Bare innom i full fart.

For å ønske små og store en riktig God Helg, sånn litt på forskudd. Får noen travle dager fremover og vet ikke hvor mye jeg rekker å blogge eller besøke dere alle sammen.

Jeg får så koselige og hyggelige tilbakemeldinger på sidene mine. Så jeg syns jeg må si fra nå som det kommer til å gå noen dager før jeg er innom igjen : )

Jeg var litt redd det hadde blitt litt vel mye 17 mai her siste tiden, men da jeg var på klubb i går fortalte en av klubbvenninne mine at hun hadde blitt så glad da hun kom hjem fra syden (etter å ha gått glipp av 17 mai) og gikk inn på sidene mine for der fikk hun skikkelig 17 mai stemning. Jeg visste jeg kunne stole på deg, sa hun fornøyd. Alltid så fint pyntet i høytidene på sidene dine. Jaja ja, sa en av mine andre klubbvenninner, det er så greit og så holder jeg meg oppdatert også. Jeg ble så glad, for det er jo så kjekt med tilbakemeldinger. Klubbevnninne mine er ellers mer engasjert på Facebook, og det er jo morro der og, men litt annerledes enn her på bloggen. Min viktigste motivasjon med bloggingen er jo min kjærlighet til fine interiører og hager, helst når de går hånd i hånd, for jeg synes de hører litt sammen. Hva er vel et interiør uten blomster og omvendt. Siden jeg elsker å ta bilder, se på, bli inspirert av og låne ideer fra andre interiører og hager, så er bloggingen en super måte å bli kjent med likesinnede på, utveksle tips, ideer og erfaringer. Siden jeg bare kjenner en til som er like hageinteresr som meg så kan det jo fort bli litt for mye for de jeg er glad i når jeg har lyst til å vise hele hagen til dem hele tiden, (ler).

Jeg setter stor pris på dere alle, gamle venner som nye, det er veldig kjekt her i blogglandia.

Tusen takk til alle dere her inne også, for alle de hyggelige kommentarne jeg får, det varmer mitt hjerte : )

GOD HELG

Klem fra Lisemoren

Lurven med flere i de fine bunadene sine

Her kommer siste innlegg av nasjonalromantisk art på en stund. Under kan dere nyte resultatene av min mors "stoffmissbruk" (internt ord i familien, hyppig brukt av min far). Dette er et langt og hyggelig innlegg, men dersom du synes at det er andre ting som er kjekkere å se på enn bunader er du hjertelig velkommen tilbake en annen dag : )

Over ser dere Lurven min i sin nydelige Askøybunad. Pluss litt detaljbilder av den. Det er nok denne bunaden som står både mitt og min mors hjerte nærmest. Min mor syr den, både når barna er små (engelen var ni månder da hun bar sin første, et syn) og etter at hun fikk store barnebarn har hun sydd Askøybunader til konfirmasjonen til dem også. Og Lisemoren hekler bunadsdetaljene, det skal jeg ha ! Det er veldig morro. Det er min snille svigermor som har strikket sokkene til lurven, i ekspressfart nå like før 17 mai. Så her kan en virkelig snakke om familiesamarbeid : )

På bildene over og under ses detaljer av mine to niesers Hardangerbunader. Min mor har sydd brystduker, halslinning, støl, ermkanter og forklær med hardangersøm til dem. Perlebroderiene på brystdukene og beltene er det også hun som står for. Jeg spurte henne hvordan det kunne ha seg at hun kan alle slags teknikker og symåter, og da svarte hun : Jeg kan det ikke alltid når jeg begynner, men vil jeg lage noe blir jeg jo bare nødt til å lære meg det da vet du! Det går jo som regel greit og det hjelper å være sta og ikke ha så stort søvnbehov. Det er mange som jobber best om natten i vår familie, men min mor er litt vassere enn resten her. Jeg synes særlig det tette hardangersømsbroderiet på ermet over er nydelig.

Det er nydelige huer til bunadene også, men dem ville ikke jentene gå med. Datteren min gikk med den ene i fjor og forfjor, og var så nydelig i den at. Min mor sa så greit ifra til meg at et av bildene mine på forrige bunadsinnlegg ikke viste detaljer fra ermet, men et til bilde av halskanten, bare opp ned, hm. Det er nå rettet opp i innlegget, og også her kan dere se ermedetaljene. Vi liker orden og ikke tull i vår familie, og nå er alle feila frå i går rettet opp, he,he.

På bildet her kan dere se den glade flokken, pluss min kusines jente i Norhordlandsbunad. Hun har kjørt husfotografen min i rullestol gjennom hele hovedprosesjonen, for niesen min ble operert i kneet den 15 mai. Jeg er fremdeles litt i tvil med hensyn til bildebruken, men velger å vise disse bildene, mye til glede for min mor som leser bloggen min. Kanskje tar jeg dem bort senere når jeg blir i tvil igjen. Jeg driver det litt slik. (og ler av meg selv pga det)

.

Da jeg skulle finne frem bunaden til engelen i fjor var forkle sporløst forsvunnet. Lenge trodde jeg at det kanskje lå igjen i Grieghallen, der hun var med på en skoleforestilling om Edward Griegs liv. Der var hun for øvrig i bryllup på seteren, og danset så nydelig med sin venn Jørgen, i den flotteste bunaden av alle, og i salen satt jeg rørt og glad med mannen min og med begge søstrene mine, som også hadde barn på skolen og i forestillingen det er snakk om) Men i Grieghallen var forkle ikke, for så kom jeg på at vi hadde brukt bunaden i en barnedåp senere samme år. Da ble jeg glad, for det betyr at forkle må være i huset her et sted. Men etter gjentatte leteaksjoner (tre i år) er det som sunket i jorden. Det er brodert av min oldemor, og veldig veldig leit, og helt uforståelig. Vi finner det rett og slett bare ikke.

Over Lisemoren med barna sine : )

Min mor er ikke den som bruker kreftene sine opp på kjefting, enda det kunne hun hatt god grunn til. Hun hadde en duk med hardangersøm som var nesten ferdig liggende. Natt til 17 mai i fjor satt min mor seg ned og gjorde broderiene ferdig, sydde et nytt forkle og monterte broderiene på. Da vi kom til 17 mai frokost hadde hun vasket, strøket og hengt det klart. Jeg tror aldri jeg har opplevd at hun har vært rådløs. Det er en mormor verdt å samle på spør du meg. Jeg har en veldig snill og tålmodig mor, det bare helt sikkert. Og for sikkerhets skyld, min far er super han også, for som han selv ville sagt, nå må vi ikke glemme hvem som støvsuger tråder og holder litt orden her : )

Her er min greie søster med barna sine, og sin flotte Askøybunad. Hun fikk nytt sett med hals og stølhekling av meg til bursdagen, for det hun hadde var raknet og utslitt. Hun fikk det litt på forskudd siden hun måtte ha det til 17 mai så klart. Hun har ellers bursdag i dag, Gratulerer med dagen til deg, tutta, og vil du se nærmere på bunaden hennes er det bare å trykke på bildet så blir det større.

Takk for besøket

og

VELKOMMEN IGJEN

Presang til en snill søster

Her om dagen skulle jeg stikke innom min søster med en bok jeg hadde kjøpt til henne som takk for uendelig mange småtjenester hun hadde gjort for meg den siste tiden.

Men så fant jeg bare det grusome julepapiret fra ikea da jeg skulle pakke den inn. Men jeg brukte vrangenav papiret. Selv om mønsteret skinner litt igjennom her på bildene så gjorde det ikke det "live". Jeg tok litt hyssing rundt for å frese den litt opp og stakk inni en rose fra helgens bukett. Da syns jeg den tok seg veldig opp.

Men å ta bilder av den var ikke like lett. Jeg syns alle her i blogglndia tar de nydeligste bilder, men å ta bilder av slike flate pakker har jeg tydeligvis litt å lære. Men men. Boken handler om bordekking og var full av nydelige bilder. Jeg kom ikke på å ta bilde av den, men det burde jeg gjerne gjort.


Bunadsbildene må vente litt, for jeg har tilbrkt en skikkelig travel helg på hytten, med en sjuk mann, svigermor og en venninne av englen med. Jeg rakk ikke å kjede meg for å si det sånn. Men jeg fikk da malt et soverom, og det var veldig kjekt. Fint ble det og, og ikke overaskende hvitt, hvitt, hvitt. Det er ikke noen bloggemuligheter der, så derfor et kort innlegg i kveld. Nå vil jeg heller ta turen innom dere andre.

I morgen er det jobb igjen, og det er godt å være tilbake her hjemme.
Ønsker alle en flott start på den nye uken.

Detaljer, detaljer, detaljer, litt mer nasjonalromantikk : )

Jeg er bare nødt til å vise litt flere detaljer fra 17 mai.

Se hva solen gjør for interiøret, det er bare fantastisk når våren er som dette.

De av dere som har fulgt med på bloggen min en stund, husker kanskje heklearbeidet mitt som jeg viste dere. Over kan dere se det montert på bunaden. Er det ikke fint med den heklede kraven ?

Litt flere detaljer fra 17 mai huset mitt. Det er så kjekt å våkne til et shainet hus på slike høytidsdager. Nå kommer det litt flere bunadsdetaljer under her. De som ikke er å glad i bunader kan jo heller komme igjen en annen dag : ) Jeg må innrømme at jeg har fnist litt av Emmelines historier om bunadspolitier og Emmelinemannen som ville kaste bunaden i do og skylle ned dersom noen prøvde seg på å få ham inn i en.

Men smaken er heldigvis som baken, forskjellig. Her i Lisemorhuset er vi bunadsentusiaster. Mannen min har bunad og han er skikkelig flott i den også. Derfor er jeg alltid ekstra forelsket i ham når han tar den på. Jeg mener at her er det mange menn som må våkne opp. MENN I BUNAD ER FLOTT OG BARSKT. Min mann fikk sin av meg i gave akkurat i tide til vårt første barns dåp. Derfor er det jo selvsagt gode minner knyttet til plagget også. Vi var et flott par om jeg skal si det selv (ler) Men da jeg spurte ham fem år før dette, om han ikke ville ha seg en bunad, da bare fnyste han og sa at han, han satte grensen ved dusker rundt knærne, det gikk i hvertfall ikke han med. Så jeg tenkte nei, nei, det var jo dumt. Men en mann må tross alt føle seg vel og bestemmer over seg selv. Så jeg snakket ikke mere om det. Så plutselig en dag fire år senere sa han, du vi skulle ikke kjøpt en bunad til meg likevel ? Dagen etter var den bestilt, he,he. Han har brukt den vannvittig mye og ingen av oss har angret.(så det er kanskje håp for flere der ute, en skal aldri si aldri.....). Men i år fikk han ikke luftet den, da var han slått ut av influensa, og det er han ennå, sukk.

Her kan dere se hva min mor sysler med på fritiden. Bildet over dette er detaljer fra engelens forkle, med hardangersømsbroderier. I år har min mor sydd nye skjorter, forklær, caper og diverse annet til barnebarna, med hardangersømsdetaljer. Da jeg var liten sydde min mor bunader til oss fra vi var bitte små. Jeg husker ennå hvor fin jeg følte meg i den. Mor fikk tre jenter på fire år, så hvert annet år sydde hun en ny bunad til eldstemann og så vokste vi oss gjennom dem en etter en. Til vi fikk de vi har nå til konfirmasjonen. Over ser dere engelens krage og pyntelisten til søljen.

Den datteren min har på seg over, er min mors Hardangerbunad. Vi voksne i familien har alle Askøybunader, og min mor har sydd det til alle barna her også, men nå når de hadde vokst ut av dem ville vi gjerne bruke Hardangerbunadene til dem, siden vi hadde dem og det er for gale at de ikke er i bruk. Men barnebarna kom to og tre samtidig, så dermed måtte min mor supplere litt. Hun har sydd inn, ut, opp og ned, og er så snill, så snill, så snill. Men dette må vi nok bare lære oss etterhvert, skal vi bringe bunadsarven videre.

Min meget tålmodige far brummer hvert år, for min mor hjelper alle vennene deres og deres barn og barnebarn med rettearbeid på bunadene også, så far syns det kan bli litt for mye rot og tråder ute av kontroll. Han kommer på jobb med tråder på klærne og støvsuger konstant hjemme stakkars. Min mor går i full jobb, så det sier seg selv at min far også får det travelt i mai, for da faller det meste hjemme på ham alene. Dokkar må være klar over det, sa han til oss på 17 mai, at hadde det ikke vært for meg så hadde ikke denne bisnissen her gått rundt lenge !!!!! Ja det er helt sant, sa min mor fornøyd, før hun fortsatte til seg selv og meg neste år tror jeg at vi må sy en skikkelig skjorte til lurven også. Den han har nå har jeg nemlig kjøpt til ham og den hører ikke til !

Her er detaljer fra ermene, er det ikke flott ? Alle barna har fått forskjellige mønstre, og jeg skal vise noen til i mitt neste innlegg, mest sannsynlig viser jeg barna også, søstrene mine sier det er bare å kjøre på, mens jeg altså vingler litt med skal/skal ikke ha dem så mye inne på bloggen. Vi får se, men nå må jeg finne køyen.

GOD NATT : )

Gratulerer med dagen : )

Hurra for 17 mai

Og

Gratulerer med dagen alle gode venner i inn og utland : )

En rask rapport fra Lisemorhuset, helt på tampen av en fantastisk 17 mai.

For en flott dag vi fikk her i Bergen. Strålende sol og varmegrader.

Solen flommet inn i det 17 mai pyntede Lisemorhuset




Her pyntes det alltid med hegg fra hagen og flagg. Enkelt og nydelig syns jeg. Pluss litt annet fra hagen for å få til flaggfargene : )



Her er frokostbordet dekket og klart.

Her ser dere de pyntede bordene inni rommet gjennom speilet.

Så var det etter en lang dag med blant annet : bytur, hovedprosesjon, en tur innom farmor, tanter, onkler, fettere og kusiner, hjem til mormor og rømmegrøt med den andre fetter, kusine, tante og onkelgjengen, rett på dugnad 3 timer på barnas skole, endelig klart for KAFFE hjemme hos oss om kvelden. Da kom søstrene mine med familier opp og vi bare slappet av og koste oss. Fri flyt i is, snop og kaffemat. Alle smetter ut av bunadene og barna får leke og hoppe på trampolinen i hagen. 8 små og fem voksne var vi. Lisemormannen hadde barikert seg på soverommet med influensa på fjerde dagen, og det var veldig rart å feire dagen uten ham. For ikke snakke om travelt å få alt til alene. Både jeg og ungene savnet ham veldig, derfor er det ekstra kjekt at vi har en så sammensveiset familie med sterke bånd. Det ble en fin feiring likevel.

.

Det er skikkelig travelt å feire 17 mai. Håper dere alle, kjære venner og familie, har hatt en like flott dag som oss. Jeg tok masse flotte bilder denne dagen, blant annet av alle bunadene min mor har sydd til barna våre og viser nok flere bilder en annen dag.

Velokommen tilbake

Blå forglem-meg-ei

Ja, slik ble buketten i blått. Jeg måtte bare legge ut et innlegg med den også : )

Jeg lar bildene tale for seg selv denne gangen

Her kan dere sammenligne bukettene. De blå er nok mine foavoritter ja.

Jeg ser at jeg kanskje burde dele bloggen i en egen hageblogg og en interiørblogg, men har ikke bestemt meg helt ennå. Så foreløpig er jeg i tenkeboksen.

Velkommen igjen

Rosa forglem-meg-ei og hvitveis

Denne rosa Forglem-meg-ei buketten plukket jeg første helgen i mai, på tur i Norhordland. Den vokser side ved side med vanlige blå forglem-meg-ei. Jeg har faktisk fått disse rosa til i hagen, men der kommer de ikke frem hvert år. Jeg tenkte kanskje det hadde noe med jorden å gjøre, hvilken farge de ble, men de vokser jo i blanding med de blå, så jeg vet ikke. Skjønne er de i hvert fall.

Sammen med hvitvis ble det en nydelig bukett syns jeg. Prikken over i-en var denne lille rosa fuglen som lå igjen etter påskepynten.

Buketten er satt rett i et gammelt syltetøyglass. Er det noen som husker disse ? Hos besteforeldrene mine var slike i daglig bruk, og jeg husker at vi kunne kjøpe slike med syltetøy i da jeg var liten.

Tenk om vi kunne klart å bevare disse bukettene litt lengre enn bare noen dager. Men da hadde kanskje litt av stasen og magien ved dem forsvunnet. De er jo vårgleder. Her snakker vi tross alt om en ganske eksklusiv bukett med kort holdbarhet.

Desto mer gjelder det å kose seg med bildene. Jeg har like stor glede av disse vårbukettene som bukettene jeg får fra blomsterbutikken. Håper alle mine besøkende her på bloggen også får glede av å se dem : )

Ønsker dere alle en fin dag

og

Velkommen igjen