mandag 1. oktober 2012


Hei igjen
















Jeg skulle vel egentlig ha blogget om blomsterdekorasjoner i dag jeg. Avsluttet konfirmasjonstrilleren også, men jeg har litt trøbbel med de bildefilene (som dessuten ikke ligger på min pc) så derfor må jeg komme tilbake til dette når jeg har fått orden på det. 


Bildene fra frokostplassen min ved inngangen er altså det jeg kan by på enn så lenge. Det er viktig med litt pynt på bordet, men jeg skal innrømme at jeg hadde foretrukket hvite lys. Vi har imidlertid satt oss fore å bruke opp alle engelens konfirmasjonslys ute i hagen. Derfor er det veldig koselig når alle lyktene og lysene er tent. Minner oss om en flott dag.




















Hagebildene fra sommeren har hopet seg litt opp her siden jeg har blogget så lite, men høst eller ikke høst, bildene kommer til å dukke opp litt etter litt.  Dette er en av de nye rosene jeg plantet i sommer. Den har stått kjempefin hele sommeren, til tross for at jeg har den i en stor potte og ikke i et bed. Den minner meg voldsomt om peonene mine. De blomstrer jo veldig kort tid, mens denne rosen blomstrer hele sommeren og høsten.  Det blir spennende å se om den klarer vinteren.





Jeg elsker sink og synes aldri jeg får nok hverken av potter, baljer eller slike hagekanner.
 



De står rundt omkring og er ofte i bruk. Disse bildene er noen uker gamle og pelargoniene har faktisk vokst seg enda større siden. De må snart i hus for vinteren. Jeg elsker å sitte her og slappe av med en god bok. Hunden min ligger trofast vakt ved siden av meg og er så vennlig å varsle hver gang noen går forbi. Han ser dem ikke bak hekken, noe som gjør han enda ivrigere i tjenesten (smiler)  




Jeg har plantet fire nye roser her i inngangspartiet. I lyse og mørke rosatoner. Noen av dem står under tak og holder seg dermed mye finere når det regner, noe det jo gjør bittelitt her hos oss. Dett er en av de andre nye rosene mine.
 



Disse nellikene står i en gammel sinkbalje sammen med akeleier. De avløser hverandre med blomstring og har kommet trofast igjen nå i flere år. Jeg gir dem gjødsel, litt lufting av røttene og av og til ny jord. Det fungerer veldig fint. Etter at jeg fikk hytte kan jeg ikke bruke like mye tid på nyplanting og sommerblomster hver vår. Men det betyr ikke at det ikke kan bugne av blomster og fine farger. Heldigvis.
 


Nå som høsten har meldt seg er det stadig flere potter som blir tømt for blomster. Bittelitt sommerblomster må jeg jo ha lell, men ikke så mange. Mest pellargonia som kommer ut av pottene her. Pottene snus bare opp ned så de står på hodet på sin faste plass. Slik pleier jeg å gjøre det med alle pottene som ikke har stauder eller annet som overvintrer i seg. Når så julen eller våren kommer er det bare å fylle dem med vintergrønt, kongler og epler, eller nye blomster når våren er her. (Men det er lurt å gi dem en vask først da) Jeg slipper også å lure på hvor jeg hadde pottene stående året før.





Disse sinkbaljene har jeg flere av og de bruker jeg til alt fra vannbad med lys og roser til ulike dekorasjoner som passer de ulike høytidene og årstidene. Akkurat nå er de fylt med småstein fra stranden vi drar til i nærheten av hytten. De har ungene plukket med seg et par stykker av hver sommer. Morfaren min tok vare på en flokk med villkatter som andre hadde forlatt på eiendommen sin da jeg vokste opp, og han foret dem alltid i akkurat slike sinkfat. Jeg kan bare lukke øynene så ser jeg alle kattene i ring rundt slike sinkbaljer mens de spiste i full fat, sky som de var. Så da søsteren min og jeg kom over slike fat måtte de selvsagt være med hjem.




Enkel lykt laget av norgesglass og hamptau pyntet med bordkortene fra engelens konfirmasjon. Engelen mente disse hjertene var alt for fine til bare å bli liggende. Jeg hadde mange nye, men syntes det var litt koselig med de med navnene på. Jeg fikk en hel banankasse full av norgesglass i alle størrelser av min svigermor. Lykke. Jeg bruker dem til alt mulig. Men i år skal jeg passe litt bedre på med frosten. Det regner ene natten og fryser neste, og slik holder det på til det plutselig blir minus ti og alle lyktene sprekker fordi de var full av vann. Men ikke dette året, trur eg!   

Sinkpotter jeg har hengt opp på hyllen over plantebordet. Oppi står det små pelargonia avleggere og roter seg. Nyttig og dekorativt på en og samme tid. Akkurat dette bildet synes jeg er så nydelig.




Snuskelusken, som koser seg ute sammen med mor når hun holder på i hagen. Det er like greit med en hund som varsler når det kommer noen. Jeg pleier å være så fokusert når jeg gjør hagearbeid at jeg ikke alltid merker at det blir mørkt..... eller natt...... eller at noen kommer forbi........


En gang kom naboen min, som er ivrig turgåer, forbi og begynte å prate til meg sent en mørk kveld. Jeg hadde ikke hørt ham komme, og siden det regnet hadde han hetten oppe. Jeg stod i bedet langs trappen min opp til veien, mens han selvsagt stod oppe på veien. Dermed kjente jeg han rett og slett ikke igjen, han så ut som mannen med ljåen, i kjempeutgave, fra der hvor jeg stod (slik han fremstilles på film) og ikke nok med at jeg kvapp, jeg hylte som en stukket gris i tillegg.

Naboen min hoppet flere skritt tilbake og så ut som om han vurderte alvorlig å hyle med han også. Men vi fikk da oppklart hvem han var etterhvert. Han ville bare fortelle meg hvor imponert han var over hagen min. Tenk at jeg hadde både hus, barn, jobb og hage, og så holdt jeg det så fint. Men nå skjønte han jo hvorfor tenk at du tar natta til hjelp, du må jammen være glad i hagen din, mente han.

Noen uker før dette hadde han låst seg ute fra huset sitt om natten og da fikk han selvsagt komme inn til oss av Lisemormannen, som er en venn i nøden! jeg sov på det aktuelle tidspunktet, men hadde akkurat den fredag brukt fire timer på å få huset mitt til å skinne. Ukene før hadde vært så travle at jeg var redd helserådet skulle komme å stenge av hele kåken. Derfor tok jeg grep og ryddet og vasket så det skinte. Hadde naboen kommet dagen før....................... Jeg tør ikke tenke taken ut en gang.

Så da naboen nå fortsatte med å si : Dere har det jo så fint både ute også inne også. Det var jo helt sleiket, jeg forstår ikke hvordan dere ungdommer får det til.  Da måtte jeg le og fortalte som sant var at det var litt opp og ned med den ryddigheten, men han trodde meg ikke. . . . . . .
Var det noen som sa lygeblogging?


Enda en av mine nye roser, som jeg personlig har plantet om natten, he,he. Kanskje det er derfor de har stått så fine hele sommeren. Det er i allefall ikke sommervarme og sol som har hjulpet dem, for det har det vært dårlig med denne sommeren her vest, sukk. Kanskje noen ser at jeg har lurt en erteblomst innimellom rosene.
Jeg elsker erteblomster, både bladverket blomstene og for ikke å snakke om det jeg liker aller best : de små slyngtrådene med krøll på enden. Noe mer dekorativt skal du lete lenge etter.
 

Jeg synes det er viktig at det er fint også der det er mest skygge. Her langs muren opp mot bedet og hekken langs veien har jeg plantet stauder og busker som tåler litt skygge. Muren ser man nesten ikke igjen, bare grønn frodighet. En klatrehortensia langs murkanten og enden av muren i skjønn forening med en bladlilje på bakken er alt som skal til. Jeg har fremdeles ikke suksess med hortensia, de kommer igjen året etter, men seint, seint, og blomstrer gjør de bare ikke. Sukk. Den er en av mine absolutte yndlinger både inne og ute, kjempeirriterende. Tips mottas med takk om noen kan løse dette problemet for meg. Det er iallefall ikke mangel på fuktighet.
 
 
Velkommen igjen
 
 
Hilsen Lisemoren

2 kommentarer:

MarJE sa...

Hei,
Så utrulig flott du har det.
Kjekt å få ver med på denne omvisninga....Takk.
Ha ei fin veke.

Ninni sa...

Herlige blomster og flott hage! Ser frem til å lese om konfirmasjonsthrilleren og se blomsterdekorasjonene...og dine dekorasjonstips :-)