fredag 26. september 2008

spisestue stoler

Som vanlig må jeg begynne med en liten høstbukett.


Denne buketten har jeg plassert på en spisestuestol. Det er fordi dere skal få se nærmere på stolene jeg kjøpte i fjor.
Da vi skulle kjøpe spisestuemøbler for første gang for mange år siden, trålte jeg lenge loppemarkeder fordi jeg hadde lyst til å male og trekke om stolene. Ja, jeg ville ha noe jeg kunne endre når som helst, og som ikke hadde kostet en formue, for da kvir man seg mye mer til å begynne å forandre noe. Vi fikk ikke tak i noen, og endte til slutt opp med å kjøpe oss nye møbler. Jeg ble aldri helt forøyd med disse, og etter 10 år malte jeg dem og trakk dem om uten at jeg syntes det hjalp.

Så en dag vi var på vei ut fra av alle steder, euro pris, gikk vi forbi disse fine spisestuestolene og et skilt med alt skal vekk-kraftig reduserte priser. Det viste seg at de hadde åtte stykker igjen, og jeg skjønte med det samme jeg så dem at de skulle være med meg hjem. Min kjære var imidlertid skeptisk, men gikk under tvil med på handelen. Han var til og med villig til å kjøre to turer for å få alle stolene fraktet hjem til oss, etter at han hadde kjørt meg og barna hjem. Det var av naturlige grunner ikke plass til åtte stoler og fire mennesker i stasjonsvognen vår. Han er en grei kar sånn, det skal han ha, selv om han fremdeles ikke kunne begripe hva jeg skulle med flere stoler da.

Ja han klarte faktisk å få alle åtte med seg i en omgang også. Hadde jeg ikke sett alle stolene da de kom ut av bilen ville jeg ikke trodd det var mulig. Nå pryder de kjøkkenet, og de passer veldig godt til det gamle spisestuebordet vårt. Jeg har aldri angret på dette kjøpet, som jeg betrakter som et kupp. Syns stolene er så fine, selv om jeg ikke trengte å gjøre noe med dem heller. Det gjør ingenting.

God helg

onsdag 24. september 2008

Måneskinnslampe og andre skatter i huset

I hjemmet vårt har jeg mange skatter, blant annet denne gamle måneskinnslampen. Den fikk jeg av en slektning av mannen min, da vi var nygift. En trivelig gammel dame."Eg har sett at du liker gamle ting, vil du ha denne?" sa hun helt plutselig en dag hun var på besøk. "Ja, han e gammel, han hang i barndomshjemmet vårt, skjønner du." Det er vel unødvendig å si at jeg ble henrykt. Den gangen bodde vi et gammelt bergenshus, og lampen ble straks hengt opp. Den så ut som et smykke i stuen vår, og vi tente den om kvelden hele vinteren. Nå henger den i det nye huset vårt, selv om jeg syns den av og til ser litt bortkommen ut fordi rommet er mye større her. Men ned skal den aldri. Egentlig burde jeg selvfølgelig vist hvordan den ser ut med et tent stearinlys i, men det går ikke akkurat nå. Det er veldig uheldig. Uten å rippe for mye opp i det kan jeg bare si at den er ganske full av stearin inni, som drypper når lampen blir varm. Den må derfor rengjøres før jeg kan tenne den igjen. Ellers blir det for mye for min kjære, og da kommer det aldri inn så mye som et bittelite kubbelys her mere, og jeg forstår han så godt. Huff. Det må vi prøve å unngå.
Blomster er nødt til å være med på blogginnleggene mine, i hvertfall så lenge jeg ennå har hagen full.
Lykten oppå skapet mitt ser nesten ut som en måneskinnslampe den også, den er ihvertfall nydelig syns jeg. Den fikk vi i gave av søsteren min da vi jubilerte for en stund siden. Jeg elsker den.
Roser som snart har gjort jobben sin, de har gått fra knopp til helt åpne blomster.
Her er enda en skatt. Jeg er veldig glad i engler, og har derfor en del av dem. Flott når den også fungerer som kunst og som lysestake. Denne er jeg veldig glad i, den har jeg hatt i mange år, det var en gave fra foreldrene mine.
Favorittrosene mine igjen.
Denne lille lykten fikk jeg rett før ferien. Hjertene danser rundt og rundt når telyset er tent. Datteren min er helt vill etter den, og den er jo veldig fin. Jeg er rett og slett nødt til å få tak i en lysestake med engler som flyr rundt slik til jul. Husker noen de vi hadde før i tiden, for hundrede år siden da jeg var barn. Jeg mener å huske at det kom en liten melodi eller klokkeklang også. Denne lykten minner meg om julen. I dag er det tre måneder igjen.
Her er en annen lykt, den er også en gave fra gode og omtenksomme venner. Kjempefin og veldig koselig å tenne nå som kveldene igjen er blitt mørke. Kanskje får den noen gjesteopptredener utenfor, jeg vet ikke ennå.
Lysekronen har vært tent noen ganger igjen nå, etter en lang pause i sommer. Vi har solen til 23 om kvelden her om sommeren, så da er den ikke mye i bruk. Denne lysekronen er en absolutt favoritt, og jeg har store planer om å skaffe meg en som bruker strøm nå i vinter. Det er nok litt enklere.
Velkommen igjen













lørdag 20. september 2008

DUK

I dag skal jeg vise dere en vakker duk
som er over 60 år.

Men først en liten blomsterbukett,
nyplukket fra hagen. Tenk å være så heldig
å kunne plukke inn slike buketter 20 september,
jeg nyter det.

Her er duken. Denne duken laget min mors tante under krigen. Den er laget av en tom sukkersekk. Den gangen kom sukkeret i hvite tøysekker. Min mor fortalte meg at før i tiden lot de ikke noe gå til spille, de brukte alt. Særlig under krigen ble de pent nødt til det. Jeg syns det er fantastisk. Jeg hadde aldri hørt om duker som er laget slik før jeg.
Som dere ser er duken like fin ennå. Den er kantet med heklebord, og mors tante har brodert fint mønster på den.

Her ser dere hele duken på kjøkkenbordet mitt. Jeg syns den tar seg flott ut.
Rosebuketten er bare en eneste rosegren full av knopper som jeg tok inn i går da det regnet så forferdelig. Da blir knoppene og rosene bare ødelagt likevel. Denne rosen blomstrer hele sommeren, høsten og helt til frosten tar den, så det kommer nok nye knopper. Vasen er genial til slike rosegrener, fordi den er så smal oppe. Den er kjøpt i fjor på Holmehuset på Frekkhaug.
De mest observange av dere ser nok desverre at det utenfor er litt villniss, det er fordi vi ikke er ferdig på denne siden av huset. Vi har mange planer på lager, men ting tar tid. Syns denne duken fortjente en fin bukket til selskap.

Her kan dere nyte rosen min på nært hold, rett fra bedet og ennå våt.
Bak i vinduet ser dere to buketter med sommerblomster, blant annet den det er nærbilde av først på bloggen i dag.

Se så dekorativ duken er på bordet. Her er det helgestemning og kjøkkenet er shainet for anledningen. Legg merke til at det er skikkelig patriotiske farger i duken. Det er sikkert ikke tilfeldig når en tenker på tiden den ble laget, midt i en krig. Det er nesten så jeg får litt av Norgeshistorien inn i huset mitt. Det er rart å tenke på. De var flinke før i tiden. Tenk å vaske, klippe, sy sammen til en duk, stryke, brodere, vaske og stryke igjen, før duken var klar. Flott resulatat ble det i hvertfall.

Det er kanskje ikke de fargene jeg selv ville valgt i dette broderiet, men det er nå stilig. Den gule fargen er akkurat make til den jeg hadde på kjøkkenveggen før, da min mor lot meg arve denne vakre duken. Hun syns den passet så fint til et gammelt arvebord vi har, så den bor egentlig på det da.

Fortsatt god helg ønskes

Velkommen tilbake










torsdag 18. september 2008

HØST

Høsten er tilbake for fullt, og det er bare å godta det, enten vi liker det eller ikke. Men for en sommer og høst vi har hatt. Nydelig vær nesten hele tiden, noe vi vestlendinger ikke er vant med akkurat. Barna mine er henrykt over at høsten omsider sendte oss litt regn i går. De mener det var på tide med litt innendørsaktiviteter igjen. Begge er også skjønt enige om at vår familie (på fire) er altfor full av friskluft og turentusiaster. Nok er nok, og det gjør ingenting at det regner. Dessuten mener de det begynner å bli på tide å ha en bitteliten filmkveld etterhvert. En annen ting som absolutt burde la seg gjøre nå, er å børste litt støv av playstationen igjen.

Jeg for min egen del har så stor glede av hagen at jeg kvir meg litt til vinteren. Ikke for det, det er jo trivelig å lage det fint til inne også. Men ennå blomstrer mye i hagen, og jeg kan ta inn buketter når jeg måtte ønske. Så her pyntes det fremdeles med roser og lys i sinkbaljene, og det er jo nydelig etter mørkets frembrudd også. Blomstene på bildet over er fattigmannsorkide, som er veldig enkel å dyrke selv, denne er faktisk kommet igjen av seg selv fra i fjor. Den er like fin selv så langt på høsten, det er desverre ikke clematisen den deler jord med. Syns dette var et litt høstlig bilde. Det er jo sånn det er, noe visner og noe holder ut til frosten tar dem. Fattigmannsorkider finnes i alle slags farger, og er fine i buketter.

Ennå kan også snupien og engelen spise is på ynglingsplassen sin i hagen. Det har blitt litt is denne sesongen, for å si det sånn. Her vanker det jo is når solen skinner. Både prestekragene, erteblomststaudene, perlagoniaene og petuniaene blomstrer hele sommeren og høsten, helt til frosten kommer. Derfor har jeg dem overalt. De er så fine syns jeg.

Her har jeg akkurat hentet inn en rosegren, og pyntet med. Det som er så greit med egen hage er at det alltid er noe fint å putte i vasene fra april til oktober. Det er veldig motiverende for helgevasken. Det er liksom ikke samme stasen å sette en bukett på bordet i et rotete rom.
I sommer var jeg i en ny interiørbutikk som het farmors hus og som ligger i Isdalstø, like i nærheten av Knarvik i nordhordaland. Der hadde de mye fint, og jeg fikk kjøpt lys, en presang til min søster og disse fine korsene som min niese har pyntet med lysene på. De kan brukes til mye annet også. Jeg syns det ble veldig fint. Vi var innom blomsterbutikken på Knarvik senter, og det var nesten som å komme inn i en interiørbutikk det også. Preget av den franske landstilen. De hadde veldig flotte potter, kakefat, skåler, kroner, madonnaer, kors, lykter i alle varianter og mye mer. Til hyggelige priser. Her skal jeg innom en annen gang.
Det er lurt å passe litt på dersom dere tenner i lysene da, bare så det er sagt. Disse korsene er nemlig hengt opp med hyssing.

For en stund siden malte jeg kjøkkenet mitt hvitt. Det ble veldig fint syns jeg. Før var det sennepsfarget (ja det var det) Jeg syns det var så fint en stund. Jeg er av den typen som bruker noen år på å venne meg til nye trender og moter. Når jeg så er komfortabel med dem, og av og til skaffer meg noe av det selv, så har jeg bare hatt det en liten stund så flyr disse trendene og motene videre og nye kommer til. Da kan ikke jeg bare uten videre gi slipp, så sånn er det.
Resten av huset mitt er malt i krem, hvit, men her beholdt vi altså sennep litt til. Nå syns jeg det er helt utrolig, men jeg var egentlig ganske fornøyd mens jeg hadde denne fargen. Skal se om jeg finner noen før og etter bilder senere.

Jeg har slått meg på perlagoniaer i det siste. Det var ikke så fint med rosa mens det var sennepsvegger her, men nå går det fint. Kjøkkeninnredningen min er for øvrig hvit også, jeg har alltid hatt hvit kjøkkeninnredning, faktisk i over 15 år nå, og i to hus. Nå prøver jeg å finne noen fine liftgardiner som kan passe her. Bildene på veggen er hengt opp med kitt, og tanken var at dette skulle minne om de gamle filmnegativene vi fikk med før digitalkameraet kom. Jeg har ikke bestemt meg om jeg er fornøyd med dette ennå, men lar dem henge en stund. Det er glade hverdagsbilder.

Den trearmede lysestaken har jeg flere av, og de er veldig fine. Det er noen rimelige som jeg har kjøpt på europris. De har faktisk holdt seg veldig fine. Blomsterpotten i sink er fra ikea, og er ikke dyr den heller. Glassvasen med lys i kjøpte jeg syv av på lagersalg hos tilbords for nesten ingenting. De bruker jeg alle veier. Det er veldig fint ute bortover muren i høstmørket, og der står de når jeg får besøk. Greit å ha noe en ikke trenger å være så veldig redd for, men som er fint alikevel. Jeg bruker de mye inne også.

Dette bildet syns jeg er så fint. Min søster og datter spiller og synger : mitt hjerte er ditt, sammen i høstsolen. Det er engelen sin yndlingssang for tiden. Pianoet er mitt kjæreste møbel i hele huset. Jeg syns faktisk det er ganske dekorativt også.

Så ble det filmkveld på de to luringene. Min datter har laget til noe godt, og kommer stolt inn med det. Hun elsker å pynte og lage det fint rundt seg. Hun er ganske flink også syns jeg. Jeg er så kry fordi jeg har fått nye dører inn til stuen min. Før var her åpen løsning ut til trappen og hallen. Jeg syns denne døren ble som et fint møbel i seg selv.

Så er høsten offesielt i gang med mørke kvelder og en god film. To fornøyde unger kobler helt av. Engelen er akkurat kommet hjem fra riding, så nå passer det med en rast.
Fra koselige høstkvelder som denne er det jo heller ikke så lenge til jul. Jeg klarer aldri å bestemme meg for hvilken årstid som er den beste, men syns vi er heldig som har fire årstider gjennom året.

Her er en høstkveld på hytten. Hurra for årstidene får jeg vel si. Jeg merker at jeg har forsonet meg litt med at sommeren er over nå som jeg har skrevet dette innlegget.

Velkommen tilbake til sidene mine, og legg gjerne igjen en hilsen hvis du vil.











tirsdag 9. september 2008

LEGO interiør i slottskretser

Det beste barna mine vet er når vi bygger lego med dem. Datteren min har fin estetisk sans, og vet akkurat hvordan hun vil ha det. Det hun mangler, klipper, limer, tegner eller bygger hun selv, og det har hun gjort siden hun var ganske liten. I dag fikk jeg lyst til å vise dere legointeriørene hennes. Jeg syns hun er flink. Ja hun får litt hjelp av meg, men det er hun som er trensetteren, som styrer og fikser. Jeg får rett og slett instruksjoner. Mamma vi trenger.........., sier hun foreksempel. Da kan jeg komme med forslag, og kanskje blir de godkjent. Når jeg hjelper henne med dette syns hun jeg er rene supermammaen.

Det begynte med at hun fikk seg et isslott til bursdagen. Kjempefint, men veldig trangt når man skulle ommøblere litt innimellom, sånn et par ganger for dagen. Særlig etter en vellykket ferie i legoland ,der vi fikk tak i mange flotte ting og mennesker til slottet for en billig penge. Med andre ord, noe måtte gjøres. Mamma og engelen satte seg ned og laget litt flere møbler med mammas lego fra gamle dager ( i helt feile farger, men ok de får gå). Så klippet vi ut borgmurer så vi fikk litt påbygg til slottet.

Etterhvert blir det bedre plass, slik at alle kosedyrene og ikke minst hestene får sine egne rom. Skulle bare mangle. Noen trær var det også behov for, - de klipper du ut mamma, for jeg må bygge stallen. Trærne ble godkjent, og så var det å finne stoffer til alle sengene. Det er tross alt mange mennesker som skal sove her også.

På alle slott bor det en heks, og de bor i et tårn. Her var det bare å finne frem egnede pappesker og bokser. En gammel lego-brannbil-stige fra tidlig 1970 tall hjelper fru heks opp til tårnet hennes, i tilfelle av at hun glemmer kosteskaftet. Denne heksen er i grunnen snill, for øvrig. Det har engelen bestemt.

Kosedyrrommet, der pusekatter, hunder og føll i alle størrelser bor i skjønn forening. Det er ikke mor som har dandert her. Den lille damen styrer med trygg hånd, og det gjelder å følge med hvordan det skal være, ellers spør hun : - Å, mamma, har du rotet med legoen min nå igjen. Det er ikke sånn.

Siden det er ca 2 hester pr familiemedlem i slottet er det også godt utvalg i sleder. Det er lurt å være forberedt. Her tar en av prinsene seg en rast på benken utenfor. I bakgrunnen ses kongeparets senger. Engelen har bestilt himmelsenger til slottet sitt, og jeg skal ta den utfordringen. Skal vise dem her på sidene mine dersom de blir fine.

Det er ikke alle som er begeistret når legoen er for jenter eller gutter, som denne prinssesselegoen. Men, det gidder ikke jeg å bekymre meg om. Selv om jeg er pedagog. Barna mine leker med denne sammen, og de dikter lange spennende historier underveis. Det er mest dyrene det handler om. Når de plasserer kongen på kjøkkenet og damene spiser is i stuen blir ikke jeg så bekymret for likestillingen i hvertfall.Kjøkkenet er også fra 70 tallet. Det grønne gulvet likegodt. Her ser dere også litt av badet i bakgrunnen.

Hestenes rom med stuen i bakgrunnen. Stoffene er rester av en duk og gardin, som er blitt til gulv og sengetøy. Her går det flygende føllet inn for landing.


Hele herligheten, minus stallen som var litt mobil i øyeblikket.

Barneværelset, med vugger og en fe som passer godt på barna.


Her hjelper lillebror til med stalplassen. Han har dessuten en drage som må plasseres et sted, selv om den ikke er så veldig farlig.

Sånn ja, dette blir bra.

Stallen under utvikling. Her er det full konsentrasjon. Det er ingen oppskrift til stallen, så her er det prøving og feiling. Engelen har bestemt at det skal være vinduer og stor døråpning. Dessuten må det være to rom. Hvor høy skal vi lage denne da ? Best å måle med hestene.
Når barna har lagt seg pleier jeg å ta en liten runde med hesten og vognen. Med så mange av folkene jeg får oppi. Etterpå legger jeg dem alle sammen. Jeg syns det er utrolig fasinerende hvor fint vognen virker. Dessuten kan dukkene holde hender og bære babyene sine nå for tiden.


LEGO ER GØY