Nye venner i hagen :)

Hei alle sammen

Jeg er så glad så glad. Endelig har syrinene mine begynt å blomstre! Som jeg har ventet på dem. Jeg hjalp for noen år siden svigerfamilien min med å rydde ut av en hytte som skulle selges, og i den hyttehagen var det masse flotte busker, stauder og trær. Så jeg hadde rikelig med nye venner med meg hjem kan du si, he,he. Blant annet tok jeg masse små avleggere fra en syrin som stod der. De var bitte, bitte små den gangen, og de har søren meg ikke akkurat vokst fort heller.

Men nå, endelig, etter fem år ! blomstrer de. Jeg har ikke hatt anelse om hvilken farge de hadde heller, for jeg så jo aldri syrinen i blomst, men alle som mente å huske den sa den var hvit. Men den var lilla, og det er nesten ennå bedre. 

Min farmor og farfar hadde nemlig en enorm lilla syrin i hagen sin da jeg var liten. Den dekket halve panoramaruten til stuen deres, og la seg innover terrassen. Eneste plassen den ble klippet var i en trekant der den dekket vinduet. Der vinduet stoppet fortsatte den rett opp til himmelsk. Jeg har alltid mistenkt at det var fordi naboen ikke skulle se dem fra altanen sin. Den fungerte rett og slett som en solid og dekorativ levegg. De vokser jo seg store selv om det tar tid, så da vi barnebarna ble voksne kan du si den hadde en ganske interesant fasong (smiler). Hver vår fikk vi blomsterbuketter fra det min farfar klippet av som vi satte i vaser. Så dette er virkelig planten som minner meg om sommerens komme.  

Under syrinen vokser det en diger sølvknapp. Den kommer ikke helt til sin rett, men er en skjønn staude.

I fjor plantet jeg noen blå valmuer i bedet mitt. Jeg synes de er så skjønne når de kommer tidlig tidlig på våren. Men etter denne vinteren har jeg faktisk måttet vente helt til nå før den blomstret. Ikke så rart kanskje når jeg forteller at i dag var det ni grader ute da jeg kom på jobb, og det er en klar forbedring fra fredag, da det var syv. Når man legger til iskald nordavind, er det ikke mye sommer i luften. Sjekk det bedet da ! Ser ikke akkurat ut som juni.

Rhododedron kan man alltid stole på. Som jeg bekymret meg for dem i vinter da de ble begravd under masse snø i over to måneder, for første gang i sitt mangeårige hageliv hos meg. Men alt gikk bra for dem, det er verre med rosene og klematisen (det er så sørgelig, så sørgelig, men det tenker vi ikke på i dag, sukk).

Det er ikke rart at alt blomstrer mye senere i år, sukk. Men solen skinner og det er den nydelige rene vårgrønne fargen overalt ute, så det er likevel helt nydelig. Nå bare håper jeg det snur snart, jeg lengter etter varme.

Med dette skjønne bildet av epletreet i full blomst sier jeg takk for nå.

Ønsker alle en fortsatt fin uke

Klem fra Lisemoren