HØST

 

Så var det på tide å ta farvel med min elskede hage. Sukk.

Jeg sliter voldsomt med å fjerne blomstrende blomster, selv de som skranter litt.

 

Høsten kom virkelig sent til Lisemorhaven i år, dette er et av de siste bildene jeg tok. Hadde det ikke vært for den høstlige klatrehortensiaen så kunne man trodd det var sommer ennå. Jeg velger nesten bare blomster som blomstrer fra tidlig vår til sen høst, for da beholder jeg sommeren så mye lenger. Lyng bruker jeg aldri, for de kan jo ikke konkurere mot dette floret. De hadde bare blitt borte. Her går vi rett fra sommer og til jul:)

 

I helgen tok altså jeg bort alt, hele sommeren. Nå når det bare regner og vi er kommet inn i november måned fant jeg styrke til å tømme krukker og kar og gjøre klart for vinteren. Jeg ender ofte opp med å gjøre dette arbeidet litt inn i desembeer, gjerne etter at alt er blitt sleipt av frosten, men ikke i år, heldigvis.

Men når petuniaen er så fin som dette er det fælt å kaste dem ut. Både de og pelargoniumene blomstrer jo fint helt til frosten kommer. Foreløbig har vi bare hatt noen lette frostnetter, og det har gått bra for plantene sin del. Jeg har faktisk ennå høstflox blomstrende i bedet her jeg!
Noen av pelargoniaene er reddet inn, så få vi se om de kommer igjen.

Ikke så lenge nå så skal jeg kulepynte utenfor, det blir nok fint:) Godt det er noe å glede sg over til enhever sesong. Nå er det ut å plukke kråkefot, kongler og mose. Få tak i juletregrener og minijuletrær og bare sette i gang.

Hilsen Lise

Bildedryss fra sommer og høsthagen

Hei alle sammen

Jeg har ikke fått blogget på evigheter, men bilder har jeg selvsagt tatt.
Her kommer derfor et dryss med bilder fra min elskede hage.

De er tatt sommeren og høsten 2013

Her i hagen er alt stort sett som i fjor, bortsett fra at hagepoppelrosene glimrer med sitt fravær, dessverre. Pelargoniumene er heldigvis møtt mannsterke opp:)

 

Litt nye potter og møbler er kommet til, og andre har takket for seg. Her står alt ute hele året så det nytter ikke å være redd for noe.

 

 

Jeg synes ikke det gjør så mye om det kommer bittelitt rust på ting, bare det ikke tar helt over.

Hagen forandrer seg hele tiden. Det er viktig å ta seg tid til å nyte den litt innimellom.

 Plantebordet er flittig i bruk hele året. Det kan likevel være vakkert rundt det:)

 

Jeg er knallfornøyd med den sorte gatedøren min.

 

 

Frokostterrassen er mitt absolutte yndlingssted i hagen. Her er det mye sol !

 

 

Jeg har prøvd meg på en ny klematisbue i år, men det ble ikke så mye med den. Men fine blomster ga den meg. Vi får håpe den kommer igjen neste år.

 

 

Fint når solen skinner gjennom baldverket.

 

 

Rosene klarte seg godt i krukkene sine, til tross for den strenge vinteren. Jeg mistet bare en, pluss at en var veldig treg i gang, den begynte å blomstre først nå i oktober.

 

Langs muren her i bakgårdshagen min er det også viktig at det er fint og frodig. En ny sittegruppe har funnet veien inn i Lisemorhaven også.

 

 

Langs hele muren og helt bort til trappenedgangen brer mitt store bed seg. Planter og blomster begynner å vokse seg store og fine nå.

 

Tidlig på sommeren var det slik her, men som dere ser av andre bilder her vokser det seg fort stort.

 

Hvis noen lurer på når det blir nok blomster så er det bare å svare at det blir det nok aldri her i hagen. Vi vil at det skal bugne, utover potter, nedover murer og oppover vegger:)

Alle bildene i dag er fra instergram, der jeg er å finne som : lisemorshave. Jeg er flinkere å poste på instergram enn  er på bloggen. Men bare jeg få unna siste oppgaven min og muntlig eksamen på høyskolen nå før jul, så skal jeg komme sterkere tilbake. Jeg merker det godt på fritiden at jeg både studerer og jobber fullt. Sånn går det når man roter seg borti videreutdanning på sine gamle dager:) Men jeg savner å skrive her på bloggen. Alle røveristoriene og betraktningene om ett og annet.

I mellomtiden ønsker jeg alle en god kveld:)

 

 

 Hei alle sammen.

Det er veldig uheldig at bloggen min har stått stille så lenge. Men sånn blir det av og til. Pc en min sa takk for seg og jeg er dermed litt mellom pc for tiden. Ikke nok med det så har jeg rota meg borti videreutdanning ved siden av full jobb. Veldig spennende, men krevende.

 

Dermed har det vært stillere her enn jeg har ønsket. Men nå som våren kommer blir jeg jo bare nødt til å så og plante, eksamen eller ikke eksamen. Jeg har allerede hått bananas på hagesenteret. Alt for mange frøsorter har havnet i lisemorheimen. Er det flere som har problemer med å begrense seg?

 

En av de kjekkeste syslene mine på senvinteren er å se over mine gamle yndlingsbilder fra hagen, og bestemme meg for hvordan jeg vil ha det. Alle bildene her i dag er fra arkivet. Dette året skal jeg dessuten skaffe meg en rosehekk med staudebed foran, så det blir mye jobbing, men det blir det vel verdt når det stygge gjærdet mitt forsvinner.

 

 

 Noen frø sår jeg hvert eneste år. Nå som vi hr hatt så kalde vintre et par år på rad i Bergen har jeg mistet både stauder og noen busker. Dermed har ting jeg tidligere alltid har fått lett til og igjen fra år til år ikke villet. Blant annet min absolutte favoritt, erteblomststauden. Det knytter seg derfor stor spenning til om den jeg sådde i fjor har klart seg denne vinteren. Men jeg gir ikke opp, går det ikke i år så prøver jeg igjen neste år.

 

Jeg har noen favoritter som jeg alltid sår eller har i bedene mine. Det er erteblomster, hagepoppelrose, nelliker og forglemmegei. Stauder jeg alltid har er: riddersporer, akeleier, peoner, prestekrager, valmuer, sølvknapp, krypfredløs, oktoberbergknapp, høstfloks blant andre. Jeg har også rhododendronbusker, syriner, spireaer, masse rosebusker og klatrehortensiaer.

 

 

Så har jeg eple og plommer trær, en hegg jeg er svært glad i og et kirsebærtre. Alt dette i en relativt liten hage. Så det er nok å holde på med, heldigvis. Jeg kjøper også alltid noen hengeampler til 17 mai, for det er ikke så voldsomt mye som blomstrer her da. Jeg har en krukkehage ved inngangspartiet (der det akkurat nå er ganske så uflidd, sukk) men den fyller jeg med masse pelargonia. Jeg vil heller ha ti blomster av en sort, en en av hver, for det synes jeg gjør mye mer av seg og blir finere.

 

Jeg kjenner at jeg gleder meg til å klargjøre for sommeren. Vi har jo hatt et fntastisk vær her i det siste. Sol, sol, sol. Det er bare å nyte så lenge.

 

 

 

Hilsen Lisemoren