onsdag 30. juni 2010

Hestelykke til besvær

Hei alle sammen

Nå nærmer det seg ferie her, heldigvis. Jeg har som fulltids-ute-arbeidende mamma ofte litt dårlig samvittighet overfor barna mine. Det er ikke til å komme forbi at det blir travelt med alt som skal følges opp. Særlig siden min bedre halvdel jobber alt for mye om kveldene. Nå begynner jeg å få store barn, og det hjelper veldig, men jeg må si jeg trakk et lettelsens sukk da skolen nå nylig lukket sine dører. Det betyr at Lisemoren slipper å følge opp lekser, treninger og taxi driften til og fra en uendelig rekke aktiviteter på en stund.
















Til og med ridingen til engelen har tatt en pause nå, og godt er det. For dette året har hun ridd slik at jeg akkurat med et nødskrik når å kjøre henne dit direkte fra jobb. Derfor kjører pappen, naboen og morfaren henne også en del. Men jeg liker egentlig mye bedre at du kjører meg jeg, sa hun til meg, for du er den eneste som vil se på meg mens jeg rir.  















Jeg har stått mye i isvinden i stallen, ja!  Med, vil jeg legge til, fare for liv og helse, for å se at engelen rir villmann rundt og hoppe over hindere så det er et under at jeg ikke er innlagt med hjerteinnfakt for lenge siden. For yndlingshesten til engelen, Freddy, er litt sliten og lei av jobben sin for tiden, etter mange år som fast annsatt på den kommunale rideskolen. Han har derfor satt seg et mål denne våren, og det er å få ungene ned fra ryggen sin, koste hva det koste vil.




































Han har allerede laget seg flere velfungerende arbeidsmodeller som han bruker med stor suksess. Noe som innebærer å bite rytterne i beina, hoppe som en gal, nekte å hoppe i det hele tatt, løpe som en gal, nekte å løpe, eller løpe for så ¨å bråstoppe veldig plutselig, gjerne rett foran et hinder som  han egentlig skulle hoppet over, mens barna dessverre fortsetter alene over hinderet i løse luften.




































Denne oppførselen må vi etter engelens mening ha litt forståelse for, Freddy er jo den snilleste, søteste hesten på jorden, egentlig, bare at han har gått så lenge i den samme stallen i ring med all slags barn på ryggen at han sikkert er blitt skikkelig lei av det. Det er med andre ord et typisk utslag av hest som kjeder seg på jobben for så å være uheldig å havne i dårlig selskap. Det er nesten ingen som vil ri ham lenger heller, men engelen vil, for hun er en sann venn og sanne venner svikter ikke på grunn av litegranne  biting og avkasting,  å neida.

 




















Tenk bare over du mamma, hvordan du ville følt det hvis ingen likte deg, fikk jeg grei beskjed om da jeg spurte om ikke hun kunne ri noen andre litt snillere hester også. For Freddy er FAKTISK SNILL mamma, sa hun med trykk på hvert ord. Jeg følte at mine anstrengelser som kjærlig oppdragende mor med de beste intensjoner om å hjelpe barna sine med å utvikle empti og omtenksomhet for sine medmennesker slo litt uheldig tilbake på meg selv her...................................
det er jo ikke så lett å argumentere mot en slik logikk.
















At engelen rir denne hesten gjør derfor meg med mine vær-forsiktig-gener veldig nervøs, faktisk så nervøs at rideskolelæreren har sett seg nødt til å spørre meg, veldig fint og skånsomt, det skal hun ha, om det ikke hadde vært en god ide om jeg heller ble hjemme når engelen rir ! Eller ventet utenfor, kanskje !























Da jeg ved ett tilfelle styretet frem (jeg er livredd hester så det sier litt) for å plukke opp restene av engelen, som jeg var overbevist om at hadde brukket nakken og forulykket da hesten hev henne av midt i et hopp, tok ridelæreren av seg silkehanskene og sa rett ut du må gå ut ! du kan faktisk ikke være her !  Jeg løp nemlig ut rett foran en annen hest, med et annet barn på ryggen, som dermed også nesten falt av (jeg rømdmer ennå) for jeg så jo ingenting annet enn bylten på stallgulvet som var mitt barn. Dessverre fikk ikke jeg med meg denne strenge beskjeden  heller, jeg, før jeg spolte tilbake alt i hodet på veien hjem, det er helt sant (smiler). Men de slipper meg heldigvis fremdeles inn i stallen da. . . . . .

 





















Engelen var heldigvis helt levende og ikke det minste invalid, men derimot knust av skuffelse over at Freddy behandlet sin eneste venn slik. Likevel var hun fremdeles villig til å forsvare ham med sitt liv, det var jo ikke hans skyld egentlig, en annen hest skremte ham må vite................ og du må bare ikke snakke stygt om han mamma. Men jeg tenkte rasende bannade fille-hest mens jeg lurte på hvor lurt det var å kjøre bil i min tilstand. Jeg mener, du er god når du begynner å snakke drit om en hest av alle ting, men det er det jeg vil, til alle jeg kjenner, sukk.























Derfor er det uvisst om Lisemoren skal melde engelen på nye timer til høsten. Døh....... jeg har ridd siden jeg var seks år, det er da helt trygt, himler enegelen med øynene. For hun tror at både penger og nerver vokser på trær, slik at den enkelte bare kan plukke ned det de trenger etterhvert som behovet melder seg. Når læreren i tillegg kunne opplyse om at engelen nok må over på noen større dyr, for hun begynner å bli litt tung for Freddy, som bare er en liten ponni. Liten og liten fru blom. Det står jo nevroser i kø inni hodet mitt allerede, med levende skrekkbilder om alt som kan gå galt med en større hest, og det  allerede før det er en realitet.




































Heldigvis kan jeg avreagere i hagen. Det er ingenting som roer ned frynsete nerver eller opprørte sinn så godt som litt skikkelig godt gammaldags hagearbeid. Takk og pris. Slik har min lille hageflekk holdt meg unna hjerteinnfarkt og det som verre er i årevis allerede. Jeg anbefaler det til alle.

Derfor er også innlegget her krydret med bilder fra min elskede hage og av mitt englebarn med sin beste venn, den frekke Freddy.

Fortsatt God sommer alle sammen.

Klem fra Lisemoren

mandag 28. juni 2010

Sommerbukett, og engelen camper i hagen

Dette bildet synes jeg ble så nydelig. Det er tatt i halv tolvtiden en sen regnfull kveld. Nesten litt høstlig synes jeg. Men så koselig å tenne lys igjen. Jeg elsker denne tiden på året. Hver dag kan jeg plukke inn bugnende buketter fra hagen og bare nikose meg, enten været er sånn eller sånn. Ekstra fine synes jeg bukettene blir i gamle melkemugger. Denne er rosa, og vi brukte den alltid hjemme i alle år, jeg fikk den av min mor nå nylig.

Det har vært en kald vår dette her. Nå i juni er det fremdeles kaldt, lave temperaturer og kald vind, men det har ikke vært så mye regn. Forleden kveld hadde jeg fem jenter her som skulle sove i telt ute i hagen min. Siden det regnet slik at jeg lurte på om det var høsten som hadde kommet, ante det meg at de ville inn i løpet av natten.

Derfor var det skikkelig flaks at Lisemoren er nattens dronning. Jeg er mest opplagt etter elleve og nattaktiv. Jeg sliter litt med søvnen, og gjør heller noe koselig enn å ligge å vri meg. Rett som det er tar jeg bilder og tenker at nå blir det fine blogginnlegg, men så strekker ikke tiden til til bloggingen.Derfor kombinerte jeg nytte med hygge denne regnfulle natten.

Jeg er veldig fornøyd med kjøkkenet og min egen selvsnekrede kjøkkenhylle under vinduet fremdeles, det er verre med hagen utenfor. Denne plassen er hagens stebarn, for vi har store planer der som vi må vente litt med å sette ut i livet. Derfor står alt her på "vent" og jeg ser ingen grunn til å begynne med full aktivitet her i mellomtiden. Det holder med en omgang med klipperen innimellom.


Det er bare en time om natten det er så mørkt som dette, og egentlig skulle jeg heller tatt disse bildene i full sol, det er så nydelig når den flommer inn over bordet. Men hva kan jeg gjøre når den ikke vil skinne. Syns det ble bra likevel jeg. Nå blomstrer akeleiene, kornblomstene og prestekragene i hagen, og det gjør seg så fint i buketter.  

Engelen og Lurven har fått sommerferie fra skolen, og beskjed om å rydde rommene sine en gang for alle. De er tross alt 10 og 12 år. Jeg har ikke villet rydde der på leeeeennnge.......... og det ser ut deretter. Lisemormanen mener at vi bare skal ta ut og kaste alt løsøre fra begge rommene, så slipper vi å mase og kjefte mer om det. Men jeg er litt usikker på læringsutbyttet barna våre ville fått av denne drastiske metoden. Dessuten husker jeg godt hvordan det gikk da han fylte to store bossekker med leker og satte dem vekk. Ingen av ungene la merke til det en gang.  


Jeg begriper bare ikke hvordan folk klarer å få ungene til å holde orden. Mine er veldig flinke til å hjelpe til så lenge jeg er rundt dem og gir dem en oppgave om gangen, og minner dem på hva de skal gjøre når de glemmer seg bort underveis. Men rommene deres blir bare ikke ryddet. Så i et anfall av desperasjon satte jeg forbud mot spill, tv, data, andre barn inne og overnattinger til det var gjort. Uten at rommene ble det minste ryddigere av den grunn, sukk.

Men det utvikler kreative barn har jeg lagt merke til. Midt i forberedelsene til avslutning med førskolebarna på jobben, det var veldig travelt og minst tre stykker som snakket i hvert øre på meg, fikk jeg beskjed om at det var telefon til meg og at det var viktig. Det viste seg bare å være engelen som lurte på om hun og fire av jentene i klassen kunne sette opp teltet i hagen og sove der. Vi er jo ikke på rommet i det hele tatt ! Bare i hagen. sa hun med overbevisende stemme. Jeg hadde nemlig ikke lagt ned noe forbud mot lek i hagen og hopping på trampolinen, det er tross alt viktig med fysisk aktivitet og frisk luft.  

Nå har det seg slik at Lisemoren som har bikket de førti og litt til, og er en nokså engstelig mor, med litt problemer med å slippe løs barna på egenhånd i verden. Som pedagog vet jeg jo at jeg er nødt til å la de fly solo iblant, og jeg øver meg derfor veldig på å gi slipp. Men telt, i hagen, i mørkenatten ! ! ! Jeg ble helt svimmel, men skjønte at det var meg det var noe galt med, og ikke det beskjedne ønsket om å sove i telt i vår egen trygge hage.  



Dermed ble jeg så opptatt av å øve på å gi slipp, at jeg helt glemte å tenke på alle forbudene jeg hadde nedlagt. Får de andre lov til det da ? spurte jeg tvilende. Å ja, sa engelen, det gjør de helt sikkert hvis vi spør. Siden jeg var på jobb, jeg liker ikke å snakke i telefonen over hodet på barna der, og gjør det så å si aldri, ville jeg ha samtalen avsluttet fort. Dessuten var det litt vanskelig å tenke fort, for fem seksåringer slutter ikke å snakke og spørre selv om jeg får en telefon (smiler).

Det var nok derfor her jeg gjorde den grove feilen å tro at alle andre tenker som meg, telt i hage er alt for skummelt og sier nei til barna sine. Før jeg skjønte at jeg var blitt skikkelig bondefanget sa jeg til engelen : Okei da, hvis de andre får lov så, men jeg vil ikke ta ansvaret for noe eller noen, og jeg rydder ikke etter dere, jeg vil ikke se rot noen steder bare så du vet det. Å neida, kan skjønne det, svarte engele kvitrende.

I lunsjen kom jeg plutselig på at det faktisk var St. hans denne dagen og at vi skulle møtes hos engelens besteforeldre for å grille sammen med hele kusine, fetter, tante og onkel gjengen. Jeg ringte sporenstreks engelen og sa at i dag kunne de ikke overnatte de fikk ta det i morrgen, for i dag var det familiens dag og da skulle alle engler være sammen med mammaen og mormoren sin. Åhhhhhh..... sa engelen, hvorfor det............ må jeg .............
Og siden Lisemoren ikke er den som gir seg i første svingen, selv ikke etter at hun er blitt bondefanget, holdt hun seg hard og sa at sånn ble det. Senere viste det seg at tre av de andre jentene også skulle på arrangementer, phu.

Da jeg kom hjem fra jobb stod teltet vårt og tronet mellom trampolinen, rosebuskene, plommetrærne, tørkestativet og flaggstangen. Der hadde de klart å sette det opp med et nødskrik, for hagen er jo ikke så stor. Ferdig innredet med tepper og utstyr, lekkert og hyggelig var det.  

Engelen og venninnene stod klare i veien for å bli med og handle. Engelen hadde allerede ringt fire uhyre VIKTIGE telefoner til meg på jobben, for å fa avklart at : 1. Vi må jo nesten gi dem noe middag, det kan de vel få? 2. Litt digg må vi jo ha, det kan vi vel kjøpe? 3. Alle blir jo selvsagt nødt til å bruke badet, det går vel an, selv om det er inne? 4. Hvor er egentlig stormkjøkkenet vårt, det finner vi ikke? Går jo ikke an å lage mat i hagen uten !

Men stormkjøkken i min hage, uten min medvirkning ,ble litt for mye for mine "vær forsiktig og holde igjen gener" de gene har jeg for øvrig arvet fra min far. Så jeg sa de skulle få låne kjøkkenet vårt, for stormkjøkken var bare for de over atten, dessverre. Noe engelen noe tvilende godtok. 

På dette tidspunktet hadde jeg forlengst skjønt at min ingenting-er-lov-før-dere-rydder-rommet plan var totalt havarert og gått fullstendig i oppløsning. Jeg trøstet meg med at jeg antakelig kommer lenger ved hjelp av inspirasjon og motivasjon, pluss litt hjelp. Som med alt annet her i livet kommer man sjelden langt ved hjelp av forbud og trusler.

Resten av kvelden gikk i ett. Først kjørte jeg engelen med venninnner, den ene byttet ut med en annen som kunne (istedenfor hun som bare kunne dagen før, og det var leit. det var tross alt bestevennen til engelen og min og st.hans sin feil) til butiken, handlet og hjem igjen. Mens vi alikevel handlet sa jeg : hør nøye etter hva denne munnen sier nå ? Dere må rydde opp og putte i maskinen etter dere både mens dere lager mat og etter på. Jeg vil ikke ha noe roting. Ok! OK! svarte alle. Hvem rydder altså ? spurte jeg. Vi! svarte jentene og fniste fært. De fniste seg gjennom butikken og jeg hørte en av dem forsikre hun som var stand inn og som jeg ikke kjente om at engelens mor egentlig er veldig snill og grei, og grådig vittig, selv om hun var litt rar og hørtes litt streng ut. Sånt kan tross alt være godt å vite for "nye" barn.


Mens jeg hentet Lurven hjem fra fotballkamp laget jentene middag og hadde pyntet nydelig til jeg kom hjem. Siden klokken da var halv syv og jeg ikke hadde sittet på baken siden før jeg gikk på jobb, syntes jeg det var deilig å komme til duk og dekket bord. Alt var ryddig også! Helt fantastisk ! Senre da jeg tok en lang hvil etter middagen hørte jeg dem leke og le på kjøkkenet og ute i teltet og barnelatter er musikk i ørene mine. Da blir jeg glad også, og tenker at det er jo klart at så snille og greie jenter må få telte litt i hagen av og til, skulle bare mangle.
Så kom Lisemormannen hjem og lurte på om han kunne spise restene, og det kunne han selvsagt. En av jentene sa lavt til de andre. Åh, der er faren til engelen, han digger jeg, han er alltid så kul. He? ! ?, sa jeg og engelen i kor, syns du det? Å ja, for han lager alltid så god mat og så tuller han mens han gjør det.
 Etter å ha vært ganske teit de siste årene var dette en interessant utvikling for meg og min kjære. Han driver dessuten å pendler fra å være total autoritær til totalt anarki, alt ettersom formen hans er. Mens jeg er mer på det jevne alt for ettergivende. Vi må antakelig nyte det, for nå som tenårene står for døren er vi vel teit igjen før vi får sukk for oss.


Da klokken var ett om natten hadde vi sett gjennom alle bildene fra jentene gikk i første klasse. De hadde dessuten lekt mer på kjøkkenet, for rommet var uaktuelt, det holdt jeg fast på. Ute regnet det sånn at jeg tør nesten ikke tenke på det ennå.  Alle hadde nå fått ekstra tepper og to varmeflasker hver med seg ut i teltet. Lisemoren hadde fikset lommelykter, hentet diverse dill dall og til slutt sagt vennlig men bestemt : Nå må jeg ha fred, jeg skal på jobb i morgen, nå MÅ dere sove, eller gå hjem ! og da sa de kan skjønne det,  godnatt og la seg til.

Min søster som bor i huset ved siden av og alltid sover med vinduet åpent hadde også hatt en interesant natt fortalte hun meg dagen etter, for jammen koste de seg i det teltet, jeg fikk nesten lyst til å gå opp dit jeg også. De fniste og hadde det så gøy, jo. Men det var da veldig seint de sovnet. Det var jo ikke ro før langt på natt ! Jeg tror klokken var halv tre før de sovnet ! 

 Før de kom inn igjen mener du svarte jeg. Jeg hadde akkurat en rolig time for meg selv, og skulle akkurat til å begynne å blogge da de første kom inn igjen. Jeg hadde som jeg sa tidligere bare ventet på dem, for det var syv grader og høljeregn. Alle hadde glemt liggeunderlag, Lisemoren hadde bare to, og dessuten insisterte de på å ligge fem stykker i et sovetelt tilpasset tre. Det måtte jo gå galt.

Før et kvarter var gått lå det fire jenter på camping på stuegulvet mitt. Men ikke engelen, hun nektet å komme inn igjen, for hun hadde gledet seg til å sove ute hun, så der ble hun, basta. Lisemoren ville ikke ha jenten sin ute i telt alene om natten og sa jeg skjønner at du er skuffet, men nå kommer du inn med en gang! Nei, JO! !!!!!!!! Dermed trampet engelen opp på rommet sitt og stillheten senket seg. Du kunne vel bare latt henne sove i teltet, sa min søster, som ikke har arvet de nervøse gene til vår felles far, senere til meg. Det hadde da ikke gjort noe. .............

Neste dag var heldigvis alt fryd og gammen igjen da jeg gikk på jobb, etter tre timers søvn. Da jeg kom hjem var huset blåst og de siste gjestene forlot huset samtidig som vi dro på hytten.

Moralen i denne fortellingen er: Kos dere gjerne med blogging og blomster i mørkenatten, men ikke ha overnattingsgjester i hagen i regnvær og på en hverdag (smiler) Vent til en helg det er fint vær.

Håper dere andre koser dere i sommeren. Jeg setter stor pris på tilbakemeldingene dere gir meg, og beklager at jeg ikke er så flink å besøke dere for tiden. Jeg lover å komme sterkere tilbake. Lån gjerne blomsterbilder her hos meg om dere vil :)

Fortsatt God Sommer

Klem fra Lisemoren 

tirsdag 22. juni 2010

Nye venner i hagen :)

Hei alle sammen

Jeg er så glad så glad. Endelig har syrinene mine begynt å blomstre! Som jeg har ventet på dem. Jeg hjalp for noen år siden svigerfamilien min med å rydde ut av en hytte som skulle selges, og i den hyttehagen var det masse flotte busker, stauder og trær. Så jeg hadde rikelig med nye venner med meg hjem kan du si, he,he. Blant annet tok jeg masse små avleggere fra en syrin som stod der. De var bitte, bitte små den gangen, og de har søren meg ikke akkurat vokst fort heller.

Men nå, endelig, etter fem år ! blomstrer de. Jeg har ikke hatt anelse om hvilken farge de hadde heller, for jeg så jo aldri syrinen i blomst, men alle som mente å huske den sa den var hvit. Men den var lilla, og det er nesten ennå bedre. 

Min farmor og farfar hadde nemlig en enorm lilla syrin i hagen sin da jeg var liten. Den dekket halve panoramaruten til stuen deres, og la seg innover terrassen. Eneste plassen den ble klippet var i en trekant der den dekket vinduet. Der vinduet stoppet fortsatte den rett opp til himmelsk. Jeg har alltid mistenkt at det var fordi naboen ikke skulle se dem fra altanen sin. Den fungerte rett og slett som en solid og dekorativ levegg. De vokser jo seg store selv om det tar tid, så da vi barnebarna ble voksne kan du si den hadde en ganske interesant fasong (smiler). Hver vår fikk vi blomsterbuketter fra det min farfar klippet av som vi satte i vaser. Så dette er virkelig planten som minner meg om sommerens komme.  

Under syrinen vokser det en diger sølvknapp. Den kommer ikke helt til sin rett, men er en skjønn staude.


I fjor plantet jeg noen blå valmuer i bedet mitt. Jeg synes de er så skjønne når de kommer tidlig tidlig på våren. Men etter denne vinteren har jeg faktisk måttet vente helt til nå før den blomstret. Ikke så rart kanskje når jeg forteller at i dag var det ni grader ute da jeg kom på jobb, og det er en klar forbedring fra fredag, da det var syv. Når man legger til iskald nordavind, er det ikke mye sommer i luften. Sjekk det bedet da ! Ser ikke akkurat ut som juni.


Rhododedron kan man alltid stole på. Som jeg bekymret meg for dem i vinter da de ble begravd under masse snø i over to måneder, for første gang i sitt mangeårige hageliv hos meg. Men alt gikk bra for dem, det er verre med rosene og klematisen (det er så sørgelig, så sørgelig, men det tenker vi ikke på i dag, sukk).

Det er ikke rart at alt blomstrer mye senere i år, sukk. Men solen skinner og det er den nydelige rene vårgrønne fargen overalt ute, så det er likevel helt nydelig. Nå bare håper jeg det snur snart, jeg lengter etter varme.

Med dette skjønne bildet av epletreet i full blomst sier jeg takk for nå.

Ønsker alle en fortsatt fin uke

Klem fra Lisemoren

søndag 20. juni 2010

Hyttekjøkkenet begynner å lysne.







Hei alle sammen.
Nå var det så kald vind ute at jeg ikke holdt ut i hagen lenger. Jeg nekter å hoppe i varmedressen i slutten av juni !!!! Så jeg sa til meg selv at nå går jeg heller inn og blogger. Litt koselig med et interiørinnlegg igjen  også synes jeg. For det blir mer enn nok hage en stund fremover.

Den siste tiden har jeg malt og malt og malt, så jeg snart drømmer om det om natten. Har malt vegger, tak og lister i stuen og kjøkkenet på hytten. Det er åpen løsning fra stue til kjøkken, og veldig liten plass, så jeg har malt alt lyst og sommerlig.

Også den gamle kjøkkeninnredningen har fått seg noen strøk med maling. Den er lys, lys grå, selv om det ser ganske likt ut til veggen her. Bildene er tatt med mobilen, så da er det ikke like lett å se nyansene. Ennå mangler lister og litt forskjellig.

Her har vi egentlig gjort ganske mye, både vask og benkeplate er byttet ut. Pluss at de gamle skapene er blitt flyttet høyere opp under taket (der kommer en list øverst). Hyller har vi satt opp for å utnytte takhøyden på det bittelille kjøkkenet. Jeg ville egentlig har nye knotter på dørene, men det ville ikke min kjære, så nå holder jeg på å venne meg til det.

Alle veggene og innredningen er fra tidlig 70 tall, og har vært trehvite helt til nå, og de stjal mye lys. Jeg måtte derfor male uendelig mange strøk før det endelig ble så lyst som dette. Syntes alt ble gult de første strøkene, skrekk og gru (selv om gult er kult og inn nå, så var det ikke i nærheten av den kule gule her) Grunning med kvistlakk i viste seg å være genialt, takk og pris for damen i fargehandelen som anbefalte meg dette.

Se på disse skjønne skålene. Det er slike jeg ser etter på loppemarkeder og Fretex. Men jeg har aldri kommet over noen. Men her var det seks stykker innerst i et skap. Nå skal de få være fremme og skinne litt :)

Denne nydelige gamle muggen var blant skattene som befant seg her på hytten. Vi har hatt litt av en rydde og sorteringsjobb her ute.

Denne boksen har akkurat samme grønnfarge som på koppene, skålene og muggen. Jeg syntes det ble så nydelig til hvitt.

Et gammelt melkespann er alltid dekorativt, jeg er veldig svak for disse.

Dette lille kakefatet er alt for fint til å være inni et skap, synes jeg. Å de kunne det før i tiden. Var rene skattejakten i hjørneskapet dette :)

Jeg prøver å unngå at det blir for feminimt, for halve familien min er tross alt av han-kjønn. Det er viktig at alle skal trives. Derfor har jeg tenkt å holde det i blå, grå og hvite toner her. Men nå tror jeg at det må bli noen innslag av denne mosegrønne fargen også.

Det er fint med disse svale blåfargene også. Dette serviset er helt nytt og kjøpt til hytten her.


Disse grytelappene kom min søster innom med i går.  De synes jeg var knallfine. Pluss at de hadde nøyaktig den samme mosegrønne fargen. Det visste ikke hun da hun laget dem, så det var flaks.  

Også på dette gamle sjarmerende brettet er det litt av den grønnfargen. Jeg er så svak for slike brett.

Vi har byttet ut en hybelkomfyr med en vanlig stor en, og hengt opp en ventilator. Det er ikke helt ferdig ennå, så når det er gjort skal jeg vise hele kjøkkenet ferdig, med spiseplass og eventuelt før og etter bilder. Vi får se. Det blir forhåpentlig noen andre innlegg imellom.


Nå nærmer vi oss skolesommerferien med stormskritt, kos dere i uken som kommer.

Klem fra Lisemoren



torsdag 17. juni 2010

En blomst i hverdagen

Tiden strekker ikke til for meg akkurat nå, så bloggen må vente, sukk.
Jeg prioriterer hagen når jeg kan og håper dere andre også koser dere med sommeren. Men et lite innlegg i ny og ne må bare til. Nå for tiden holder jeg på å pusse opp inne på hytten, så det er jo håp om masse blogging til høsten. Jeg synes alltid jeg viser alt i ettertid her på bloggen, men sånn blir det hvist bare.

Denne skjønne orkideen fikk jeg av niesen min i vinter, men den står like fint ennå. Jeg har voksne borteboende nieser og nevøer med egne liv og jobber, det er i grunnen veldig rart. Jeg har ikke vennet meg til at en av snupiene fra huset ved siden av er flyttet ut ennå. Derfor er det ekstra hygelig når hun finner tid til å stikke innom meg.


Niesen min lager flotte kort, og hadde laget dette til meg. Hun hadde vært på bloggen og funnet bilder :) Det var hun som i sin tid opprettet en blogg for meg, så jeg kunne vise bilder av hagen. Den gangen fant jeg ikke opp og ned på en datamaskin, men det begynner å komme seg, heldigvis.



Jeg kommer igjen med hagebilder om ikke alt for lenge.
Så ønsker jeg dere alle en riktig God Helg

Klem fra Lisemoren