet skjønt at frys stillingen nok en gang var gjennomskuet, og at den selv var omringet, så den bestemte seg for at Lisemoren var damen å søke tilflukt hos for en redd og stresset hjort. Dermed satte den avsted mot meg. Jeg og banket desperat på terrassedøren, ikke ulikt Sheldon i Big bang theori når han vil Penny noe. Men i motsetning til Penny så gir ikke engelen ved dørene når mulighetene for at en hjort følger etter inn i stuen er høyst reel.

Skrekk og gru, jeg gikk fra ren redsel over i forbannelse. Jeg mener, her føder man sine barn med smerter og møye, steller og nærer dem, vokter og elsker dem, for ikke å snakke om nattevåker over dem så man blir rynkete lenge før man fyller førti bare av søvnmangel alene, og så skal man bli forlatt utelåst med en vill hjort etter nesten 14 års innsats!!!!!!!!!!! Hva gir dere meg.

Med min myndigste stemme beordret jeg derfor engelen skarpt om å åpne døren NÅ, MED EN GANG, ELLERS. . . . . . Dette gjorde overhodet ikke inntrykk på engelen, hjorten derimot, ble så livredd at den bråsnudde og løp. Ja, det siste jeg så av den, var at den hoppet opp på parkeringsplassen vår (det er en etasje fra hagen, vi andre bruker trapp) og muligens over boden min også, jeg vet ikke helt, den var borte på et blunk.

ikke bare bare for en hjort å manøvrere seg gjennom min bratte hage, nei. Særlig ikke siden Lisemor mannen insisterer på å plante bildekkene i hagen også, grrrr...

Etterpå slapp mannen min meg heldigvis inn igjen og freden senket seg. - Så du har ikke startet hjortefarm altså? sa venninnen min uanfektet. - Nei det er sikkert like greit, det var jo noen svære dyr, sånn på nært hold.

Engelen sa at vi tross alt ikke kunne ha ville hjorter løpende rundt en nyfødt baby, det måtte da selv jeg forstå. Dessuten hadde hun prøvd å låse opp døren, men den var så treg og med all den der kjeftingen og ropingen min var det faktisk umulig å konsentrere seg. - Neste gang får du skjerpe deg mamma !!!! seg.

Bildene her i dag er fra delen av hagen min som ennå er halvferdig for å si det mildt. Forbedringspotensialet er stort, for å si det mildt, derfor er den da også sjelden på blogg. Dere kan også se litt av syrin og rhodo dendronblomstringen, sistnævndte er en stor skuffelse dette året. Så nå luerer alle her opp på om det er den strenge vinteren som har ødlagt alle knoppene, eller om det er hjorten som har gjort det. Kanskje har alle knoppene blitt hjortesnacs i nattens mulm og mørke, hva tror dere ? Er det flere som er skuffet over blomstringen i år, og viktigst av alt, er det håp om normale tilstander neste år ?

God langhelg ønskes dere alle fra Lisemoren

HAGEN MIN PÅ TRYKK I HAGETIDEN

2011-05-30T23:20:00.000+02:00

Hei alle sammen.

Jeg har vært så heldig at hagebladet Hagetiden ringte meg og spurte om de kunne få skrive om og vise noen bilder fra hagen min. Dette svarte jeg selvsagt ja til, jeg syntes dette var stor stas.

I posten her forleden kom altså bladet og det var rart å åpne det og se mine egne bilder inne i bladet. Tusen takk til Jorunn som var så snill å sende meg et eksemplar av bladet.

Jeg syntes artikkelen ble kjempefin. Den står i juni nummeret som nå straks kommer ut, hvis ikke det er kommet ut allerede.

Her kan du lese mer om Hagetiden, og også se introduksjonen av hagen min i sideoversikten. Hagetiden har også sin egen blogg. Bloggen finner dere her.

Bildene er som dere sikkert skjønner ikke fra denne sommeren, hvor er den foresten?, men fra i fjor. Så får vi bare håpe at det blir like fint dette året, jeg er et stykke unna akkurat nå (smiler).

Klem fra Lisemoren

Forsiktig start på såsesongen

2011-05-28T16:11:00.000+02:00

Hei alle sammen

Hei, endelig et livstegn fra meg, det ligner overhodet ikke meg å la bloggen være så lite oppdatert, men jeg har alt for mye på meg for tiden, så hobbyene min e lider.

Jeg har vært så heldig å få premien min, et lite drivhus, levert på døren og er såvidt kommet i gang med såingen for dette året. Jeg har blant annet sådd blomstererter, en klar favoritt som jeg ikke kan klare meg uten. Under ser dere fjorårets ertefryd i Lisemorhaven. Så er det bare å håpe at dette årets blir like fin.

Jeg kan ikke huske sist jeg sådde frø så sent. Det er på grunn av den sene påskeferien i år. Jeg pleier å bruke påsken til å få skikk på hagen. Akkurat nå ser den sånn passe ut, jeg gjorde rydde og sjauejobben før 17 mai, men har plantet ut lite planter ennå. Heldigvis går blomstringen sin gang blant busker og trær, helt av seg selv.

Jeg har ennå ikke sådd disse skjønne sommer poppelrosene, de skal plantes sammen med ertene langs leveggen mot naboen. Ertene blir lengst og klatrer bakerst, mens hage poppelrosene settes foran dem igjen. Men nå begynner det å bli litt sent å plante dem, så det gjelder å henge i. Jeg har ikke fått tak i frø til disse i år. Kanskje det er all reklamen jeg har gitt dem? ( smiler) Jeg er ikke så flink å bestille over nett, men det burde jeg gjerne begynne med etterhvert.

Vær oppmerksom på at hage poppelrosene ikke klatrer, de kan nesten minne om stokkroser når de blir plantet på denne måten, men i bedet blir de mer lubne og busklignende. Som dere ser gjør de utrolig mye av seg langs denne leveggen. Av en pakke frø fikk jeg i fjor nok planter til å fylle min egen hage, pluss dele med min søster og mor fra småplantene (som ble enorme i alle tre hagene i løpet av sommeren).

Her langs leveggen har jeg bundet hage poppelrosene forsiktig fast til hønsenettingen et par steder. Fordi de lett legger seg ned i regnvær og knekker mot kanten av kassene de vokser i (de er en halvmeter høye). En liten plastdings rundt stilken festet til hønsenettingen er alt som skal til for å unngå dette. I bedet legger de seg bare ned men spretter så opp igjen når de er tørre, så der er det ikke noe problem.

Jeg binder også opp erteblomstene, fordi de blomstrer og vokser mye bedre når de slipper å bruke kreftene på å holde seg fast. Den stygge parabolen er ikke min, men naboen bak skilleveggen sin, sukk.

Helt mot tampen av sommeren så inngangspartiet mitt slik ut i fjor. Selv om alle plantene synger på siste verset her, det er langt uti september om jeg ikke husker feil, så er det likevel frodig og fint. Nesten for frodig.

På høyre side ser dere bedet langs muren som så absolutt er med på å ramme inn denne plassen så den mest av alt ligner på en av de små bakplassene man kan se i byhager. Jeg elsker slike steder og har prøvd å få til den samme stemningen her hos meg selv. Jeg må bare si at jeg er godt fornøyd med resultatet.

Muren sett fra sitteplassen. Legg merke til alle hageputene langs muren, en av mine favorittstauder, som er med på å skape frodighet og skjule inntrykket av en høy mur. Bak i bedet er det plantet forglem-meg-ei, vårløk, prestekraver, småbusker, høstphlox og helt bakerst mot tilkjørselsveien en vintergrønn hekk. Vi er heldige og bor i en blindvei, så trafikk er ikke noe vi er så voldsomt plaget med.

Vi bor i en bakke og dette er faktisk baksiden av huset, her er det morgen og formiddagssol.

Det er på andre siden vi har store terrasser og ettermiddagssol. Der er det vi som sitter høyt og fritt også, men likevel er det denne plassen her ved inngangen som er min favoritt. Det er nok fra bygenene mine, jeg bodde midt i Bergen sentrum til jeg var over tredve, så flyttet jeg på landet og skjønte fort at jeg måtte ha meg en bakplasshage her. Jeg hadde ikke hage i byen, bare noen krukker utenfor huset.

Jeg elsker denne frodigheten, en medblogger kalte det en hemmelig hage, og det er akkurat slik jeg føler det. Jeg sitter her ute med interiør og hageblader, eller en god krim og nikoser meg hele sesongen, selv om jeg egentlig burde luket et bed eller gjort noe annet fornuftig (smiler).

Jeg er alvorlig bekymret for pellisene mine i år. Jeg har hentet dem hjem (de overvintrer i kjelleren hos min mor og far) men det ikke er noe særlig med dem, men man vet aldri. Synes de burde vært kommet mere nå. De er bittelitt grønne, men det skjer liksom ingenting. Noen er helt døde også.

Jeg har hatt noen få av dem her hjemme i vinter, men flere av dem har antakelig fått for lite vann, for de er rett og slett ikke i live. Heldigvis har jeg en åtte ti avleggere fra i fjord som nå er blitt flotte blomster. For sikkerhets skyld har jeg kjøpt meg tyve nye planter, for jeg må bare ha hugevis av denne typen. Neste vinter skal jeg passe mye bedre på dem. Min mor advarte meg tidlig og sa at de trengte mer tilsyn, men det sa hun i fjor og forfjord også, så jeg tenkte, neida, de skal tørke litt mellom vanningene.

Dermed vet jeg ikke om jeg får like store planter i år som i fjor, se bildet over. Jeg liker så godt når det blomstrer overdådig fra enorme pelargonier. Det står ti små avleggere å roter seg å kjøkkenet mitt også, men jeg pleier jo ha hele huset fullt på denne tiden. Men men, det er bare å gå i gang på nytt. I min hage er pelargonia et must. De trenger heller ikke mange sesongene på å bli enorme, og jeg, jeg er så svak for disse enorme pelargoniumene.

Når jeg bare har små planter gjør jeg som her, flere planter i det samme digre sinkspannet, og man får det samme inntrykket. Det har jeg gjort med avleggere tidligere (de som lener seg på benken på bildet er avleggere, mens de andre er overvintrende) og man ser nesten ikke forskjell.

Jeg skal plante mere og vise dere alle de spennende frøpakkene jeg har vunnet og kjøpt, men det må bli senere. Tiden strekker ikke til og jeg får dessverre ikke blogget så mye jeg skulle ønske, men nå går det mot litt roligere tider både på jobben og her hjemme.

I morgen skal jeg fortelle dere mer om hagen min som er kommet med i Hagetidens juni utgave, det var kjempemoro. De var så snill å sende meg bladet i posten, og jeg koste meg mens jeg leste det. Kan nesten ikke tro at min lille beskjedne hage er med der blant alle de andre flotte hagene.

God helg ønskes dere alle

Klem fra Lisemoren

Påskesommer

2011-04-25T22:32:00.000+02:00

Hei alle sammen

Det er så deilig med vår og sol. Å ha fri til å gå på tur og plukke seg en bukett med påskeliljer og hvitveis. Buketten under har jeg plukket i hagen på hytten vår.

Nå er det jammen lenge siden jeg hadde innlegg her. Sist var det snø, men nå er våren her, hurra. Jeg har ikke vært innom en pc siden lenge før påske heller, så det er ikke mye jeg har fått med meg av det som rører seg her i blogglandia. Men jeg skal ta meg en runde senere.

Håper dere alle har hatt en flott påske. Selv har jeg bare kost meg, ja, jeg har rett og slett latet meg. Selv om jeg hadde mange og store planer, men pytt, dem tenker jeg på en annen gang.

En som imidlertid har fått masse selskap og lange turer sammen med familien sin er denne skjønne hunden her. Han er blitt fem månder nå og ser ut til å bli enorm. Nå har han vært hos oss i tre måneder allerede, og vi elsker ham høyt.

I tilegg til å være snill, kjærlig, skjønn og leken er han jo også ganske dekorativ viser det seg (smiler). Selv om han trenger en klipp.

Vårens første hvitveisbukett, dette må da være den vakreste av alle blomster.

Vi har hatt en aktiv påske, og vært litt her og der. Jeg tok med meg barna og hunden min på ski sammen med søstrene mine og deres barn, noe som var veldig koselig. Bruno hadde aldri vært med på skitur før, men han så ut til å trives godt og var så grei i løypen at det var en fryd.

Her er han og engelen i fint driv mot toppen. Han lærte fort at han ikke fikk dra, det er han for ung til, dette er virkelig en smart og lærevillig hund.

Senere dro vi til vår egen hytte. Det er så deilig å ha god tid og være fri som fuglen. Her hever deigen mens klærne tørker på snoren utenfor. Jeg har vaskemaskin og tørketrommel på hytten, noe som er det smarteste jeg noengang har skaffet meg.

Selv om vi var på påskeferie, følte jeg nesten at vi hadde sommerferie. For et fantastsik vær vi fikk denne påsken. Påskeharen legger alltid igjen påske-egg til barna våre ute, men jeg kan ikke huske at det har vært 18 grader og solskinn mens vi leitet etter dem før.

Ikke at ungene har gått i badetøy heller. Men på hytten vår startet badesesongen denne påsken

Bruno, som er en portugisisk vannhund, har hele vinteren prøvd å grave seg gjennom alle islagte dammer, pytter og vann han har vært i nærheten av. Han har stupt uti elver som har vært uten is, og blitt skikkelig fornærmet når vi hindret ham i å leke i vannet. Men det synes ikke jeg små valper skal i minusgrader (smiler) Bruno var dypt uenig.

Lykken var derfor stor da han endelig fikk bade. Han svømmer som en fisk viste det seg.

Jeg har faktisk satt poteter på hytten også denne uken, sammen med barna og min svigermor. Åkeren er ikke akkurat noe å vise ennå, men kanskje senere. Jeg vurderer å ha en grønnsaksåker der ute også.

Jeg er godt fornøyd med interiøret og sommerfølelsen her på hytten. Synes det ble veldig fint etter at vi malte veggene. Nå blir det ikke så mørkt om kveldene heller, det er jo utrolig deilig.

God ny arbeidsuke ønskes alle.

Klem fra Lisemoren

En alvorsprat med vinteren.

2011-03-27T19:08:00.000+02:00

Hei hei

I går var det vår her i Bergen, nydelig sol og vårfølelse til tusen. I hagen min hoppet 8 unger på trampoline i 5 stive timer. Bare avbrutt av et kjøleskapraid og en leiteaksjon etter Brunovennen, som i forvirret fryd løp fri som fuglen rundt i hagen og nabolaget som følge av 11 årige gutter som sørger for åpne dører hefra og til evigheten, omtrent.

Men i dag våknet vi forsyne meg opp til snø igjen. OK bildet er et arkivbilde, det var ikke fult så mye snø som kom, men likevel. Nå holder det med snø her i Lisemorhagen, tusen takk.

Vi tar gjerne sol her vi nå. SOL. Fortrinnsvis med milde vårvinder og lovende plussgrader.

Siden jeg har fått så mange nye følgere, kjempehyggelig, velkommen til dere alle, så slenger på enda et arkivbilde jeg. Slik så det ut her da snøen kom like før jul. Da var det greit nok, vinteren stod for døren og julehytiden var nær.

Men nå er det nok. NOK.

For riktig å vise vinteren at jeg ikke lar meg vippe av pinnen av litt snø har jeg tenkt å dra i gang en storstilt frøplanteaksjon her snart. Jeg som bare skulle så et par sorter har gått på en ny smell i frøavdelingen. Det er også et ganske sikkert vårtegn her hos oss.

I posten i går kom det dessuten masse frøpakker som jeg vant i fotokonkurransen på Moseplassen. Masse flotte og kjekke sorter som jeg gleder meg til å prøve. Jeg skal vise frø og såplaner litt senere, for akkurat nå orket jeg ikke å ta nye bilder.

Jeg holder på å lese meg opp om drivhusdyrking, for nå blir det jo snart nye tider her i gården.

Ellers har jeg bestemt meg for å prøve meg på klematis igjen, selv om denne døde forrige vinter på grunn av kulden. Det er viktig å ikke gi opp. Neste vinter skal jeg stå der klar med tepper og føner for å berge den igjennom(smiler).

Fortsatt god søndag ønskes alle.

Klem fra Lisemoren

Hurra bildet mitt vant.

2011-03-21T21:19:00.001+01:00

Hei alle sammen

Tusen takk til alle som var med å stemme på bildet mitt, i fotokonkurransen på Moseplassen, jeg er så glad, det var så kjekt å bli tatt ut til finale. Helt fantastisk at jeg vant, nesten ikke til å tro. Tusen takk til Anne som holder disse flotte konkurransene. Det er kjempegøy og masse flotte bloggere å bli kjent med eller inspirert av.

Viser litt flere bilder fra arkivet mitt jeg da, med håp om at dere ikke går lei.

Ekte sommergleder fra krukkehagen min

Alle bildene her er fra min egen hage. Dere kjenner sikkert dem igjen.

Jeg kunne godt tenke meg å få trykket opp kort fra noen av disse bildene.
Er det noen av dere som vet om det lar seg gjøre noen steder?

Ønsker dere alle en flott ny uke

Klem fra Lisemoren