Da Lisemorjobben ble en vimpelfabrikk

Hei alle sammen.

Det jeg skal fortelle om her er om en dag på jobben min, da jeg skjønte at interiørtrendene og vimplene især hadde nådd fem-seksåringene her på berget :) Som noen av dere kanskje vet jobber jeg som pedagogisk leder i en barnehage, en hyggelig og givende dog veldig krevende jobb.  

Hos oss feirer vi det når barna er blitt så store at de skal slutte hos oss for å begynne på skolen. Det er barna selv som velger hvordan de vil ha det. Som regel velger de jo noe godt å spise og en fest, men vi har hatt uendelige variasjoner rundt dette temaet. Det er nemlig førskolebarna som både planlegger, lager til, forbereder maten, inviterer de yngre barna og rydder etter festen. Selvsagt med god voksenstøtte, det skal ikke legges sjul på, men de voksne er barnas assistenter denne dagen.

De siste årene har vi hatt en pølsebod, der skolestarterene selvsagt står for alt salg, noe som har vært veldig populært. Barna har tegnet og laget penger i dagevis før dette slik at de små skal ha noe å handle for. Alle 5 åringer vet jo at vi ikke får noe gratis her i verden (smiler)

Men dette året skulle det være en ekte RESTAURANT. Der maten var varm og det var dessert og en sånn bitteliten bit før den varme maten (forrett) Det ble det fort enighet om. Alle barna kommer nemlig med sine ønsker, forslag og ideer som lisemoren skriver ned, for som barna sier så greit du skriver lisemor, det er best, så kan vi si hva som skal stå der ! Så leser vi opp forslagene og barna stemmer for det de vil ha. Flertallet bestemmer, og det er faktisk veldig sjelden de ikke blir enige. 

Så i år skulle det være intet mindre enn en restaurant, en sånn med flagger altså, mange sånne småe flagg, sa en av jentene bestemt. Jaaaaa, god ide, mente de andre barna. Klart det, svarte jeg. Alle husker helt sikkert hvordan flagget vårt ser ut, dere kan tegne så mange dere vil. Skal vi henge de opp eller hadde dere tenkt å ha en pinn på slik at de kan stå på bordene ?  




 




































Nei, det er ikke sånne flagg, det er sånne i en snor, som henger bortover mellom husene, svarte jenta. Å ja dere vil ha dem på festet i en snor på en linje, det blir sikkert flott, det kan vi gjøre, svarte jeg.

Nå tror jeg kanskje at du missforstår litt her altså sa en av de andre jentene, hun mener jo ikke norske flagg. Hun mener sånne med fine farger, med rosa og sånn, og av og til prikker. Sånne henger det i butikker.

Ja de ja, sa en av gutta, de henger ofte på isbarer vet du lisemor, om sommeren i hvertfall da. Jeg har aldri sett dem om vinteren. Dessuten er de jo ikke firkantet sånn som flagget da, de er trekantet. (Her var en kar som hadde fulgt ivrig med på mattemeisen. (smiler)

. 

Jeg skjønte fremdeles ikke hvilke flagg dette var (det er nesten pinlig så mye innom interiørbloggere som jeg er) så jeg ba dem tegne hva de mente. Så satt det tre barn og tegnet sirlige vimpelrekker mens jeg og det siste barnet så interesert på. Å ja selvfølgelig, VIMPLER, det er det dere mener. Å det synes jeg er så fint, svarte jeg. JA sant !!! svarte en fornøyd gjeng.

Etterhvert viste det seg at menyen ble som følger :

Forrett :

Melon

Middag

spagetti med kjøttsaus

Mellomrett :

melon

Dessert :

fruktspyd med vaniljesaus

boller med glasur

Drikke :

vann, gul eller rød saft.

Dere skjønner sikkert at dette ble travelt for fire fem-seksåringer selv med god hjelp.

Restauranten skulle se slik ut :

Mange små bord og stoler. Duk på bordene og blomster oppå der. Helst sugerør også, for det liker barn.

Et langt bord der maten kunne stå måtte også til, slik at ikke småungene plukket på den (smiler) De må vente til vi får servert dem nemlig. Dessuten kan saften og alt de andre stå der også. En ny liten vimpel rekke ble tegnet og hengt opp mellom veggen og bordet slik at alle kunne skjønne at her skal ingen gå bak. Kun de som jobber her. Pluss at det var fine vimpler i taket.

Så var det bare å begynne, det tok to hele dager å få alt ferdig. Barna var innom alle de andre fire avdelingene og spurte fint om de kunne låne småbord og stoler, som de så bar inn på puterommet der restauranten skulle settes opp. Så var vi så heldig å finne egnede stoffer på lageret, der alle stoffene ble gransket og gått gjennom før de ble enige om hvilke som fikk duge til duker. Nå ble barna i fyr og flamme for nå kunne alle se at det var en restaurant.

Så gikk vi på butikken med en lapp der barna hadde tegnet det vi skulle huske å handle. De var et syn da de trillet avgårde inni butikken med hver sine lapper på jakt etter det som skulle oppi deres handlekurv. Så var det å fylle i poser og begynne på hjemveien. Det ble tungt viste det seg, det er ikke så lett å drive en restaurant akkurat, man blir skikkelig sliten i armene sa en av gutta da, men no ser jeg heldigvis barnehagen.

Jeg kan godt bytte pose med deg hvis din er veldig tung sa en av de andre gutta til meg, jeg har allerede hennes, siden at jeg er så sterk. Så pekte han på en av jentene, som løp bak og plukket opp det som datt ut av et hull i posen der den hadde slept langs bakken. Ja sa hun og skinte som en sol, han er veldig hjelpsom faktisk. 

Her på hjemveien inntraff den første krisen. Alle grøftekantene der vi skulle plukke blomster var blitt slått. Det samme var bondemarken. Hva skal vi gjøre da, dette er jo helt krise, sa en av jentene, det må jo være blomster. Vi går en ekstra tur en annen vei når vi har satt fra oss all denne maten sa en annen. Ja det gjør vi, sa en tredje. Lurt altså ! Men hvor vi enn gikk var alt klippet ned.

Da så en av gutta på meg og sa : Jeg husker at hagen din var full av blomster, det var den i hvertfall da vi var hjemme hos deg sist, kan ikke du ta med deg noen i morgen ? Jeg pleier nemlig å ha avdelingen min med meg hjem en gang i året. Joda, svarte jeg, klart jeg kan det. Jeg håper bare at jeg klarer å huske det. Jeg er ekstremt glemsk nemlig, så jeg må alltd ha noen dager på meg når jeg lover å ta med meg en bok eller noe annet interesant som kan sprite opp samlingsstunden.

Da jeg kom på jobb dagen etter, som var dagen for festen, så hadde jeg favnen full av blomster. Syv hodet snudde seg spent mot meg og så smilte de og stakk opp tommelen. Eg sa jo det, klart hun husker det sa en av gutta til en annen (smiler)

Barna kuttet frukt og grønnsaker i flere timer tilsammen, tredde fruktspyd og gjorde det fint. Den varme maten som innvolverte komfyren tok en voksen seg av, mens skolestarterene våre dekket nydelig på og brettet servietter.

Så ble alle de små hentet inn og forklart hva som skulle skje av de store barna. De hadde allerede fått skriftelig invitason, tegnet av skolestarterne, tidligere så de var mer enn villig til å komme. Endelig skulle de få se restauranten som til nå hadde vært en hemmelighet inne på puterommet. Tegnepenger ble delt ut og alle ble anvist plass.

Nå fikk barna være kelnere med ansvaret for et bord hver. Siden hver kelner hadde de samme tre barna og en voksen på sitt faste bord så gikk dette faktisk mye bedre enn jeg hadde trodd.  Husk at det er vi som skal gjøre alt og dele ut maten sa de strengt til oss voksne før vi begynte. Jepp svarte jeg, skulle dere bli sliten og ønske å sitte ned litt får dere bare si fra til oss at vi må inn og jobbe litt i restauranten. I dag er det jo vi som jobber for dere.

To av barna hadde småsøsken på liten avdeling som også var blitt invitert, de skulle begynne her hos oss til høsten og var allerde litt på besøk. Dette var veldig stas for storesøskene deres. Så åpnet restauranten. Og ja, det ble en del søl og grising, men langt mindre enn en skulle tro. Det gikk unna i litt av et tempo og barna koste seg veldig.

De klarte å holde styr på bordet sitt og tilløp til forsøk på å forsyne seg selv fra de mindre barna ble vennlig men bestemt avvist med et du jobber ikke på denne restauranten, du er gjest og kan ikke bare gå inn på kjøkkenet vårt. Fem-seksåringer kan virkelig få sagt det.  De små barna nikoste seg også. For på denne restauranten var det ingen som sa at de skulle spise litt også ikke bare drikke saft (smiler) Men de fikk heldigvis gjort begge deler.

En etter en av skolestarterne ville sette seg ved et restaurantbord og spise da alle de andre barna hadde blitt servert saft og mat opp til flere ganger og ellers var godt i gang med middagen. Mens to av dem holdt koken helt til gjestene gikk ut i solskinnet. Da satt de seg ned og spiste og slappet av. Dette er den beste restauranten jeg har vært på, sukket de. Dette var gøy.

Og det var det. Også for oss voksne. Og ja, skolestarterne og restauranteierne var med og ryddet og vasket etter restauranten. Da jeg skulle minne gjengen på at vi måtte levere tilbake møblene senere på dagen hadde de allerede gjort det på eget initiativ mens jeg var på pause.

Så sånn gikk det til at vimplene inntok barnehagen vår, de henger her ennå.

Å jobbe med barn er et privlegium og en glede. Nå skal jeg kose meg med en velfortjent pause, for nå er det helg igjen.

Riktig god helg ønskes dere alle

Klem fra Lisemoren