Kan man bedre ha det enn i .................

Her skal dere få se lyslyktene jeg har laget.

På naboavdelingen min, på jobben, er det en kreativ og hyggelig dame som alltid lager så mye fint med barna. I år har de laget slike lykter. Jeg synes de ble så fine at jeg måtte lage make. Den over er mitt første eksemplar. Men det blir nok flere, for engelen er i fyr og flamme og det kommer godt med. Jeg har nemlig tenkt å fylle hagen med slike på julaften, da blir vi atten mennesker til feiring i vårt lille hus. Lyktene skal få vise vei inn, sammen med juletreet jeg planlegger å ha utenfor.

Glasset kostet kr 20,- på fretex. Så har vi brukt, skolelim, glans, klistremerker, farget glitter og kunstig snø (man får det for en billig penge på nille).

Nå skal jeg tappe meg et avslappende bad og finne roen, før jeg går på julebord i kveld. Lykten skal selvsagt få lyse for meg mens jeg bader. Jeg har ukeblader også. Det er nesten ingenting jeg synes gir meg mer luksusfølelse enn en god time for meg selv i et skumbad. Med en vakker kopp med noe godt i, et ukeblad og et lys. Da blir jeg alltid opplagt etterpå.


Dette blir kanskje litt for privat ? Jeg tar sjansen. Her er det deilig kan jeg fortelle. Denne luksusen er nesten gratis også. Noen av dere har kanskje sett at jeg har en lysekrone for stearinlys i stuen min. Egentlig ble den kjøpt for å ha over badekaret. Men mannen min og barna mine nektet å konkurere med en lysekrone i dusjen. Noe jeg stiller meg ganske uforstående til, vi har da en dusj til i huset. Men siden vi driver et demokratisk hjem her havnet den i stuen, og jeg må ordne meg som best jeg kan på andre måter.

Strengen er kjøpt i restekroken på plantasjen. Den er tvunnet til og tilpasset med kroker som en fester hanken til. Det var ikke vanskelig å få til. De er ganske solide også.

Jeg synes det blå og hvite i glitterpynten gjorde seg så godt. Det er litt gjennomsiktelig.

Her er noen mobilbilder av de som naboavdelingen min laget på jobben.

Disse glansene fikk ikke jeg tak i, men jeg fant da andre fine heldigvis.

Jeg syns de hadde laget noen nydelige lykter

Ha en fin fredagskveld

og

Velkommen igjen

Vinter og sjauing i hagen

Dette er et sjeldent syn her på vestlandet. I fire dager hadde vi skikkelig vinter med nedi - 8, før regnet igjen var på plass og gradestokken krøp opp mot 10 +. Jeg har hatt så mye annet å blogge om, men viser nå likevel snøbildene mine nå.

Slik så det ut hos meg da snøen kom. Desverre hadde jeg ikke rukket å pynte til jul her ennå. Det er jo så koselig med lykter og vintergrønt i snøen. Jeg hadde akkurat rukket å sende alle perlagoniaene mine på vinteropphold i kjelleren hos foreldrene mine. Tenkte at jeg skulle prøve å få de igjen til neste år. Desverre ser dere sikkert at to av dem aldri rakk vinteroppholdet, og står og ser nokså trist ut på benken. De skal selvsagt fjærnes.



Jeg har tatt trekket av stolene og vasket dem, men ser ikke vekk ifra at jeg tar dem på igjen når jeg pynter med alle lyktene og granbar til jul. Da håper jeg det ser litt finere ut. Jeg må jo også klare å få tak i et lite juletre jeg kan ha her i inngangspartiet. Snøen dekker jo uansett til det meste som ikke er vakkert, og det er jo supert.

Denne porselenshunden elsker engelen, og den vokter utenfor huset vårt. Det var en gave til mannen i huset for noen år siden. Jeg knegget litt i sjegget da han fikk den, mens engelen hev seg over den og ga den en fast plass i solen. Hun pynter den med blomster gjennom hele sesongen, og klapper den kjærlig når hun går forbi. Den ser litt sliten ut stakkar, der den står solbleket med en blanding av jord og snø over seg i kulden. Men det nytter ikke å pensjonere den så lenge engelen vokter den som en hauk.

Jeg hadde akkurat klippet ned og dekket alle stauder og potter med granbar dagen før snøen kom. Da hadde jeg meg en skikkelig tretimers økt i hagen. Det var virkelig lenge siden, og trengtes sårt. Jeg måtte faktisk klippe ned erteblomstene, margerittene og noen andre etternølere som fortsatt stod grønne og friske. Jeg har så problemer med å fjerne stauder og sommerblomster om høsten fordi det er så mildt at de ofte varer og varer. Så kommer plutselig frosten, og ryddejobben blir ufyselig. Sleipe og våte stilker er ikke akkurat behagelig. Da angrer jeg jo litt. Men du verden så godt det er når det er gjort. Jeg må jo ta meg enda en runde, det ser dere sikkert på bildene, for erteblomstene er like grønne, men de liker ikke snø og frost så nå er det nok over.

Det er heldigvis ikke sånn at det ikke er noe en kan gjøre i hagen om vinteren, da hadde jeg blitt tussete. Det er deilig å røske litt opp og få orden. Nå har jeg fått unna vindusvask og maten til fuglevennene våre er på plass. Nå gjenstår bare litt ryddesjau og julepynting. Siden vi så og si aldri har snø til jul pleier jeg å ha masse vintergrønt i de pottene jeg ikke setter bort. Dere kan så vidt se det vintergrønne stikke frem under snøen på bildet over.

Velkommen igjen.

To Molly

Et hjerte til Molly

with love

Nå er de her, hurra !

Nå er de her endelig, hagens flygende blomster ; småfuglene. De er så skjønne der de strever travelt rundt for å få i seg mest mulig mat i kulden.

Dette er det vi kan se utenfor kjøkkenvinduet vårt nå. Vinduene ble for øvrig vasket til jul i helgen, og skinner. Godt med alt som er gjort. Alle fuglematbeholderne er kommet på plassene sine og våre små venner er innom hver dag å forsyner seg. Som en bonus har vi fått snø også. Den kom riktignok torsdag, og skal visstnok forsvinne igjen i morgen. Synd, for det er så fin julestemningen med den og småfuglene.

En vanlig frokost hos oss ser omtrent slik ut i helgene. Alle sitter i frys, med hodene oppmerksomt rettet mot vindusrutene. Så tygger vi mens vi prøver å ikke lage bevegelser av noe slag, for da flyr våre venner med det samme. De er heldigvis raskt tilbake igjen, og godt er det, vi må jo av og til strekke oss etter osten. Det er et yrende liv utenfor, med kjøttmeis, blåmeis og rødstruper (tror i hvertfall det er det det er). De er så nydelige på nært hold.

Mangen av dem tar maten med seg og flyr til et tryggere sted for å nyte den. Det er særlig jordnøttene som er ettertraktet, de forsvinner før vi får sukk for oss.

Se så skjønn denne er da, med de røde fargene. Snart skal den få julenek. De fine fuglematerne er kjøpt på plantasjen.

Nam nam, masse nøtter og frø.

Denne fuglemateren falt datteren min helt for, og da måtte vi ha den med, sånn er det. Europris for de som ikke synes mint blir for skrikende. Engelen er veldig fornøyd med fangsten........

Velkommen tilbake en annen dag

Grønne kranser

Ja nå er det full rulle for julen, og jeg har ennå ikke klart å ta skikkelige bilder av mine mange og flotte julebøker. Men jeg gir ikke opp. Det er bøker som jeg ganske glad i. Jeg tar dem frem og blar i dem før jul hvert eneste år, og så kommer det som regel en ny til i samlingen. Jeg syns det er mye vanskeligere å ta gode bilder enn jeg trodde, men jeg skal nok klare det, må bare øve og øve.

I mellomtiden har jeg kost meg med å lage disse kransene til døren min. De ble så fine. Jeg var på klubb, og der var det god mat, god stemning, gode damer og gode juleforberedelser. Vi laget forskjellige kranser til dørene våre. Her ser dere noen av dem jeg laget. Jeg hadde satt meg i hodet at jeg skulle prøve å lage noen slike som jeg hadde sett ulike varianter av rundt på bloggene her inne.

Siden jeg bor på vestlandet og det sjelden er under 10 grader lot jeg brabant hekken min vokse i fred hele høsten, null og niks klipping på den. Så nå hadde jeg masse vintergrønt jeg kunne klippe av og bruke. Jeg aner ikke hvor lurt det var, og håper det går bra. Jeg klipper ikke av den når det er kuldegrader eller er meldt det på langtidsvarselet.

Kransen over henger på dørene inn til stuen min, og personlig syns jeg det ble like vakkert som jeg håpet på. Det er imidlertid noen uker siden jeg laget dem, så de er blitt ganske sprø nå. Men de er fremdeles helt grønne og fine.

Her er en av de andre kransene. Jeg laget tre runde og to hjerter. Skal vise hjertekransene, nøtte og konglekransene vi laget en annen kveld. De er på min klubbvennines kamera enda for jeg gikk selvfølgelig tom for batteri. Jeg tror jeg vil ta en litt tykkere sløyde på kransen, men ellers ble jeg godt fornøyd med hvitt bånd.

For meg er julen rød, og jeg må ha røde blomster og stæsj rundt meg til jul. Likevel syns jeg disse bare måtte være med hvitt. Noen av dem har jeg bare uten bånd også, som hjertene.

Jeg kommer sterker tilbake en annen dag med flere bilder og mer julesyssel. Nå er småfuglene eller "vinterblomstene" tilbake utenfor kjøkkenvinduene også. Vi har fått snø og kameraet har fått svingt seg. Men alt dette får bli andre kvelder.

Ha en fin kveld.

mannestuen, snupiens hus, og en uheldig uglehistorie

Her ser dere mannestuen eller gutterommet borte hos snupifamilien. Der har huset herre rigget det skikkelig trivelig til med stor tv, stereoanlegg og andre fasiliteter en moderne mann av i dag vet å sette pris på.

som komfortable møbler, og en god pall til å ha bena på.

Det eneste som gjenstår her oppe er å få pipen ferdig. Siden det aldri har vært noen smart plan å lage hull gjennom taket rett før jul her på vestlandet, er dette satt litt på vent. Slik at familien kan gå en tørr og ryddig jul i møte.

Bøker, filmer og musikk er plassert langs veggene under skråtaket og i hyller. Oversiktelig og greit. Her oppe er det sett mange gode filmer. Jeg vet ikke om noen av dere legger merke til uglen i bakgrunnen. Den har min og snupimammaens felles søster hatt et veldig uheldig møte med som endte fatalt for uglen. Det er egentlig en veldig lei historie som ikke endte så bra for uglen, men vi har fnist litt av den i ettertid likevel, huff. Tror jeg må fortelle om den senere.

Slik ser det ut når en entrer rommet fra døren.

Detalj fra bokhyllen, beklager litt dårlig billedkvalitet.

Bokhyllen omkranser salongen fra begge sider, slik at det skapes et ryddig og oversiktelig inntrykk av noe som lett kunne blitt urolig i rommet.

Da er det bare å lene seg bakover, legge bena på puffen og slappe av.

Her ser dere takvinduene. Fruen ville egentlig ha flere av dem, og kanskje ha dem litt større, men da ville det store taket blitt for ustabilt, og de vil jo ikke at det skal bule innover heller. Derfor har de disse to.

Her er uglen som tidligere levde sine dager i det fri inni skogen. En dag min høygravide søster var på vei hjem i mørkenatten, var det noe som helt plutselig smalt inn i bilen hennes. Så ble det helt stille og ingenting kunne hun se. Hun ringte fortvilet til vår felles søster og svoger, og fortalte at hun antagelig hadde kjørt på et rådyr, og at hun ikke turde gå ut av bilen fordi hun var redd det skulle ta henne. Det var jo sikkert både skadet, redd og sint. Så diger og uformelig som man blir som høygravid forstår sikkert alle som har vært det at dette var en helt reel frykt. Men i min andre søsters hus var herren ute med bilen og det var ikke så lett for fruen å komme til unnsetning sånn på stående fot. Men hun er heldigvis vant til å ta affere, og utrustet med naboen og bilen hans, mens nabofruen satt barnevakt, dro de avgårde ut i vinternatten.

Barnets vordende far er i marinen og var for øyeblikket utilgjengelig over alle blåner, bare så det er sagt. I mellomtiden hadde den høygravide fått kontakt med sin svoger som vennlig ba henne roe helt ned, puste litt, og så gå ut av bilen og finne en stor stein som hun kunne gjøre slutt på det stakkars dyrets lidelser med. Er det noen som syntes dette hørtes ut som en god plan ? Ikke den høygravide heller !

Heldigvis dukket en søster med en hjelpsom nabo straks opp og kunne konstantere at det ikke fantes rådyr i nærheten av bilen. Men det kom jo et kjempesmell sa den høygravide det var jo noe som traff bilen, jeg ble jo livredd. Etter lang og tålmodig søken i busker og kratt fant nabovennen en ugle, nemlig vår venn på veggen her, liggende helt død inni et buskas. Den hadde fløyet rett på bilen og knukket nakken momentant.

Det er veldig leit for dette er en katteugle, en uglerase som er fredet etter det min svoger fant ut etter en telefonrunde, som endte med at han kunne beholde uglen. Den havnet i fryseren for senere utstopping. Men så røk fryseren. Samme greie nabo tilbød generøst litt plass i frysen sin for det de var redd for. Det var bare uglen, som godt pakket inn straks ble overflyttet. Nabomannen syntes ikke det var noe problem med en død ugle i frysen, men da min svoger etter noen måneder ringte på og sa til fruen : Jeg skal bare henete uglen min, ble hun blek. . . .

Det hører med til historien at det noen uker etter kom et velskapt barn til verden hos den uheldige uglefangeren.

Nå kan jo dere nyte uglen her på bloggen i utstoppet tilstand. En skulle nesten tro den kunne fly fremdeles, for den dukker ustanselig opp på nye steder i det snupiske hus. En periode hang den i trappegangen så man nesten så den rett i hvitøyet når man entret trappen. Noe som for meg var et sjokk jeg var totalt uforberedt på. Den ser nemlig helt levende ut, med rovdyrnebbet krummet og klart. Og verdens strengeste øyne, noe som tatt i betrakning av dens forhold til vår familie jo er fullt forståelig. Gutten min ville ikke gå opp trappen der på flere uker. Nå sier vi bare : hvor er uglen ? Sånn at vi kan være forberedt !

Noen har gevir og andre har ugler på veggene sine i disse dager. Jeg har takk og pris ingen av delene.

Ja dette avr siste del av føljetongen om snupiens hus. Jeg kunne vist mer, men det får eventuelt være til en annen gang. Hvis noen lurer på hvordan de klarer å ha det så ryddig og om de har det hele tiden er svaret : Ja de har det ryddig hele tiden. Hvordan : De har svære boder, garasje og er flinke til å rydde og pakke vekk og frem etter årstid og behov.

Tusen takk for titten

God søndag ønskes dere alle.

eføy med julepynt

Flere rom fra snupiens hus må desverre gå ut i dag, men kommer forhåpentlig i morgen. Det er på grunn av tekniske problemer som har oppstått. Derfor skal dere få se fra min forsiktige start av julepyntingen hjemme hos meg selv.

Dette sinkhjertet har jeg kjøpt på IKEA i år. Det var det eneste som fikk være med meg hjem av julepynten. Heldigvis har de fremdeles mye fint i lys og dill dall. Så det ble jo ikke helt bomtur heller.

Jeg syns dette hjertet gjorde seg så fint inni denne eføyen. Potten kjøpte jeg for en rimelig penge på europris. Det var etter tips fra min søster.



Dette spenstige reinsdyret kom vi over på Ahlens. Det var selvsagt engelen som fant det. Hun og snupien hadde mye moro av "broren" som vi fikk i fjor. Han er mer i spranget, men ellers helt lik. De pyntet utenfor pepperkakehuset vårt sammen med et juletre i samme blingepynt.

Jeg syns dette gjorde seg veldig. Det lyser utrolig nydelig i lampe og stearinlys. Heldigvis har jeg mange eføyranker rundt omkring. Jeg pleier egentlig å ha julestjerner overalt i julen, men dette syns jeg er et alternativ som kan konkurrere med julestjernene. Eller hva syns dere ?

Velkommen igjen.

Gjesterom, snupiens hus.

Her kommer del 9 av føljetongen der vi besøker snupiens hus. For de av dere som er nye her på siden kan jeg fortelle at Lille snupien og familien hennes er naboene mine, og de lar meg vise det lekre huset sitt her på bloggen.

I dag blir det et kort innlegg, før jeg skal slappe av og kose meg med god mat, litt tv, en bok og kanskje en lese runde rundt på bloggene her inne.

Vi ser på gjesterommet i dag. De har fått seg et lekkert gjesterom hos naboene. Der har det allerede vært mange gjester som har kost seg på ferie på verdens beste "pensjonat". For både maten og selskapet er supert hos dem.

Her er alle møblene malt hvite, både seng og nattbord. Veggene er også holdt i lekre lyse farger, mens bildene og sengetøyet frisker opp med litt farger.



Fruen i huset ønser seg noen nye lamper, og er interesert i tips om noen som kan passe her i dette rommet.





Velkommen tilbake i morgen, da tar for oss siste del av denne føljetongen.





Vil du være med så heng på.

Hovedbad, snupiens hus.

Del 8 i føljetongen om nabofamiliens hus. I dag ser vi på hovedbadet.

Her er badet til nabofamilien. De har bygget og satt det sammen slik at det ble akkurat slik de ville ha det.

Her bor det både små og store, og da må badet passe for alle



Vegghengt toalett letter rengjøringen. Over ser dere medisinskapet

Radioen er en viktig detalj. De som bor her er radiomane, og de har en radio i alle rom.

Her er dusjhjørnet.

Badekaret. Legg merke til snupiens badekareffekter. De er i flittig bruk når hun tar seg et kveldsbad. Da jeg tok dette bildet var badekaret full av lerkekongler som var lagt til tørk. De plukket vi tidligere på dagen, for vi skulle bruke dem til julekranslaging senere på kvelden. Bare så ingen tror at det ikke er rent her, for det er det.



Snupiens mange badeleker.
Nå nærmer vi oss slutten på føljetongen, men ennå er det noen godbiter igjen.

Velkommen igjen

Hovedsoverom, snupiens hus

Da er vi kommet til del 7 i føljetongen om snupifamiliens hus. Vi er så heldig at vi får besøke naboene sitt Eik hus, til inspirasjon og glede for oss som liker å se fine interiører og setter pris på gode ideer. Tidligere har vi vært innom kjøkkenet, stuen, barnerom, ungdomsrom, ungdomsbad og gang. I dag skal vi ta for oss hovedsoverommet.

Her ser dere noen bilder av hovedsoverommet.

De store og rommelige garderobeskapene fyller en hel vegg. I dette rommet er det sengetøyet som står for fargesettingen, og den kan man endre etter humør og årstid. De er glade i farger i denne familien

Nattbordene er gamle skap som er blitt tatt inn i varmen, malt hvite og gitt nytt liv igjen.

Det er dør direkte ut til terassen utenfor.



Her ser dere en av de andre terassedørene i dette huset, den har de i stuen. Syns det er så fine detaljer på disse dørene, og siden jeg ikke har fått vist dem frem før tok jeg dem med her.





Neste gang tror jeg vi får ta for oss hovedbadet. Vil du være med så heng på.





Velkommen igjen

De store jentenes bad, fra snupifamiliens Eik hus

I dag skal jeg vise badet til de store jentene til naboene. Det er storesøstrene til snupien. Jeg blir nesten nødt til å presisere at dette ikke er mitt hjem, men at jeg får vise alle de lekre detaljene hos naboene mine. Noen trodde nemlig det var hos meg, håper dette er oppklart nå. Det er morro når noen vil dele inspirasjon og gode ideer med andre. Tusen takk til snupiens familie.

Det er jentene som har valgt baderomsmøblene og satt inn og dekorert pynten. Sånn er det når en har nesten voksne barn. De har god smak syns jeg.

Pusegutten tror det kun er for å glede ham denne flotte vasken er satt inn. Han betrakter den som sin personlige eiendom og drikker kun herifra. Rett fra springen mens vannet renner. Han lot seg ikke rikke da vi skulle ta bildene. I vasken skulle han være. Når han er tørst hopper han opp i vasken og mjauer helt til noen hører ham og skrur på springen.

Detalj fra badehyllen.

Håndkleklypen er til og med pyntet : )


Her ser mann glassveggen foran dusjen.


Grønne planter er det i hele huset, også på badet, og de pynter jo veldig opp.

Jentene må selv vaske og holde orden her, og det gjør de faktisk. Jeg lurer på hvordan naboene har fått barna sine så flinke og lydige. Jeg trøster meg med at mine er så små enda...........

Her er pusen i kjent positur mens han nyter det rennende vannet. Dette bildet måtte bare med.

Neste gang skal jeg vise flere soverom. Er du interesert så følg med...........

Velkommen igjen.