fredag 29. oktober 2010

God helg alle gode

Hei alle sammen

Nå er det helg, herlig, og jeg sitter og troner midt i sofaen mens jeg koser meg med bloggingen min. Sofaen har nemlig ropt på meg i hele dag, så jeg hørte det helt opp på jobben min. Fredag er den beste dagen i hele uken synes jeg. Godt¨å slappe av og bare late seg etter en hektisk uke.

Min kjære far har bursdag i dag, GRATULERER MED DAGEN pappa :) Han har utsatt besøket sitt litt, for han har det litt travelt han også, men i morgen blir det feiring og det gleder vi oss til.























I kveld hadde jeg tilbud overalt virket det som, noen inviterte meg på middag, noen ville ha meg med på en by-runde og noen ville ha meg med på kafe. Snakk om luksusproblem, jeg er så glad for alle hyggelige mennesker jeg har i livet mitt.

Men i dag takket jeg likevel nei til alle sammen, for jeg har vært  rimelig forkjølet og på farten hele uken. Så jeg valgte å være hjemme hos ungene mine i stedenfor. I og med at jeg jobber full tid føler jeg at helgene er litt hellige, da vil jeg bare kose meg i huset mitt med mine. Jeg er i grunnen litt pumpa om fredagene også jeg. Hvor får folk all energien sin fra egentlig ?






















Men så viser det seg altså at barna mine er begge to ute og lever sine egne liv nå, så dermed fikk jeg rikelig tid til å blogge. Barna begynner å bli store, jeg glemmer hele tiden at jeg faktisk har en tenåring i huset her.  Godt det også, om enn uvant. Minstemann er faktisk på fest med fotball laget sitt. Ja,ja sånn er det.

 




















Her har snøen dratt sin kos og himmelens sluser har åpnet seg igjen. Noen av erteblomstene mine lever på lånt tid, men det er kun fordi jeg har hatt det travelt. De fleste ble jo aldri seg selv igjen etter at de hadde huset all snøen. Men vakkert var det nå.

Nå blir det spennende å se om det blir noe mer snø på oss før jul, i fjor var det jo helt fantastisk. Men med det kaoset som snøen førte med seg denne gangen, hadde det kanskje vært like greit at det begynte å snø lillejulaften om kvleden, etter at alle er kommet i hus. Det hadde passet meg, he,he.

 

God helg alle gode


Klem fra Lisemoren

søndag 24. oktober 2010

Vintergleder


Hei alle sammen


Så er vinteren kommet til Lisemorhaven, og selv om ertene klamrer seg til husveggen så er det nok over nå. Et par dager til så skal jeg manne meg opp og klippe dem ned.


Men heldigvis er det mange gleder ved vinteren også. Når jeg ser ut av vinduet mitt på kjøkkenet ser jeg dette. I dag har alle hagens småfugler fått hjemmelaget mat.


Om vinteren er det fuglene som er hagens blomster. Det er de som må bringe farge inn i hagene nå.


















Selv om jeg nikoser meg med alle avleggerene mine også da. Hadde det ikke vært for all snøen utenfor kunne en lett la seg forlede til å tro det var sommer ennå.


Så er jeg da avhengig av lys, luft og blomster. Se på dette skjønne synet.


Skjønt dette også da :)


Dette er en annen pelargonium enn Dronning Ingrid. Jeg vet ikke hva den heter, men har hatt den noen år nå. Den får mye større blomsterhoder enn dronningen, og har en mye sterkere rosa farge.


Jeg bor i en bakke, så her er det masse himmel, noen tak og
bakerst ser dere Lyderhorn. Dette er fugleresturanten vår, den åpnet i dag.
Velkommen alle småfugler.


Jeg gjentar det sikkert til det kjedsommelige, men jeg er så fornøyd med mine grønne gardiner. Porselensblomster tror jeg må være den letteste blomsten å få til i hele verden også. Det er en vinn vinn situasjon. Den blomstrer også hele hele tiden.


















Jeg elsker når solen flommer inn vinduene og fuglene koser seg i fuglerestauranten utenfor.

Takk for alle hyggelige kommentarer, det er en glede å lese dem. Jeg kommer innom dere alle senere når jeg får litt mer armslag her.

De siste dagene denne uken brukte jeg timevis bare på å komme meg til og fra jobb, i det verste snøkaoset i manns minne.

Torsdag måtte jeg bare bli på jobben, for en trailer stod på tvers her jeg bor og hindret all trafikk i evigheter. Siden jeg skulle holde foreldremøtet samme kvelden tok jeg ikke sjansen på å begi meg ut i kaoset, hvem vet om jeg hadde rukket tilbake i tide.

Men uansett, her er vi glade for snøen, og håper den ligger lenge når den nå først har kommet. Jeg er glad kaoset er overstått for i år, for jeg var ikke mye glad da jeg så den lave ned. Klokken seks om morgenen stod Lisemoren på buss-stoppet og ventet på en buss som ikke kom, sammen med alle de andre med sommerdekk på bilen. Neste år da skal jeg være forberedt, he,he.

Jeg ønsker alle mine greie lesere en riktig god start på den nye uken.

Klem fra Lisemoren 

onsdag 20. oktober 2010

Kjøkkenet mitt drukner i avleggere.

Hei alle sammen


Du vet at du er i en hage-elskers kjøkken når du kommer inn til meg, for her drukner vi i pelargoniumavleggere. Dronning Ingrid har nemlig flyttet inn.










Foreløpig ser de freshe og pigge ut, men det spørs om de er like spreke om noen uker. I fjor satt jeg mange avleggere i vann bare for å kose meg med den siste blomstringen. Da jeg skulle julepynte ble de bare satt vekk i et bortgjemtvindu. I februar viste det seg at de stod der så fine med røtter og det hele, og da ble de plantet sammen med de andre avleggerne nå i vår. Disse kom mye fortere i gang enn de som ble satt rett i jord. Så nå skal jeg prøve dette i vinter/ vår, så får vi se.  























Jeg fikk tilbud om et lite drivhus i sommer, men takke nei fordi jeg ikke ante hvordan jeg skulle få fraktet det hjem eller hvor i alle dager jeg skulle gjøre av det her. Etter all sjauingen på hytten orket jeg ikke tanken på å sette opp flere terrasser akkurat da. Men, nå angrer jeg fælt, jeg tror rett og slett at jeg må skaffe meg et drivhus til våren. Vel, vi får se det litt an.

 Utallige avleggere pynter i allefall opp på kjøkkenet mitt nå, det er nesten for mye av det gode. 























I dagslys er det rene sommersteningen ennå. Noe jeg liker og skal beholde helt til jeg skal i gang med julepyntingen. Det er jo ikke er så lenge til heller det.























Den fine orkideen har min mann fått fra jobben sin. Han har snart vært satt ut av spill i seks uker, etter at han falt ned fra taket og brakk en skive inni ryggen. Det går veldig fint med ham heldigvis. Men jeg må ta seg av ting som vanligvis skjer helt av seg selv, som å skifte vinterdekk på bilen. Her er det nemlig meldt snø og mange minus, men jeg har nå ikke sett noe til noen av delene ennå. Heldigvis, for jeg har ikke skiftet dekk heller.


Jeg sliter noe helt forferdelig med å laste opp bilder for tiden. Hva er det som skjer egentlig, er det bare her hos meg? Alt er plutselig blitt nytt på opplastingen. Til å begynne med likte jeg det godt, for jeg kunne laste opp mer enn ett bilde om gangen en stund, noe som gjorde at bloggingen ikke tok så mye tid. Men nå går ikke det lenger heller. Jeg får knapt lastet opp noenting, og det tar en evighet å gjøre det.























Men jeg har litt problemer med internett tilkoblingen min, så jeg detter inn og ut hele tiden. Kanskje det er derfor jeg baler med opplastingen også. Jeg regner med at dette bare er midlertidig og ser det litt an.




















 Nå skal jeg forberede meg til foreldremøte på jobben, for det er i morgen.

Ønsker alle som er innom en fin dag.


Klem fra Lisemoren

mandag 18. oktober 2010

EPLEHØST, dekorativ og spiselig krans til småfuglene.

Hei alle sammen.














På lørdag koste jeg meg i mange timer i hagen. I timevis luket jeg i bedene og tømte krukkene for pelargonium og sommerblomster. Gjort typisk kjedelig arbeid. Men jeg, jeg kjeder meg aldri i hagen. Tvert imot så tenker jeg sjelden bedre enn når jeg jobber der. Får virkelig tømt og sortert hodet mens jeg jobber luker.























Siden hagen min har vært ille forsømt hele sesongen var det virkelig nok å ta tak i også. Jeg har ennå mye godt arbeid igjen før alt er klart til våren. Både på jobben min og privat har jeg mye mennesker rundt meg og inngår i masse relasjoner hele tiden. Da er det godt å få litt tid for seg selv. Hagearbeid er virkelig balsam for kropp og sjel.


















Høsten har virkelig inntatt lisemorhagen nå. Jeg har plukket verdens sureste epler ned fra treet vårt. I år fikk vi ganske mange epler, men de var veldig små. De er deilig i eplekaker, men ikke noe særlig å spise som de er.

Siden det tross alt er grenser for hvor mange eplekaker jeg kan lage i løpet av noen uker har jeg laget noen små kranser av dem. Det er veldig dekorativt med disse små eplene syns dere ikke ?

Oktoberbergknappen er snart i blomst også, det er virkelig en takknemlig plante. Her har jeg en bitteliten avlegger som skal ut i bedet snart.























Disse kransene ville jeg gjerne hatt større, men da sluttet de å være runde, jeg tror ikke jeg brukte tykk nok streng. Men jeg er likevel ganske godt fornøyd. Vi skal henge dem opp til fuglene sammen med fuglematerne.

Kjempelette å lage er de også. Det er bare å tre eplene innpå en tykk streng. Når kransen er blitt så stor som du vil ha den tvinner du de to endene sammen.




































Så lager du bare en løkke av enden ved å bøye den i en sirkel og snurre resten av strenge-endene rundt løkken igjen. Så er de klare for opphenging. Velkommen alle småfugler.

Jeg har allerede gitt bort to stykker. Min skjønne venninne sa så greit Å så nydelig, jeg får jo en presang hver gang vi treffes jo! Det skal jammen ikke mye til for å glede andre som dere forstår. Heldigvis. Jeg vet ikke om dere husker naboen min som ble snytt for en dompapp (fuglemater) engelen hadde laget på sløyden ? Vel hun skal få en slik hun også.



































Selv om erteblomstene klatrer oppover plantebordet mitt som om ingenting har hendt og høsten bare er noe som angår andre hager og ikke Lisemorhagen, så har jeg måttet berge pelargoniumene mine inn nå. Det ble så kaldt natt til lørdag at jeg fikk litt panikk for at de skulle fryse ihel hele gjengen. Dermed måtte jeg ut i mørkenatten og bære dem inn.























Min søster og mannen kom innom sent om kvelden bare for å forsikre seg om at jeg var klar over hvor kaldt det var ute. Det var jeg jo overhodet ikke. Min søster vet heldigvis at jeg liker å redde pelargoniumene inn om vinteren. Siden mannen min fremdeles har brudd i ryggen hjalp min svoger meg med de tyngste løftene.

Når folk spør meg om ikke det er litt vel tett å bo så nærme familien skjønner jeg rett og slett ikke hva de snakker om. Jeg har bare glede av å bo slik, heldigvis. Felles hygge og nytte kaller min søster det.























Så lørdag hadde jeg min fulle hyre med å få pellisene ut av pottene og stuet sammen tett i tett i store plastbokser. Jeg må jo kunne vanne dem litt inne også. Noen av dem skal jeg ha fremme i huset hele vinteren og se om jeg klarer å holde fine også.

Men med de mengdene jeg etterhvert har fått så lar jo ikke det seg gjøre med alle. I år kjøpte jeg ikke en eneste pelargonium, men hadde likevel hagen full. Pluss at jeg ga bort mange. Det er i grunnen utrolig at alle sammen stammer fra fire små dronning Ingrid planter som jeg kjøpte hos Fru blomst for et par år siden.
























Jeg synes det er litt vemodig og trist når det blir så tomt rundt plantebordet mitt da. I fjor blomstret ertene mine helt til frosten kom for fult i desember, men i år skal jeg ta dem vekk før det.

Her skal hele inngangspartiet være klart og pyntet lenge før første desember (det er lov å håpe, men det er mulig det blir litt som da jeg i yngre dager sa til resten av familien at i dag skal jeg legge meg tidlig!
 Ikke la sengen høre deg svarte min mor, da ler den seg ihel. Vel alt går jo ikke alltid etter planen, men jeg skal virkelig prøve)


Ha en flott høstuke videre alle sammen.


Høstklem fra Lisemoren

fredag 15. oktober 2010

Oktoberhagen



Hei alle sammen.

Så er vi midt i oktober, er det virkelig mulig? Høsten har vært fantastisk i år synes jeg.
De siste dagene har bare vært utrolig fine. Solen skinner og skinner. Jeg har allerede skrapt masse is av bilen min, men ennå holder pelargoniumene mine ut litt til utenfor. De har alle flyktet inn til veggen og under tak. Plantebordet mitt svømmer over av rot og pelargonium i dag også, lite lygeblogging her for tiden (smiler).

Jeg har ikke det minste lyst til å ta vekk sommerblomstene. Riktignok er hagepoppelrosene mine litt mer reduserte nå, blomsterhodene blir liksom mindre og mindre etter at vi bikker september, men hva gjør vel det når de ser slik ut ? Sølvarven, stauden som henger utover muren min bak, har virkelig vokst enormt. I milde vintre er den slik som dette gjennom hele vinteren.  


Se på denne skjønnheten! Nå har disse gledet oss her i lisemorhagen fra begynnelsen av juli. De er så lette å få til, og en pakke frø rekker til tre hager viste det seg i år. For mange av småplantene mine flyttet nemlig inn i min søster og min mors hager også. Men det kommer vel litt an på hvor stor hagen er da(smiler)

Ertene gleder meg like mye ennå de også. De brukte lang tid på å vokse og blomstre i år, men så ble de da også plantet litt senere enn jeg vanligvis pleier. Det har jeg åpenbart igjen for nå. For de blomstrer i villensky. Til tross for at ivrige barnehender har ribbet dem tomme mer enn en gang denne sesongen.

Disse har også blomstret siden juli, og om ikke jeg klarte å få til en blomsterbue mellom stolpene i inngangspartiet mitt så kom de nå langt opp på hver side. Da er frodigheten sikret og da er det greit.


Snart skal disse pelargoniumene klippes ned og settes inn for vinteren. Boden min er antakelig ikke så kald som den burde for dem, men,men. Jeg må nesten bare ta sjansen på at det går bra.

De pleier å overvintre hos min mor og far som har kjeller, men foreldrene mine flyttet i vinter (pelargoniumene mine var med på flyttelasset en iskald desemberdag med mange minus, skrekk og gru) og nå har de innredet kjellerstuen sin så fint at jeg nesten må la dem ha den litt i fred synes jeg.  

Her ser dere selv, knopper på løpende bånd her i oktober også
.
Nei det kommer sjelden en eneste høstlyng inn i hagen min, for både roser, sommerblomster og stauder får som regel stå selv etter at de er begynt å skrante litt. Jeg har ikke hjerte til å ta dem vekk. Når jeg så manner meg opp og rydder skikkelig opp er det som regel på tide å begynne med julepyntingen.

Håper alle får en strålende helg, selv skal jeg i førtiårsdag, og det gleder jeg meg veldig til.

Klem fra Lisemoren

fredag 8. oktober 2010

Da Lisemorjobben ble en vimpelfabrikk

Hei alle sammen.

Det jeg skal fortelle om her er om en dag på jobben min, da jeg skjønte at interiørtrendene og vimplene især hadde nådd fem-seksåringene her på berget :) Som noen av dere kanskje vet jobber jeg som pedagogisk leder i en barnehage, en hyggelig og givende dog veldig krevende jobb.  

Hos oss feirer vi det når barna er blitt så store at de skal slutte hos oss for å begynne på skolen. Det er barna selv som velger hvordan de vil ha det. Som regel velger de jo noe godt å spise og en fest, men vi har hatt uendelige variasjoner rundt dette temaet. Det er nemlig førskolebarna som både planlegger, lager til, forbereder maten, inviterer de yngre barna og rydder etter festen. Selvsagt med god voksenstøtte, det skal ikke legges sjul på, men de voksne er barnas assistenter denne dagen.


De siste årene har vi hatt en pølsebod, der skolestarterene selvsagt står for alt salg, noe som har vært veldig populært. Barna har tegnet og laget penger i dagevis før dette slik at de små skal ha noe å handle for. Alle 5 åringer vet jo at vi ikke får noe gratis her i verden (smiler)

Men dette året skulle det være en ekte RESTAURANT. Der maten var varm og det var dessert og en sånn bitteliten bit før den varme maten (forrett) Det ble det fort enighet om. Alle barna kommer nemlig med sine ønsker, forslag og ideer som lisemoren skriver ned, for som barna sier så greit du skriver lisemor, det er best, så kan vi si hva som skal stå der ! Så leser vi opp forslagene og barna stemmer for det de vil ha. Flertallet bestemmer, og det er faktisk veldig sjelden de ikke blir enige. 

Så i år skulle det være intet mindre enn en restaurant, en sånn med flagger altså, mange sånne småe flagg, sa en av jentene bestemt. Jaaaaa, god ide, mente de andre barna. Klart det, svarte jeg. Alle husker helt sikkert hvordan flagget vårt ser ut, dere kan tegne så mange dere vil. Skal vi henge de opp eller hadde dere tenkt å ha en pinn på slik at de kan stå på bordene ?  



 




































Nei, det er ikke sånne flagg, det er sånne i en snor, som henger bortover mellom husene, svarte jenta. Å ja dere vil ha dem på festet i en snor på en linje, det blir sikkert flott, det kan vi gjøre, svarte jeg.
Nå tror jeg kanskje at du missforstår litt her altså sa en av de andre jentene, hun mener jo ikke norske flagg. Hun mener sånne med fine farger, med rosa og sånn, og av og til prikker. Sånne henger det i butikker.


Ja de ja, sa en av gutta, de henger ofte på isbarer vet du lisemor, om sommeren i hvertfall da. Jeg har aldri sett dem om vinteren. Dessuten er de jo ikke firkantet sånn som flagget da, de er trekantet. (Her var en kar som hadde fulgt ivrig med på mattemeisen. (smiler)
Jeg skjønte fremdeles ikke hvilke flagg dette var (det er nesten pinlig så mye innom interiørbloggere som jeg er) så jeg ba dem tegne hva de mente. Så satt det tre barn og tegnet sirlige vimpelrekker mens jeg og det siste barnet så interesert på. Å ja selvfølgelig, VIMPLER, det er det dere mener. Å det synes jeg er så fint, svarte jeg. JA sant !!! svarte en fornøyd gjeng.

Etterhvert viste det seg at menyen ble som følger :

Forrett :
Melon

Middag
spagetti med kjøttsaus

Mellomrett :
melon

Dessert :
fruktspyd med vaniljesaus
boller med glasur

Drikke :
vann, gul eller rød saft.

Dere skjønner sikkert at dette ble travelt for fire fem-seksåringer selv med god hjelp.



Restauranten skulle se slik ut :
Mange små bord og stoler. Duk på bordene og blomster oppå der. Helst sugerør også, for det liker barn.
Et langt bord der maten kunne stå måtte også til, slik at ikke småungene plukket på den (smiler) De må vente til vi får servert dem nemlig. Dessuten kan saften og alt de andre stå der også. En ny liten vimpel rekke ble tegnet og hengt opp mellom veggen og bordet slik at alle kunne skjønne at her skal ingen gå bak. Kun de som jobber her. Pluss at det var fine vimpler i taket.

Så var det bare å begynne, det tok to hele dager å få alt ferdig. Barna var innom alle de andre fire avdelingene og spurte fint om de kunne låne småbord og stoler, som de så bar inn på puterommet der restauranten skulle settes opp. Så var vi så heldig å finne egnede stoffer på lageret, der alle stoffene ble gransket og gått gjennom før de ble enige om hvilke som fikk duge til duker. Nå ble barna i fyr og flamme for nå kunne alle se at det var en restaurant.



Så gikk vi på butikken med en lapp der barna hadde tegnet det vi skulle huske å handle. De var et syn da de trillet avgårde inni butikken med hver sine lapper på jakt etter det som skulle oppi deres handlekurv. Så var det å fylle i poser og begynne på hjemveien. Det ble tungt viste det seg, det er ikke så lett å drive en restaurant akkurat, man blir skikkelig sliten i armene sa en av gutta da, men no ser jeg heldigvis barnehagen.
Jeg kan godt bytte pose med deg hvis din er veldig tung sa en av de andre gutta til meg, jeg har allerede hennes, siden at jeg er så sterk. Så pekte han på en av jentene, som løp bak og plukket opp det som datt ut av et hull i posen der den hadde slept langs bakken. Ja sa hun og skinte som en sol, han er veldig hjelpsom faktisk. 


Her på hjemveien inntraff den første krisen. Alle grøftekantene der vi skulle plukke blomster var blitt slått. Det samme var bondemarken. Hva skal vi gjøre da, dette er jo helt krise, sa en av jentene, det må jo være blomster. Vi går en ekstra tur en annen vei når vi har satt fra oss all denne maten sa en annen. Ja det gjør vi, sa en tredje. Lurt altså ! Men hvor vi enn gikk var alt klippet ned.

Da så en av gutta på meg og sa : Jeg husker at hagen din var full av blomster, det var den i hvertfall da vi var hjemme hos deg sist, kan ikke du ta med deg noen i morgen ? Jeg pleier nemlig å ha avdelingen min med meg hjem en gang i året. Joda, svarte jeg, klart jeg kan det. Jeg håper bare at jeg klarer å huske det. Jeg er ekstremt glemsk nemlig, så jeg må alltd ha noen dager på meg når jeg lover å ta med meg en bok eller noe annet interesant som kan sprite opp samlingsstunden.


Da jeg kom på jobb dagen etter, som var dagen for festen, så hadde jeg favnen full av blomster. Syv hodet snudde seg spent mot meg og så smilte de og stakk opp tommelen. Eg sa jo det, klart hun husker det sa en av gutta til en annen (smiler)

Barna kuttet frukt og grønnsaker i flere timer tilsammen, tredde fruktspyd og gjorde det fint. Den varme maten som innvolverte komfyren tok en voksen seg av, mens skolestarterene våre dekket nydelig på og brettet servietter.

Så ble alle de små hentet inn og forklart hva som skulle skje av de store barna. De hadde allerede fått skriftelig invitason, tegnet av skolestarterne, tidligere så de var mer enn villig til å komme. Endelig skulle de få se restauranten som til nå hadde vært en hemmelighet inne på puterommet. Tegnepenger ble delt ut og alle ble anvist plass.





































Nå fikk barna være kelnere med ansvaret for et bord hver. Siden hver kelner hadde de samme tre barna og en voksen på sitt faste bord så gikk dette faktisk mye bedre enn jeg hadde trodd.  Husk at det er vi som skal gjøre alt og dele ut maten sa de strengt til oss voksne før vi begynte. Jepp svarte jeg, skulle dere bli sliten og ønske å sitte ned litt får dere bare si fra til oss at vi må inn og jobbe litt i restauranten. I dag er det jo vi som jobber for dere.
To av barna hadde småsøsken på liten avdeling som også var blitt invitert, de skulle begynne her hos oss til høsten og var allerde litt på besøk. Dette var veldig stas for storesøskene deres. Så åpnet restauranten. Og ja, det ble en del søl og grising, men langt mindre enn en skulle tro. Det gikk unna i litt av et tempo og barna koste seg veldig.

De klarte å holde styr på bordet sitt og tilløp til forsøk på å forsyne seg selv fra de mindre barna ble vennlig men bestemt avvist med et du jobber ikke på denne restauranten, du er gjest og kan ikke bare gå inn på kjøkkenet vårt. Fem-seksåringer kan virkelig få sagt det.  De små barna nikoste seg også. For på denne restauranten var det ingen som sa at de skulle spise litt også ikke bare drikke saft (smiler) Men de fikk heldigvis gjort begge deler.



En etter en av skolestarterne ville sette seg ved et restaurantbord og spise da alle de andre barna hadde blitt servert saft og mat opp til flere ganger og ellers var godt i gang med middagen. Mens to av dem holdt koken helt til gjestene gikk ut i solskinnet. Da satt de seg ned og spiste og slappet av. Dette er den beste restauranten jeg har vært på, sukket de. Dette var gøy.
Og det var det. Også for oss voksne. Og ja, skolestarterne og restauranteierne var med og ryddet og vasket etter restauranten. Da jeg skulle minne gjengen på at vi måtte levere tilbake møblene senere på dagen hadde de allerede gjort det på eget initiativ mens jeg var på pause.
Så sånn gikk det til at vimplene inntok barnehagen vår, de henger her ennå.



















Å jobbe med barn er et privlegium og en glede. Nå skal jeg kose meg med en velfortjent pause, for nå er det helg igjen.

Riktig god helg ønskes dere alle

Klem fra Lisemoren