Mer septemberhage

Her kommer litt flere bilder fra høsthagen min. Jeg mistet klematisene som jeg har hatt voksende oppover disse stolpene til kuldegradene i vinter, og har erstattet dem med erteblomster. Jeg skal nok plante nye klematis her, men ikke dette året, for jeg har rett og slett ikke hatt så mye tid som jeg ønsker til hagen.

Her ser dere et mer oversiktelig bilde av inngangspartiet med frokost terrassen vår. Til høyre kan dere se bedet vi har langs veien. Det er litt ugress der nå, så en innsats er påkrevd. Pluss at hekken må klippes. Jeg er litt usikker på om det skal gjøres nå eller om vinteren, så det må jeg finne ut av.

Her kan dere se fra bordet og mot trappen. Jeg har hatt et sterkt ønske om¨å myke opp og sjule muren mest mulig. For den er høy og kan lett bli dominerende. Men jeg ville ha den slik, som en vegg, nettopp for å få denne lune og sjermete uteplassen her ved inngangen. Dersom jeg skulle laget muren mer i etasjer ville det sett rart ut og tatt mye av gulvplassen og det ville jeg ikke.

Jeg synes at sølvarve putene som henger nedover muren ser ut som myke tepper. De er en vannvittig villig og fin staude, både når den blomstrer og nå. I år fikk ikke jeg tatt bilder av dem da de blomstret, for jeg ville vente til en dag solen skinte siden det regnet nokså heftig vår og sommer (smiler) Jeg fikk ikke gjort det i år, men det er masse bilder på bloggen min fra i vinter og i fjor av den i blomstring.

Jeg har den her nedover trappen også, det er så fint når den ligger utover trinnene. Bak i bedet har jeg stauder og busker. Nå er det hagepoppelrosene og høstplhoxen som sørger for fargene, men i bedet her begynner det april og slutter med frosten. Noe blomstrer hele hele tiden. Nå trenger bedet en liten ugressrenskning.

Muren min slutter veldig brått akkurat der trappen begynner. Her har jeg plantet en klatrehortensia som har lagt seg utover og slettet alle spor etter murkanten så det ser ut som om bedet oppå muren og bedet nedover trappen er et og samme. Dette er jeg veldig fornøyd med at jeg fikk til, for det var ikke noe fint før det grodde seg til her.

Hvis noen lurer på hvorfor bilen ser ut til å sperre trappen helt så er det fordi jeg har har skaffet meg et lass med bark, et stort lass, og det ligger på parkeringsplassen og tar opp mye plass. Jeg skal nemlig legge duk og bark i noen av bedene. Jeg liker egentlig å ha den brune jorden bar, men jeg har alt for lite tid, og nå er nesten alle bedene mine helt overgrodd her i hagen. Jeg må ta litt grep og legge om driften litt. Enten må det være fint eller så kan jeg ikke ha så mye bed. Det er derfor dere ikke har sett noe til resten av hagen min i sommer. Den ser ikke så vakker ut.  

Her trygt under tak står noen av pelargoniumene mine trygt og lunt. De har endelig begynt å blomstre litt, jammen har de latt vente på seg i år. Jeg regner med at det er fordi de fikk to frostnetter på seg, så det en stund var usikkert om de ville klare seg. De kastet alle bladene to ganger i vår, og jeg mistet noen. Avleggerne jeg laget i vår har faktisk blomstret lenger enn morplantene. Slik var det ikke i fjor.

Dette gjør meg glad. Å gå inn og ut gjennom døren min som er omkranset av alle blomstene mine er noe av det jeg elsker med høsten. For det er nesten nå de er på sitt fineste. Den foran nede i høyre hjørnet er en av årets avleggere, den er blitt enorm og jeg håper den har tenkt å blomstre snart. Kanskje jeg har bommet på gjødslingen i år ? Det ser nesten ut som de liker bedre hønsegjødsel en kukompost. Døren min er ikke blitt svart ennå, men jeg har planer om det, ting tar tid her hos meg.

Pelargoniumene som får overvintre blir kjempestore og nydelige, de er så fine på slike bakplasser som dette. Skaper sommerstemning og frodighet på et blunk.

Som dere ser så begynner blomstringen endelig å komme skikkelig i gang. Jeg har ventet med lengsel og smerte på dem (smiler)

 

Her er en av de mest trofaste, som virkelig har skjønt det. Lisemoren liker masse masse blomster på plantene sine.

Jeg har masse avleggere som begynner å bli store også, og selv om jeg har gitt bort mange så må jeg bare innrømme at det bekymrer meg litt hvor jeg skal oppbevare alle sammen i vinter.

Sånn vil jeg ha dronningen min :) Alle mine pelargoniumer stammer fra fire planter som jeg siden har tatt avleggere fra. Jeg har sikker 30 pelargoniumer her nå. Det er så morro å drive dem frem og se dem vokse seg store og frodige.

Her ser dere sølvarven i bakgrunnen og en hagepoppelrose foran. Jeg synes de kler hverandre godt.

 

Litt ruskete og litt høstlig, men som jeg koser meg her.

Kanskje noen synes innleggene blir litt lange, det er klart jeg kunne vist et par bilder hver dag istedenfor, men jeg gjør det heller slik, for jeg har ikke nubbesjans til å blogge hver dag hvor mye jeg enn vil.


Jeg benytter sjansen til å ønske alle en riktig god helg, litt på forskudd, nyt været og høsten. Det skal jeg.

Klem fra Lisemoren