GRETE ROSEN

Hei alle sammen.

I forhagen (ikke vist så mye på bloggen) min har jeg to store terrasser som er omkranset av store bed med  busker, stauder og roser. Blant annet denne nydelige rosen jeg skal vise dere i dag. Jeg tror det er en buskrose, den trenger ihvertfall ikke støtte. Jeg har fått den av av min mors kusine, som er veldig snill, og siden jeg ikke vet hva den egentlig heter går den bare for Grete rosen. Den er en av favorittene i hagen min.

Da jeg var ny i "hagebransjen" fikk jeg mye avleggere av familie og venner. Ofte sa de ting som å, se nå blomstrer Lilly. Hva heter den planten da ? kunne jeg spørre. Men det var ikke alltid de visste det, og da het den rett og slett Lilly der i den  hagen. Det er jo litt koselig også da, så nå har jeg en Grete i hagen min hage.

Jeg har ønsket å skjerme terrassen litt for innsyn, og har klart det i varierende grad. Foran bedene igjen ligger plenen og helt mot naboen har jeg frukttrær. De begynner å bli store nå, og gjør virkelig nytte for seg. Jeg har bare en nabo som kan se inn i hagen min, og han er veldig hyggelig, men dog, det blir lunere på denne måten.

Jeg er ikke så glad i gjerder, og prøver å unngå det i størst mulig grad. Jeg har jo ikke små barn lenger, og min kjære nekter meg hjerteløst å skaffe meg en hund (vi kan jo ikke være enige om alt), sukk, så jeg trenger jo strengt talt ikke ha det. Jeg bor i en bakke og tomten er på en måte naturlig inndelt likevel. 

Disse rosene er engangsblomstrende, og blomstrer bare

 noen korte uker hver sommer. Hvis det regner mye snakker vi bare om en uke og knapt nok det. Dessverre ser det ut til at vi bestandig skal på ferie hver gang blomstringen såvidt har kommet i gang. Da er den full av knopper tett i tett.

Det er i utgangspunktet grusomt å reise fra hagen, men å dra og vite at denne er avblomstret når jeg kommer tilbake er jo fælt. Den lukter himmelsk og duften blir ekstra sterk om kvelden. Den er egentlig hvit, men med et svakt svakt rosa skjær.

I fjor underholdt min søster i familiebesøk med hvordan mannen min nærmest måtte dra meg ut av hagen og inn i bilen så vi endelig kunne komme oss avgårde. Vår avreise består nemlig som regel av at begge barna og mannen min setter seg i bilen lenge før jeg er ferdig med den siste rotbløyten av krukker og kar. Jeg vil jo gjerne at blomstene skal ha litt å gå på mens jeg er borte. Dermed blir det litt tuting og masing, men jeg kan da  ikke bare dra uten å vanne heller.

Min søster pleier å sende meg bilder av rosen i fullt flor på mobilen, men det blir liksom ikke helt det samme. Så i år tok jeg grep. Like før avreise tok jeg rosesaksen og rosehanskene på meg og klippet meg en solid bukett. Den tok jeg med meg på hytten. Det er helt utrolig, de blomstret i over en uke, og fulgte oss uken etter til min andre søsters hytte på fjellet. Hele tiden duftet den like intenst.

Jeg hadde ikke regnet med at alle knoppene skulle åpne seg, for noen av dem var jo nokså små, men de kom i blomst alle sammen. Litt etter litt. Jeg måtte hele tiden klippe av de som visnet, for de drysset fort. Men hva gjør vel det når det er knopper tett i tett.

Jeg vurderer å gi den en rosebue, for den er blitt så diger at jeg må gjøre noe. Enten dele den og flytte litt på ene delen, eller tynne den ut. Jeg er ikke flink med roser, og tar gjerne imot tips og råd. Jeg har bare hatt denne i fire-fem år, så den har kommet som et skudd. Min søster, naboen, kommer ofte om våren og klipper rosene mine, så de blir fine og vi får litt orden på dem.

Jeg synes beskjæring både av busker, roser og fruktrær er vanskelig og det kan man se på hagen min. Jeg skulle tatt meg noen kurs eller meldt meg inn i et hagelag. Ikke helt det samme å lese om det i hagebøker, skjønt man kommer jo et stykke med det også (smiler)

Klem fra Lisemoren