Et pelargonium-eventyr tar til

Her er alle pelargoniaene mine kommet hjem. De har vært på vinteropplag i den kalde kjelleren til min mor og far. Selv har jeg hverken utebod eller kjeller, sukk. Min far hadde ikke helt skjønt dette med at de skulle hvile, så de hadde fått rikelig med vann og var blitt ganske store, strattete og bleike. De rosa blomstene var helt hvite nå, ja de hadde faktisk et par tuslete blomster også. Men de måtte jeg jo klippe av, så de kan bruke kreftene sine på å vokse.

Det er første gang jeg prøver meg på å overvintre pelargoniumer, og jeg skal også lage mange nye planter tenkte jeg. Det er ikke et vakkert syn med handleposer (tre utenpå hverandre, jeg er redd for gulvet) men her står de i hvertfall foran terrassedørene mine. Før jeg klippet dem ned.

Jeg rigget meg til på terrassen, som ikke er reingjort ennå, og lider under en veldig mislykket beising, (det gjør jeg aldri igjen). En hel dags jobbing som bare skallet av, og nå ser det ikke ut. Grrrr......Vi gjorde det samtidig med to naboer, helt etter boken, og det samme skjedde med dem. En av naboene klaget til butikken og fikk ny beis !!!! Men her blir det aldri gjort omatt, neste gang skal jeg ha uten farge for sikkerhets skyld. Vi skal uansett legge ny terrasse så den får bare være sånn så lenge. Den gode nyheten er at jeg har en stor og deilig terrasse med sol til elleve hele sommeren : )

De grønne kassene har jeg fått av en snill butikkmann og noen andre like, bare mindre, som min greie mann har skaffet meg. Utenpå den grønne kassen tar jeg boss sekker for å spare gulvet når de kommer inn. De må bo i stuen, og min bedre halvdel er ikke begeistret. Vi må unngå vann og jordsøl, kan du si.
Huff terrassen ser nesten verre ut enn den er i virkeligheten, det er nesten så jeg får lyst til å stikke ut øynene (neida spøk til alvor, vi har planer for problemet)

I jorden har jeg hatt langtidsvirkende gjødsel, det har jeg ikke prøvd før, så jeg er litt spent. Så endelig kan jeg begynne å klippe av avleggere og plassere dem. Se så lovende det ser ut. Det er 2 uker siden jeg tok disse bildene og plantene har klart seg helt fint. De har fått små grønne skudd også. Jeg har til og med måttet fjerne knopper. De gamle plantene som ble ribbet og klippet helt ned kommer også. Jeg er så glad, håper alle klarer seg, har ikke mistet noen ennå.

Jeg kjenner flere som lager nye planter på denne måten, og har vært så heldig å få litt tips av dem. Både de tre sikre kildene mine og blomster Finn på tv 2 sier at en ikke behøver å ha dem inni plastikkposer slik jeg ser flere andre gjør rundt på bloggene, så jeg tar sjansen på å ikke gjøre det. Jeg lånte et tonn med hagebøker på biblioteket også og leste meg litt opp om fremgangsmåten, så nå er det bare å vente.

Da jeg ikke hadde flere potter og jord igjen hadde jeg fremdeles mange avleggere. De står nå i vann og takker med å lage røtter samt små skudd. Så de skal også få potter av meg nå. Noen ekstra heldige planter har fått komme opp i vindusposten, jeg håper de blir fort store, for det er jo ikke vakkert med alt dette inni stuen, men det er verdt prisen når fem pelargoniumer blir til førti - 40- Dette året skal jeg ikke ruinere meg på pelargoniumer håper jeg. Jeg vil nemlig ha mange mange og overalt.

Det verste er at alle pelargoniumene jeg har i hagen må stå noenlunde under tak, for knoppene blir helt ødelagt av alt regnet vi får på oss her i Bergen. Da blir de helt brune og visne. Det tar jo litt tid før det kommer nye blomster, mens regnet jo er en daglig gjest. Jeg fikk ikke fine pelargoniumer ute før jeg skjønte dette. Heldigvis har jeg mye takoverbygg på frokost terrassen der jeg har de fleste av dem.

Det er ingenting som gir sommerfølelse som frodige pelargoniumer i sarte rosafarge både inne, ute og overalt. Jeg krysser fingrene for at det går bra. Jeg vet jo ikke om de fortsetter å vokse. Oppdatering følger fremover sommeren. Beklager dårlige bilder, har måttet bruke mobilen i det siste : )

Velkommen igjen