Ja nå har vi hatt vår første frostnatt her i hagen. Det er allerede noen dager siden. Jeg holdt pusten, men så langt ser det bra ut. Blomstene er selvsagt preget av at det er høst, men mye blomstrer ennå. De mest sarte av dem står i potter under tak og inntil veggen. Men likevel, det er snart ugjenkallelig forbi. Fremdeles kan jeg altså kose meg med fine blomster i hagen, blant annet disse hagepoppelrosene, som er en favoritt.

Se så fin
hagepoppelrosen er i
knopp, rett før den åpner seg.

Her har den snart gitt sitt, men den skinner
fremdeles litt i denne buketten.
Blomkarsen og
hagepoppelrosen i et av bedene. Vi har desverre
fått en stygg
el-boks eller
el-skap midt i bedet, som de observante nok ser. Det var der da vi kjøpte tomten og det er, for å si det mildt, en
torn i øyet for meg. Vi forhørte oss om det var mulig å flytte den, og det kunne la seg ordne mot et "lite vederlag", så la meg si det sånn.
El-skapet er nok kommet for å bli. Nå prøver jeg å ha store stauder foran så jeg slipper å se så mye til det.

Nå begynner det å røyne på for
krypfredløsene mine, særlig de som henger. Syns denne var så fin nå, den brer seg mer og mer utover
fra urnen sin. Det er synd det er over akkurat når alt har vokst seg stort og vakkert. Jeg har en jobb å gjøre
fremover nå. Det er på tide å ta vekk og klippe ned alt brunt og trist, sammen med sommerblomstene som bukker under. Jeg har kjempestore og flotte
pelargonium ute også. Lurte på om jeg skulle prøve å la dem
overvintre inne, men vet ikke om jeg
får det til. Er det noen som vet om det går an å
få dem til i vinduet inne igjen, når de har stått ute hele sommeren ?

Det er så en rent kan bli
vemodig når høsten går mot vinter. Jeg har sittet og mimret litt
fra i sommer og fant bilder av denne
flotte karen, som badet i
badeviken på
hytten. Tenk det er bare to måneder siden det var 30 grader og
sooooooommmmmmer
Her har han fanget en sko. Denne
tøffe og veldig
snille karen er jeg "tanten" til. Han er bare en
valp ennå, og
nysgjerrig på alt. Han badet henrykt sammen med barna og tanteungene mine, og de hadde det
kjempemorro. Vi så ut som en
sigøynerflokk fordi store og små var samlet, men det var
morro da. Vi hadde dessuten badeviken helt for oss selv.

Her har det kommet enda en
venn. De ser ganske tøffe ut på dette bildet, men de bare
leker og
hilser på hverandre. Bildet har niesen min tatt, vi syns det var så
stilig. De ser jo så skumle ut begge to, men det er de ikke.

Det er godt med litt
fred og ro også, men det spørs om denne vennen er enig. Han sitter og ser så
lengselsfullt på barna mens de bader og avkjøler seg. For nå er det kommet andre badegjester og da kunne ikke denne
villbassen få gå løs lenger. Han har tross alt et mål i livet og det er å holde badeviken
fri for sko. Her sitter han bundet under et tre og jeg synes han ser så
dekorativ ut. Det ser ut som han har
fått en
krans på hodet, men det er bare treet han gjemmer seg bak. Han tror han er usynlig når han går bak stammen.
Velkommen igjen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar