Konfirmasjonsthriler, the end !

Hei alle sammen.

Nå er engelens konfirmasjon for lengst over og noen av dere lurer kanskje på hvordan denne thrilleren endte.

Engelen har jo vært en knallhard forhandler, og hun endte selvsagt opp med et nydelig dekket (om jeg skal si det selv) himmelblått ungdomsbord. Der stemningen var riktig så lystig til tider.

Vi hadde fått laget til en liten gløtt mellom ungdommene, der resten av gjestene kunne få øye på henne, og det fungerte fint. Selv om den lille fryktløse (engelens yngre kusine, med en lei tendens til å stikke av når lisemoren passer henne, derav navnet) etterhvert erobret denne plassen. Hun var helt uenig i at hun ikke var ungdom, hun var tross alt ni år!

Selve konfirmasjonen gikk kjempefint. Seremonien i kirken var vakker og flott. Presten holdt en spennende, interesant og faktisk rørende preken. Ja, jeg følte det nesten som om hun snakket rett til engelen. 

  Vi hadde over femti gjester og det var et veldig hyggelig selskap. God mat, fine taler, sanger og bildefremvisning med bilder fra da vi fikk engelen og frem til konfirmasjonen hennes. Vi hadde passet på at alle gjestene var med på noen bilder og det var ganske morro å se hvordan alle hadde sett ut for 10-15 år siden. Dette ble en stor suksess og veldig rørende.

Jeg hadde bladd meg gjennom engelens 15 årige bildehistorie og valgt ut bilder (en enorm jobb jeg burde gjort i fjor istedenfor). Min bedre halvdel sydde det sammen til en flott bildefremvisning, selvsagt sammen med noen sanger som jeg hadde valgt ut spesielt. Ingen lett oppgave, ettersom engelen sensurerte den ene etter den andre, i et forrykende tempo. 

Jeg hadde i min naivitet laget en liste over alle engelens favorittsanger fra hun lærte å synge og frem til nå, og tenkte at vi kunne ta noen av dem. Men, det var ikke mange som kom gjennom nåløyet der gitt. Først kom vi riktignok til enighet om at hun valgte en, jeg en annen. Så trengte jeg ytterligere to og de var litt viktig for meg. Men, det var de ikke for engelen, og hun hadde faktisk ikke hørt de før en gang påstod hun.

Men da mistet jeg tålmodigheten (omsider ville vel noen sagt) og lurte på engelen i det hele tatt ville ha en bildepresentasjon eller ikke .......... Ja, vi kunne jo bare droppe hele greia, faktisk .......... ! ! !

Engelen, som akkurat hadde sett gjennom bildene og kost seg glugg ihel nedover mamorylaine, avgjorde dermed på stedet at hun muligens kunne vurdere å høre på sangene...........

Så hadde vi fremvisning for oss selv, kun engelen, pappaen hennes og jeg. Med bilder og musikk i et velsmurt arrangemt. Engelen lo (mest av faren sin og meg, vi var tross alt 15 år yngre, 15 kilo lettere og mye mer enn 15 rynker yngre på en del av bildene), mens jeg ble så rørt at jeg gråt en liten skvett. 

Etterpå var sangene godkjent uten noe mer snakk, alle var fornøyd og dett var dett.

Dermed skulle blomster situasjonen avgjøres. Men da var plutselig engelen gått trett av forberedelser og avgjøresler, belive it or not. Bare ta noe fint mamma, og husk blått! Trenger jeg å si at det var herlig. Engelen forsvant for å heller tilby sine tjenester til bestevenninnen sin og mammaen hennes, som hadde konfirmasjon dagen før oss. Der i gården skulle det dekkes bord.

Min søster er heldigvis en reser i dekorasjoner og overtalte meg til¨å kjøpe buketter og sette dekorasjonene sammen selv. Som tenkt så gjort. Jeg havnet rett og slett på et blomsterdekorasjonskurs. Vi skulle lage seks dekorasjoner i utgangspunktet, men jeg hadde kjøpt så masse blomster at vi fikk dobbelt så mange. Mer enn nok til både vindusposter, gavebord og koldtbordet også.

Ja, selv pianoet fikk en dekorasjon fordi baksiden av det var så stygg. Pianoet var mye i bruk, så det passet fint. Min søster og svoger spilte firhendig sammen til alle sangene vi sang. Dessuten spilte niesen min fløyte i tilegg. Vi er musikkelskende familie og dette var kjekt synes jeg.

Før vi skulle dra hjem fra butikkrunden med blomstene til dekorasjonene sa min søster plutselig: nå må vi bare plukke litt eføy på veien hjem, jeg vet hvor det vokser. Det er rett her borte. Nei, det tar så lang tid, jeg kjøper heller noen eføy, mente jeg. Nei vi må ha de store bladene som man finner ute, insisterte min søster.

Så dro vi avgårde og det viste seg at hun ville at vi skulle stoppe midt i en firfeldts vei med rundkjøring, der eføyen riktig nok klatret oppover berget i veikanten, men dette lå også rett utenfor et stort kjøpesenter........ Eh...... her stopper i hvertfall ikke jeg, sa jeg helt sjokka,får jo være grenser (smiler) Heldigvis visste jeg om et lurere sted så eføy ble plukket, men jeg var veldig skeptisk helt til jeg så dekorasjonene. Selv syntes jeg de ble kjempefine.

Så var det sanger, og de kommer som kjent sjelden rekende på en fjøl, dessverre. Siden jeg hadde en sangkrise som ikke lot seg løse, det ble ingen hjemmesnekret sang på engelen. Jeg fant istedenfor frem noen fine sanger og salmer som passet godt i en konfirmasjon. Da vi skulle synge den ene salmen, som jeg synes er kjempefin : Der det nye livet lever, som er mye brukt i konfirmasjoner, viste det seg at den var det svært få som kunne. Et skummelt øyeblikk satt Lisemoren nærmest og sang solo for seg selv, før min svoger, som man alltid kan regne med når det gjelder, stemte i, både i dur og moll og mange andre interessante tonearter (smiler) Selv er jeg en dyp alt og måtte synge sopranstemmen, så ja, dere kan jo tenke dere at det hele ble interesant.

Denne våren har det faktisk vært mange konfirmasjoner i familien og vennekretsen vår. Det gikk i ett hele våren. I nevøen min sin konfirmasjon var det sol, sommer og tyve grader. I gutten til venneinnen min sin konfirmasjon var det snøstorm og iskaldt.

Og i engelens var det lyn, torden og det regnet altså noe helt sinnsykt. Jeg har ikke vært med på maken, og jeg har aldri bodd noen andre steder enn her i Bergen, så det sier litt. Det så ut som om det var oktober utenfor vinduene.

Et sjeldent bilde av Lismorgamilien. Lisemormannen er ikke glad i offentlighet. Men jeg synes det var kjekt å få tatt et fint familiebilde. Lurven på 12 har fått ny vest, sydd av mormor nattestid, fordi vesten han hadde likevel viste seg å være for liten (vi trodde den skulle holde, men han så så draddete ut i fetterens konfirmasjon at noe måtte gjøres, mente mormor). Man skal jo se fin ut på viktige dager alle mann.

Under konfirmanten med besteforeldrene.

Under ser dere kransekaken som min svigermor bakte. Jeg ble helt svimmel da engelen erklærte at hun ikke skulle ha en dukke oppå kransekaken. Bare tull, nemlig. Jeg vet ikke helt hvor hun fikk den ideen fra, men heldigvis hørte vi ikke noe annet om saken når det kom til stykket enn at det var den beste kransekaken ever.  

Midt i alle forberedelsene ble det også noen sene kvelder og netter ja. Jeg skjønte at det hadde blitt litt mye av det gode da vi var siste mann ut og holdt på med siste finishen før vi køyet. Da vi hadde dekket bordet og skulle sette ut serviettene ble jeg så sur fordi serviettene hadde blitt presset under frakten at jeg satt å banket på en serviett og kjeftet i vei.............. en aldri så liten overreaksjon, bare, jeg skylder på søvnmangelen.

Ja, det er ikke spøk. Neste gang skal jeg begynne leeeeenge før med forberedelsene, tror jeg. Alt i alt er vi heldigvis godt fornøyde alle sammen. Her er for øvrig engelen flankert av kusine og fettergjengen. Store kusinen Maren, på 24, med eget hus og alt, kom ens ærend grytidlig om morgenen opp til oss for å pynte engelen etter alle kunstens regler med hår og make up. Ikke farlig når det er sånn.

De som vil se hva jeg lærte på blomsteroppsatskurset kan følge med her neste gang, for da skal jeg vise hvordan vi gjorde det trinn for trinn. Dere skal få en liten oppskrift ! Men, jeg vet ikke om den er rett eller feil, jeg vet bare at jeg ble kjempeimponert over meg selv og knallfornøyd med oppsatsene vi laget.

Ellers viste det seg at jeg jo begynte alt for sent med forberedelsene til engelens konfirmasjon. Så for Lurven, som skal til pers om tre år, skal jeg begynne mye tidligere, det er nå helt sikkert. Trur eg!

Engelen koser seg ved ungdomsbordet flankert av fetteren og bestevenninnen

Velkommen igjen

Lisemoren