Heklearbeid til Askøybunad

Jammen klarte jeg å få tatt noen nærbilder av heklearbeidet mitt. Jeg er nettopp ferdig med mitt 6 sett. Til å begynne med gikk det bare på viljen, og det var nesten et ork. Nå er jeg imidlertid blitt så vant til den tynne nålen at det går nesten av seg selv. Så nå kan jeg kose meg og slappe av foran tv mens jeg hekler. Arbeidene her er ikke vasket, stivet eller strøket ennå, for det er det min mor som gjør. Hun mikser sin egen stivelse, som hun deler rundhåndet ut på 16 mai til oss døtrene. Da kommer stivelsen av og til kjørende, med min far, som er sendt ut som bud. Dette er når vi har et godt år, og vi ikke kommer på at bunadene må rettet litt på i siste liten 16 om kvelden. Min far brummer over alle trådene og sier, dette er siste året, neste år må dere komme før. Men på 17 mai er han like blid. Det er kanskje fordi han er den eneste som ikke bruker stivelsen eller bunad for den del. Vi andre går rundt med sår på halsen når dagen går mot kveld, men vi har plettfrie krager på bunadene.

Her er en som skal rundt halsen. Den har bare pyntelist på halve, fordi den andre delen er den som sys fast i skjorten. Arbeidet i midten, er den delen som skal henge fra halsen og nedover
brydstet som en brystduk, og skjule knapper og skjorteåpning. Denne festes også to søljer til. Den nederste er en ny som skal bli til mansjetter rundt ermene. Den er ikke ferdig. I oppskriften står det at de skal hekles i to deler, der blonden, pyntekanten, senere sys fast i resten av arbeidet. Dette syntes jeg var veldig tungvint, for det ble jo en haug med tråder å feste. Nå har jeg funnet en måte å hekle alt i et arbeid på. Da sitter jeg igjen med bare en tråd å feste helt til slutt, og slipper å sy. Det gjelder å være lur.