søndag 29. mars 2009

Et pelargonium-eventyr tar til

Her er alle pelargoniaene mine kommet hjem. De har vært på vinteropplag i den kalde kjelleren til min mor og far. Selv har jeg hverken utebod eller kjeller, sukk. Min far hadde ikke helt skjønt dette med at de skulle hvile, så de hadde fått rikelig med vann og var blitt ganske store, strattete og bleike. De rosa blomstene var helt hvite nå, ja de hadde faktisk et par tuslete blomster også. Men de måtte jeg jo klippe av, så de kan bruke kreftene sine på å vokse.




Det er første gang jeg prøver meg på å overvintre pelargoniumer, og jeg skal også lage mange nye planter tenkte jeg. Det er ikke et vakkert syn med handleposer (tre utenpå hverandre, jeg er redd for gulvet) men her står de i hvertfall foran terrassedørene mine. Før jeg klippet dem ned.





Jeg rigget meg til på terrassen, som ikke er reingjort ennå, og lider under en veldig mislykket beising, (det gjør jeg aldri igjen). En hel dags jobbing som bare skallet av, og nå ser det ikke ut. Grrrr......Vi gjorde det samtidig med to naboer, helt etter boken, og det samme skjedde med dem. En av naboene klaget til butikken og fikk ny beis !!!! Men her blir det aldri gjort omatt, neste gang skal jeg ha uten farge for sikkerhets skyld. Vi skal uansett legge ny terrasse så den får bare være sånn så lenge. Den gode nyheten er at jeg har en stor og deilig terrasse med sol til elleve hele sommeren : )




De grønne kassene har jeg fått av en snill butikkmann og noen andre like, bare mindre, som min greie mann har skaffet meg. Utenpå den grønne kassen tar jeg boss sekker for å spare gulvet når de kommer inn. De må bo i stuen, og min bedre halvdel er ikke begeistret. Vi må unngå vann og jordsøl, kan du si.
Huff terrassen ser nesten verre ut enn den er i virkeligheten, det er nesten så jeg får lyst til å stikke ut øynene (neida spøk til alvor, vi har planer for problemet)






I jorden har jeg hatt langtidsvirkende gjødsel, det har jeg ikke prøvd før, så jeg er litt spent. Så endelig kan jeg begynne å klippe av avleggere og plassere dem. Se så lovende det ser ut. Det er 2 uker siden jeg tok disse bildene og plantene har klart seg helt fint. De har fått små grønne skudd også. Jeg har til og med måttet fjerne knopper. De gamle plantene som ble ribbet og klippet helt ned kommer også. Jeg er så glad, håper alle klarer seg, har ikke mistet noen ennå.

Jeg kjenner flere som lager nye planter på denne måten, og har vært så heldig å få litt tips av dem. Både de tre sikre kildene mine og blomster Finn på tv 2 sier at en ikke behøver å ha dem inni plastikkposer slik jeg ser flere andre gjør rundt på bloggene, så jeg tar sjansen på å ikke gjøre det. Jeg lånte et tonn med hagebøker på biblioteket også og leste meg litt opp om fremgangsmåten, så nå er det bare å vente.








Da jeg ikke hadde flere potter og jord igjen hadde jeg fremdeles mange avleggere. De står nå i vann og takker med å lage røtter samt små skudd. Så de skal også få potter av meg nå. Noen ekstra heldige planter har fått komme opp i vindusposten, jeg håper de blir fort store, for det er jo ikke vakkert med alt dette inni stuen, men det er verdt prisen når fem pelargoniumer blir til førti - 40- Dette året skal jeg ikke ruinere meg på pelargoniumer håper jeg. Jeg vil nemlig ha mange mange og overalt.


Det verste er at alle pelargoniumene jeg har i hagen må stå noenlunde under tak, for knoppene blir helt ødelagt av alt regnet vi får på oss her i Bergen. Da blir de helt brune og visne. Det tar jo litt tid før det kommer nye blomster, mens regnet jo er en daglig gjest. Jeg fikk ikke fine pelargoniumer ute før jeg skjønte dette. Heldigvis har jeg mye takoverbygg på frokost terrassen der jeg har de fleste av dem.


Det er ingenting som gir sommerfølelse som frodige pelargoniumer i sarte rosafarge både inne, ute og overalt. Jeg krysser fingrene for at det går bra. Jeg vet jo ikke om de fortsetter å vokse. Oppdatering følger fremover sommeren. Beklager dårlige bilder, har måttet bruke mobilen i det siste : )

Velkommen igjen

onsdag 25. mars 2009

Et av mine mange hekletøy.

Jeg tenkte at jeg skulle vise dere hekletøyet jeg hekler på for tiden.



Dette er bunadshekling. I ekstremt tynt garn om jeg skal si som sant er. Men veldig hendig arbeid som ikke tar så stor plass i vesken. Derfor er det med meg overalt, og må jeg vente noen steder så hekler jeg i vei. Jeg hekler en del når jeg likevel ser på tv også. Jeg syns det er veldig avslappende. Dette settet er til min søster som har slitt ut det hun har å bunaden sin.





Delene som er ferdig, ligger her i denne osteklokken, for de kan like gjerne pynte litt opp mens de venter på å bli vasket, stivet og strøket. Det er min mor som gjør dette før hun monterer dem på skjortene. Jeg hekler fire deler. Mansjetter som festes nederst på skjorteermene. Krage som festes rundt halsen. Og en støl eller brystduk som sjuler knappene på skjorten foran på brystet. Det er denne søljene henger på.




Jeg har limt fatet og osteklokken som hører til på en gammel lysestake for å få det litt opp i høyden, for det syns jeg gjør seg veldig. Kjekt å kunne kombinere nytte med hygge. En grønn eføy gjør seg også godt. Dessuten er jeg så svak for slike pyntesteiner. Jeg har vært inne i en litt bling periode. Jeg liker alt som glitrer og skinner, akkurat som skjæra.


For at dere skal se hvor smått det er har jeg lagt en t-skje ned mellom de to stolpene.



Her kan dere se detaljer. Over ser dere halskanten, Den har bare blonde på ene siden, for den andre syes fast i skjorten.


Stolpene som bukter seg i midten illuderer midtgardsormen. Har du lyst til å se bunaden også finner du den her


Jeg har også brukt denne oppskriften til å lage små bokmerker, og det blir nydelig inni gamle salmebøker eller bibler. De er jo ofte veldig vakre og tåler godt å ligge fremme på pynt.
Velkommen igjen.

mandag 23. mars 2009

Si det med blomster

Denne aldeles nydelige buketten fikk jeg av mine to nærmeste kolleger. Gjett om jeg ble glad, som elsker blomster !
Nå har buketten stått i 11 dager og er fremdeles like praktfull.
Den hadde nesten fortjent bedre enn mobilkameraet mitt, men det får ikke hjelpe. Tulipaner er så skjønne, og så vokser og utvikler de seg mye etter at man har fått dem i hus. Dette er med på å sikre vårfølelsen for meg i hvertfall.



Ikke noe godt bilde, men det var likevel noe med helgestemningen jeg likte så godt. Alle blomstene mine står på denne kommoden med speilet, så den viser jeg gjerne litt for mye her på bloggen. Det er et av mine favorittmøbler, og så ser jeg og kjenner duften av blomstene fra der jeg pleier å sitte om kveldene.



Slike bilder blir jeg aldri lei av, se på dette vakre synet.


Nyt våren alle der ute, kjøp dere en bukett dere også, og kos dere.



Mindre kunne vel også gjort det, men jeg klarer ikke å velge bare ett av disse bildene. Så her kom hele serien.
En god uke ønskes dere alle : )

søndag 22. mars 2009

Hagen våkner til Liv

Nå er det den skjønneste tiden på året, VÅREN. Den er i hvertfall kommet til Lisemorhaven. Selv om det godt kan hende at det blir kaldt og snø noen ganger til før sommeren. Det varer aldri lenge her i Bergen, men jeg bor høyt oppi en fjellside så her kommer våren senere enn i lavere hager her i byen.

Jeg har en søster som har flyttet en del, og alle stedene hun har flyttet til har de pusset opp og bygget på. Rett skal være rett, de har flyttet innenfor det samme området da, og barna har bare byttet skole en gang. Når jeg kommer for å se på de nye husene og de forklarer hvor utbygget skal stå, er det første jeg ser etter hagen. Min søster er overhodet ikke interessert i hage, og hun får ikke vondt når stauder,busker og annet som måtte befinne seg på tomten kommer i gravemaskinens vold. Men det gjør jeg og min andre søster, så da er det bare å stikke oppom før maskinene kommer og redde det vi vil ha i hagene våre. De skjønne snøklokkene dere ser over her visste jeg ikke hva var en gang, jeg bare plantet løkene som fulgte med noen stauder. Tror dere jeg ble glad da disse skjønnhetene dukket opp for noen uker siden ? De har faktisk stått ganske lenge i blomst også. Hagen de kommer fra var så stappfull av påskeliljer, andre løker jeg ikke vet hva er, men venter spent.



Der var små Rododenron (Her ser dere en av dem som ser ut til å trives utmerket i Lisemorhaven), andre små vintergrønne busker, riddersporer, en praktfull og gigantisk oktober bergknapp, peoner, (men de fikk ikke jeg tak i, håper på avlegger, he,he) og en del andre stauder jeg skal kose meg med å finne navn på fremover dersom de har likt seg her hos meg og kommer igjen. Hagearbeid er i sannhet spennende. I hagen min er det en salig miks av stauder og busker jeg har fått fra tre gamle hager fra familien, og en del fra min søsters fire flyttehager, noe jeg har kjøpt og noe jeg har dyrket fra frø. Jeg har som mål å ha nesten bare stauder her i hagen, men ender av uforklarlige grunner opp med å så haugevis med sommerblomstfavoritter hvert eneste år. Jeg har allerede sådd fire typer inne, sukk. Det er jo fint og gir jo store avlinger rask, men det er svært arbeidskrevende og neste år er det den samme runddansen om at. Trøsten er at jeg får sådd en staude eller to også, så smått om senn må jo min lille byhage bli full. Jeg må likevel si at av de staudene jeg kjøper, og de jeg spar opp av hagene er det alltid avleggerne fra hagevenner jeg får best til. Jeg har sågar funnet en del langs grøftekantene, de har engelen snust opp. I området her er det jo svært mange nye hus, og fyllmasse som er tippet i grøftene inneholder ofte stauder fra gamle hager. Da henter engelen og jeg avleggere fra hennes lure steder.


Ha en god søndag alle sammen.

onsdag 18. mars 2009

Trøbbel i innehagen

Jeg er svært glad i pelargonium, og pleier alltid å kjøpe en hel haug hver vår, omtrent på denne tiden, for da har vi mange bursdager å feire her i vår familie. Dermed slår jeg to fluer i en smekk. Jeg får først blomster inne så det blir fint til besøkene. og siden, i mai en gang, kan de plantes rett ut. Da er de gjerne blitt både store og flotte.
Men det er en type pelargonium jeg rett og slett ikke får til. Engelske pelargonium. Jeg kjøpte nettopp seks nye, men etter en uke bare !!!!!!! ble 3 av dem gule og brune, før de bare svant hen. Det er rekord her i huset. Selv om det riktignok skjer med disse hver gang er de nå vanligvis fin en måneds tid før det blir trøbbel i innehagen. Jeg får dem bare ikke til !!!! Hva jeg gjør galt er for meg et mysterium, de får akkurat samme behandling som kusinene, de andre pelargoniumene mine, og de liker seg kjempegodt her. Det er jo en trøst da.

Men dersom noen kan komme med noen fornuftige tips eller teorier på hva jeg kan gjøre blir jeg glad. Jeg trenger all den hjelp jeg kan her.
Over og under kan dere se de to siste jeg har igjen av de engelske pelargoniumene mine. De er jo så fine og dekorative.



Det er akkurat som å ha en bukett på rot. Så dette skal jeg til bunns i. En dag skal denne planten forstå at han er kommet inn i hjemmet til en sann hagevenn og blomstre som en gal for meg. Jeg gir nemlig ikke opp i første svingen, det skal jeg ha. Jeg venter i spenning på et nyttig tips fra alle dere hagegale bloggvenner.


Velkommen tilbake

mandag 16. mars 2009

En pinnedyrhistorie

Mens jeg har innehaging og potter om til den store gullmedalje her tenkte jeg å gi fra meg et lite livstegn. Jeg har fått masse muntlige etterlysninger fra venner og familie som lurer på hvorfor jeg ikke blogger. Det er jo hyggelig når de ringer for å høre hvor innleggene blir av. Sant å si er det texas både hjemme og på jobben,nå skal jeg også holde kurs på kveldstid sammen med en kollega, så her går det unna. Men det er jo veldig kjekt også. Så da forstår dere sikkert at det er spirene og pelargoniene som har fått resten av oppmerksomheten når jeg har litt ledig tid. (jeg har bilder men har ikke klart å få dem innpå pc-en ennå, men det kommer. Jeg sliter fremdeles litt med teknikken.)
Jeg kan bare si det med en gang at i dag er det hverken interiør eller hage jeg blogger om, så dersom du ikke vil lese mer er du velkommen igjen en annen dag når jeg blogger om det igjen. Jeg vet ikke om noen av dere husker at jeg hadde et innlegg for en tid tilbake som het : jeg vil ha en liten hund. Det finner du her. Hvor jeg forteller om min og barnas kjæledyrønske, som er vanskelig å innfri siden barna mine er allergiske. Gjennom en kollega på jobben og et prosjekt vi hadde der kom vi over det jeg trodde ville være det perfekte kjæledyr. I slutten v tidligere nevnte innlegg lovet jeg å fortelle om alle mine 200 små og litt større venner som jeg nå har strevd veldig med å finne gode hjem til. VI FIKK OSS NEMLIG FIRE SMÅ PINNEDYR !
Som på åtte måneder ble til 200 og vel så det, det var da vi sluttet å telle.
Slik ser de ut. De er grønne eller brune og ser akkurat ut som en liten gren eller pinne. De har seks ben med sugekopper, noe som gjør at de kan gå overalt, vegger, tak, grener ..... der de kommer til. Foran har de hode med antenner, øyner og munn. De er ca 10 cm lange når de blir voksne, noe som tar ca fire måneder fra de klekkes ut av eggene.


Og de er mange Hvert eneste pinnedyr kan legge over 1000 egg hver, og de er veldig levedyktige. Eggene klekkes etter to-fire måneder. Disse pinnedyrene lever ca 1-2 år.

De er formet som en pinne for å ha det som kamuflasje, men de kan også legge seg helt flat ut og "spille" død, for å lure fiender (som vil ha dem i kosten)

En annen måte er at de gynger slik som grenene i vinden, så dersom du blåser på dem så begynner de å "danse" med det samme.

De krøller også halen opp bak seg for å se ut som en skorpion og på denne måten skremme vekk fiender. Det er noen ganske tøffe innsekter.

Her ser du både voksne, halv voksne og babyer.
Pinnedyrdamene trenger ikke ha menn i livet sitt for å bli flere, de kloner bare seg selv. Så slenger de eggene fra seg akkurat hvor de vil, og etter to-fire måneder kryper et nytt lite pinnedyr ut. Det er bare et minus med denne måten og det er at det bare blir ho kjønn født på denne måten. Fra et knøttlite egg nærmest vrenger en liten pinne på 2 cm seg ut. Det er utrolig fascinerende. For ordens skyld så kan de også pare seg med hanner, som er sjeldne. Da får de både han og ho kjønn blant etterkommerene. En vet når pinnedyrene begynner å legge egg, for da blir de knallrøde på lårene. Noe som er ganske stilig også.

Pinnedyrene kan fort miste en fot eller to, men skal ifølge oppslagsboken klare seg godt med bare tre, huff. De vokser fort, og skifter ham akkurat slik som slangene. Da henger de seg etter en gren, og åler seg ut av skinnet som blir hengende igjen. Dermed ser det ut som om det er to pinnedyr, en vanlig og en gjennomsiktig, det er utrolig stilig å se på.

Pinnedyrene kommer fra tropiske områder av verden, blant annet Vietnam, og de tåler ikke kulden her. Skulle noen rømme er det med andre ord veldig uheldig. De bor i egne terrarier som en får kjøpt for en rimelig penge, og bunnen dekkes med bark, sand eller kattesand. De skal ha det fuktig og får seg en dusj i ny og ne. De spiser grønne eføyblader. Det er ikke mye stell med dem så lenge de er fire, da plukker en blader en gang i uken og legger inn i buret, og dusjer dem av og til. Buret kan det gå to måneder mellom hver gang en trenger å skifte på, så lenge en er nøye med at maten ikke råtner. Eføybladene tørker jo bare inn og er faktisk ganske dekorativ. Syns vi før de ble flere hundrede, da var det mer arbeid og styr. De bitte små kommer seg ut av buret, så de måtte stadig fanges inn og puttes inn i buret (vi flyttet dem etterhvert som de ble klekket for vi ville ikke ha dem luskende rundt i huset). Likevel var det en og annen som kom seg ut og da engelen våknet av at noen så på henne en morgen syns hun det holdt. Det satt nemlig et pinnedyr der og så på henne. Det var barnas jobb å stelle dem og gi dem mat, men hadde det vært en hund vi hadde fått oss så hadde den lidd, for etterhvert som de ble mange gikk barna lei. Det gjorde lisemor og da hun tok en pinne på fersken blant de ny sådde staudene sine.

Så begynte jakten på nye hjem, for som jeg sa til barna ; så lenge vi har tatt dem i huset må vi ta vare på dem og sørge for at de har det bra til vi får gitt dem vekk. Heldigvis ordnet det seg med en dyrebutikk som tok imot alle sammen. Takk og lov. Vi fant i løpet av de to ukene som er gått siden de flyttet seks små rømlinger, men da orket ikke jeg mer og sa til barna mine at de ser ikke så frisk ut, jeg tror vi må avlive dem. Så de ble skylt ned i do. Det er ikke noe jeg er stolt av.
Vi fikk de små pinnene fra jobben min der vi hadde et prosjekt om de små over et halvt år. Barna elsket det, og vi forsket og undersøkte alt vi kunne. Vi fikk tilsendt undervisningsmateriale fra NTNU i Trondheim som var laget for skoler, men som enkelt kunne omgjøres til å passe for barnehagebarn. Dermed klekket det masse små der også, som vi stelte og ga vekk etter plakatoppheng der det stod : pinnedyr gis vekk til absolutt dyrevenner. Barna fikk hvert sitt bur som de gjorde klar og hadde ansvaret for å mate og stelle alene, og det klarte de alle. Det bel mange turer etter mat til dem. Barna tok dem også med hjem, jeg og mange av de andre kollegaene mine tok med seg hjem, vi sendte til andre barnehager, og kom på tv og i radio med prosjektet vårt. Da skulle dere sett lisemoren, med flekker på genseren (som var ren om morgenen vel og merke) uten make up og nærmest paralysert av det enorme kameraet jeg fikk opp i fjeset. Jeg hadde ikke regnet med at de skulle filme meg, for jeg forklarte kameramannen inngående at det var barna foreldrene ville se på tv, og at de klarte fint å svare på spørsmålen. Dette var barnas prosjekt og jeg var så stolt av dem da de fortalte villig og ivrig ivei med stor faktakunnskap til tv-folkene. Innslaget ble sendt på NRK-hordaland og Norge i dag, og barna var veldig krye da de fikk se seg selv på tv. Så pinnedyrene våre er faktisk kjendisser.
Men nå er pinnedyreventyret over for min del, etter en runde på jobben og en hjemme. Barna mine og jeg er tilbake på start angående kjæledyr, selv om engelen påstår hardnakket at med en hund er det noe helt annet, den hadde hun ikke glemt å fore, nemlig....... !

mandag 2. mars 2009

En stille kveldsstund for meg selv

Så var nok en hektisk uke over, og jeg sitter som så mange ganger før og har en stille kveldsstund for meg selv. Tiden etter elleve er den beste for meg, da er det fred og ro, og jeg synes jeg tenker så mye bedre da. Med et tent lys og en vårlig Hortensia er ikke den gode stemningen noe problem. I dag er det ikke nødvendig å forberede neste uke heller, med klær, sportsutstyr og sekker som skal være klare. For her har barna og mannen vinterferie hele uken, og skal bare kose seg med lange late dager her hjemme.
Jeg skal på jobb noen dager før jeg også skal bevilge meg noen fridager, og det skal bli herlig.
Her har det snødd, sluddet eller regnet hele uken og helgen med. Da jeg våknet i dag var det hvitt ute, men nå som jeg skal legge meg er det bare vått igjen. Ingen vet hva som møter meg i morgen tidlig. Jeg håper på mindre kø siden mange har ferie, og satser på at det skal gå greit.
Nå i helgen har jeg prøvd meg på å hekle votter som siden skal toves, men de ble enorme så jeg vet ikke hvor dette bærer. Nå skal jeg feste tråder og hive dem i maskinen for toving så får vi se. Jeg fant oppskriften inne hos emmeline, og fikk veldig lyst til å prøve. Jeg smalt sammen et pannebånd som kunne passe til også, for vi har ikke mer moro enn vi lager selv. Skal se om jeg er heldig med resultatet slik at jeg kan vise dere det her på sidene mine.
En god uke ønskes dere alle