Over ser dere sengen til, i dette tilfellet, Tornerose. Det er rokken hun stikker seg på som henger i bakgrunnen.
Barna satt i dyp konsentrasjon og pyntet hattene sine, mens de planla både det ene og andre for handlingen i eventyret. Det blir mange flotte og viktige samtaler når vi jobber på denne måten, og det er en ren bonus. Vi får også oppklart mye rart om mer hjemlige forhold, for en får lett assosiasjoner til både det ene og andre når en hører om en såpass slem heks.
Når vi har publikum er jeg forteller, og så lager jeg små pauser der barna kan gjøre ting eller si noen replikker de selv finner på. Denne gangen var de veldig frimodige og både snakket og gjorde oppgaver underveis, det var utrolig sjarmerende og morro. De var ivrige og rødkinnet og det var tydelig at de koste seg. Når vi er alene og leker for oss selv er det nesten bare for å holde litt på den røde tråden, og få oss videre vi har meg. Da går det nesten av seg selv, akkurat som i rollelek. Men det er litt anderledes når det er mange som skal se på, og det er alltid helt frivillig hva barna vil gjøre. Det er også lov å ombestemme seg.
Tornerosehekken, det er barna som har tegnet og klippet blomstene som er festet på.
Syns det ble så fint.
Lille Tornerose igjen.
Detalj fra stolryggen til kongestolene.
En nydelig pyntet fehatt
Sverd og hatter til vaktene
prinsens krone
Torneroses krone
Her ser dere sperrelinjen. Den må ikke publikum gå foran, for der skal skuespillerne være. Det er veldig praktisk siden det er en del søsken med og ser på, de kan av og til få god lyst til å prøve sengen eller være med på leken. Med denne linjen går dette som en drøm. Barna har selv tatt på seg å dekorere denne, med nydelige tegninger fra eventyret.
Når vi er ferdig med teateret kan både små og store leke med kulissene og da blir det av og til helt nye og mye mer spennende eventyr ut av det. Da leker barna ut inntrykkene og spinner videre på egne ideer.
Det samme skjer når de får tegne. Da dikter og spinner de videre på historien, eller lager sine helt egne. Denne tegningen er et samarbeid mellom to femåringer. Dere ser hekken, og bålet der rokkene ble brent. Så ser dere litt av en dyrehage øverst. Vi har store papir ruller som vi ruller over alle bordene når vi skal ha foreldrekafe. Dette er duker. Disse tegner barna på den siste timen mens alle er litt oppspilt og vi venter på at gjestene våre skal komme. Det gjør underverker for stemningen og barna finner roen. Dessuten er det vanvittig dekorativt, så dette er et tips dersom noen av dere der ute kan ha nytte av det. Tegningen over er tegnet på "duken".
Det var en liten tilstandsrapport fra jobbhverdagen min.
Velkommen tilbake