søndag 31. august 2008

Heklearbeid til Askøybunad



Jammen klarte jeg å få tatt noen nærbilder av heklearbeidet mitt. Jeg er nettopp ferdig med mitt 6 sett. Til å begynne med gikk det bare på viljen, og det var nesten et ork. Nå er jeg imidlertid blitt så vant til den tynne nålen at det går nesten av seg selv. Så nå kan jeg kose meg og slappe av foran tv mens jeg hekler. Arbeidene her er ikke vasket, stivet eller strøket ennå, for det er det min mor som gjør. Hun mikser sin egen stivelse, som hun deler rundhåndet ut på 16 mai til oss døtrene. Da kommer stivelsen av og til kjørende, med min far, som er sendt ut som bud. Dette er når vi har et godt år, og vi ikke kommer på at bunadene må rettet litt på i siste liten 16 om kvelden. Min far brummer over alle trådene og sier, dette er siste året, neste år må dere komme før. Men på 17 mai er han like blid. Det er kanskje fordi han er den eneste som ikke bruker stivelsen eller bunad for den del. Vi andre går rundt med sår på halsen når dagen går mot kveld, men vi har plettfrie krager på bunadene.

Her er en som skal rundt halsen. Den har bare pyntelist på halve, fordi den andre delen er den som sys fast i skjorten. Arbeidet i midten, er den delen som skal henge fra halsen og nedover
brydstet som en brystduk, og skjule knapper og skjorteåpning. Denne festes også to søljer til. Den nederste er en ny som skal bli til mansjetter rundt ermene. Den er ikke ferdig. I oppskriften står det at de skal hekles i to deler, der blonden, pyntekanten, senere sys fast i resten av arbeidet. Dette syntes jeg var veldig tungvint, for det ble jo en haug med tråder å feste. Nå har jeg funnet en måte å hekle alt i et arbeid på. Da sitter jeg igjen med bare en tråd å feste helt til slutt, og slipper å sy. Det gjelder å være lur.

fredag 29. august 2008

Askøybunad til snupiene


Min mor har gitt meg gleden over tre ting som er blitt viktige skatter i livet mitt. Gleden over å lage god mat og bake. Gledene ved å sang og musikk. Hun sang oss gjennom store deler av sang og salmearven. Og ikke minst, gleden over å kose seg med et fint håndarbeid. Jeg er henne stor takk skyldig. På bildet over ser dere niesen min, den lille snupien, med Askøybunad. Den har min mor sydd til henne. Hun syr bunader til alle barna i familien, også mine, men datteren min vil bruke Hardangerbunaden jeg hadde da jeg var liten nå. Hvis dere ser godt etter på bildet over, kan dere se at det er heklet mansjetter, krage og brystduk på bunaden. Dette er det jeg som har heklet. Det er veldig morro, men det er vanskelig og utrolig tynt garn. Min mor behersker alle typer håndarbeid, men liker ikke å strikke og hekle. Derfor blir det jeg som hekler etterhvert som jentene konfirmerer seg. Denne bunaden fikk snupien da storesøsteren stod konfirmant i fjord, og da hadde alle tre jentene til min søster like bunader. De var så fine at. Og jeg har stått for heklearbeidet til alle tre.


Det er min søster som har lært meg å hekle, men min mor som viste meg hvordan jeg skulle tyde oppskrifter. Til det bruker min søster meg nå stadig som konsulent. Det i grunnen litt vittig. Vår andre søster hverken hekler eller strikker, men hun har et hjem som nok hadde fått noen og enhver av dere interiørbloggere til å bli begeistret. Vi ler litt av det.
Jeg er ihvertfall en ganske stolt tante til disse tre englene over. Kanskje viser jeg i et senere innlegg heklearbeidet på nært hold. Vi får se om jeg får til og ta noen fine nærbilder.