Bordpynting og blomsterdekorasjoner.

Da var helgen over og vi har lagt bak oss en travel helg. Her har det vært selskap. Forsinket bursdagsbesøk for engelen og bestevenninen.

Huset ble ryddet i full fart, til og med engelens rom unnslapp inspeksjon med et nødskrik. Så kunne vi gå over til det som er morsomt. Pyntingen. Handlingen og dekoreingen. Bordet ble dekket med rosetalerkener og stetteglass (det er en veldig viktig detalj for engelen). Disse glassene er fra ikea, syns de er så fine og robuste. Litt røff kontrast til roseserviset og blomstene.

Hagen ble ransaket, og vi hadde fremdeles mye som kunne plukkes inn, som disse fine rosene. Det er jo fantastisk så sent på året. Hagen gir oss utrolig mye glede, selv om den akkurat nå ser ut som om den er stebarnet i familien. Vi har ikke jobbet og ordnet der på leeeeeenge.

I hagen var det også masse oktoberbergknapp, og et par hagepoppelroser som hadde overlevd frosten. På fredagsmorgenen måtte vi hakke frem bilen, og det var iskaldt.

Det ble utrolig fint med en liten tue av bergknappen og en liten rose i midten. Enkelt, raskt og dekorativt. Bergknappen står dessuten fin lenge. Den yndige vasen er fra Holmehuset på frekkhaug. Jeg hadde heldigvis tankene med meg og kjøpte et par stykker samtidig. De har jeg brukt utrolig mye.

Disse fine serviettene hadde vi med oss hjem fra tilbors salget, syns det ble fint med de rosa her.

Dette var bordet som møtte åtte sultne 11åringer da de kom tilbake fra en lang ridetur i vinterværet. Enda godt det var så flott vær i går, med sol og alt. For i dag var det storm.

Da de kom inn på kjøkkenet luktet det deilig mat og bakverk, og de kunne sette seg rett tilbords. Jeg hadde dempet lyset, tent alle stearinlysene så de kunne se det utenifra før de kom inn. Alle kom løpende og sa : Åhhh... så fint. Det er kjekt at neste generasjon også setter pris på et fint pyntet bord også.

Skulle nesten hatt et bilde av dem, men men. De koste seg veldig. Vi har egentlig spisestue, men akkurat nå har vi laget tv-stue der. Jeg angrer litt, men vi har stort kjøkken og det er der vi er hele tiden. Når det er store anledninger, som jul, har vi plass til (og tar frem) et annet spisebord i stuen og kan fint dekke til 10-12 stykker uten å komme i konflikt med de andre møblene. Så forløbig har jeg det sånn................ det bor en mann og to barn her også som skal trives.

Igjen må jeg bare si, ja det ser fryktelig ut utenfor, det er fordi vi ikke er ferdig med alt som skal gjøres av grunnarbeid her. Jeg smører og smører og smører meg med tålmodighet, og ser ingen grunn til å bruke særlig krefter her før det er gjort. Bare gør som meg, overse det.

Med og uten servietter

Engelen ville ha blå servietter, for det er hun så glad i. Venninnen som vi feiret sammen med ville ha rosa. De hadde på demokratisk vis og etter en pitteliten diskusjon blitt enige om en fifty fifty løsning. Vet ikke om jeg syns det var like stilig, men jeg er tross alt bare innleid konsulent så det er bare å gjøre som jeg får beskjed om. Engelen min ligner på sin mor og vet akkurat hva hun liker og hvordan hun ønsker at det skal være.

Se de skjønne hagepoppelrosene, dette er de siste i år. Prøvd den neste år alle hageentusiaster, sier nå bare jeg. Det er frosten som gjør at den er litt lilla og sjoldete ytterst. Den skinner på overtid.

Vi laget kremmerhus til snopet (godteriet) med de samme serviettene, og hang dem opp i stuevinduene. Der kunne barna se dem da de kom, og de ble veldig fine. I mitt neste blogginnlegg skal jeg vise hvordan jeg laget dem og hvor fint det ble.

Disse lysestakene i fattigmanns sølv er også fra tilbords salget.

Fløtemuggene har jeg mange av, i alle størrelser. Jeg syns det er så fint med buketter i, min absolutte favoritt. Jeg har kjøpt alle de hvite fløtemuggene på tilbordssalget for 10,- stykket. Det er jo et kupp. Siden jeg må begrense meg litt av hensyn til plassen i mitt besjedne husbankhus, kjøpte jeg ikke så mange som jeg ville. Kunne godt tenkt meg å hatt på lager, fordi jeg tar med meg buketter fra hagen når jeg blir bedt bort i sommerhalvåret, og da kunne jeg hatt dem oppi en fløtemugge. Men, men.

Velkommen igjen