Vårtegn

Hei alle sammen

Endelig er vårblomstene her. Ja, våren også ser det ut til, dagene begynner å blir lyse og fine igjen. Mildt og deilig er det også.

Selv om kveldene fremdeles er såpass mørke at stearinlysene fremdeles tennes. Etter at vi pusset opp spisestuen har vi dekket mange koselige bord her inne. Mang en middag eller kvelds med gode venner er spist rundt dette bordet. Nå som vi har fått så store unger er det heller ikke noe problem om det blir sent.

Vi har tatt voldsomt tak inne denne vinteren, noe som trengtes. Vaskerommet er pusset opp og ikke minst ryddet og gjort mer praktisk. Pluss at begge barnas rom er blitt grundig renovert hadde jeg nær sagt, de er ryddet for barneleker og barnemøbler er byttet ut. Nå har begge fått seg ungdomsrom, noe de er storfornøyde med. Pluss at vi som sagt har pusset opp spisestuen. Fremdeles er det en del lister og dører som skulle vært malt, men det får bli en annen dag(smiler).

Utenfor derimot, sukk, sukk, sukk, sukk. Der er det nå virkelig på tide å ta grep, for der er det helt forfalt for tiden. Det ser ikke ut. Nesten så jeg blir flau hver gang jeg er der. Også jeg som pleier å ha det så nydelig i inngangspartiet, ikke denne vinteren nei. Det kommer ingen bilder derifra før jeg har reno vert der også, for jeg er i grunnen en stor fan av lygeblogging, så jeg vil heller vise det som er fint. Godt at det snart er varmere, for det er bare å gå i gang med opprydding og vasking jo før jo bedre.

Så dere skjønner sikkert at det har vært litt fravær her på bloggen. Jeg prøver å holde meg i aktivitet, for jeg sliter litt med helsen, Men når formen tillater det er jeg mye ute i skog og mark med denne karen, som får det meste av fritiden min. Vår portogisiske vannhund har vært hos oss i et år og to måneder nå, og den tiden har gått som en røyk. Jeg har ikke angret en dag på at vi fikk oss hund, ikke synes jeg det er så mye arbeid med ham heller, det føles som om han har bodd hos oss bestandig. Han er en smart, snill og hengiven hund. Veldig rolig og lærevillig og nå som han er over den verste rampealderen er det en fryd å se hvor fint han utvikler seg.

Ellers har jeg konfirmant i huset og konfimasjonsforberedelsene er i full gang. Det skal jeg fortelle mer om neste gang.

Klem fra Lisemoren