onsdag 25. april 2012

Konfirmasjonsforberedelser, en trhiller i flere deler

Hei alle sammen.

Her i Lisemorshage har barna blitt oppdradd på kjøkkenet og i hagen, fordi det stort sett er der jeg befinner meg. Jeg har i grunnen hatt dem med på alt som skjer, og involvert dem i forberedelser og planlegging av alt fra små til store begivenheter i livet vårt.





































Under mottoet alle er med og alle hjelper til, hadde jeg tenkt å få oppegående og selvstendige unger, som evnet å gjøre det trivelig rundt seg, til glede både for seg selv og andre. Jeg sier alltid til barna mine at det er hverdagen som teller, det er den vi må trives med, men det skal ikke så mye til for å gjøre en hverdag om til en fest av og til.

















Og nå sitter jeg faktisk her med to greie ungdommer, som både er flinke å hjelpe til og som kan svinge opp med både det ene og andre på kort varsel. Ute og inne, av praktisk som estetisk art. Begge er fullstendig klar over virkningen en fin blomst, eller et tent stearinlys kan ha for humøret, og at maten alltid smaker så mye bedre når den serveres på fint dekket bord, blant annet. I tillegg til å være snill er dette viktige kunnskaper å ta med seg ut i livet synes jeg. Særlig evnen til å holde det rent og trivelig rundt seg.





































Skjønt akkurat nå føler jeg at dette slår litt tilbake på meg. For med kunnskap og erfaring følger meningers mot og egen smak. Siden vi skal ha konfirmasjon nå i mai er vi litt opptatt av bordpynting, servietter, blomsterdekorasjoner, lys, blomster, innbydelser og sånt for tiden. Engelen vår, som snart blir 15 år, skal konfirmeres i mai, og nå kom det frem at hun har sine helt egne planer for konfirmasjonen sin. Ta bordet for eksempel, her viste det seg at det dreide seg om nokså avgjørende og veldig låste meninger om selv den minste bitte lille ting. Planen var klar for servietter, pynt, mat, lys ja i grunnen for det meste, og noen av de meningene er ganske langt unna det jeg er komforortabel med.

















Dermed er det sikkert flere enn meg som skjønner at dette begynner å utvikle seg til rene thrilleren, muligens i flere episoder. Nei, spøk til side, her måtte mor vise seg voksen og ta ansvar for dialogen og klimaet. Det er viktig å prøve å ha en hyggelig tone, ikke sant, så jeg undersøkte forsiktig hva engelen hadde tenkt seg. Det var ikke så rent lite. Men, nå er det er jo tross alt hennes dag...... og ikke mors.......... sukk, sukk, sukk.

















For en kontrollfrik som meg, som i tillegg er veldig konservativ, blir dette en utfordring. Ikke desto mindre er jeg fast bestemt på å møte henne på dette! Selv om hun har bestemt at det skal være turkis eller himmelblå farger på bordet. Hvor i alle dager skal jeg finne turkise blomster tro?



Jeg, som hadde sett for meg et yndig bord i pastellfarger med rosa og bladgrønt i skjønn forening. Slik som dette festbordet dere ser på bildene, som jeg dekket da mannen i mitt liv ble 40!
Ja det er det bare å glemme mamma! Ikke rosa. Vi skal ikke ha noe rosa babybord i konfirmasjonen min, sa engelen med friskt mot og bestemt røst. Ikke ulikt den jeg  innimellom har brukt når jeg prøver å sette myndige grenser.
Hvis du ikke liker turkis kan vi jo ta svart, det er grådig stilig altså, fortsatte hun velvillig da vi snakket om dette .
Eh... neida, vi blir nok enige om noe, svarte jeg.( Når man setter det i perspektiv på den måten så................)  
Vi får ta oss noen inspirasjonsturer rundt i butikker og på nettet. Det viktigste er at vi finner noe vi begge kan bli fornøyde med vet du.





































Nå skal ikke vi ha konfirmasjonen hjemme, til det blir det for mange gjester, vi har stor familie. Heldigvis har vi fått leie oss flotte lokaler som vi skal ordne oss selv i. Jeg foretrekker også å lage maten selv, matlaging er en annen av mine lidenskaper og da vil jeg ikke sette det bort til andre. Men vi skal ha masse hjelp på kjøkkenet til rydding og slikt. Engelen har uten å nøle tatt beslutningen om at det skal være taco på menyen, for det er det beste hun vet.


Om dette hadde vi følgende samtale. Jeg til engelen: Hva synes du vi skal servere gjestene dine da?
Vet du ikke det, Taco selvfølgelig, jeg kan godt lage det selv også jeg, veldig praktisk og grei mat å lage vet du! svarte engelen kontant.
Ja, eh, det var jo en god idé, det, svarte jeg, men det er jo kanskje litt hverdagslig for en konfirmasjon, hva med koldtbord med en liten taco avdeling? Da er det jo masse å velge i for alle! sa jeg.
Altså, for meg kan du servere folk hva du vil mamma, bare jeg får taco! Må jo lage litt ekstra også da, det er mange som elsker taco skal jeg si deg.
Å jada, det skal jeg ordne, svarte jeg, lettet over at iallfall dette ble løst fort og i minnelighet.


Både engelen og jeg er jo også begge bunadsentusiaster, heldigvis, vi simpelthen elsker bunader. Så jeg regnet med at vi gjorde som vi pleier når det er konfirmasjon i familien. Min mor syr askøybunaden, som jeg hekler til. Men den gang ei. Hallo. Jeg skal ikke ha Askøybunad jeg mamma, jeg bruker hardangerbunaden min den dagen jeg, kunngjorde engelen allerede for flere år siden. Hun har nemlig jobbet seg gjennom alle mine og søstrene mines hardangerbunader til 17 mai de siste årene.
Mye finere den enn Askøybunaden altså, fortsatte hun før hun kom på at jeg elsker min askøybunad og fortet seg å legge til :
Ja ikke missforstå, askøybunaden er fin den, men jeg er jo ikke fra Askøy engang jeg. 
 Du er jo ikke fra Hardanger heller da, sa lillebroren hennes, Lurven, plutselig tørt fra sidelinjen der han satt og leste i et blad. 
Eh, nei, men nå har jeg jo en hardangerbunad da, må jo tenke litt på at det blir dyrt og sånn vet du, svarte engelen rådsnar.
Jeg er redd for at den bunaden er blitt for liten til deg innen konfirmasjonen svarte jeg. Så vi får se.





































Det er vel ingen som på dette tidspunktet er i tvil om hvilken bunad engelen skal ha på den store dagen (smiler) (på bildet ser dere henne for noen år siden, omtrent på den tiden hun bestemte seg for at hardangerbunad var tingen)
Jeg måtte gå noen runder med meg selv før jeg klarte å godta dette, for jeg synes det er litt vemodig. Men, jeg fikk selv velge bunad til min egen konfirmasjon og det er klart engelen også måtte få lov til det.
Engelen har faktisk fått arve farmorens bunad, som min mor har tilpasset og gjort i stand til henne nå, og det ble veldig fint.


Det hender noen synes at jeg skjemmer engelen litt bort når jeg lar henne være med å bestemme og velge, de mener at jeg bare skal kjøre på og gjøre som jeg selv vil fordi det er jeg som er voksen og betaler. Men jeg er litt sjokkert over det jeg. For engelen er dette en viktig og stor dag, og vi koser oss jo også med planleggingen og forberedelsene. De koster ikke noe mer eller mindre å holde konfirmasjon selv om hun velger serviettene og pynten liksom.


Men en ting har jeg skjønt. Konfirmasjonsforberedelser er ikke for sveklinger. Denne thrilleren er ikke over ennå.

Klem fra Lisemoren





torsdag 19. april 2012

Heklearbeid


Nå i påsken heklet jeg ganske mye om kveldene. Jeg fikk virkelig ånden over meg og da er det bare å slå til. Jeg liker så godt å hekle når jeg ser på tv. Påskekrimmen må jeg alltid ha med meg, selv om jeg ikke er like begeistret for alt som sendes.  


I år var det virkelig en skummel påskekrim også, da jeg så whitechapel heklet jeg bare fortere og fortere jo skumlere det ble. Slikt blir det ferdige bunadsett av. Men jeg ble likevel aldri noen stor fan av denne serien.

Så da Lewis begynte litt lenger ut i påsken hadde jeg kjempehøye forventninger. Men jeg vet ikke jeg, syntes det ble fryktelig langtekkelig hele greia. Kanskje det bare er jeg som forventet meg noe ala Midsomer Murders. Jeg liker kombinasjonen av nydelige hus, nydelige hager, veldig lite blodige detaljer og et spennende plott der jeg virkelig prøver å gjette hvem morderen er.

Den gode nyheten er at uansett er jeg kjempefornøyd med at jeg har fått heklet såpass mye. Arbeidet er ikke hverken vasket eller strøket, det blir mye mye penere da. Skal prøve å ta bilder av et helt sett en annen gang, når jeg bare får festet trådene. Men jeg synes det er vakkert lell jeg.

Alltid når jeg ser fint håndarbeid må jeg ta det opp og klappe litt på det. Nyte synet litt om dere skjønner hva jeg mener.


Ønsker alle en god dag videre.

fredag 13. april 2012

Hyttekjøkken

Vi har åpnet hytten for sesongen, og det er alltid like stor stas. Et skikkelig vårtegn for oss.
På bildet ser dere solen som flommer inn over kjøkkenbordet, et deilig syn. For et vakkert vær vi fikk her vest denne påsken. Lampen bak sofaen er ny, og en stor favoritt hos meg. Jeg er avhengig av godt lys når jeg sitter med håndarbeide, noe jeg ofte gjør her ute om kveldene. Lampen er fra ikea.

Vi er nesten i mål med oppussingen av kjøkkenet og stuen, bare bittelitt småflikking igjen. Som dere ser i bakgrunnen er det skyvedører ut i hagen, og foran denne (langs den delen vi ike kan gå gjennom likevel) har vi valgt å sette to avlastingsbord fra ikea for å få mer arbeidsbenker. Vi hadde tenkt å klare oss med bare den største, men valgte å skaffe oss den lille i tilegg.
Selv om det er synd å sette noe foran glassdøren er det såpass liten plass i hytten at vi nesten må la praktiske hensyn komme først.

Selvsagt er det viktig med dekor også på hytten, litt blomster og lykter blir aldri feil. Denne vakre blomsten og potten fikk jeg av min søster i vinterferien, men den stod like fint ennå nå i påsken. Det er jeg ganske imponert over.
I fjor malte vi hytten lys grå utvendig, men rakk bare to av veggene. Snart skal vegenn utenfor kjøkkenet til pers også, bare vi får litt mer opplett denne våren og sommeren. Men inne er det taklistene oppe over kjøkenskapene og viften som gjenstår å males, komfyren er i kroken som ikke synes. Flere bilder herifra kommer når jeg har malt ferdig der. Kjøkkenet er det opprinnelige, bare nymalt, og overskapene er flyttet helt opp til taket. Hyllene under er nye. Vasken og benkeplaten er også ny, for jeg ville ha en dobbel vask siden vi ikke har oppvaskmaskin her ute. Vi er faktisk veldig fornøyd med kjøkkenløsningen og jeg syntes det ble mye finere enn jeg hadde trodd. Lampene er også helt nye, de er fra ikea og jeg elsker den tøffe designen.
Velsignede hvitveis, det er et så vakkert syn. Akkurat disse koppene fra greengate er jeg ekstra svak for. Jeg syntes hvitveisen passet perfekt i den.

Lurven vår ble tolv år mens vi var på påskeferie, og engelen laget kake, dessert og taco til lillebroren sin og hadde alt klart til jeg kom fra jobben. Hytten vår ligger bare 45 minutter fra hjemmet vårt, så det hender vi
bare blir der ute og kjører til og fra jobben derifra. Denne dagen hadde ungene kost seg ekstra her ute sammen med farmoren, sin mens vi var på jobb. Nydelig pyntet bord hadde Engelen dekket også.

Kjøkkenet er faktisk blitt veldig praktisk og fungerer veldig godt, til tross for størrelsen. Vi har kun ting vi bruker hele tiden her, og har skrapt ned til beinet og tatt ut alt husefyll som ikke ble brukt. Dette gjør det mye lettere å holde orden, det og at alle ting "bor" på en fast plass.
Denne kurven er et loppefunn jeg gjorde for noen år siden. Jeg malte den hvit, men angret faktisk litt etterpå, for den var finere før, da den var noe som minnet om kirsebærfarget. Likevel syntes jeg den ble tøff her på kjøkkenbenken med de to oljeflaskene oppi. Over kjøkkenbenken har vi limt på enkle hvite plater (bak kurven ser dere en av dem) fra ikea, istedenfor å begynne med fliser. Foreløpig er vi veldig fornøyd med disse.
Dette fine brettet kommer her fra hytten og jeg synes det er så nydelig. Jeg bruker det mye, blant annet serverer jeg ofte skillingsbollene vi baker oppå dette.
Vi har pusset opp med enkle midler og gjort det beste ut av det vi har. Plassen er begrenset, men jeg har likevel ønsket å ha en skikkelig komfyr, kjøkkenvifte og kjøleskap. En brannmur deler kjøkkenet delvis av fra stuen. Jeg liker godt å ha denne åpne løsningen.

Ser vi ut av vinduene er det natur og vann nesten overalt, og mye himmel. Her ute glemmer vi fort hverdagen og slapper veldig godt av. Ingenting vi må eller skal, bare å gjøre det en selv vil.
Nå synes jeg det er rat å tenke på, men jeg brukte faktisk lang lang tid på å venne meg til hyttelivets sjarm og gleder. Jeg syntes det bare var stress med all pakkingen opp og ned og opp igjen. Skitne klær og matvarer, frem og tilbake. Rydding og styring og jeg vet ikke hva.

Vi løste det med å ha regntøy, støvler, klær og sko stående fast her ute. Til alle familiemedlemmene. Vi drar ingenting frem og tilbake, men har eget regntøy ol til ungene hjemme. Vi opererer rett og slett med to sett. Så kjøpte vi både vaskemaskin og tørketrommel til hytten, noe som er det lureste vi noen gang har investert i. Nå vasker vi alt av klær, sengetøy, håndklær,duker og kjøkkenkluter her på hytten mens vi er her.

Etter at vi bare kunne sette oss, og ikke minst ungene, inn i bilen, handle litt mat på veien og dett  var dett, begynte jeg også å kose meg med hyttelivet.

Det er rart med det.