LISEMORSHAVE

Vintergleder

2012-01-28T17:22:00.000+01:00

Hei alle sammen.

Jeg blir så glad av snøen og solen som virkelig har lyst opp dagene våre den siste uken. Endelig er det lyst når vi kommer og går til og fra jobben, hvilken lykke. Det nærmer seg vår, og hagesesong, hurra. Jeg får slik lengt etter litt graving, luking og skikkelig hagearbeid på denne tiden. For ikke å snakke om et realt maleprosjekt eller to. Men det er mest planer med meg da. Jeg synes ikke jeg rekker å gjøre så mye i vinterhalvåret, dagene blir liksom så korte.

Når mørket siger på tenker jeg at jeg like gjerne kan begynne på prosjektene mine i morgen, for denne dagen er jo over. Det er vel ikke sånn at Lisemoren er en dovenpeis akkurat, å nei da, men man må jo tross alt slappe litt av også, ta vare på seg selv og sånn. Denne vinteren har det vært litt som i vikingsagaene for meg. Dere vet sagaene der Snorre ofte beskrev livet om vinteren med en setning slik : den vinteren satt han heime (smiler). Man kan vel trygt si at da har det ikke skjedd så mye nytt i heimen.

Nå har det ikke vært så gale heller, da, vi kommer oss jo lettere rundt enn de gjorde på Snorres og vikingenes tid. Elektrisitet har vi også. Dessuten har jeg ryddet en bod, nærmest sanert og organisert engelens utrolige rotete rom og skapt det om fra barnerom til en nydelig liten ungdoms-stue for henne. Den skal jeg blogge om når jeg får litt bedre lys ¨ta bilder i. Ommøblert i stuen har jeg også gjort, og malt to spisebord, så det står jo absolutt til liv.

Men likevel, så merker jeg at aktivitets nivået, virketrangen og alle de tusen planene virkelig tar seg opp omtrent på denne tiden. Det må jo ha litt med lyset å gjøre. Pluss at det jo snart er tid for våronn, noe som må planlegges nå om en vil så frø og ha avleggere klare. Jeg tenker, skisserer opp, planlegger og leser meg opp på både den ene og andre stilen, både interiørmessig og på hagefronten. Men det skjer jo ikke så mye ennå.

Nå liker jeg faktisk godt vinteren, en av mine absolutte favorittaktiviteter er skigåing. Dessuten liker jeg at årstidene varierer. Variasjon er bra. Jeg liker mørket, det å tenne lys og drikke kakao. Sitte ved peisen og kose seg med en bok i varmen etter en frisk tur ute med hunden. Vinteren har sine kvaliteter, absolutt. Det beste av alt med vinteren er den klare kalde luften, den er så frisk og god å trene i synes jeg.

Men, jeg har aldri forstått hvorfor ikke vinteren kan ha sommerens varighet og omvent. Sommeren kunne vart i ni måneder og vinteren kunne vart i tre. Det hadde vært noe det. Så kunne vi lengetet hele året etter vinteren, og når den endelig kom, kunne vi blitt skuffet dersom den ikke ble så kald og flott som vi hadde ønsket oss.

Vi kunne sagt til hverandre at det har vært en sørgelig vinter i år! og sukket dypt før vi fortsatte, det var ikke mange skikkelige vinterdager vi fikk denne vinteren nei! Solen skinte jo nesten hele vinteren vekk. Får virkelig håpe vi får litt flere dager med regn, sludd og kulde neste år, altså! Ellers blir vi nødt til å bestille en nordpoltur til vinteren, for nå må vi bare ha litt kulde. Ja vi holder nok ikke ut en til sommer full av sol og varme uten at vi får litt kulde på kroppen først. Hadde vært friskt å bytte dette ut med at sommeren regnet vekk i år også, ikke sant?

Nei spøk til alvor, vi blir vel nødt til å holde oss til virkeligheten. Det er gjerne like bra det. Jeg har fått gått mye på ski med hunden min denne sesongen. Han er litt over et år, og skikkelig kvikk og rask. Han har ikke helt skjønt konseptet med skigåing ennå, noe som fører til at jeg rett som det er føler at det er vannski jeg står på. For den lille (egentlig store) røveren løper fortere enn meg nedoverbakkene også. Han ser ut til å elske å lange ut, så jeg holder bare i linen med begge hender, styrer med skiene og henger på, ikke ulikt da jeg i min ungdom stod på vannski. Heldigvis er jeg ganske stø på ski, så når vi bare får øvd litt kommer vi til å bli litt av et team . Akkurat nå er vi mest i lysløypen etter at resten av skientusiastene er dratt hjem.

Men nå kommer straks snøsesongen til å være omme. Da er det godt at hyttesesongen med sjø og badeliv står for tur. Jeg gleder meg veldig til å åpne hytten og komme igang igjen der ute. Vi holder fremdeles på å pusse opp, men det er ikke så mye igjen. Så snart vi er ferdige inne skal jeg begynne å jobbe med bedene og hagen ute. Jeg har allerede ryddet og gjort klar området der bedet skal være, og kommer til å plante litt trær og busker nå i vår.

Dessuten skal jeg male noen stoler lilla, for å friske litt opp i alt det hvite. Bildene her på siden i dag er fra hytten vår.

God helg

Spisestue

2012-01-22T17:15:00.000+01:00

Hei alle sammen.

Så var julen pakket vekk og vi er allerede langt uti januar. Bloggaktiviteten min er ikke så høy for tiden, mye på grunn av at kameraet mitt gikk i gulvet for noen måneder siden. Ikke like gøy med mobilkamera.

Men nå har vi fått oss nytt kamera og jeg måtte selvsagt prøve det med det samme.

Spisestuen min var praktfull i julen, jeg var veldig fornøyd med julepynten, men mobilbildene ble så dårlige at den ikke kom på blogg, sukk. Men nå skal dere få se litt mere fra den.

Jeg har fylt huset med eføy, porselensblomst, hortensia, tulipaner og orkideer. Jeg er så heldig å få gavekort fra jobben min til jul, og det bruker jeg alltid på blomster i januar, når julen er kastet ut og juleblomstene har gjort sitt. Er jeg heldig klarer jeg å holde hortensiaene og eføyen i live helt frem til sommeren. Da planter jeg dem ut. I sommerhalvåret er det bare porselensblomst, orkideer og buketter fra hagen jeg har inne. Jeg er mest ute da, likevel. Nå som solen har snudd og kan vi jo snart håpe på vår igjen.

Jeg malte nylig bordet helt hvitt i høyglans og har ikke angret et sekund. Snart skal kjøkkenbordet til pers også. Jeg har mye mindre duker i omløp nå. Selv om det selvsagt blir mer fest og høytid over bordet med en flott duk på da, selvsagt.

Speilet er nytt, jeg synes det er så fint med slike store speil i det hvite interiøret sammen med lysekronene. Det ser ut som om lysekronene er litt på vei ut nå, men jeg er i hvertfall langt fra lei av mine og kommer til å ha dem lenge ennå. Når jeg sitter i sofaen i andre enden av stuen min og ser bortover ser jeg begge mine lysekroner speile seg innover i speilet, det er veldig fint.

Nå er ikke mørkenatten den beste tid å ta bilder på da, de blir de ikke gode nesten uanset, men som sagt her skulle nytt kamera testes ut. Bildene her har derfor forskjellig lyssetting. Ble ikke enig med meg selv hva som var finest, så det blir en salig blanding. Noe som normalt sett ville gitt meg sammenbrudd (smiler) men nå har jeg nå en gang bestemt meg for at dett er en test. Jeg skulle tatt nye nå som det er sol og dagslys, men nå skal jeg på skitur med barna mine, så det får bli en annen gang.

Bak spisebordet har jeg lagt en plate over noen kasser og drapert med hvitt stoff. Her skal jeg ha en sjenk, men jeg klarer ikke å finne en jeg liker, i de riktige målene og i den stilen jeg vil ha. Jeg har et bilde av hvordan jeg vil at den skal være inni hodet mitt, men det er jo en kjensgjerning at det kan være vanskelig å få tak i det som er inni hodene til folk.

Jeg er veldig begeisret for riviera maison sin stil, men synes ofte at møblene deres blir veldig ruvende for oss med vanlige husbakhus. Dessuten synes jeg at prisene deres nærmest er ran på åpen gate (smiler) Nei, det var vel kanskje å ta litt voldsomt i, huff. Fin fine møbler har de i allefall. Det er så fint i butikken deres på exhibition, veldig inspirerende utstillinger har de i allefall. Og alt i livet handler jo om prioriteringer.

Nå har jeg uansett bestemt meg for å se det litt an og heller snekre meg en selv om jeg ikke finner en jeg kan liker til en anstendig pris. Jeg har jo gode erfaringer fra kjøkkenet mitt, hvor mannen min og jeg (godt hjulpet en nevenyttig og hyggelig svoger) snekret en hylle som jeg hadde tegnet på forhånd. Har du lyst kan du se og lese mer om den her.

Stolene har jeg hatt i mange år, og de er fremdeles blant favorittmøblene mine. Når det ikke er bekmørkt er det veldig fint å se ut vinduet her. Vi bor høyt i en bakke og har derfor mye himmel, sol og ganske fin utsikt i fra dette vinduet.

Det er koselig å sitte vendt mot sjenken også, for da ser en pynten og gjestene også i speilet. Vi tar sjelden ut platene fra bordet, for barna sitter mye her og gjør lekser, og jeg jobber en del her. Dessuten er det alltid fult hus når vi spiser i stuen.

Mot sofaene ser det slik ut.

Over sofaene er det to vinduer, og jeg har aldri følt meg vel med treseteren på veggen mot dem fordi de ikke er plassert midt på vinduet. Dette løste jeg ved å plassere et speil ved siden av vinduet slik at det ble balanse. Speilet har jeg malt hvitt for å få det til å passe inn med spisestuen. Jeg har nokså mørke møbler, som jeg er ganske lei av, men de er veldig praktisk. Hos meg må konfort og praktisk innimellom gå foran det estetiske.

Alt i alt er jeg fornøyd med om-møbleringen vår.

Her ser dere hvordan spisestuen speiles fra speilet bak sofaen. Det er veldig koselig.

Ønsker alle en fortsatt fin søndag og en flott ny uke. Nå skal jeg på ski med barna mine og hunden vår.

Klem fra Lisemoren

2011-12-06T23:29:00.001+01:00

Hei alle sammen

Vel så begynte det å lave ned utenfor. Småfuglene har trange kår her hos oss for tiden, men nå må vi bare ta oss sammen og få ut mat til dem. Jeg pleier å feste en julesløyfe på fuglemateren også jeg. Igjen, den julepyntingen jeg foretar meg er som regel av det raske slaget

Så gjenstår det å se hvor lenge snøen ligger denne gangen.

Fortsatt god uke ønskes alle.

Klem fra Lisemoren

NIB-utfordring, Julepynting inne.

2011-12-04T15:26:00.000+01:00

Hei alle sammen.

Nå som jeg har vist dere hvordan jeg liker å pynte ute til jul, må jeg nesten ta dere med inn også. Det er jo inne vi er mesteparten av tiden nå om vinteren. Jeg har funnet frem noen av julebildene fra tidligere år og viser dere noen av mine favoritt som jeg bare må ha når det er jul.

Det første som blir pyntet til jul hos oss er som regel den hvite reolen under vinduene på kjøkkenet. Her settes adventsstaken slik at vi kan telle oss ned til julaften. Ukene går jo unna i en fei, men det er viktig å slappe av mellom slagene også.

De grønne plantene oppå her blir julepyntet med fine bånd og juletrepynt, det er ikke så mye som skal til, så er de forvandlet fra helårs til julete. Jeg må likevel innrømme at jeg er en av dem som kjøper inn masse blomster til julehøytiden, men det nytter ikke å gjøre det for tidlig i advent, for da dør både asalia og julestjerne her hos meg.

Jeg elsker slik julepynt som man får kjøpt rimelig alle veier. Åhlens, kid, jysk, europris og alle de tradisjonlle interiørbutikkene bugner jo så det er en fryd for en jule-entusiast som meg. Heldigvis.

Disse etasjefatene, som jeg også elsker, blir pyntet med min farmors gamle julekuler, deilige nostalgiske minner fra jeg var liten. Vi hadde make pynt på treet hjemme, og foreldrene mine bruker den fremdeles.

Sammen med stjernene, som jeg og engelen har brettet, legger vi også noen av fyrstikkeskene vi har pyntet. Så er de klare når vi trenger dem. Jeg synes det må være funksjonelt også, i tillegg til det estetiske, må det fungere også.

Jeg kan ikke ha adventsvindu uten jule amaryllis i vinduet. Gyngehesten har jeg hatt i noen år, den er fra sparkjøp, de har virkelig kommet seg på interiørfronten synes jeg. Utenfor vinduene her henger fuglematere til fuglene, de må ikke glemmes i kulden. Dette er det jeg ser på når jeg spiser frokost, middag og kvelds.

Jeg er nødt til å ha litt rødt i tillegg til det hvite når julen kommer. Dessuten har jeg alltid en stjerne i vinduet. Jeg elsker lysestaker, vaser, potter og blomster, og bruker det mye når jeg pynter. De gamle møblene passer ekstra godt når det er jul. Kjekt når huset skinner synes jeg.

Pianoet mitt er sentralt hos oss i julen. Vi er en tett og sammensveiset familie, og søstrene mine med familier, og foreldrene mine selvsagt, samles flere ganger i løpet av advent og jul. Vi er en musikalsk familie som elsker å synge og spille. Jeg er ikke noe flink å spille på pianoet, men det er alle andre i familien vår, så det går greit. Når vi må klare oss selv bruker jeg gitaren, det er også hyggelig.

Med taffelmusikk blir det selvsagt juletregang, derfor synes jeg det må være litt størrelse på treet. Det blir pyntet med hvitt, sølv og rødt. Pluss alle de skjønne tingene som barna har laget opp gjennom årene.

De siste årene har jeg bare tatt en hvit stoffrest og pakkert rundt den stygge juletrefoten. Jeg har faktisk to-tre gammeldagse juetreføtter, skikkelig forseg gjorte og nostalgiske, men treet driver å velter når vi bruker dem. Nå har vi gått klar juletrevelter en stund, og da får jeg heller kamuflere juletrefoten.

Lys er også en sikker vinner for å sikre julestemningen. Jeg pynter slik hele året, men bytter som regel blomsten ut med en juleblomst, eller som her, julepynter den blomsten jeg allerede har. For meg nytter det ikke med en eller to lysestaker, jeg vil ha dem i kø. Jo mer de skinner jo bedre er det.

På kjøkkenet holder jeg det som regel hvitt. Jeg setter all pynten på bordet sammen på et lysfat, slik at det kan ryddes bort i en fei. Også inne bruker jeg en del vintergrønt og kongler, buketter med juletregreiner og roser er nydelig synes jeg.

Bordet er ustanselig i bruk, til lekser, matlaging eller baking. Men innimellom er det så deilig når duk og nips kommer tilbake på plass. Jeg har masse juleduker, men bruker vel så ofte hvite blonde duker som dette, det er mine absolutte favorittduker uansett årstid.

Her har engelen dekket til fest for oss fire på kjøkkenet. Det er ikke ofte det er bare oss i høytidene, så det er ikke så mye vi sitter på kjøkkenet da. Det blir mest til frokost, men det er veldig koselig det også.

Jeg har samlet på ostindia sitt servise i mange år og synes det passer godt til jul. Vi bruker det ikke mye i hverdagen. Nesten synd å spare på det, men så blir det ekstra høytid over julen når det kommer frem.

Jeg setter ofte et hvitt lys sammen med vintergrønt i en sølvpotte når jeg dekker bordet. Man kan bruke alle typer potter etter egen smak, har du store bord kan det være lurt å ha et par stykker.

Men bordet julaften dekker jeg slik. Veldig likt fra år til år. Jeg bruker alltid sølvpokaler med vintergrønt og roser. Sølvlysestaker og hvite lys.

Nå fikk jeg skikkelig julestemning her, slik vil jeg ha julen. Med bordet pyntet, treet glitrende, stjernen og lysene tent.

Jeg gjør bordet helt klart slik og har det stående slik mellom måltidene hele julen. Jeg bytter duk hvis jeg må, og dekker av og på bordet ettersom måltidene kommer og går. Jeg synes det blir mer fest over julen slik. Jeg har masse bilder av et dekket julebord også, men fant dem ikke nå i farten. Men noe må jo spares til en annen dag også.

Julekrybbe har vi også alltid her hos oss. Jeg har flere, men er blitt veldig glad i disse figurene i sølv. Her har jeg satt alle på et lysfat, sammen med en blomst, en krukke med et lite juletre, en stor stjerne (brettet selv), vintergrønt, småfugler og små stjerner. Jeg ble vedig fornøyd med dette.

Ikke glem at det er masse inspirasjon å hente på NIB sine sider.

Fortasatt god advent ønskes alle

Klem fra Lisemoren

NIB utfordring. Julepynting utendørs

2011-12-03T11:55:00.001+01:00

Hei alle sammen.

I dag skal dere få se hvordan jeg pynter til Jul i innganspartiet mitt. Dette er min yndlingsplass i hagen. Jeg har masse masse krukker, store bed langs en mur som skjermer oss, levegg mot naboen, plantebord og en liten frokost-terrasse her ute.

En del av krukkehagen består av nokså store krukker, som derfor bor her ute hele året. I noen av dem vokser stauder og roser, så dekkes kun med granbar når vinteren kommer.

Noen av krukkene bæres vekk, men mesteparten tømmes og snus etterhvert som de har gjort jobben sin. De er for tunge for meg til å slepe inn og ut. Jeg synes pynten blir ekstra fin og kommer mer til sin rett når den ligger på krukker i forskjellige høyder som her. Det lille juletreet i melkespannet bak er med å gi høyde og kranse inn plantebordet. Det er detaljene som teller vet dere.

Disse krukkene er ypperlige til å pynte med julegrønt og sette lykter eller små juledekorasjoner på.

Jeg gjør det ekstremt enkelt, og dette går fort å lage til, for jeg har ikke så mye tid som jeg skulle ønske å bruke i min elskede hage.

Som dere ser er det rett og slett masse granbar, kongler og epler som er brukt her. Eplene er fra hagen, granbaret fra hytten og konglene er plukket på tur.

Men jeg synes ikke det skal mere til, jeg, for å sikre julestemningen. Jeg bruker også å la vannkannene stå fremme, men pass på, her ble en av dem ødelagt fordi det først regnet og så kom frost.

Bunnen røk da frosten utvidet vannet nedi. Her på vastlandet svinger det jo mellom regn og frost hele desember, så nå står mine under tak.

Men frosten er en venn også, se bare hvor fint det ble da vannet frøs og jeg strødde kongler oppå.

Jeg lager slike kranser hvert år, allerede om høsten, så når julen kommer henger de der klare. Eplene er fra epletreet i hagen. De eplene er veldig sure, så vi bruker dem i kaker og gir resten til fuglene. Om fuglene liker dem? jepp, jeg har noen skjærer her som driver å stjeler dem med seg opp i treet sitt, belive it or not!

Jeg synes ikke de gjør noe om fuglene har hakket litt på dem heller, men de blir jo stygge etterhvert, da hakker vi resten opp på fuglebrettet. Det er supert med en meisebolle i midten av kransen.

Også oppå plantebordet gjør jeg det enkelt. Her skal jeg jo helst ha muligheten til å stå og jobbe litt også. Alle buketter, ompottinger og dekorasjonslaging foregår her hele året. Det er veldig koselig. Selv fuglematen lager vi her, slipper mye gris inne på denne måten.

Jeg har laget lykter av Norgesglass for mange år siden.

De første årene stod de under tak og holdt seg nesten like fine, men nå etter noen år i omløp er de litt preget av julestria og sollyset(de har stått ute hele året) Jeg synes de er fine likevel, særlig når lysene er tent, så de får bli som de er.

Her i denne krukken er det ikke mye med rosetreet på denne tiden av året, men det er nydelig om sommeren. Da er det bare å dekke til og pynte litt opp med vintergrønt nå.

Jeg setter små Juletrær i mange av pottene som er tomme, plasserer dem litt i forskjellige høyder, det gjør seg ekstra godt. Eller trær og trær, det er en av grene fra et juletre som får æren av å late som om det er et bittelite juletre. Det går fint det.

Men et og annet juletre har jeg da også stående innimellom, når vi hugger ved på hytten tar jeg toppene. Jeg hadde tenkt å ha dette på kjøkkenet, men syntes det ble for stort da jeg fikk det hjem. Hva er det som gjør at trærne ser så små ut i skogen, men blir digre når de kommer inn. Vokser de fremdeles i bilen eller.

Det er ikke så mye med frokostterrassen på denne tiden av året, men vi setter et lysfat full av lys når vi får besøk, og det gjør seg jo alltid. Desverre hadde jeg ikke noe bildet av det ennå, men vi er nå tidlig i desember. Alle bildene her er fra i fjor. I bakgrunnen ser dere det store juletreet som skal inn i slutten av desember og pyntes. Det er med og pynter opp utendørs så lenge.

Noen år er vi så heldige at vår herre er med å hjelper oss med julepyntingen, da er det mye gøyere å sette ut lys og julepynt. Den ultimate julepynt er jo snø. Men den er sjelden vare her på vestlandet.

Nå har vi faktisk hatt to hvite juler på rad, så da innstiller jeg meg på ti våte fremover. Men det gjør ingenting, vi kan jo heldigvis pynte selv også. Håper noen har latt seg inspirere.

Nå skal jeg ut i hagen og rydde mitt inngangsparti som ikke ser helt slik ut nå, men det er håp. Bildene er fra i fjor. Senere i helgen skal jeg innom NIB sin utfordring og ni kose meg med bildene deres.Jeg håper jeg rekker å lage et innlegg om hvordan jeg pynter inne også, for jeg elsker å dekke bord og tror jeg har noen fine bilder fra i fjor. Det er jo en stund til julemiddagen ennå.

Fortsatt god adventstid ønskes alle mine lesere.

Klem fra Lisemoren

Raske ideer til juleverksted / lag små julegaver selv.

2011-12-01T22:45:00.001+01:00

Hei alle sammen

Så er vi i full gang med adventstiden igjen. Dette er den beste tiden i året, synes jeg, selv om det også er den travleste. Jeg er i full gang med å lage små venninnepresanger eller ekstrapresanger. Det skal ikke alltid så mye til, og jeg liker at det går fort unna.

På kubbelyset på bildet over har jeg strøket på et bilde (skrevet ut et bilde på vanlig kopiark) Bruk matpapir eller aller helst bakepapir så ikke strykejernet blir full av stearin. Det er ikke morro når du senere skal stryke julekjolen eller din kjære skal stryke dressen sin.

Derfor pynter jeg stikkesker, store, små og mellom størrelser. Jeg maler dem med hvitmaling (bruk et tykt lag med maling) legger et lite glansbilde rett på den våte malingen og drysser hvit snøglitter over. Så lar jeg alt tørke.

Eskene kan selvsagt lakkes etter at de er tørket også, dersom noen uroer seg for at glitteret skal løsne for mye. Men det pleier ikke jeg å bry meg med, jeg synes ikke det drysser så mye at det er et problem. Jeg har slike stikkesker liggende på lysfatene og hyller, synes det blir veldig veldig fint.

Slike esker lager man på et øyeblikk, og barna klarer det like godt som voksne. Farger og pynt kan selvsagt varieres i det uendelige. På bildet over kan dere se at den store stikkesken er pyntet med bilder fra den adventspyntede hagen vår. Veldig koselig å bruke eller gi bort en slik eske.

Dessverre ser ikke hagen min slik ut i skrivende stund, men bare stormen er over skal jeg ha meg en skikkelig ryddeøkt og få julen på plass der også. Slik det blåser og regner her vest nå tør jeg nesten ikke sette fra meg bilen utenfor en gang. Vi får håpe det blir likar i morgen.

Jeg bretter også slike stjerner som jeg legger inn i pakker eller bruker som merkelapper utenpå julegavene. Her får du oppskrift på hvordan du bretter slike. Jeg har fått så mange koselige tilbakemeldinger på disse eskene og stjernene jeg laget i fjor at jeg viser dem tidlig i desember i år slik at de som vil rekker å lage selv.

Sammen med litt kongler og vintergrønt pakket inn i cellofan blir dette en nydelig venninegave eller oppmerksomhet til noen som fortjener å bli gjort litt stas på. Bruk gjerne et fint bånd i stoff også.

Ta da ! Gaven er ferdig.

Med ønske om en koselig adevnt til alle som er innom sidene her.

Klem fra Lisemoren

Eføy, vintersesongens blomstertrøst for hagegale.

2011-11-12T21:37:00.001+01:00

Hei alle sammen.

Jeg elsker grønne planter. Inne som ute. Fremdeles blomstrer pelargoniumene mine ute, og jeg klipper stadig av dem en gren i blomst som jeg så setter inn i vaser. Det må dere prøve, vakkert og veldig effektfullt.. Erteblomstene og hagepoplene mine blomstrer også som ville gale ute ennå, det har vært en utrolig mild høst her vest. Siste måneneden har vi hatt fantastisk vær. Det er en fryd å traske turer med hunden. I natt hadde vi imidlertid vår første frostnatt, så nå regner jeg med at jeg må klare meg med inneplanter fremover.

Da er det flott at eføyene er så vakre og lekre. Billige er de også for tiden. De og hortensia er som skapt for hvite interiører. Jeg driver en storstilt om-møblering i huset her for tiden. I Stuen er møbler stokket om på, og en gammel sofa får aldri komme hjem igjen.

Engelen har fått ungdomsrom og jeg har tatt noen av hennes gamle soveroms møbler ned i stuen. Blant annet dette vakre gamle skapet som jeg alvorlig vurderte å kaste ut (jeg må ha vært gal i gjerningsøyeblikket, he,he) noe jeg ikke klarte å gjøre når det kom til stykket. Nå har det fått ny plass i stuen min istedenfor. Jeg er veldig fornøyd med denne løsningen foreløpig.

Jeg har malt stuebordet mitt. Etter lange overveielser og kvaler (det var i sin tid et dyrt og forseggjort bord) kom jeg frem til at etter 19 års innsats som trehvitt lakket må det for syne meg være lov å gå lei. Nå skinner det i hvitt og jeg kjenner at det var helt riktig. Jeg skal vise flere bilder fra stuen etterhvert. Men dere kan få en sniktitt nå

Bak spisebordet er det god plass, og jeg skal ha en stor gammeldags skjenk eller kjøpmannsdisk bak spisebordet, under speilet som jeg har hengt opp. Det er nytt og jeg ble veldig fornøyd med det. Kommoden med hvit duk i kroken skal inn i et annet rom, og jeg skal ha noe opp på veggene på hver side av speilet, så jeg er ikke helt i mål ennå. Men jeg ser jo at det kommer seg.

I dag har hele familien min vært på Vil vite senteret her i Bergen. Gutten vår og laget hans konkurrerte i first lego league konkurransen, som holdes samtidig i hele Norden. Mange byer i Norge hadde slike konkurranser i dag. Det var en intens dag som begynte grytidlig og sluttet kl 17. Mange hundre barn fra skoler i Bergen og omland var med og det var litt av et tempo og lydnivå i auditoriet (som var altfor lite, virkelig, dette flotte arrangementet fortjener bedre luft og plass) Men for noen flinke unger og lærere. Jeg bøyer meg i støvet. For en jobb og innsats de gjør for laget og ungene våre.

Gutten min var med og kjørte en av rundene med lego roboten, som de har bygget og programmert på skolen, slik at den kan gjøre forskjellige oppgaver på en bane på selve kampdagen. For en glede det er å se barnet sitt slik, ivrig og konsentrert, i full gang med realfaglige øvelser som om det var en lek. Han skinte som en sol da læreren roste dem etterpå.

Laget hans fikk 2 plassen i robotkjøring. De fikk en 1 plass og en 2 plass til, for profilering og teknologi. De ble sogar nominert til flere andre priser, der det var andre som nådde opp. Men bare å bli nominert gang på gang, å høre lagets navn bli ropt opp var en stor opplevelse. Det var helt uvirkelig. Det er barn fra 5 til 10 klasse som konkurrerer om de samme premiene, og gutten min går i sjette. Så vi synes jo det var fantastisk innsats, siden de var blant de yngste deltakerene. For en erfaring å få med seg videre i livet. Her kan dere lese mer om FLL

Ja da er det gøy å være mamma. Nå har lurven lagt seg, etter en solid feiring med taco og is.

Ønsker alle en flott ny uke.

Klem fra Lisemoren.

Party, party.

2011-10-31T23:28:00.000+01:00

Hei alle sammen

Søndag hadde Lurven alle gutta i klassen her på halloweenparty. Jeg er ikke kjempebegeistret, tvert imot ganske splittet i mitt syn på denne dagen, men sa likevel ja i et svakt øyeblikk da engelen ville ha halloweenparty. Dermed ble det også party på broren, for slik driver vi det her i huset. Vi roter ikke ut huset bare for et party, liksom.

I dag var det engelens tur. Hun har stasjet og fikset med kulisser og lagt planer for flere. Vi syntes bordet ble ganske fint. Selv om mye av pynten på bordet ligger der under tvil (jeg synes det kan bli litt uffent med hodeskaller).

Det synes ikke engelen og lurven. Jeg trøster meg med at det er mye verre kulisser i filmene som er så populære for tiden, jeg nevner i fleng : Harry potter eller pirates of caribian, sukk. Jeg er kanskje skeptisk til halloween, men å pynte til fest derimot, er noe jeg liker veldig godt.

Guttene ble i hvertfall henrykt da de så bordet, det samme ble engelen og snupien til naboen som hjalp til før besøket begynte. Engelen laget riktignok en mer voksen stil over sitt besøk, hun har tenkt å kjøre stettglass og skikkelige tallerkener. Vi får se om jeg rekker å vise bilder av det også.

På bildet ser dere den runde hodeskalle pinjataen som lurvens kamerat har laget og tatt med seg, den var fylt til randen av snop. En av de andre kompisene hadde også tatt med seg masse snop som de fylte den med, før de knuste den senere på kvelden under mye moro. En annen kamerat kom med popkorn og brus, folk er utrolig omtenksomme. Nå hadde jo vi riktignok handlet inn alt mulig selv også vi, men det er jo veldig kjekt når folk engasjerer seg slik.

Vi har hengt opp stoffremser med pålimte edderkopper i entreen, for engelen mente at det måtte være et spøkelsestema. Hun og venninnen syntes all den bugnende pynten rundt i butikkene passet perfekt inn på festen, men Lisemoren holdt dem på stramt budsjett, det var ikke mye vi handlet inn, nei. Da de beundret et rådyrt sjelett med armer og filler og mulighet for å lyse dersom man trykket på en knapp sa jeg bare, de der kan vi lage like fine selv.

Så lot jeg engelen kjøpe skaller og hender og dyttet på henne masse gamle stoffer. Så laget hun denne karen, og jeg syntes han ble mye finere enn de vi så i butikken. Da guttene kom i dag hadde vi fire slike karer hengende rundt omkring i tak, vinduer og lysekroner.

Sjekk de der da, de lyser dersom du trykker på dem, ropte en av guttene opprømt. De så ikke forskjell på engelens hjemmelagde og den de hadde sett i butikken (smiler)

Denne har snupien vært med å fikse. den passet veldig godt i vinduet her syntes jeg.

Disse fantastiske muffinsene har mammaen til en av lurvens kamerater bakt og kommet innom med. Var ikke det utrolig snilt? De smakte nydelig og fikk fort bein å gå på her.

Bildene her er utrolig dårlige denne gangen, de er tatt med mobilen. Vi har att et uhell med speilreflekskameraet og håper bare det kan fikses. Ellers er jeg glad det er jul snart, sukk.

Se på dette popkornbildet, her er det en av lurvens kamerater som har stasjet litt, til mye latter og fnising. Sånn, sa han fornøyd, det kan du ta bilde av og ha på bloggen din.

Jeg var ikke klar over at guttene visste at jeg hadde blogg, men det var tydelig at de var klar over det. De kunne ikke skjønne hvorfor jeg ikke ville ha bilde av dem og de flotte kostymene deres med på bloggen. Jeg prøvde å forklare dem at det ikke er lov å putte andres barn på blog uten at foreldrene deres vet om det. En av lurvens aller beste kamerater sa hjelpsomt til de andre guttene : ja for vi vil jo ikke at hun skal bli arrestert heller (smiler).

Ønsker alle en flott ny uke.

Klem fra Lisemoren

Potethøst

2011-10-26T22:41:00.000+02:00

Hei igjen

Nå som høsten er her er lyktesesongen kommet i gang her i Lisemorhaven. Jeg har mange fine lykter beregnet for stearinlys, og de er alle hvite eller i sink. Men disse sorte på bildet har likevel klart å snike seg inn på prøve (ikke sikkert de blir så gammel her, de er ikke akkurat vakre). De bruker nemlig på solceller, og lyser ganske godt helt av seg selv om kveldene. Synes det er så koselig å ha dem i de store pottene med busker her i inngangen. Bildet er noen uker gamle, det er mer høst her nå, sukk.

Må nesten vise hva vi gravde opp av jorden denne høsten. Vi prøver oss litt med åker på hytten vår, og har hatt gleden av å spise masse nypoteter vi har dyrket selv denne høsten. De kom virkelig i alle størrelser også. Gjett om jeg gleder meg til vi blir ferdig med oppussingen der og kan komme skikkelig i gang med hagen der ute. Da blir det mer enn poteter i jorden det er nå helt sikkert.

Gartnerlærlingen min, rett fra åkeren, med bare bein. Crox er ikke tingen når man tar opp poteter, særlig ikke dersom man er barfot. Vi er veldig fornøyd med avlingen vår.

Ja så har jeg beiset den nye terrassen lysegrå og malt rekkverket. Det blir virkelig fint etterhvert. Vi fikk, til tross for den våte sommeren malt to av hytteveggene også. Men herfra får jeg vise mer en annen kveld.

Det har vært så hektisk her den siste tiden, mannen min jobber sene kvelder noe som betyr nesten null fritid på meg etter at jobben, barna og hunden har fått sitt. Derfor er det en lykke at jeg har en trivelig hverdag. Men nå måtte jeg bare gire litt ned her, og hva passer vel bedre da enn å blogge?

Ønsker dere alle en riktig god helg.

Hilsen Lisemoren

På overtid, endelig blomster på hagepoppelrosene mine.

2011-10-02T22:38:00.000+02:00

Hei alle sammen.

Sommeren har vært kort og veldig våt her på vestlandet denne sesongen. Jeg har slitt litt med helsen og med en hektisk jobb blir det hagen som forsakes, sukk. Jeg var derfor lovlig sent ute med å så i år. Men jeg slo likevel til og sådde litt av hvert. Blant annet hagepoplene som jeg ikke klarer meg uten. Bildet over er tatt i begynnelsen av august, men på skilleveggen ser dere at erter og popler ikke er kommet lenger enn de pleier å være kommet i juni.

Men pelargoniumene, som fikk kunstig åndedrett og en ny sjanse etter at min far i vår elskverdig hadde satt dem ut i solen med påfølgende nattefrost (slik stod de over en uke, de overvintrer nemlig hos foreldrene mine pga plassmangel her) og jeg hadde gitt opp ethvert håp for dem, viste sin takknemlighet ved å komme seg sånn noenlunde til hektene likevel. Selv om jeg mistet veldig mange i vinter så synes jeg de er blitt flotte sammen med de nye jeg kjøpte.

Slik så det ut i dag, endelig blomstrer poplene som bare det. Det er like før ertene også blomstrer. De jeg har rundt dørene har endelig begynt. Etter fem uker med intens regn, er stoffene ikke akkurat noe ønskesyn, jeg skal pakke dem vekk for året nå likevel. Hele skilleveggen bak her pleier å være grønn og rosa, så neste år blir det bare å komme i gang før.

Men selv om solen var fremme og ga oss noen flotte dager her i slutten av uken klarte ikke jeg å ta bilder uten regn, for jeg har vært på senvakter. Likevel, det er ikke dårlig for å være i oktober dette.

Litt regntunge, men vakre likevel.

En stor favoritt her hos meg.

Nå håper jeg bare ertene kommer skikkelig i blomst også før frosten kommer. Foreløpig har jeg to blomster.

Men skjønn er de.

Ja nå må jeg gi meg. Det har gått litt tid mellom innleggene her, men jeg håper å få bedre tid nå som kveldene blir mørke og hagesesongen er over. Jeg kommer også til å vise litt mer bilder fra hagen i vår og sommer, siden jeg ikke rakk å blogge så mye da.

God ny uke ønskes alle

Klem fra Lisemoren

Om-møblering / feiring / isbar

2011-08-29T00:32:00.000+02:00

Hei alle sammen

I dag har vi hatt stort familiebesøk og feiret engelen som nettopp fylte år. Hun er begynt på andre året på ungdomskolen denne høsten, og er plutselig blitt til en dame. Høyere, roligere og antakelig klokere enn sin mor er hun også. Det lover godt for fremtiden.

På grunn av en sofa med skrantende helse, den så ut til å kunne brekke ryggen eller noe når som helst, (smiler) begynte min kjære og jeg med en storstilt om-møblering her hjemme bare dager før engelens besøk. Mot bedre vitende, men med stort pågangsmot, vi var jo nødt til det på grunn av sofaens tilstand.

Vi er nemlig en slik familie som har store familiebesøk når barna fyller år. Jeg lager alltid både middag og kaker, om enn ikke de mest avansert retter, men dog. Jeg elsker å lage mat og ha besøk så det er ikke noe problem.

Det som imidlertid var et problem, var at sofaen ikke lenger var til å stole på. Selv om den var stygg som bare det etter ti år med ungenes lørdagskos, spising foran tv og en voldsom hardnakket missforståelse fra barnas side om at sofaen også var ment å fungere som serviett, så kunne man ikke se på den at den var ødelagt, bortsett fra flekkene da. Men det var noe med måten den knirket på og hørtes ut når vi satt oss ned. Vi følte det bare på oss, at det var like før den røk. Vi hadde egentlig visst det lenge. Så nå, nå skulle den ut.

En ting er at den ikke så klok ut, det har den forsåvidt ikke gjort på lenge, men ingen av oss hadde lyst til å risikere lemlestelse når den sa takk for seg. Egentlig hadde vi tenkt å skaffe oss en ny sofa, men bestemte oss heller for å bruke den andre sofagrupen vår, som ingen noensinne satt i likevel.

Veldig irriterende, for jeg har lyst på en ny og mye lysere, men den vi har ser helt ny ut etter ti år, det var virkelig kvalitet vi kjøpte der i hvertfall, sukk. Dermed måtte den få bli og vi byttet rundt på alt i hele stuen, og satte spisebordet der vi tidligere hadde sofagruppen.

Midt i en om-møblering er det kanskje lurt å senke kravene og forventningene angående besøker, så jeg spurte engelen hva hun hadde tenkt seg for bursdagen sin. Engelen er nemlig en slik jente som vet akkurat hvor både jeg og skapet skal stå (smiler) Hun er veldig, veldig snill, men hun er ikke datter av en interiørblogger for ingenting, hun elsker selskaper og ikke minst pyntingen og bakingen før selskapene.

Nå kunne hun informere meg om at det nesten måtte bli en isbar denne gangen. Jeg tenker en fire fem isbokser, masse deilige sauser, hvertfall sjokolade og karamell! Ja, også kjeks og strø, masse strø, tuttifrutti og nonstoppfrø. Det må være is-kjeks, som man kan fylle isen i, altså. Trenger ikke bake noe for min del. Men jeg baker brownies, det må vi jo ha til is kan du skjønne. Dessuten tar jeg meg av til-lagingen av isbaren, jeg blir med og handler også, best vi går på rema, der er det billig, vi må ha masse!!!!!!

Dette gikk forbausende greit. Ingen baking, kan vi det da? Jeg hadde riktignok foreslått, i ekte mor-som -manipulerer-sitt-barn stil (veldig uheldig og kun fordi jeg var i tidsnød), at vi ikke bakte så mange kaker, men ingen? Ja kanskje det. Altså, sa engelen, alle får jo middag først og is er jo en veldig god dessert! Ok! sa jeg, og så satte vi i gang, flyttet rundt og styrte på. Jeg ville selvsagt se alle skapene i alle hjørnene og sofaen ble stilt både her, der og her igjen før jeg landet på en plass-sering. Jeg er ikke helt sikker på den ennå, og jeg må helt klart ha noen nye småbord og lamper, pluss, pluss. Men det er jo en begynnelse.

Det er nesten en påkjenning bare å snu litt om på møblene. Min snille mann er utrolig tålmodig, men det krever en ødelagt sofa eller lange overtalelser før han er med på å sotkke rundt på ting. Det er ikke det misnste rart, for jeg hater forandringer, og bruker lang tid på å venne meg til selv den minste. Men, jeg var luta lei de røde teppene også og var fast bestemt på å ta en pause fra dem, men som dere ser kom de fort på plass igjen. Det er jo ikke så lenge til jul, sa mannen min hjelpsomt, da er du jo for en gangs skyld litt tidlig ute.

Dagen før vi skulle feire engelen slet jeg fremdeles med å få opp bilder og stokke rundt på lysestaker, lamper, stajs, og det er ikke så greit. Men vi kom i mål, med møblene da, selv om gjestene fikk salat og reker til middag. Jeg brøt dessuten sammen og bakte en deilig ostekake helt på tampen, bare for sikkerhets skyld. Min søster dukket opp med deilige muffins også, hun hadde nemlig hørt rykter om en isbar og tenkte at da er muffins tingen.

Min mor ringte og ville bidra med baking også, men jeg sa vi hadde isbar, som engelen stod for, og takket nei. Isbaren var en stor suksess. Kusine og fettergjengen koste seg. Jammen skal jeg gjøre det enkelt flere ganger ja.

Godt vi bare fyller år en gang i året! Og om-møblerer gjør ikke jeg hvert år , det kan jeg bare si. Det er nok å flytte frem og tilbake på lysestakene spør du meg. Jeg er langt fra feridg med eller helt landet på møbleringen. Kanskje dette blir en føljetong eller triller, ikke godt å vite. Vi får se. Flere bilder følger muligens, vi får se. Jeg synes det ser så annerledes ut på bildene enn i virkeligheten. Merker at jeg koser meg her jeg sitter nå i hvertfall.

Ønsker dere alle en god ny uke.

Hilsen Lisemoren

2011-08-22T22:01:00.000+02:00

Hei alle sammen.
Se på denne skjønne rosen! Minner meg litt om peoner, bare at denne blomstrer hele sommeren da.

Lisemorhaven har vært sørgelig forsømt denne sommeren, så jeg har ikke fått tatt så mye bilder der heller. Men noe er det heldigvis blitt. Jeg skal vise dem litt etter litt, selv om det lir mot høst. I sommer har jeg vært uten nettdekning i seks uker og da begrenser bloggingen seg av seg selv. Jeg må bare innrømme at om sommeren bor jeg ute, og det er nesten med pc-en som med tv-en, jeg slutter nesten å bruke begge deler. Det er og blir en høst og vintersyssel for meg.

Vinteren har fart hardt med hagen min, og mange elskede stauder og roser har sagt takk for seg. Veldig leit, men sånn er det. Dessuten er det ikke så mye som en plomme eller et eple i sikte på frukttrærne denne høsten, jeg vet ikke riktig hvorfor.

Vi lurer litt på om det er hjortene som har spist knoppene, for de kom nemlig tilbake flere ganger etter sitt forrige besøk. Da spiste de nesten opp morelltreet mitt. Treet var bare fire år og ikke så stort i utgangspunktet, men det var blitt ribbet for alle blader, grener og så så trist ut stakkar. Under hadde hjortene lagt fra seg visittkortene sine så vi skulle slippe å lure på hvem det var som hadde stått for opprenskningen.

Jeg har plantet nye roser her i inngangspartiet, for jeg elsker at det klatrer høyt oppover veggene mine. Synes rosene ikke regner så fort vekk når de får tak over hodet sitt også. Foran rosen har jeg satt en pelargonium som blomstrer generøst. For meg er det viktig at det er mye som blomstrer gjennom hele sesongen.

Inngangspartiet er som det pleier, men jeg var lovlig sent ute med å så i år, så jeg venter fremdeles på at erteblomstene og hagepoplene skal begynne å blomstre. Det er ikke så lenge siden jeg fikk ryddet plantebordet og fikk på de hvite stoffene over møblene heller, så nå nikoser jeg meg med at alt endelig er som det skal.

Jeg har vist så mye bilder fra ingangspartiet at jeg venter litt nå. Kanskje rekker erter og hagepopler å blomstre og strekke seg litt til før jeg viser nye bilder herfra. Det er første gang på mange år at ikke den hvite skilleveggen er dekket av grønne planter. Ingen erter slynger seg oppetter veggene heller, veldig uvant.

Ellers går mye av tiden min med til stell og tur med denne skjønne vofsen vår, om vi fikk i januar. Han er blitt en sann venn og jeg skjønner nesten ikke hvordan vi har klart oss uten en hund i huset. Nå er han ni månder og på bildet nyter han livet på hytten vår sammen med engelen.

Her er han på båttur, han svømmer som en fisk, og hopper etter når barna stuper og hopper uti. Han er en portogisisk vannhund, som er langhåret, men vi klipper han med jevne mellomrom. Han er så mye på tur i skog og mark at han blir full av grener og kvister som sitter fast i pelsen, og det liker han dårlig. Dessuten er det varmt for ham.

Her er gutten helt nyklipet og ser jo litt ribbt ut, men pelsen hans vokser som ugress. Han er dessverre livredd for barbermaskinen så vi klipper ham med saks. Han kunne sikkert vært beinere klippet, men samtidig ser han atskillig bedre ut enn han gjorde etter de første gangene.

Ønsker alle en flott ny uke

Klem fra Lisemoren

Kongelig besøk i hagen - et hjorte eventyr

2011-05-31T23:37:00.099+02:00

Ja du leste rett. Det går for seg i Lisemorhaven nå, etter at den er blitt "berømt".

Nå er det kanskje ikke så vanlig at de kongelige kommer sånn helt av seg selv, uten at man har invitert dem, men her er hva som skjedde hos oss forleden.

Min gode venninne og hennes lille baby på seks uker kom på koselig besøk. Det er den samme venninnen min som med et nødskrik gikk klar av en juletrevelt her hos meg for noen år siden. Jeg har skrevet om det i et tidligere innlegg. Jeg må gjerne være glad for at hun tør å komme igjen, særlig med en baby. . . . . .

Heldigvis sier hun selv at det alltid er god underholdning her hos oss. Jeg elsker babyer, og den lille snuskelusken smilte som en sol og var så skjønn at det var en fryd. Så jeg var jo ikke så opptatt av hagen min akkurat da. Men så sier plutselig venninnen min - hva er det gentlig du har i hagen nå ?
Hun er jo ganske vant til at jeg har mye prosjekter på gang i hagen til tider. Samtidig hører vi tydelig at noen banker på stuevinduet mitt.

denne siden av hagen er langt fra ferdig....... derfor sjelden vist på blogg

Jeg sliter øynene vekk fra babyen for å undersøke hva som skjer. Tilbake fra andre siden av ruten stirrer skogens konge på meg !!!!! Jepp, et svært eksemplar av arten. Med begynnende gevir og hele pakken. Jeg blunket vanntro flere ganger for å forsikre meg om at jeg ikke så syner, jeg bor tross alt i Bergen, riktignok landlig, men ikke så landlig.

-Se ! Det er en elg som står der og stirrer inn på oss!!!! roper jeg. Det er tross alt en naturlig reaksjon å tenke at skogens konge selvsagt stikker innom, sånn i forbifarten, for å beundre hagen han også, etter den fine artikkelen i Hagetidende. Det er jo lurt å holde seg informert om hvor de beste staude, frukt og buske snacsene er også, ikke sant?

gjennom dette virvaret og bort til enden av hagen, over den store stabelen med steiner hoppet hjorten

Jeg reiste meg og gikk nærmere, med mann, barn og bikkje etter. Og et lite øyeblikk møttes øynene våre, elgens og mine, før den stavret avgårde bortover min glatte treterrasse. Det var et syn. -Ok, det der er ikke en elg, men en hjort! sa en stemme tørt bak meg. Antakelig mannen i mitt livs. -ja, ja, hjort eller elg, svarte jeg, dette er jo sensasjonelt (har jeg nevnt at jeg blir lett begeistret og revet med?) Et vilt dyr i min hage er godt gjort hadde jeg nær sagt.

ja det er mye å gjøre her ennå, dessuten blir det ikke kjøpt nye terrassemøbler før jeg har skaffet meg en skikkelig utebod å ha dem i om vinteren.

For vi bor jo i en bakke og uansett hvilken vei du går inn i hagen må du ned eller opp en trapp. Det er gansker bratt her, ikke like bratt som hos Blomstestjernen, men bratt nok. Hjorten hoppet uastrengt og grasiøst bortover terrassen. Jeg kunne nesten sverget på at den bare var ani underlaget en gang før den landet under plommetreet mitt. Først tok den seg freidig en bit av bladene før den skjønte at vi hadde åpnet terrassedøren.

Beklager veldig dårlig bilde, vi treiv en mobil, tok bildet gjennom ruten en mørk og regnfull kveld, sånn var det.

Da gjemte den seg optimistisk bak flaggstangen min, som har omtrent samme tykkelse som leggene mine, og la oss bare innse det med en gang, selv om det har blitt en del sjokolade og cola i vinter så har hverken flaggstangen eller leggen min en sjanse til å skjule en hel hjort.

her har antakelig hjorten kommet inn i hagen.

Men det så det ikke ut som hjorten var klar over, den inntok bare frys-posisjon og ventet på at vi skulle gå inn i huset igjen. Familien min hadde på dette tidspunktet trukket opp i annen etasje for riktig å få den fulle og hele oversikt når de beundret hjorten, mens jeg surret rundt ute på terrassen.

Nå hadde nabofamilien blitt oppmerksom på at det va action i Lisemorhave og kom løpende de også, for de ville selvsagt se litt nærmere på den fornemme gjesten.
Men da skjønte hjorten at den var avslørt og hoppet elegant over muren fra hagen min og inn i en annen nabos hage. Der lekte det barn på trampoline så han bråsnudde og kom farende tilbake som et uvær. Har dere sett så høyt de kan hoppe? De har litt av en fart også. Egentlig har jeg begynt å lure på om hjorter kan fly, bare sånn bittelitt.

Rett mot meg i vill fart kom det nå altså en hjort, før han heldigvis tok til vettet og på nytt inntok frys posisjonen under plommetreet mitt. Nabofamilien pilte hjem, for de ville ikke hilse på en hjort i fart. Jeg pilte opp på terrassen for å åpne terrassedøren og komme meg i trygghet, men så viste det seg at den hadde engelen låst da det ble skummelt, les da hjorten begynte å løpe villmann rundt på min bittelille plen.

Hjorten hadde på dette tidspunktet skjønt at frys stillingen nok en gang var gjennomskuet, og at den selv var omringet, så den bestemte seg for at Lisemoren var damen å søke tilflukt hos for en redd og stresset hjort. Dermed satte den avsted mot meg. Jeg og banket desperat på terrassedøren, ikke ulikt Sheldon i Big bang theori når han vil Penny noe. Men i motsetning til Penny så gir ikke engelen ved dørene når mulighetene for at en hjort følger etter inn i stuen er høyst reel.

Skrekk og gru, jeg gikk fra ren redsel over i forbannelse. Jeg mener, her føder man sine barn med smerter og møye, steller og nærer dem, vokter og elsker dem, for ikke å snakke om nattevåker over dem så man blir rynkete lenge før man fyller førti bare av søvnmangel alene, og så skal man bli forlatt utelåst med en vill hjort etter nesten 14 års innsats!!!!!!!!!!! Hva gir dere meg.

Med min myndigste stemme beordret jeg derfor engelen skarpt om å åpne døren NÅ, MED EN GANG, ELLERS. . . . . . Dette gjorde overhodet ikke inntrykk på engelen, hjorten derimot, ble så livredd at den bråsnudde og løp. Ja, det siste jeg så av den, var at den hoppet opp på parkeringsplassen vår (det er en etasje fra hagen, vi andre bruker trapp) og muligens over boden min også, jeg vet ikke helt, den var borte på et blunk.

ikke bare bare for en hjort å manøvrere seg gjennom min bratte hage, nei. Særlig ikke siden Lisemor mannen insisterer på å plante bildekkene i hagen også, grrrr...

Etterpå slapp mannen min meg heldigvis inn igjen og freden senket seg. - Så du har ikke startet hjortefarm altså? sa venninnen min uanfektet. - Nei det er sikkert like greit, det var jo noen svære dyr, sånn på nært hold.

Engelen sa at vi tross alt ikke kunne ha ville hjorter løpende rundt en nyfødt baby, det måtte da selv jeg forstå. Dessuten hadde hun prøvd å låse opp døren, men den var så treg og med all den der kjeftingen og ropingen min var det faktisk umulig å konsentrere seg. - Neste gang får du skjerpe deg mamma !!!! seg.

Bildene her i dag er fra delen av hagen min som ennå er halvferdig for å si det mildt. Forbedringspotensialet er stort, for å si det mildt, derfor er den da også sjelden på blogg. Dere kan også se litt av syrin og rhodo dendronblomstringen, sistnævndte er en stor skuffelse dette året. Så nå luerer alle her opp på om det er den strenge vinteren som har ødlagt alle knoppene, eller om det er hjorten som har gjort det. Kanskje har alle knoppene blitt hjortesnacs i nattens mulm og mørke, hva tror dere ? Er det flere som er skuffet over blomstringen i år, og viktigst av alt, er det håp om normale tilstander neste år ?

God langhelg ønskes dere alle fra Lisemoren

HAGEN MIN PÅ TRYKK I HAGETIDEN

2011-05-30T23:20:00.000+02:00

Hei alle sammen.

Jeg har vært så heldig at hagebladet Hagetiden ringte meg og spurte om de kunne få skrive om og vise noen bilder fra hagen min. Dette svarte jeg selvsagt ja til, jeg syntes dette var stor stas.

I posten her forleden kom altså bladet og det var rart å åpne det og se mine egne bilder inne i bladet. Tusen takk til Jorunn som var så snill å sende meg et eksemplar av bladet.

Jeg syntes artikkelen ble kjempefin. Den står i juni nummeret som nå straks kommer ut, hvis ikke det er kommet ut allerede.

Her kan du lese mer om Hagetiden, og også se introduksjonen av hagen min i sideoversikten. Hagetiden har også sin egen blogg. Bloggen finner dere her.

Bildene er som dere sikkert skjønner ikke fra denne sommeren, hvor er den foresten?, men fra i fjor. Så får vi bare håpe at det blir like fint dette året, jeg er et stykke unna akkurat nå (smiler).

Klem fra Lisemoren

Forsiktig start på såsesongen

2011-05-28T16:11:00.000+02:00

Hei alle sammen

Hei, endelig et livstegn fra meg, det ligner overhodet ikke meg å la bloggen være så lite oppdatert, men jeg har alt for mye på meg for tiden, så hobbyene min e lider.

Jeg har vært så heldig å få premien min, et lite drivhus, levert på døren og er såvidt kommet i gang med såingen for dette året. Jeg har blant annet sådd blomstererter, en klar favoritt som jeg ikke kan klare meg uten. Under ser dere fjorårets ertefryd i Lisemorhaven. Så er det bare å håpe at dette årets blir like fin.

Jeg kan ikke huske sist jeg sådde frø så sent. Det er på grunn av den sene påskeferien i år. Jeg pleier å bruke påsken til å få skikk på hagen. Akkurat nå ser den sånn passe ut, jeg gjorde rydde og sjauejobben før 17 mai, men har plantet ut lite planter ennå. Heldigvis går blomstringen sin gang blant busker og trær, helt av seg selv.

Jeg har ennå ikke sådd disse skjønne sommer poppelrosene, de skal plantes sammen med ertene langs leveggen mot naboen. Ertene blir lengst og klatrer bakerst, mens hage poppelrosene settes foran dem igjen. Men nå begynner det å bli litt sent å plante dem, så det gjelder å henge i. Jeg har ikke fått tak i frø til disse i år. Kanskje det er all reklamen jeg har gitt dem? ( smiler) Jeg er ikke så flink å bestille over nett, men det burde jeg gjerne begynne med etterhvert.

Vær oppmerksom på at hage poppelrosene ikke klatrer, de kan nesten minne om stokkroser når de blir plantet på denne måten, men i bedet blir de mer lubne og busklignende. Som dere ser gjør de utrolig mye av seg langs denne leveggen. Av en pakke frø fikk jeg i fjor nok planter til å fylle min egen hage, pluss dele med min søster og mor fra småplantene (som ble enorme i alle tre hagene i løpet av sommeren).

Her langs leveggen har jeg bundet hage poppelrosene forsiktig fast til hønsenettingen et par steder. Fordi de lett legger seg ned i regnvær og knekker mot kanten av kassene de vokser i (de er en halvmeter høye). En liten plastdings rundt stilken festet til hønsenettingen er alt som skal til for å unngå dette. I bedet legger de seg bare ned men spretter så opp igjen når de er tørre, så der er det ikke noe problem.

Jeg binder også opp erteblomstene, fordi de blomstrer og vokser mye bedre når de slipper å bruke kreftene på å holde seg fast. Den stygge parabolen er ikke min, men naboen bak skilleveggen sin, sukk.

Helt mot tampen av sommeren så inngangspartiet mitt slik ut i fjor. Selv om alle plantene synger på siste verset her, det er langt uti september om jeg ikke husker feil, så er det likevel frodig og fint. Nesten for frodig.

På høyre side ser dere bedet langs muren som så absolutt er med på å ramme inn denne plassen så den mest av alt ligner på en av de små bakplassene man kan se i byhager. Jeg elsker slike steder og har prøvd å få til den samme stemningen her hos meg selv. Jeg må bare si at jeg er godt fornøyd med resultatet.

Muren sett fra sitteplassen. Legg merke til alle hageputene langs muren, en av mine favorittstauder, som er med på å skape frodighet og skjule inntrykket av en høy mur. Bak i bedet er det plantet forglem-meg-ei, vårløk, prestekraver, småbusker, høstphlox og helt bakerst mot tilkjørselsveien en vintergrønn hekk. Vi er heldige og bor i en blindvei, så trafikk er ikke noe vi er så voldsomt plaget med.

Vi bor i en bakke og dette er faktisk baksiden av huset, her er det morgen og formiddagssol.

Det er på andre siden vi har store terrasser og ettermiddagssol. Der er det vi som sitter høyt og fritt også, men likevel er det denne plassen her ved inngangen som er min favoritt. Det er nok fra bygenene mine, jeg bodde midt i Bergen sentrum til jeg var over tredve, så flyttet jeg på landet og skjønte fort at jeg måtte ha meg en bakplasshage her. Jeg hadde ikke hage i byen, bare noen krukker utenfor huset.

Jeg elsker denne frodigheten, en medblogger kalte det en hemmelig hage, og det er akkurat slik jeg føler det. Jeg sitter her ute med interiør og hageblader, eller en god krim og nikoser meg hele sesongen, selv om jeg egentlig burde luket et bed eller gjort noe annet fornuftig (smiler).

Jeg er alvorlig bekymret for pellisene mine i år. Jeg har hentet dem hjem (de overvintrer i kjelleren hos min mor og far) men det ikke er noe særlig med dem, men man vet aldri. Synes de burde vært kommet mere nå. De er bittelitt grønne, men det skjer liksom ingenting. Noen er helt døde også.

Jeg har hatt noen få av dem her hjemme i vinter, men flere av dem har antakelig fått for lite vann, for de er rett og slett ikke i live. Heldigvis har jeg en åtte ti avleggere fra i fjord som nå er blitt flotte blomster. For sikkerhets skyld har jeg kjøpt meg tyve nye planter, for jeg må bare ha hugevis av denne typen. Neste vinter skal jeg passe mye bedre på dem. Min mor advarte meg tidlig og sa at de trengte mer tilsyn, men det sa hun i fjor og forfjord også, så jeg tenkte, neida, de skal tørke litt mellom vanningene.

Dermed vet jeg ikke om jeg får like store planter i år som i fjor, se bildet over. Jeg liker så godt når det blomstrer overdådig fra enorme pelargonier. Det står ti små avleggere å roter seg å kjøkkenet mitt også, men jeg pleier jo ha hele huset fullt på denne tiden. Men men, det er bare å gå i gang på nytt. I min hage er pelargonia et must. De trenger heller ikke mange sesongene på å bli enorme, og jeg, jeg er så svak for disse enorme pelargoniumene.

Når jeg bare har små planter gjør jeg som her, flere planter i det samme digre sinkspannet, og man får det samme inntrykket. Det har jeg gjort med avleggere tidligere (de som lener seg på benken på bildet er avleggere, mens de andre er overvintrende) og man ser nesten ikke forskjell.

Jeg skal plante mere og vise dere alle de spennende frøpakkene jeg har vunnet og kjøpt, men det må bli senere. Tiden strekker ikke til og jeg får dessverre ikke blogget så mye jeg skulle ønske, men nå går det mot litt roligere tider både på jobben og her hjemme.

I morgen skal jeg fortelle dere mer om hagen min som er kommet med i Hagetidens juni utgave, det var kjempemoro. De var så snill å sende meg bladet i posten, og jeg koste meg mens jeg leste det. Kan nesten ikke tro at min lille beskjedne hage er med der blant alle de andre flotte hagene.

God helg ønskes dere alle

Klem fra Lisemoren

Påskesommer

2011-04-25T22:32:00.000+02:00

Hei alle sammen

Det er så deilig med vår og sol. Å ha fri til å gå på tur og plukke seg en bukett med påskeliljer og hvitveis. Buketten under har jeg plukket i hagen på hytten vår.

Nå er det jammen lenge siden jeg hadde innlegg her. Sist var det snø, men nå er våren her, hurra. Jeg har ikke vært innom en pc siden lenge før påske heller, så det er ikke mye jeg har fått med meg av det som rører seg her i blogglandia. Men jeg skal ta meg en runde senere.

Håper dere alle har hatt en flott påske. Selv har jeg bare kost meg, ja, jeg har rett og slett latet meg. Selv om jeg hadde mange og store planer, men pytt, dem tenker jeg på en annen gang.

En som imidlertid har fått masse selskap og lange turer sammen med familien sin er denne skjønne hunden her. Han er blitt fem månder nå og ser ut til å bli enorm. Nå har han vært hos oss i tre måneder allerede, og vi elsker ham høyt.

I tilegg til å være snill, kjærlig, skjønn og leken er han jo også ganske dekorativ viser det seg (smiler). Selv om han trenger en klipp.

Vårens første hvitveisbukett, dette må da være den vakreste av alle blomster.

Vi har hatt en aktiv påske, og vært litt her og der. Jeg tok med meg barna og hunden min på ski sammen med søstrene mine og deres barn, noe som var veldig koselig. Bruno hadde aldri vært med på skitur før, men han så ut til å trives godt og var så grei i løypen at det var en fryd.

Her er han og engelen i fint driv mot toppen. Han lærte fort at han ikke fikk dra, det er han for ung til, dette er virkelig en smart og lærevillig hund.

Senere dro vi til vår egen hytte. Det er så deilig å ha god tid og være fri som fuglen. Her hever deigen mens klærne tørker på snoren utenfor. Jeg har vaskemaskin og tørketrommel på hytten, noe som er det smarteste jeg noengang har skaffet meg.

Selv om vi var på påskeferie, følte jeg nesten at vi hadde sommerferie. For et fantastsik vær vi fikk denne påsken. Påskeharen legger alltid igjen påske-egg til barna våre ute, men jeg kan ikke huske at det har vært 18 grader og solskinn mens vi leitet etter dem før.

Ikke at ungene har gått i badetøy heller. Men på hytten vår startet badesesongen denne påsken

Bruno, som er en portugisisk vannhund, har hele vinteren prøvd å grave seg gjennom alle islagte dammer, pytter og vann han har vært i nærheten av. Han har stupt uti elver som har vært uten is, og blitt skikkelig fornærmet når vi hindret ham i å leke i vannet. Men det synes ikke jeg små valper skal i minusgrader (smiler) Bruno var dypt uenig.

Lykken var derfor stor da han endelig fikk bade. Han svømmer som en fisk viste det seg.

Jeg har faktisk satt poteter på hytten også denne uken, sammen med barna og min svigermor. Åkeren er ikke akkurat noe å vise ennå, men kanskje senere. Jeg vurderer å ha en grønnsaksåker der ute også.

Jeg er godt fornøyd med interiøret og sommerfølelsen her på hytten. Synes det ble veldig fint etter at vi malte veggene. Nå blir det ikke så mørkt om kveldene heller, det er jo utrolig deilig.

God ny arbeidsuke ønskes alle.

Klem fra Lisemoren

En alvorsprat med vinteren.

2011-03-27T19:08:00.000+02:00

Hei hei

I går var det vår her i Bergen, nydelig sol og vårfølelse til tusen. I hagen min hoppet 8 unger på trampoline i 5 stive timer. Bare avbrutt av et kjøleskapraid og en leiteaksjon etter Brunovennen, som i forvirret fryd løp fri som fuglen rundt i hagen og nabolaget som følge av 11 årige gutter som sørger for åpne dører hefra og til evigheten, omtrent.

Men i dag våknet vi forsyne meg opp til snø igjen. OK bildet er et arkivbilde, det var ikke fult så mye snø som kom, men likevel. Nå holder det med snø her i Lisemorhagen, tusen takk.

Vi tar gjerne sol her vi nå. SOL. Fortrinnsvis med milde vårvinder og lovende plussgrader.

Siden jeg har fått så mange nye følgere, kjempehyggelig, velkommen til dere alle, så slenger på enda et arkivbilde jeg. Slik så det ut her da snøen kom like før jul. Da var det greit nok, vinteren stod for døren og julehytiden var nær.

Men nå er det nok. NOK.

For riktig å vise vinteren at jeg ikke lar meg vippe av pinnen av litt snø har jeg tenkt å dra i gang en storstilt frøplanteaksjon her snart. Jeg som bare skulle så et par sorter har gått på en ny smell i frøavdelingen. Det er også et ganske sikkert vårtegn her hos oss.

I posten i går kom det dessuten masse frøpakker som jeg vant i fotokonkurransen på Moseplassen. Masse flotte og kjekke sorter som jeg gleder meg til å prøve. Jeg skal vise frø og såplaner litt senere, for akkurat nå orket jeg ikke å ta nye bilder.

Jeg holder på å lese meg opp om drivhusdyrking, for nå blir det jo snart nye tider her i gården.

Ellers har jeg bestemt meg for å prøve meg på klematis igjen, selv om denne døde forrige vinter på grunn av kulden. Det er viktig å ikke gi opp. Neste vinter skal jeg stå der klar med tepper og føner for å berge den igjennom(smiler).

Fortsatt god søndag ønskes alle.

Klem fra Lisemoren

Hurra bildet mitt vant.

2011-03-21T21:19:00.001+01:00

Hei alle sammen

Tusen takk til alle som var med å stemme på bildet mitt, i fotokonkurransen på Moseplassen, jeg er så glad, det var så kjekt å bli tatt ut til finale. Helt fantastisk at jeg vant, nesten ikke til å tro. Tusen takk til Anne som holder disse flotte konkurransene. Det er kjempegøy og masse flotte bloggere å bli kjent med eller inspirert av.

Viser litt flere bilder fra arkivet mitt jeg da, med håp om at dere ikke går lei.

Ekte sommergleder fra krukkehagen min

Alle bildene her er fra min egen hage. Dere kjenner sikkert dem igjen.

Jeg kunne godt tenke meg å få trykket opp kort fra noen av disse bildene.
Er det noen av dere som vet om det lar seg gjøre noen steder?

Ønsker dere alle en flott ny uke

Klem fra Lisemoren

Gammel margarinkasse

2011-03-20T11:56:00.000+01:00

Hei hei

I dag skal jeg vise dere en gammel margarinkasse. Vi fant den i uteboden på hytten da vi ryddet der. Den har min svigermor berget fra sitt barndomshjem. Hun husket når de fikk slike kasser med margarin sendt fra byen med båt ut på landet til dem.

Det var stil over emballasjen de brukte rundt varene i gamle dager synes jeg. Nesten litt trist å sammenligne med plastbeholderne vi bruker nå.

Jeg har tatt den inn i hytten og samlet stearinlysene oppi den, synes den fortjente en bedre skjebne enn uteboden. Så nå er den igjen i full jobb, som emballasjebeholder (smiler) Den står på hyllen under glassbordet sammen med korger og annet dill dall, godt synlig og lett tilgjengelig.

Bildene mine yter den dessverre ikke helt rettferdighet.

Slitt og værbitt og veldig sjarmerende. Jeg har faktisk brukt masse av kappet etter terrassen vi bygget til å snekre slike små og store kasser. Skal se om jeg kan få bokstaver på plass på dem og få tatt dem i bruk de også snart. Nå er det disse kassene som ligger i uteboden.

God Søndag alle sammen. Her blir det tur i snøen med den skjønne valpen vår, jeg skal jakte på vårtegn.

Klem fra Lisemoren

Jeg kom til finalen med bildet mitt, hurra :)

2011-03-18T20:57:00.000+01:00

Jeg er så glad. Tenk at jeg ble en av finalistene blant alle de fine bidragene som kom inn til Moseplassens fotokonkurranse. 90 konkurenter er nå blitt til 15 i finalen. Jeg meldte på et av mine favorittbilder, som dere har sett mange ganger, og som for meg er den ultimate sommergleden. Gå inn her dersom dere vil være med å stemme på meg, jeg prøver å vinne et drivhus (smiler). Eller kanskje dere finner en favoritt blant en av de andre finalistene, det var mange flotte bilder med. Det er vel verdt turen.

Jeg regnet ikke med å legge ut flere innlegg før helgen, og ønsket alle god helg i går, litt tidlig antakelig. Så nå sier jeg bare FORSATT GOD HELG

Klem fra Lisemoren

Dill dall må til.

2011-03-17T22:00:00.000+01:00

Hei hei.

Se på disse skjønne skiltene eller merkelappene, så vårlige og fine, jeg elsker slikt dill dall.

Jeg har faktisk hatt skikkelig vårfølelse de siste dagene. Det er så deilig og mildt, og solen har virkelig vært fremme mye. Lyse morgener med sol allerede før jeg er kommet på jobb er noe jeg irkelig setter pris på. Jeg har fktisk luftet valpen min i solskinn etter jobb denne uke.

Men hjelpe meg som været svinger, og fort også. Her hos meg har snøen lagt i hagen og på terrassen i flere uker nå. Jeg blir jo søren ikke kvitt den. Vi bor antakelig for høyt, for jeg trenger ikke å kjøre lenger enn ned bakken (den er ganske lang) så er det bart og fint.

På hytten vår var det helt bart da vi var der sist. Men jeg vet ikke om regnværet sikret vårfølelsen (smiler) På en regnværsdag som dette gjelder det å sørge for våren selv. Perleblomster fra Holmehuset er alltid bra da.

Se på denne skjønne melkemuggen.

Ønsker alle som er innom en riktig

GOD HELG

Hilsen Lisemoren

kjøkkendetaljer

2011-03-15T19:08:00.000+01:00

Hei alle sammen

Etter at vi åpnet hytten i vinterferien har vi ikke hatt tid til å være der, sukk, sukk. Men vi har jo gjort andre hyggelige ting da, heldigvis.

Jeg er ganske utålmodig etter å komme meg ut der, for vi er ikke helt ferdige med oppussingen ennå. Kjøkkenet er nesten ferdig nå. Noen av dere husker sikkert at jeg viste bilder her ute fra i fjor.

Vi har pusset opp og flyttet litt rundt på de gamle kjøkkenskapene, og hengt opp disse hyllene for å få litt mere oppbevaring. Jeg føler nesten at det er som et landkjøkken, et bittelite riktignok, men vi er veldig fornøyd.

Av min svigermor har jeg fått masse norgesglass som jeg bruker til alt mulig. Det er veldig praktisk og dekorativt å ha tørrvarer i disse, og jeg lurer litt på om skal gjøre noe lignende hjemme også.

Disse glasskrukkene fra IKEA er litt større og er kjekke til mel, ris og sukker.

Vi har ikke oppvaskmaskin på hytten, så det blir brukt en del papp når vi er mange her ute. Disse papptallerkene fra greengate er rester fra en av sommerens bursdager som ble feiret her på hytta. De er veldig dekorative selv i papp. Akkurat dette mønsteret skulle jeg gjerne hatt kopper og fat i, det er så fint synes jeg.

Disse skålene beundret jeg allerede som liten jente. Jeg husker at min farmor hadde masse sjarmerende skåler, ikke mange av dem var like. Farmoren min hev ingen, bare skaffet flere etterhvert som det ble tynnet ut i rekkene. Jeg husker at hun hadde noen slike tallerkener. Stor var overraskelsen min da vi fant noen slike innerst i et av skapene vi ryddet på hytten. Nå henger de til pynt på kjøkkenet.

Brunogutten vår er stadig like skjønn, han begynner å bli stor. Den store gutten min er kjempeflink med ham, de er blitt fine venner. Da jeg tok dette bildet for to uker siden var det bart, ja nesten litt høstlig ute, men det var bare en gjesteopptreden. Snøen har lagt her hos oss siden. Håper det blir bart og mildt snart, så jeg kan komme igang med såing.

Ellers er jeg med i fotokonkurranse inne hos Anne på Moseplassen, det er masse flott bilder med i avstemmingen nå. Det er bare 15 som får bli med i finalen, så det er bare krysse fingrene. De av dere som vil være med å stemme frem deres favoritt kan stemme her.

Klem fra Lisemoren

utfordring fra Anne på Moseplassen : jeg gleder meg til.......

2011-03-09T18:35:00.000+01:00

Anne på Moseplassen har utfordret oss til å bli med i foto-konkurranse og fortelle hva det er vi gleder oss mest til i hagen denne sommeren.
Her på Moseplassen kan dere lese mere om konkuranseregler og påmelding. Ønsker dere ikke å være med i fotokonkurransen er det likevel vel verdt turen innom bare for å glede øynene. Vakre og inspirerende bilder å kose seg med er det du finner da. Jeg er med i konkuransen, er du ?

Det er så mye jeg gleder meg til av hagegleder at det er vanskelig å velge, men dette bilder sier mye. Jeg gleder meg til å fylle opp krukkehagen min, slik at jeg kan nyte dette synet flere ganger for dagen. Det er en lise å komme hjem til dette synet etter jobb.

Sats på inngangspartiet folkens, det er det første både vi selv og besøkende ser når de kommer til oss. Det er et av mine beste hagetips.

Så gleder jeg meg til å få ut og i blomst alle pelargoniaene mine, som jeg har overvintret inne og drevet frem i stuevarmen. Her får også alle de nye stiklingene som skal bli til store planter stå til de kommer i blomst. Bladverket er grønt og fint også.

De som leser fast hos meg vet nok at det ikke er så lenge siden jeg hadde meg et dypdykk i arkivene mine og tok frem litt sommerbilder. Lengtebilder kaller jeg dem om vinteren. Og gjett om jeg gleder meg til sommerhagen, sukk, sukk, sukk.

Her ser dere frokostplassen min, der morgensolen er. Gjett om jeg lengter etter å starte dagen med en kopp te her. Denne plassen ligger også i inngangspartiet mitt.

Jeg gleder meg til å sanke av hagens og naturens mange sommerblomster og stauder og pynte et vakkert bord til en skikkelig sommerefest med familie og venner. Men nesten aller mest til å ta frokosten her neste morgen sammen med min kjære og barna våre. Det er skikkelig sommerglede det.

Jeg gleder meg til å stå ved plantebordet mitt og jobbe med stiklinger, buketter og avleggere.

Jeg gleder meg til å se solen siles gjennom en nyplukket bukett.

Jeg gleder meg til avleggerene jeg har drevet frem og samlet i hyllen over plantebordet
begynner å blomstre.

Jeg gleder meg til alle bukettene av kornblomst, prestekrage og akeleier plukket i mine egne staudebed, fordi de minner meg sånn om besteforeldrene mine.

Jeg gleder meg til å ro ut på vannet nedenfor hytten vår og plukke vannliljer som vi pynter med i sinbaljer på terrassen der ute.

Jeg gleder meg til de vakre rosene jeg fikk av Grete blomstrer og ikke minst til den deilige duften av dem.

Jeg gleder meg til å se skilleveggen mot naboen fylles med klatrende roser, erter og hagepoppelroser.

Bukketter som lages på plantebordet igjen, denne sommergleden varer hele sesongen.

Jeg gleder meg til pelargoniumbabyene mine blir voksne damer klare til å settes inn i vinduskarmen eller tas med som vertinnegave når jeg blir vedt bort.

Jeg gleder meg til å se frøene jeg dyrket i april bli til store vakre blomster.

Som denne hagepoppelrosen.

Jeg gleder meg til å sitte sammen med venner i partyteltet (erstatningen for den vinterhagen jeg drømmer om å få med tiden) vårt å se sommerdagen gå over i en sommernatt

Å jeg gleder meg til magiske sommerkvelder med flytende blomster og lys i vaser og spann.

Jeg gleder meg ikke minst til ertene slynger seg overalt foran kameraet når jeg tar bilder av favorittplassen min, som her.

Man kan nesten se det gro fra dag til dag.

Selv på regnværsdager er det koselig med sitteplassen i hagen. Selv om vi ikke sitter der da så gleder den øynene våre lell :)

Jeg gleder meg til å gå ned trappen til hagen, mens de ulike staudene brer seg utover og blomstrer etter tur gjennom hele sesongen. En hage er en hverdagsglede du kan nyte mange ganger for dagen. En fantastisk hobby.

Som dere ser her hos meg henger den også nøye sammen med interiørinteressen min. Uteplasser og interiører er ingenting uten en vakker blomst eller ti, og omvent. Et rom uten en blomst er trist synes jeg.

Håper mange blir med på komnkurranse.

Klem fra Lisemoren

Hytten er åpnet for våren

2011-03-07T22:35:00.001+01:00

Hei alle sammen

Da har vi åpnet opp hytten for våren, hurra. Nye blomster er kjøpt inn fra Holmehuset, som vi av og til tar turen innom når vi er på hytten. En veldig trivelig butikk med masse flott. Blomster og interiør er jo bare den ultimate butikk-kombinasjonen spør du meg.

Det er alt for lenge siden jeg har blogget. Men nå som vi har startet hyttesesongen og vårlyset er kommet, kom også bloggelysten min tilbake.

Det var virkelig kjekt å være på hytten igjen, og med en utsikt som dette, attpåtil badet i solskinn, kan man jo ikke misstrives. Den uken vi var her ute nå hadde vi både vår, høst og vintervær på en og samme dag. Manglet bare sommer, men med is på vannet fikk vi ikke akkurat lyst til å bade.

Det er en del igjen som skal gjøres her ute, vi er midt i oppussingsarbeid. Men med stuen noenlunde ferdig er det lett å motivere seg, og deilig å slappe av mellom øktene. Vi spiller masse spill med ungene om kveldene, eller ser på filmer sammen. Det er jo en del regnvær her vest, så vi har så langt ifra en tv-fri hytte. Men så ser vi knapt på tv hele uken da :)

Nå som vi har fått oss en liten valp har jeg lagt pledd over de hvite møblene, det er ikke særlig fristende å skifte trekk på dem. Selv om jeg lurer så smått på om jeg skal kjøpe noen ekstra trekk i andre farger. Foreløbig har jeg gått for hvitt med grønne og grå detaljer her på hytten, noe jeg har vært veldig fornøyd med. Det passer også veldig godt til rosa og lilla blomster.

Ellers går det meste av tiden vår med til denne lille karen for tiden. Den lille brune gutten vår, som er blitt 4 måneder, ser ut til å trives godt hos oss. Han er utrolig lærevillig og fornøyd, og jammen har vi fått ham husrein og alt nå.

Han har lært å sitte, gi labb og bli. Dessuten er han ganske god til å komme når vi kaller på ham, men her er det helt klart forbedringspotensiale. Morro er det iallefall å ha en valp i huset, det er helt sikkert.

Det er engelen som lærer ham opp, hun er veldig flink med dyr. Det samme er Lurven, de klager aldri på at de må ta seg av ham eller gå tur, ennå er det bare stas med ham. På bildet ser dere engelen, Bruno og Bøddy som vi er nabo med.

Selv angrer jeg ikke et sekund på at jeg tok skrittet fullt ut og skaffet oss en hund, nå føles det som om jeg alltid har hatt ham.

Ellers skal jeg nok vise mere fra hytten vår en annen dag

Et glimt av sommer i Lisemorhaven

2011-02-10T22:30:00.000+01:00

Hei alle sammen

Jeg har brukt litt tid på å bla i bildearkivene mine, en riktig så trivelig halvtime om jeg skal si det selv. Derfor fikk jeg lyst til å dele det litt med dere. Om sommeren rekker jeg nesten ikke å blogge, og da kan jeg jo like godt vise dere favorittbildene nå som jeg lider litt av bloggtørke.

En av grunnene til at jeg blar i arkivbildene mine er jo selvsagt den nesten viktigste hagejobben hele året, nemlig innehaging = planlegging av hva som skal sås og plantes til våren. Dette året skal jeg KUN plante noen FÅ SLAG frø, og de må derfor være nøye utvalgte.

Jeg er nødt til å slutte å så tusen forskjellige frø hver vår. Det er ikke vits i å så mer enn man klarer å plassere, vanne og prikle om dere skjønner hva jeg mener.

Jeg har en lei tendens til å ta av når jeg kommer til frøpakke-avdelingen i hagesenterene. I ren fryd over våren, lyset og på en god dag ,solen, driver jeg å stapper jeg den ene etter den andre i kurven. De er jo ikke så dyre hver for seg.............

Jeg kikker på den ene pakken etter den andre, snur, vender og sammenligner, og våkner av og til opp av at Lisemormannen spør om han skal hente meg om noen timer. En gang påstod han at jeg hadde brukt halvannen time foran frøstativet. Det er sikkert sant også, for jeg hadde med meg en anseelig mengde til kassen og kronene rullet.

Nå har jeg gitt ungene hver sin is, og hvis du ikke synes det er greit at de løper villmann på parkeringsplassen må du nesten komme nå! var beskjeden. Dette er jo noen år siden da, jeg har kommet meg litt.

Senere hørte jeg han og naboen snakke litt om hvordan det er mulig for damer å bruke så lang tid i klesbutikker og på hagesentre. Sant å si så er det mye mye verre ting damer kan foreta seg, enn å være glad og fornøyd med en bitteliten forkjærlighet for frøposer og hagesentere.

Det er mye helse i en god hobby, særlig de man kan dyrke utendørs.

Vel, bildene over her er tatt en nydelig dag i august 2010, etter at det hadde regnet flere uker i strekk. Stoffet ligger på møblene ute hele tiden, de pleier å tørke greit opp mellom regnbygene og holder seg fint hvite normalt sett. Jeg tar dem av og vasker dem et par ganger bare, fra mai til oktober.

Men dessverre ser dere sikkert at de er litt preget av å ha vært sammenhengende våte i seks uker, så de er ikke rene her sukk, sukk. Men slike smålige hensyn kunne ikke jeg ta, bildene måtte tas mens solen skinte, og trekkene ble vasket etterpå. Regnet var i gang igjen før de var tørre på snorene mine (som jeg heldigvis har innendørs).

Slik skal jeg virkelig prøve å få hagen nå til sommeren også. De faste frøslagene her i Lisemorhaven er jo erteblomster, både sommererter og staudeutgaven som kommer igjen, jeg skal plante begge i år. Erter er nemlig utrolig enkle å få til, og de kan plantes rett ut. Man kan selvfølgelig kjøpe ferdige frøplanter også, men da kommer de ofte i alle regnbuens farger også, jeg liker å velge farger selv.

En annen fordel med ertene er at de kommer i alle lengder, jeg vil ha mine klatrende oppover vegger og stativer, fordi det blir så utrolig dekorativt på bildene. på bildet under ser dere hva jeg mener :

Selv når de ikke blomstrer er ertblomstbladene med alle de små slyngtrådene utrolig dekorative og fine der de snirkler seg i utkanten av bildene og er med på å ramme inn motivet. Det er så nydelig synes jeg.

Vel, nå er det februar, og vi må nøye oss med å drømme og planlegge om hvordan vi skal lage det til når sommeren kommer. Jeg elsker stemningen i disse bildene.

Her i hagen min er det aldri helt striglet, men jeg liker å ha en slik hverdagshage, der masse er fint, men langt fra perfekt og ingen får panikk om det er litt rusk på terrassegulvet. Dessuten mener mange at litt mindre kunne gjort seg, jeg har jo allerede masse bed, hvorfor styre med en hel krukkehage i tillegg?

Vel, det er FORDI JEG LIKER DET !!!! Det kan nesten ikke bli for mye, sånn er det, her hos meg (smiler) For hvorfor gjør man egentlig ting? Noen jogger timevis hver dag, noen glor på sporten mange timer i uken og noen gjør sikkert mye annet også. Vel jeg liker å grave i hagen, så det er det jeg gjør. Det er ikke mer merkelig enn det, heldigvis.

Slik kan man faktisk få det ved hjelp av enkle midler. Her er det faktisk nesten bare erteblomster og hagepoppelroser dyrket fra frø og pellargoniumer laget fra stiklinger som står for hele den grønne frodigheten. Det og at så mye vokser oppover eller henger ned fra murer eller fra potter hengt under takutspringet.

Så nå blir våren spennende, hagen min ser aldri make ut fra år til år, men de siste to somrene har den hvert sånn noenlunde lik i utgangspunktet.

Ønsker dere alle en riktig

GOD HELG

Klem fra Lisemoren

Middagslagingskalas hos Lisemoren

2011-02-08T21:04:00.000+01:00

Hei alle sammen

Mange jeg kjenner synes januar og februar er noen kjedelige måneder. Julen er over, alle er blakke og ute er det mørkt og ruskevær. Jeg kan ikke akkurat si at jeg deler denne oppfatningen.

Jeg synes egentlig det er ganske deilig når hverdagen kommer i rute igjen jeg. Er vi heldige får vi snø så vi kan stå på ski, jeg har gjort det masse i år jeg, eller vi kan bare kose oss inne under pleddet med en god bok.

Å kjøpe seg en hortensia hjelper jo også på vårfornemmelsene. Det skal gjerne ikke mere til.

Nå er det jo ingen hemmelighet at våren og sommeren er min favoritt årstid, men hvem vet om det hadde vært like stor stas dersom det hadde vært den eneste årstiden vi hadde.

Jeg pleier å feire det når det er lyst etter klokken fem om ettermiddagen. Har dere sett at vi er kommet dit nå ? Det er faktisk lyst når jeg kjører hjem fra seinvaktene, hurra.

Bildene her i dag ble tatt andre uken i januar. Da inviterte jeg alle klubbvenninnene mine med menn hjem på matlaging hos meg. Det er utrolig koselig. Da kommer alle hjem til oss og så lager vi maten sammen. Dermed ble det mye fnising og tulling på kjøkkenet.

Det er ganske underholdende å lage mat sammen slik. Pluss at det er en mye enklere og friere måte å ha selskap på. Alle er der når maten er ferdig, og fordi vi lager den etter at alle er kommet rekker vertinnen å slappe litt av etter jobb før gjestene kommer også. Det går dessuten mye fortere å lage maten også når en er flere.

Men nå er jo ikke dette den typen fest man har når det er jubileer eller høytidelige anledninger man feirer, mer en kom som du er fest som alle klarer å skvise innimellom i en travel hverdag. Pluss at gjestene jo selvsagt må ha lyst til å lage mat sammen da, ellers blir det jo helt feil.

Denne skjønne skålen og blomsten fikk jeg av min gode venninne Marianne. Hun er like begeistret for bloggelivet som meg, og vet jo hva det går i. For at den ikke skulle forsvinne på bordet fikk den komme opp i den høye stetteskålen. Hun tok våren med seg til meg hun :)

Jada, vi brukte opp juleserviettene også vi. Syntes fargene i englene gikk så greit til service og blomstene.

Vi laget hjemmelaget moussaka, salat og foccacia brød. Og selvsagt en deilig dessert, dronning Mauds pudding med sherry. Jeg lo godt av venninnene mine da vi skulle fordele oppgavene. Ja jeg må ha litt enkle oppgaver altså, for hos oss er det ikke meg som lager maten, sa min ene venninne. Samme her, supplerte den neste.

Tredjemann var litt modigere og sa jeg vil lære å lage den gode deserten. Dette er jo flinke damer, men to av dem har faktisk menn som tar hovedansvaret for matlagin gen hjemme.

Nå er jo jeg langt fra noen ekspert på matlaging, selv om jeg nok er over gjennomsnittelig glad i å lage mat, og som regel lager jeg alt i fra grunnen.

Men nå sa jeg så greit ja men dere kan jo lage salat, steike kjøttdeig eller lage hvit saus dere da. Eller skrelle poteter, men det er så kjedelig så det kan jeg gjerne gjøre.

Men da damene skjønte at jeg hadde tenkt at vi skulle lage hvit saus fra grunnen, satte den ene i gang med å skrelle poteter i en farlig fart, mens den andre hev seg på kjøttdeigsteikingen.

Har ikkje du sleke pose då?, spurte den ene. Poser? sa jeg desorientert. Vi lager saus fra toro poser vi vet du, sa den andre. Så lo vi godt.

Ja jeg lager nå alltid desserten fra grunnen jeg da, sa tredjemann med glimt i øyet. Noen må jo ta litt ansvar her, skal vi se eh...... hva skal vi ha oppi nå Lisemor? Fulgt av masse fnising.

Så vi kokkelerte, skarvlet, tullet og lo. Det ble jo litt travelt etterhvert med to forskjellige sauser som kokte og ikke måtte svi. To forskjellige kremer skulle blandes med sherry og gelatinplater før det skulle danderes lekkert i en skål. Pluss salat og brød som skulle kuttes.

Mens dessertlageren prøvde å holde alle de andre unna desserten, ellers vet du hva som skjer,sa hun til meg det var den desserten......... ikkje la noen røre i den mens jeg er inne med glassene (jeg fniser litt ennå, for dette var jo selvsagt bare tull) delte jeg mine beste lage salat spesielt og mat generelt tips. Man må bare få det til å se lekkert ut, dandere det flott, da smaker det enda bedre. Faktisk enda bedre enn mat som er god men som ser ekkel ut, helt sant jodlet jeg.

Hvordan skal jeg dandere dette da? spurte min ene venninne. Bare få det til å se litt lekkert ut, svarte neste mann kontant. Vill fnising igjen (smiler).

Så dekket vi dette fine bordet over og spiste og koste oss. Mennene bar mest bord og stoler når det kom til stykket. Delte generøst av ølet sitt og musikksmaken sin med hverandre. Men det gjorde ingenting. Maten ble god og det samme var selskapet. Det er faktisk slik at to av mennene som var her i dag er de som lager mesteparten av maten i familiene sine.

Siste bildet er fra da engelen dekket på til klubben hennes kom for å spise middag. Synes det ble veldig lekkert det også. Engelen mener at servietter uten serviettringer er meningsløst. Unsett hvor jeg legger disse klarer hun å snuse dem opp (smiler)
Vel, vel. Sånn hadde i hvertfall vi en dag i januar som ikke var kjedelig. Jeg anbefaler alle å prøve dette hjemme.

God middag til dere alle

Klem fra Lisemoren

Bruno inspiserer Lisemorhaven.

2011-02-06T16:44:00.001+01:00

Hei alle sammen

Jeg har akkurat hatt en uke fri fra jobben, for å hjelpe valpen min med å finne seg godt tilrette hos oss. Man skulle jo tro at jeg skulle finne tid til et lite innlegg da (smiler) men sånn ble det ikke.

For å ta seg av en helt ny valp er like travelt som det er koselig. Selv om jeg allerede nå ser at han kommer til å bli et dekorativt innslag i hagen min, det er kjempekoselig å ha en liten venn snusende og luskende rundt seg ute i hagen. Jeg har lenge drømt om å få meg hund, noe dere kan lese mer om her, og har faktisk overveid det i flere år før jeg nå følte meg klar.

Jeg er veldig stolt nå, for han ser ut til å falt helt til ro hos oss og virker veldig trygg. Han er en valp med stor selvsikkerhet, og veldig kvikk og lærevillig. Han ser ut til å et veldig godt gemytt, noe som kommer vel med når han er så selvsikker.

Han må jo vite at det er Lisemoren som er flokken vår sin leder. Det er han ikke helt overbevis om ennå, men portugisiske vannhunder er ikke glade i å være alene, så når mor roper kommer han som et skudd likevel, heldigvis. Vi skal snart på dressurkurs så dette skal nok gå bra.

Den lille snusken har fått navnet Bruno, det har barna mine bestemt, noe jeg motvillig har akseptert. Jeg mener egentlig at det er åpenbart at han heter Anders, det kan man jo se på ham med et halvt øye også, hvis man bare tar seg tid, men det er en tapt sak nå. Så der står jeg nå i hagen og roper BRUUUUNO, og den lille vennen kommer fykende.

Som dere ser er han allerede i full gang med å inspisere Lisemorhaven. Men her skjer det jo ikke så veldig mye akkurat nå. Det er kanskje like greit, for lille Bruno spiser og tygger på alt av busker, kratt og ugress.

Bildet over her er fra den store terrassen på forsiden av huset, den er lite med på bloggen min, for selv om jeg har nydelige bed her også så strutter ugresset frem over alt og plenen blir liksom alltid for lang før jeg får tatt bilder.

Dessuten er dette barnas, grillsjefens og nå også Brunos rike, så en svær trampoline, sykler, baller og jeg vet ikke hva er overalt her bak. Noe jeg synes er helt i orden. Der har de sine områder, der det kryr av unger og barnelatter hele sommeren, og så har jeg mitt blomsterflor ved inngangspartiet.

Det er ingenting som er så fredelig som å jobbe i hagen mens man hører barnelatter og glade barn som leker. Nå er også mine unger begynt å bli store, så jeg må nesten nyte det mens jeg kan.

Kanskje en utfordring å gi seg selv til våren og sommeren, å vise mer av forhagen. Vi får se. Det er jo strengt tatt det som er hagen vår.

Jeg var innom hagesenteret på Os forleden dag, der er det kjempegod service og friske planter, noe jeg liker. Pluss at de har masse flott stasj som vi interiør/hagebloggere jo alltid kan ha bruk for mer av.

Der snakket vi lenge med en hyggelig gartner og fikk masse gode tips for pellisene som snart skal frem igjen. Noe jeg gleder meg vanvittig til. Det blir ekstra spennende i år, for med hund er det nok ikke bare å spre pottene utover hele huset slik jeg pleier før de kan settes ut.

Dessuten er jo mine pelliser dratt til mine foreldres kjeller på overvintring, og min mor er meget bekymret for dem, hun mener de er så skrantne og kanskje helt døde. Men jeg satser nå på at de kommer jeg, de så pjuskete ut i fjor også. Jeg har en del på lur her i mitt eget hus også, og har tjuvstartet med noen, men de blir skranglete og tynne i vinterlyset, så jeg venter litt med å ta frem resten. Når tar dere frem deres?

Jeg synes halve morroa med hagearbeid er å eksperimentere og se hva jeg får til. Så denne vinteren har jeg hatt noen avleggere stående i vann i håp om at de roter seg. Jeg er ikke helt sikker på resultatet ennå, men ut i mars får vi se. Det er ikke så farlig om jeg ikke får alt til, jeg må prøve meg frem og finne ut hva som blir best resultater av for meg.

Her har Bruno tatt et godt tak i en av syrinbuskene mine. Nam nam, den er god å bite på. Syrinene plantet jeg for syv år siden av bittesmå stiklinger jeg gravde opp under en syrin i hagen til en gammel dame jeg kjenner (jeg hadde lov). Syriner er noe jeg forbinder med besteforeldrene mine sin hage, så jeg ville så gjerne ha dem her hos meg selv. Etter å ha ventet i seks år var de blitt store og fine, men ingen blomster kom før i fjor, endelig etter syv år. De vakreste lilla du kan tenke deg.

Derfor er jeg litt bekymret for at den lille røveren min skal spise opp alle knoppene helt før jeg får sett blomstringen. Han har nemlig tatt på seg oppgaven med å holde hagen min ryddig ser det ut til. Kanskje synes han jeg er litt for slepphendt med slikt. Han jobber nemlig knallhardt med å få vekk alle stauderestene som står igjen fra høsten.

Sånn, vi skal heller ikke ha bæsjeposer flytende rundt i denne hagen, værsågod få den i bosset. Jammen kom Bruno med posen i munnen og la den bestemt foran bena mine (smiler) Jeg hadde bare lagt den fra meg et øyeblikk mens jeg ventet på at han skulle snuse seg ferdig. Som alle hage-entusiaster sikkert skjønner benyttet jeg selvsagt anledningen til å røske vekk noe ugress mens jeg nå stod der.

Men men. Jeg er svært glad for alle som etterlyser blogginnlegg, og må særlig berømme mine trofaste fans og venninner Marianne og Kariann som stadig etterlyser nye innlegg her hos meg.

Nå har de gitt meg klar beskjed om å fortsette å ta med Bruno i innleggene av og til og ikke korte innlegg. Vi liker å lese, du skriver så morsomt og koselig. Utrolig hyggelig tilbakemelding å få synes jeg.

Så mye for meg som skulle øve meg på å fatte meg litt mere i korthet. Men som min niese Maren sier, kanskje vi skal begynne med noe som er mer realistisk å få til tante Lise, du må ha oftere avsnitt, så blir det lettere å lese (smiler)

Siste bildet er også av Bruno, men snart er det vår, vår, vår og litt mere vår igjen her på bloggen. Bruno synes ikke det spiller noen rolle, det er bare deilig å slappe av litt med beinet sitt etter en lang dag.

Bruno har allerede fått hilse på en av nabohundene, de skal nemlig bli bestevenner forteller engelen meg, det er hennes bestevenninnes hund Buddy. Buddy er en svært rolig, snill og veloppdragen hund på litt over et år, med egen hjemmeside. Dere kan besøke ham her om dere er interesserte. Eieren tar de nydeligste bilder, en veldig koselig hjemmeside, vel verdt et besøk.

Vel om ikke lenge blir det skikkelig våronn i lisemorhaven, før jeg skal begynne å velge frø til årets produksjon. I år vil jeg gå inn for flerårige stauder som er lette å få til. Kom gjerne med tips. Jeg skal fylle et svært bed på hytten, pluss litt her hjemme.

Ønsker alle som er innom en flott dag videre.

Klem fra Lisemoren

Litt vår inn i heimen.

2011-01-30T22:45:00.000+01:00

Hei alle sammen.

For noen uker siden hadde jeg klubben med menner her (smiler) Da laget vi all maten sammen, spiste den etterpå og lo masse gjennom hele prosessen. Det var utrolig kjekt, og jeg skal vise litt flere bilder neste gang også.

Akkurat nå går all energien vår til denne velse karen her, slik at han skal bli trygg og få det godt hos oss. Han har allerede fått matskåler med polkadotter, han bor tross alt hos en interiørblogger. I dag har han vært med meg ute i hagen, jeg ryddet opp etter all julepyntingen, pluss rot og skrot, kosting osv. Mens lille vennen hoppet rundt bena mine og var lykkelig. Kjempekoselig var det.

Ellers er det mye løping ut og inn, for han har nesten ikke vært ute der han bodde før, langt oppå fjellet. Der ar det så mange minus at valper lett kan bli syke da, han er jo ikke så stor ennå. Så dette med å gjøre fra seg ute er helt nytt for ham. Men han ser ut til å sove hele natten, og er så kjærlig og glad. For en glede det er å ha ham.

Nå har han bodd hos oss i fire dager allerede. Jeg har tatt fri en uke fra jobben, mens han blir vant til oss og rutinene våre, men jeg kvir meg veldig til å gå fra ham. Det er ikke så veldig lenge han skal klare seg selv før noen kommer hjem og tar seg av ham, heldigvis. Gleder meg til det er over :)

Han er så skjønn når han roper på meg, høres ut som en liten ulv. Blir spennende å se hvordan han utvikler seg. Ellers skal jeg prøve å holde meg til saken her på bloggen, det skal selvsagt ikke bare dreie seg om hunden. Dere vet det hjertet er fult av ...........

Ønsker dere alle en flott ny uke.

Klem fra Lisemoren

Vårt nye familiemedlem

2011-01-27T19:48:00.001+01:00

Hei alle sammen.

Her kommer en bitteliten statusrapport fra lisemorhagen. For her er det nye familiemedlemmet vårt. En ni uker gammel portogisisk vannhund.

Han er så snill som en engel og ser ut til å like oss godt. Han kommer til og med når vi roper på han, lille tassen. Det er akkuart som å få en liten baby i huset igjen. Stor stas.

Klem fra Lisemoren