Deilige høstdager

Denne uken har det virkelig vært et fantastisk vær. Som jeg har tatt meg tid til å nyte til det fulle. Ingen har klatret i stiger eller gjort andre skumle ting og solen skinner og skinner her vest. 

Jeg holder egentlig å med en generalopprydding inne, ala alt skal vekk, nesten da (smiler). For jeg skal begynne et nytt og ryddigere liv. Men den har fått vente litt igjen, for man kan ikke sitte inne når høstsolen skinner ute.

Se på denne vakre buketten. Engelen og venninnen oppdaget en hortensiabusk i blomst, i hagen min. Etter at jeg hadde gitt opp å få disse til her, jeg vet ikke hvor mange jeg har plantet, gravde jeg alle opp og kastet dem bort i skrotekroken min, der gressavklipp og annet blir kastet. Og her hadde den satt røtter igjen helt uten min hjelp, i høst og vinterkulden.

Nå hadde den fem store blomster og var blitt en ganske stor busk i seg selv også. Jentene, som var ute med oppdrag å plukke inn buketter, hadde da allerede plukket tre av blomsterkulene dens, så det er ikke så greit å være hortensia her hos oss. Nå er jo spørsmålet om jeg skal tørre å flytte den tilbake til en mer synlig plass i hagen.

I tillegg til å tutle rundt i hagen og gjøre den klar for vinteren har jeg også vært mye i både skog og mark. Pluss en fjelltur. Det er viktig å slappe litt av innimellom også og det er jeg egentlig ganske god på. Men jeg liker meg best ute, det er ikke til å komme forbi. Så var jeg så heldig at engelen og jeg ble invitert med på seiltur. En fantastisk dag på sjøen ble det.

Min søster og svoger er nemlig ivrige eiere av en seilbåt, og det er virkelig livet når været er som dette. De har en koselig båt med sengeplasser og alt mulig. Å ta seg en lur i båt er nesten som å få massasje. Det er helt herlig.  

Min far er også med.

Her er jeg og min greie niese, som i sin tid opprettet denne bloggen for meg fordi hun mente at det måtte jeg bare ha. Sant nok, for jammen har jeg hatt mye glede av bloggen ja.

Engelen

Her holder min mor meg varm, for selv om været er aldri så vakkert er det en snert av høst i luften, særlig på sjøen.

Så er det like før solen går helt ned bak skipperen

Snupien, som er like glad hver gang storesøsteren kommer en tur hjemom. Hun flyttet i forfjor, men alle oppe hos oss synes det er rart at hun ikke er her hver dag fremdeles. Men hun har akkurat bygget seg sitt eget hus (smiler).

Ja da er det helg igjen, og jeg skal jobbe i hagen. Der er det sentrale spørsmålet nå : skal eller skal ikke ta inn pelargoniumene. Det kan jo ennå være fint langt inn i oktober/ november. Samtidig har jeg skrapt is av bilen tre morgener på rad, så det blir fort et sjansespill.

Jeg sliter vannvittig med å ta bort og inn alle blomstene. Her er både erterblomster, hagepoppelroser, pelargoniumene og phloxene fremdeles like vakre også.

Uansett ønsker jeg dere alle en riktig

GOD HELG

Klem fra Lisemoren