søndag 6. februar 2011

Bruno inspiserer Lisemorhaven.

Hei alle sammen

Jeg har akkurat hatt en uke fri fra jobben, for å hjelpe valpen min med å finne seg godt tilrette hos oss. Man skulle jo tro at jeg skulle finne tid til et lite innlegg da (smiler) men sånn ble det ikke.

For å ta seg av en helt ny valp er like travelt som det er koselig. Selv om jeg allerede nå ser at han kommer til å bli et dekorativt innslag i hagen min, det er kjempekoselig å ha en liten venn snusende og luskende rundt seg ute i hagen.  Jeg har lenge drømt om å få meg hund, noe dere kan lese mer om her, og har faktisk overveid det i flere år før jeg nå følte meg klar.

Jeg er veldig stolt nå, for han ser ut til å falt helt til ro hos oss og virker veldig trygg. Han er en valp med stor selvsikkerhet, og veldig kvikk og lærevillig. Han ser ut til å et veldig godt gemytt, noe som kommer vel med når han er så selvsikker.

Han må jo vite at det er Lisemoren som er flokken vår sin leder. Det er han ikke helt overbevis om ennå, men portugisiske vannhunder er ikke glade i å være alene, så når mor roper kommer han som et skudd likevel, heldigvis. Vi skal snart på dressurkurs så dette skal nok gå bra.

Den lille snusken har fått navnet Bruno, det har barna mine bestemt, noe jeg motvillig har akseptert. Jeg mener egentlig at det er åpenbart at han heter Anders, det kan man jo se på ham med et halvt øye også, hvis man bare tar seg tid, men det er en tapt sak nå. Så der står jeg nå i hagen og roper BRUUUUNO, og den lille vennen kommer fykende.

Som dere ser er han allerede i full gang med å inspisere Lisemorhaven. Men her skjer det jo ikke så veldig mye akkurat nå. Det er kanskje like greit, for lille Bruno spiser og tygger på alt av busker, kratt og ugress.

Bildet over her er fra den store terrassen på forsiden av huset, den er lite med på bloggen min, for selv om jeg har nydelige bed her også så strutter ugresset frem over alt og plenen blir liksom alltid for lang før jeg får tatt bilder.


 
Dessuten er dette barnas, grillsjefens og nå også Brunos rike, så en svær trampoline, sykler, baller og jeg vet ikke hva er overalt her bak. Noe jeg synes er helt i orden. Der har de sine områder, der det kryr av unger og barnelatter hele sommeren, og så har jeg mitt blomsterflor ved inngangspartiet.

Det er ingenting som er så fredelig som å jobbe i hagen mens man hører barnelatter og glade barn som leker. Nå er også mine unger begynt å bli store, så jeg må nesten nyte det mens jeg kan. 

Kanskje en utfordring å gi seg selv til våren og sommeren, å vise mer av forhagen. Vi får se. Det er jo strengt tatt det som er hagen vår.  



Jeg var innom hagesenteret på Os forleden dag, der er det kjempegod service og friske planter, noe jeg liker. Pluss at de har masse flott stasj som vi interiør/hagebloggere jo alltid kan ha bruk for mer av.

Der snakket vi lenge med en hyggelig gartner og fikk masse gode tips for pellisene som snart skal frem igjen. Noe jeg gleder meg vanvittig til. Det blir ekstra spennende i år, for med hund er det nok ikke bare å spre pottene utover hele huset slik jeg pleier før de kan settes ut.

Dessuten er jo mine pelliser dratt til mine foreldres kjeller på overvintring, og min mor er meget bekymret for dem, hun mener de er så skrantne og kanskje helt døde. Men jeg satser nå på at de kommer jeg, de så pjuskete ut i fjor også. Jeg har en del på lur her i mitt eget hus også, og har tjuvstartet med noen, men de blir skranglete og tynne i vinterlyset, så jeg venter litt med å ta frem resten. Når tar dere frem deres? 

Jeg synes halve morroa med hagearbeid er å eksperimentere og se hva jeg får til. Så denne vinteren har jeg hatt noen avleggere stående i vann i håp om at de roter seg. Jeg er ikke helt sikker på resultatet ennå, men ut i mars får vi se. Det er ikke så farlig om jeg ikke får alt til, jeg må prøve meg frem og finne ut hva som blir best resultater av for meg.  

Her har Bruno tatt et godt tak i en av syrinbuskene mine. Nam nam, den er god å bite på. Syrinene plantet jeg for syv år siden av bittesmå stiklinger jeg gravde opp under en syrin i hagen til en gammel dame jeg kjenner (jeg hadde lov). Syriner er noe jeg forbinder med besteforeldrene mine sin hage, så jeg ville så gjerne ha dem her hos meg selv. Etter å ha ventet i seks år var de blitt store og fine, men ingen blomster kom før i fjor, endelig etter syv år. De vakreste lilla du kan tenke deg.

.
Derfor er jeg litt bekymret for at den lille røveren min skal spise opp alle knoppene helt før jeg får sett blomstringen. Han har nemlig tatt på seg oppgaven med å holde hagen min ryddig ser det ut til. Kanskje synes han jeg er litt for slepphendt med slikt. Han jobber nemlig knallhardt med å få vekk alle stauderestene som står igjen fra høsten.

Sånn, vi skal heller ikke ha bæsjeposer flytende rundt i denne hagen, værsågod få den i bosset. Jammen kom Bruno med posen i munnen og la den bestemt foran bena mine (smiler) Jeg hadde bare lagt den fra meg et øyeblikk mens jeg ventet på at han skulle snuse seg ferdig. Som alle hage-entusiaster sikkert skjønner benyttet jeg selvsagt anledningen til å røske vekk noe ugress mens jeg nå stod der.

Men men. Jeg er svært glad for alle som etterlyser blogginnlegg, og må særlig berømme mine trofaste fans og venninner Marianne og Kariann som stadig etterlyser nye innlegg her hos meg.
Nå har de gitt meg klar beskjed om å fortsette å ta med Bruno i innleggene av og til og ikke korte innlegg. Vi liker å lese, du skriver så morsomt og koselig. Utrolig hyggelig tilbakemelding å få synes jeg. 

Så mye for meg som skulle øve meg på å fatte meg litt mere i korthet. Men som min niese Maren sier, kanskje vi skal begynne med noe som er mer realistisk å få til tante Lise, du må ha oftere avsnitt, så blir det lettere å lese (smiler)

Siste bildet er også av Bruno, men snart er det vår, vår, vår og litt mere vår igjen her på bloggen. Bruno synes ikke det spiller noen rolle, det er bare deilig å slappe av litt med beinet sitt etter en lang dag.

Bruno har allerede fått hilse på en av nabohundene, de skal nemlig bli bestevenner forteller engelen meg, det er hennes bestevenninnes hund Buddy. Buddy er en svært rolig, snill og veloppdragen hund på litt over et år, med egen hjemmeside. Dere kan besøke ham her om dere er interesserte. Eieren tar de nydeligste bilder, en veldig koselig hjemmeside, vel verdt et besøk.

Vel om ikke lenge blir det skikkelig våronn i lisemorhaven, før jeg skal begynne å velge frø til årets produksjon. I år vil jeg gå inn for flerårige stauder som er lette å få til. Kom gjerne med tips. Jeg skal fylle et svært bed på hytten, pluss litt her hjemme.

Ønsker alle som er innom en flott dag videre.

Klem fra Lisemoren

7 kommentarer:

Hulda sa...

Så nydelig Bruno er. :) Ikke rart han må inspisere den fine hagen din. Nydelige bilder av den lille vennen din. :)

AnneKa sa...

For en herlig liten venn dere har fått dere, dere får nok mye glede av han i årene som kommer:) Og jeg må si meg helt enig med dine barn, navnet Bruno passet helt perfekt:))

salige lavendel sa...

Gratulerer med valp!! Det er faktisk en i våres nabolag som akkurat har fått samme rase og samme farge, så veldig lik ut! Synes det er gøy med raser som ikke "alle" har. (Har en Prazsky Krysarik selv=) Det er utrolig herlig å ha hund, angrer ikke på at vi skaffet oss det for 5 år siden.Tror jeg alltid kommer til å ha hund i huset.

Mitt hvite hus sa...

Ja Små Brunoer kan ta tiden din de..
HAn var helt bedårende.. en flott rase du har valgt..
Blir spennende å følge med han..

Kos deg nå for tiden går fort..og plutselig er de blitt store og i puperteten..

Klemmer 0))

Heksedamen sa...

nommin så søt da!!! Hva er han for slag? Utrolig bedårende øyne, og fantastisk pels!!!

Anita sa...

Herlig liten venn du har fått deg:)Han var helt nydelig. Grautlere og kos deg masse sammen med han.

llq sa...

pretty good post. I lawful stumbled upon your blog and wanted to command that I get really enjoyed reading your blog posts. Any condition I’ ll be subscribing to your maintain and I hope you despatch again soon Off the Shoulder Wedding Dresses.