torsdag 10. februar 2011

Et glimt av sommer i Lisemorhaven

Hei alle sammen
Jeg har brukt litt tid på å bla i bildearkivene mine, en riktig så trivelig halvtime om jeg skal si det selv. Derfor fikk jeg lyst til å dele det litt med dere. Om sommeren rekker jeg nesten ikke å blogge, og da kan jeg jo like godt vise dere favorittbildene nå som jeg lider litt av bloggtørke. 

En av grunnene til at jeg blar i arkivbildene mine er jo selvsagt den nesten viktigste hagejobben hele året, nemlig innehaging = planlegging av hva som skal sås og plantes til våren.  Dette året skal jeg KUN plante noen FÅ SLAG frø, og de må derfor være nøye utvalgte.

 
Jeg er nødt til å slutte å så tusen forskjellige frø hver vår. Det er ikke vits i å så mer enn man klarer å plassere, vanne og prikle om dere skjønner hva jeg mener. 

Jeg har en lei tendens til å ta av når jeg kommer til frøpakke-avdelingen i hagesenterene. I ren fryd over våren, lyset og på en god dag ,solen, driver jeg å stapper jeg den ene etter den andre i kurven. De er jo ikke så dyre hver for seg.............

Jeg kikker på den ene pakken etter den andre, snur, vender og sammenligner, og våkner av og til opp av at Lisemormannen spør om han skal hente meg om noen timer. En gang påstod han at jeg hadde brukt halvannen time foran frøstativet. Det er sikkert sant også, for jeg hadde med meg en anseelig mengde til kassen og kronene rullet.



Nå har jeg gitt ungene hver sin is, og hvis du ikke synes det er greit at de løper villmann på parkeringsplassen må du nesten komme nå! var beskjeden. Dette er jo noen år siden da, jeg har kommet meg litt.

Senere hørte jeg han og naboen snakke litt om hvordan det er mulig for damer å bruke så lang tid i klesbutikker og på hagesentre. Sant å si så er det mye mye verre ting damer kan foreta seg, enn å være glad og fornøyd med en bitteliten forkjærlighet for frøposer og hagesentere.
Det er mye helse i en god hobby, særlig de man kan dyrke utendørs.
























Vel, bildene over her er tatt en nydelig dag i august 2010, etter at det hadde regnet flere uker i strekk. Stoffet ligger på møblene ute hele tiden, de pleier å tørke greit opp mellom regnbygene og holder seg fint hvite normalt sett. Jeg tar dem av og vasker dem et par ganger bare, fra mai til oktober.

Men dessverre ser dere sikkert at de er litt preget av å ha vært sammenhengende våte i seks uker, så de er ikke rene her sukk, sukk.  Men slike smålige hensyn kunne ikke jeg ta, bildene måtte tas mens solen skinte, og trekkene ble vasket etterpå. Regnet var i gang igjen før de var tørre på snorene mine (som jeg heldigvis har innendørs).
















Slik skal jeg virkelig prøve å få hagen nå til sommeren også. De faste frøslagene her i Lisemorhaven er jo erteblomster, både sommererter og staudeutgaven som kommer igjen, jeg skal plante begge i år. Erter er nemlig utrolig enkle å få til, og de kan plantes rett ut. Man kan selvfølgelig kjøpe ferdige frøplanter også, men da kommer de ofte i alle regnbuens farger også, jeg liker å velge farger selv.

En annen fordel med ertene er at de kommer i alle lengder, jeg vil ha mine klatrende oppover vegger og stativer, fordi det blir så utrolig dekorativt på bildene. på bildet under ser dere hva jeg mener :























Selv når de ikke blomstrer er ertblomstbladene med alle de små slyngtrådene utrolig dekorative og fine der de snirkler seg i utkanten av bildene og er med på å ramme inn motivet. Det er så nydelig synes jeg.


Vel, nå er det februar, og vi må nøye oss med å drømme og planlegge om hvordan vi skal lage det til når sommeren kommer. Jeg elsker stemningen i disse bildene.

Her i hagen min er det aldri helt striglet, men jeg liker å ha en slik hverdagshage, der masse er fint, men langt fra perfekt og ingen får panikk om det er litt rusk på terrassegulvet. Dessuten mener mange at litt mindre kunne gjort seg, jeg har jo allerede masse bed, hvorfor styre med en hel krukkehage i tillegg?

Vel, det er FORDI JEG LIKER DET !!!!  Det kan nesten ikke bli for mye, sånn er det, her hos meg (smiler) For hvorfor gjør man egentlig ting? Noen jogger timevis hver dag, noen glor på sporten mange timer i uken og noen gjør sikkert mye annet også. Vel jeg liker å grave i hagen, så det er det jeg gjør. Det er ikke mer merkelig enn det, heldigvis.

Slik kan man faktisk få det ved hjelp av enkle midler. Her er det faktisk nesten bare erteblomster og hagepoppelroser dyrket fra frø og pellargoniumer laget fra stiklinger som står for hele den grønne frodigheten. Det og at så mye vokser oppover eller henger ned fra murer eller fra potter hengt under takutspringet.

Så nå blir våren spennende, hagen min ser aldri make ut fra år til år, men de siste to somrene har den hvert sånn noenlunde lik i utgangspunktet.


Ønsker dere alle en riktig

GOD HELG


Klem fra Lisemoren

tirsdag 8. februar 2011

Middagslagingskalas hos Lisemoren

Hei alle sammen

Mange jeg kjenner synes januar og februar er noen kjedelige måneder. Julen er over, alle er blakke og ute er det mørkt og ruskevær. Jeg kan ikke akkurat si at jeg deler denne oppfatningen.

Jeg synes egentlig det er ganske deilig når hverdagen kommer i rute igjen jeg. Er vi heldige får vi snø så vi kan stå på ski, jeg har gjort det masse i år jeg, eller vi kan bare kose oss inne under pleddet med en god bok.

Å kjøpe seg en hortensia hjelper jo også på vårfornemmelsene. Det skal gjerne ikke mere til.

Nå er det jo ingen hemmelighet at våren og sommeren er min favoritt årstid, men hvem vet om det hadde vært like stor stas dersom det hadde vært den eneste årstiden vi hadde. 

Jeg pleier å feire det når det er lyst etter klokken fem om ettermiddagen. Har dere sett at vi er kommet dit nå ? Det er faktisk lyst når jeg kjører hjem fra seinvaktene, hurra.

Bildene her i dag ble tatt andre uken i januar. Da inviterte jeg alle klubbvenninnene mine med menn hjem på matlaging hos meg. Det er utrolig koselig. Da kommer alle hjem til oss og så lager vi maten sammen. Dermed ble det mye fnising og tulling på kjøkkenet.

Det er ganske underholdende å lage mat sammen slik. Pluss at det er en mye enklere og friere måte å ha selskap på. Alle er der når maten er ferdig, og fordi vi lager den etter at alle er kommet rekker vertinnen å slappe litt av etter jobb før gjestene kommer også. Det går dessuten mye fortere å lage maten også når en er flere.

Men nå er jo ikke dette den typen fest man har når det er jubileer eller høytidelige anledninger man feirer, mer en kom som du er fest som alle klarer å skvise innimellom i en travel hverdag. Pluss at gjestene jo selvsagt må ha lyst til å lage mat sammen da, ellers blir det jo helt feil.

Denne  skjønne skålen og blomsten fikk jeg av min gode venninne Marianne. Hun er like begeistret for bloggelivet som meg, og vet jo hva det går i. For at den ikke skulle forsvinne på bordet fikk den komme opp i den høye stetteskålen. Hun tok våren med seg til meg hun :) 

Jada, vi brukte opp juleserviettene også vi. Syntes fargene i englene gikk så greit til service og blomstene.

Vi laget hjemmelaget moussaka, salat og foccacia brød. Og selvsagt en deilig dessert, dronning Mauds pudding med sherry. Jeg lo godt av venninnene mine da vi skulle fordele oppgavene. Ja jeg må ha litt enkle oppgaver altså, for hos oss er det ikke meg som lager maten, sa min ene venninne. Samme her, supplerte den neste.
Tredjemann var litt modigere og sa jeg vil lære å lage den gode deserten. Dette er jo flinke damer, men to av dem har faktisk menn som tar hovedansvaret for matlagin gen hjemme. 

Nå er jo jeg langt fra noen ekspert på matlaging, selv om jeg nok er over gjennomsnittelig glad i å lage mat, og som regel lager jeg alt i fra grunnen.

Men nå sa jeg så greit ja men dere kan jo lage salat, steike kjøttdeig eller lage hvit saus dere da. Eller skrelle poteter, men det er så kjedelig så det kan jeg gjerne gjøre.

Men da damene skjønte at jeg hadde tenkt at vi skulle lage hvit saus fra grunnen, satte den ene i gang med å skrelle poteter i en farlig fart, mens den andre hev seg på kjøttdeigsteikingen.

Har ikkje du sleke pose då?, spurte den ene. Poser? sa jeg desorientert. Vi lager saus fra toro poser vi vet du, sa den andre. Så lo vi godt.  

Ja jeg lager nå alltid desserten fra grunnen jeg da, sa tredjemann med glimt i øyet. Noen må jo ta litt ansvar her, skal vi se eh...... hva skal vi ha oppi nå Lisemor? Fulgt av masse fnising.























Så vi kokkelerte, skarvlet, tullet og lo. Det ble jo litt travelt etterhvert med to forskjellige sauser som kokte og ikke måtte svi. To forskjellige kremer skulle blandes med sherry og gelatinplater før det skulle danderes lekkert i en skål. Pluss salat og brød som skulle kuttes.

Mens dessertlageren prøvde å holde alle de andre unna desserten, ellers vet du hva som skjer,sa hun til meg det var den desserten......... ikkje la noen røre i den mens jeg er inne med glassene (jeg fniser litt ennå, for dette var jo selvsagt bare tull) delte jeg mine beste lage salat spesielt og mat generelt tips. Man må bare få det til å se lekkert ut, dandere det flott, da smaker det enda bedre. Faktisk enda bedre enn mat som er god men som ser ekkel ut, helt sant jodlet jeg.

Hvordan skal jeg dandere dette da? spurte min ene venninne. Bare få det til å se litt lekkert ut, svarte neste mann kontant. Vill fnising igjen (smiler).

Så dekket vi dette fine bordet over og spiste og koste oss. Mennene bar mest bord og stoler når det kom til stykket. Delte generøst av ølet sitt og musikksmaken sin med hverandre. Men det gjorde ingenting. Maten ble god og det samme var selskapet. Det er faktisk slik at to av mennene som var her i dag er de som lager mesteparten av maten i familiene sine.

Siste bildet er fra da engelen dekket på til klubben hennes kom for å spise middag. Synes det ble veldig lekkert det også. Engelen mener at servietter uten serviettringer er meningsløst. Unsett hvor jeg legger disse klarer hun å snuse dem opp (smiler)
Vel, vel. Sånn hadde i hvertfall vi en dag i januar som ikke var kjedelig. Jeg anbefaler alle å prøve dette hjemme.

God middag til dere alle



Klem fra Lisemoren

søndag 6. februar 2011

Bruno inspiserer Lisemorhaven.

Hei alle sammen

Jeg har akkurat hatt en uke fri fra jobben, for å hjelpe valpen min med å finne seg godt tilrette hos oss. Man skulle jo tro at jeg skulle finne tid til et lite innlegg da (smiler) men sånn ble det ikke.

For å ta seg av en helt ny valp er like travelt som det er koselig. Selv om jeg allerede nå ser at han kommer til å bli et dekorativt innslag i hagen min, det er kjempekoselig å ha en liten venn snusende og luskende rundt seg ute i hagen.  Jeg har lenge drømt om å få meg hund, noe dere kan lese mer om her, og har faktisk overveid det i flere år før jeg nå følte meg klar.

Jeg er veldig stolt nå, for han ser ut til å falt helt til ro hos oss og virker veldig trygg. Han er en valp med stor selvsikkerhet, og veldig kvikk og lærevillig. Han ser ut til å et veldig godt gemytt, noe som kommer vel med når han er så selvsikker.

Han må jo vite at det er Lisemoren som er flokken vår sin leder. Det er han ikke helt overbevis om ennå, men portugisiske vannhunder er ikke glade i å være alene, så når mor roper kommer han som et skudd likevel, heldigvis. Vi skal snart på dressurkurs så dette skal nok gå bra.

Den lille snusken har fått navnet Bruno, det har barna mine bestemt, noe jeg motvillig har akseptert. Jeg mener egentlig at det er åpenbart at han heter Anders, det kan man jo se på ham med et halvt øye også, hvis man bare tar seg tid, men det er en tapt sak nå. Så der står jeg nå i hagen og roper BRUUUUNO, og den lille vennen kommer fykende.

Som dere ser er han allerede i full gang med å inspisere Lisemorhaven. Men her skjer det jo ikke så veldig mye akkurat nå. Det er kanskje like greit, for lille Bruno spiser og tygger på alt av busker, kratt og ugress.

Bildet over her er fra den store terrassen på forsiden av huset, den er lite med på bloggen min, for selv om jeg har nydelige bed her også så strutter ugresset frem over alt og plenen blir liksom alltid for lang før jeg får tatt bilder.


 
Dessuten er dette barnas, grillsjefens og nå også Brunos rike, så en svær trampoline, sykler, baller og jeg vet ikke hva er overalt her bak. Noe jeg synes er helt i orden. Der har de sine områder, der det kryr av unger og barnelatter hele sommeren, og så har jeg mitt blomsterflor ved inngangspartiet.

Det er ingenting som er så fredelig som å jobbe i hagen mens man hører barnelatter og glade barn som leker. Nå er også mine unger begynt å bli store, så jeg må nesten nyte det mens jeg kan. 

Kanskje en utfordring å gi seg selv til våren og sommeren, å vise mer av forhagen. Vi får se. Det er jo strengt tatt det som er hagen vår.  



Jeg var innom hagesenteret på Os forleden dag, der er det kjempegod service og friske planter, noe jeg liker. Pluss at de har masse flott stasj som vi interiør/hagebloggere jo alltid kan ha bruk for mer av.

Der snakket vi lenge med en hyggelig gartner og fikk masse gode tips for pellisene som snart skal frem igjen. Noe jeg gleder meg vanvittig til. Det blir ekstra spennende i år, for med hund er det nok ikke bare å spre pottene utover hele huset slik jeg pleier før de kan settes ut.

Dessuten er jo mine pelliser dratt til mine foreldres kjeller på overvintring, og min mor er meget bekymret for dem, hun mener de er så skrantne og kanskje helt døde. Men jeg satser nå på at de kommer jeg, de så pjuskete ut i fjor også. Jeg har en del på lur her i mitt eget hus også, og har tjuvstartet med noen, men de blir skranglete og tynne i vinterlyset, så jeg venter litt med å ta frem resten. Når tar dere frem deres? 

Jeg synes halve morroa med hagearbeid er å eksperimentere og se hva jeg får til. Så denne vinteren har jeg hatt noen avleggere stående i vann i håp om at de roter seg. Jeg er ikke helt sikker på resultatet ennå, men ut i mars får vi se. Det er ikke så farlig om jeg ikke får alt til, jeg må prøve meg frem og finne ut hva som blir best resultater av for meg.  

Her har Bruno tatt et godt tak i en av syrinbuskene mine. Nam nam, den er god å bite på. Syrinene plantet jeg for syv år siden av bittesmå stiklinger jeg gravde opp under en syrin i hagen til en gammel dame jeg kjenner (jeg hadde lov). Syriner er noe jeg forbinder med besteforeldrene mine sin hage, så jeg ville så gjerne ha dem her hos meg selv. Etter å ha ventet i seks år var de blitt store og fine, men ingen blomster kom før i fjor, endelig etter syv år. De vakreste lilla du kan tenke deg.

.
Derfor er jeg litt bekymret for at den lille røveren min skal spise opp alle knoppene helt før jeg får sett blomstringen. Han har nemlig tatt på seg oppgaven med å holde hagen min ryddig ser det ut til. Kanskje synes han jeg er litt for slepphendt med slikt. Han jobber nemlig knallhardt med å få vekk alle stauderestene som står igjen fra høsten.

Sånn, vi skal heller ikke ha bæsjeposer flytende rundt i denne hagen, værsågod få den i bosset. Jammen kom Bruno med posen i munnen og la den bestemt foran bena mine (smiler) Jeg hadde bare lagt den fra meg et øyeblikk mens jeg ventet på at han skulle snuse seg ferdig. Som alle hage-entusiaster sikkert skjønner benyttet jeg selvsagt anledningen til å røske vekk noe ugress mens jeg nå stod der.

Men men. Jeg er svært glad for alle som etterlyser blogginnlegg, og må særlig berømme mine trofaste fans og venninner Marianne og Kariann som stadig etterlyser nye innlegg her hos meg.
Nå har de gitt meg klar beskjed om å fortsette å ta med Bruno i innleggene av og til og ikke korte innlegg. Vi liker å lese, du skriver så morsomt og koselig. Utrolig hyggelig tilbakemelding å få synes jeg. 

Så mye for meg som skulle øve meg på å fatte meg litt mere i korthet. Men som min niese Maren sier, kanskje vi skal begynne med noe som er mer realistisk å få til tante Lise, du må ha oftere avsnitt, så blir det lettere å lese (smiler)

Siste bildet er også av Bruno, men snart er det vår, vår, vår og litt mere vår igjen her på bloggen. Bruno synes ikke det spiller noen rolle, det er bare deilig å slappe av litt med beinet sitt etter en lang dag.

Bruno har allerede fått hilse på en av nabohundene, de skal nemlig bli bestevenner forteller engelen meg, det er hennes bestevenninnes hund Buddy. Buddy er en svært rolig, snill og veloppdragen hund på litt over et år, med egen hjemmeside. Dere kan besøke ham her om dere er interesserte. Eieren tar de nydeligste bilder, en veldig koselig hjemmeside, vel verdt et besøk.

Vel om ikke lenge blir det skikkelig våronn i lisemorhaven, før jeg skal begynne å velge frø til årets produksjon. I år vil jeg gå inn for flerårige stauder som er lette å få til. Kom gjerne med tips. Jeg skal fylle et svært bed på hytten, pluss litt her hjemme.

Ønsker alle som er innom en flott dag videre.

Klem fra Lisemoren