Konfirmasjonsforberedelser, en trhiller i flere deler

Hei alle sammen.

Her i Lisemorshage har barna blitt oppdradd på kjøkkenet og i hagen, fordi det stort sett er der jeg befinner meg. Jeg har i grunnen hatt dem med på alt som skjer, og involvert dem i forberedelser og planlegging av alt fra små til store begivenheter i livet vårt.

Under mottoet alle er med og alle hjelper til, hadde jeg tenkt å få oppegående og selvstendige unger, som evnet å gjøre det trivelig rundt seg, til glede både for seg selv og andre. Jeg sier alltid til barna mine at det er hverdagen som teller, det er den vi må trives med, men det skal ikke så mye til for å gjøre en hverdag om til en fest av og til.

Og nå sitter jeg faktisk her med to greie ungdommer, som både er flinke å hjelpe til og som kan svinge opp med både det ene og andre på kort varsel. Ute og inne, av praktisk som estetisk art. Begge er fullstendig klar over virkningen en fin blomst, eller et tent stearinlys kan ha for humøret, og at maten alltid smaker så mye bedre når den serveres på fint dekket bord, blant annet. I tillegg til å være snill er dette viktige kunnskaper å ta med seg ut i livet synes jeg. Særlig evnen til å holde det rent og trivelig rundt seg.

Skjønt akkurat nå føler jeg at dette slår litt tilbake på meg. For med kunnskap og erfaring følger meningers mot og egen smak. Siden vi skal ha konfirmasjon nå i mai er vi litt opptatt av bordpynting, servietter, blomsterdekorasjoner, lys, blomster, innbydelser og sånt for tiden. Engelen vår, som snart blir 15 år, skal konfirmeres i mai, og nå kom det frem at hun har sine helt egne planer for konfirmasjonen sin. Ta bordet for eksempel, her viste det seg at det dreide seg om nokså avgjørende og veldig låste meninger om selv den minste bitte lille ting. Planen var klar for servietter, pynt, mat, lys ja i grunnen for det meste, og noen av de meningene er ganske langt unna det jeg er komforortabel med.

Dermed er det sikkert flere enn meg som skjønner at dette begynner å utvikle seg til rene thrilleren, muligens i flere episoder. Nei, spøk til side, her måtte mor vise seg voksen og ta ansvar for dialogen og klimaet. Det er viktig å prøve å ha en hyggelig tone, ikke sant, så jeg undersøkte forsiktig hva engelen hadde tenkt seg. Det var ikke så rent lite. Men, nå er det er jo tross alt hennes dag...... og ikke mors.......... sukk, sukk, sukk.

For en kontrollfrik som meg, som i tillegg er veldig konservativ, blir dette en utfordring. Ikke desto mindre er jeg fast bestemt på å møte henne på dette! Selv om hun har bestemt at det skal være turkis eller himmelblå farger på bordet. Hvor i alle dager skal jeg finne turkise blomster tro?

Jeg, som hadde sett for meg et yndig bord i pastellfarger med rosa og bladgrønt i skjønn forening. Slik som dette festbordet dere ser på bildene, som jeg dekket da mannen i mitt liv ble 40!

Ja det er det bare å glemme mamma! Ikke rosa. Vi skal ikke ha noe rosa babybord i konfirmasjonen min, sa engelen med friskt mot og bestemt røst. Ikke ulikt den jeg  innimellom har brukt når jeg prøver å sette myndige grenser.

Hvis du ikke liker turkis kan vi jo ta svart, det er grådig stilig altså, fortsatte hun velvillig da vi snakket om dette .

Eh... neida, vi blir nok enige om noe, svarte jeg.( Når man setter det i perspektiv på den måten så................)  

Vi får ta oss noen inspirasjonsturer rundt i butikker og på nettet. Det viktigste er at vi finner noe vi begge kan bli fornøyde med vet du.

Nå skal ikke vi ha konfirmasjonen hjemme, til det blir det for mange gjester, vi har stor familie. Heldigvis har vi fått leie oss flotte lokaler som vi skal ordne oss selv i. Jeg foretrekker også å lage maten selv, matlaging er en annen av mine lidenskaper og da vil jeg ikke sette det bort til andre. Men vi skal ha masse hjelp på kjøkkenet til rydding og slikt. Engelen har uten å nøle tatt beslutningen om at det skal være taco på menyen, for det er det beste hun vet.

Om dette hadde vi følgende samtale. Jeg til engelen: Hva synes du vi skal servere gjestene dine da?

Vet du ikke det, Taco selvfølgelig, jeg kan godt lage det selv også jeg, veldig praktisk og grei mat å lage vet du! svarte engelen kontant.

Ja, eh, det var jo en god idé, det, svarte jeg, men det er jo kanskje litt hverdagslig for en konfirmasjon, hva med koldtbord med en liten taco avdeling? Da er det jo masse å velge i for alle! sa jeg.

Altså, for meg kan du servere folk hva du vil mamma, bare jeg får taco! Må jo lage litt ekstra også da, det er mange som elsker taco skal jeg si deg.

Å jada, det skal jeg ordne, svarte jeg, lettet over at iallfall dette ble løst fort og i minnelighet.

Både engelen og jeg er jo også begge bunadsentusiaster, heldigvis, vi simpelthen elsker bunader. Så jeg regnet med at vi gjorde som vi pleier når det er konfirmasjon i familien. Min mor syr askøybunaden, som jeg hekler til. Men den gang ei. Hallo. Jeg skal ikke ha Askøybunad jeg mamma, jeg bruker hardangerbunaden min den dagen jeg, kunngjorde engelen allerede for flere år siden. Hun har nemlig jobbet seg gjennom alle mine og søstrene mines hardangerbunader til 17 mai de siste årene.
Mye finere den enn Askøybunaden altså, fortsatte hun før hun kom på at jeg elsker min askøybunad og fortet seg å legge til :
Ja ikke missforstå, askøybunaden er fin den, men jeg er jo ikke fra Askøy engang jeg. 
 Du er jo ikke fra Hardanger heller da, sa lillebroren hennes, Lurven, plutselig tørt fra sidelinjen der han satt og leste i et blad. 
Eh, nei, men nå har jeg jo en hardangerbunad da, må jo tenke litt på at det blir dyrt og sånn vet du, svarte engelen rådsnar.
Jeg er redd for at den bunaden er blitt for liten til deg innen konfirmasjonen svarte jeg. Så vi får se.

Det er vel ingen som på dette tidspunktet er i tvil om hvilken bunad engelen skal ha på den store dagen (smiler) (på bildet ser dere henne for noen år siden, omtrent på den tiden hun bestemte seg for at hardangerbunad var tingen)

Jeg måtte gå noen runder med meg selv før jeg klarte å godta dette, for jeg synes det er litt vemodig. Men, jeg fikk selv velge bunad til min egen konfirmasjon og det er klart engelen også måtte få lov til det.

Engelen har faktisk fått arve farmorens bunad, som min mor har tilpasset og gjort i stand til henne nå, og det ble veldig fint.

Det hender noen synes at jeg skjemmer engelen litt bort når jeg lar henne være med å bestemme og velge, de mener at jeg bare skal kjøre på og gjøre som jeg selv vil fordi det er jeg som er voksen og betaler. Men jeg er litt sjokkert over det jeg. For engelen er dette en viktig og stor dag, og vi koser oss jo også med planleggingen og forberedelsene. De koster ikke noe mer eller mindre å holde konfirmasjon selv om hun velger serviettene og pynten liksom.

Men en ting har jeg skjønt. Konfirmasjonsforberedelser er ikke for sveklinger. Denne thrilleren er ikke over ennå.

Klem fra Lisemoren