onsdag 28. januar 2009

Utfordring, bilde nummer seks

Denne utfordringen har jeg fått fra : Anne Berit fra Mitt glade hundeliv
og
Benedicte fra Benedicte sin blogg
.
Den går ut på å finne bildemappe nr 6 på PC-en og derfra videre til bilde nummer 6 i den, og så vise bilde på bloggen og gjerne skirve litt om bildet.
.
I min mappe fantes dette bildet. Det er tatt en varm og stille sensommerdag på hytten, for 2 år siden. Sammen med barna syklet vi en sykkeltur. Vi havnet på denne kaien, der vi tok oss en pause for bare å nyte den fine utsikten. Barna la seg flate på den gamle bryggen, som hørte til et nedlagt meieri, og så på det yrende livet nede i sjøen. Det krydde av krabber og småfisk. Men om det yrte under vannflaten var det blikk stille over, ikke et vindpust eller en bølge var å se. Alt bare anget av sommer og fred. Det var herlig : )
.
Håper dette ga alle en smak av sommer, for meg var det et kjært gjensyn.
.
Det er meningen at denne utfordringen skal sendes videre, og da sender jeg den til:

Henriette fra to hus tett i tett

tirsdag 27. januar 2009

Smikker til en liten venn.

Min snille mor har tryllet med symaskinen igjen. En av mine gode venninner fikk baby i sommer, og disse fine smikkene har min mor laget til den lille gutten hennes.












Hun laget slike til mine også, da de var små, og alle venninnene mine har fått slike til barna sine etterhvert som de ble født. De er veldig fine synes jeg, og har navnet til barnet på. Inni er det en slags plastikk så de ikke blir våte dersom de søler, så de er veldig praktiske også. Dessuten er de myke og gode å ha på seg. Barna mine hadde sine egne favoritter, som de valgte i haugen, for de likte ekstra godt motivene på akkurat den eller den smikken. Gutten min pekte med de små fingrene sine mens han nikket oppmuntrende til meg, lenge før han kunne snakke, og sa psss, psss. Da skulle han ha smikken med pusekatter på. Så ble jeg belønnet med et strålende smil når jeg skjønte hva han ville. Det er dessverre en stund siden vi har hatt brukt for smikker her i huset. Småbarnstiden gikk som en røyk.





Disse skal lille vennen få. Det er ikke noe tull. Min mor syr ikke bare en smikke, neida, må minst ha fem, så venninnen min har litt å ty til. Min mor er nemlig ganske raus. Nå er det en stund siden jeg har sett den lille vennen, for de bor et stykke unna oss. Håper vi treffes snart igjen, en av dagene kommer det ihvertfall en pakke i posten til ham.




.


Velkommen igjen

lørdag 24. januar 2009

Jeg vil ha en liten hund.......


Jeg drømmer om et kjæledyr om dagene. Det er ingenting som er så beroligende som å ha en myk liten venn i huset. Jeg har faktisk lest i et ukeblad, jeg husker ikke hvilket, men de viste til seriøs medisinsk forskning, og konkluderte med at folk med kjæledyr er mye mer harmoniske enn oss uten. Det var rett og slett bra for blodtrykk og hjerte å ha kjæledyr. Tenk å ha en hund for eksempel, menneskets beste venn, en stor,tøff, myk og god en. Det hadde vært noe det.


Jo, jeg har kommet frem til at det er en hund jeg mangler i livet mitt. Som vi skulle kost oss hunden min og jeg. Vi to kunne gått lange turer sammen, og fått meg litt i form samtidig, nærmest som en bonus. Eller vi kunne jobbet i hagen sammen, da hadde det nok blitt stil over lukingen tenker jeg. Det er mange flere gode grunner til å ha en hund, noe jeg har påpekt overfor min meget skeptiske bedre halvdel. Den kunne voktet huset og mor når ikke far var hjemme. For ikke å snakke om hvor kjekt det hadde vært å hatt en glad hund å komme hjem til om dagene. Den hadde sikkert vært et skikkelig dekorativt element i huset også. Dessverre tåler hverken mann eller barn pelsdyr, så det er nok bare i drømmene mine dette kommer til å la seg gjøre. Sukk.



Det kommer ikke noen hund inn i dette huset her, sier gemalen bestemt, dessuten har du jo meg og ungene ! Men det er jo ikke helt det samme. . . . . . . Ikke missforstå, jeg er veldig glad i dem alle, og ville ikke vært dem foruten. Men ingen av dem kommer ivrig logrende og slikker meg glad på hånden og tilbyr meg våte susser når jeg kommer hjem fra jobben. Dessuten er de ikke klar på flekken dersom jeg spør om noen blir med moren sin på tur, eller ut i hagen. Det ville nok en hund ha vært. Der kommer lisemoren hjem, ville den ha tenkt.Hurra ! Nå blir det gøy her, og tur. Han ville vært like glad for å se meg uansett hvordan jeg tok meg ut. Om jeg hadde kjeftet eller vært sur dagen før ville han ikke tenkt mer på det i dag. Ja selv om jeg hadde nektet ham godbiter hele uken ville han sikkert tenkt Nå, nå får jeg helt sikkert en godbit av lisemoren min, bare hun får tatt av seg jakken. En hund ja, det skulle jeg hatt. .......


Men nei, den hunden blir jeg jo nødt til å parkere i drømmelivet mitt. Hvilke kjæledyr kunne jeg da hatt tro, som barna tåler. Det må da gå an å finne et kjæledyr vi kan ha glede av hele gjengen. Lurer på hva jeg skal velge. Mulighetene er jo nærmest uendelige når en ikke tåler pelsdyr.....................

Man kan velge mellom gullfisk, gullfisk og gullfisk !!! Eller en skilpadde dersom en vil ha noe mer håndfast. Vi kjenner faktisk noen som har en skillpadde, vi. Den har bodd i badekaret deres i 16 år. Det går så fint så, sier de, men det er et slit å få noen til å passe den i feriene. Det er nok ikke så mange som vil dele badekaret sitt med en skilpadde nei tenker jeg i mitt stille sinn da. Lurer på hvordan humøret mitt ville vært dersom jeg ikke kunne tatt meg et deilig bad på 16 år. Best å ikke utforske det. Det kommer ikke på tale for meg å dele kveldsbadet med en skilpadde, og den hadde vel neppe overlevd de badetemperaturene jeg fortrekker heller, ifølge min mann er de uegnet for den menneskelige rase.


Det er mange rundt oss som har hunder og katter. Bare blant våre søsken er det tre hunder og en katt, så jeg vet jo litt om at det krever en del å ha hund. Da jeg bodde hjemme passet vi en afgansk mynde i tre uker en sommer. Det var et slit, men du verden så hyggelig det var også. Vi kjemmet den daglig og gikk lange turer med den. Hunden førte seg som en dronning. Eneste minuset var vel egentlig å ta den ut tidlig om morgenen. Vi hadde tross alt ferie. Det endte som regel med at min mor raste nedover fortauene med en yr hund halsende foran og bæsjeposen flagrende bak, før hun gikk på jobb. Huff, sånn er det å ha teenåringer i huset.


Vi har noen gode venner som fikk en nydelig irsk setter før hele vennefloken vår begynte å få barn på løpende bånd. Han er nå en gammel mann, men det vet han ikke selv. Vi er alltid sammen med dem på nyttårsaften, og jeg har gått inn i mang et nytt år med en stor bamse av en hund sovende på fanget, for han er virkelig vennen. Vi har passet ham også, en hel uke, og under dette hundepasset var jeg voksen, med eget hus med hage, noe som var en mye enklere sak. Han var så utrolig snill. Den lille gutten min matet ham og datteren min koste med ham. Og så var han så utrolig dekorativ der han lå midt på gulvteppet vårt. Fikk ikke hjelpe at hele gjengen ble tett i nesen.


Engelen drømmer også om et kjæledyr, men i en litt annen skala enn sin mor. Bestevenninen hennes har også hund. Hun har katt, kanin, og hest og. Inntil nylig hadde hun faktisk til og med gullfisker. Det er fem dyr det, er du klar over det ? spurte engelen meg. Tror du ikke vi kunne klare bare en eneste liten ponni da ? En liten søt en. Tenk på Pinto, mamma, er ikke det en fin ponni kanskje ? Joda, Pinto er en nydelig ponni. Han jobber på rideskolen der engelen har ridd de siste fem årene, under tvil, på grunn av allergien sin. Så kunne jeg gitt den mat og ridd på den, og du, du hadde bare trengt å stelle den, strigle litt og sånn, for det kan jo ikke jeg gjøre, sier hun, da klør jeg jo sånn at jeg nesten ikke kan se og nyser hele tiden. Men det er jo gjort på et blunk, å så så koselig som det er, hm ? Ville ikke det vært fint ? ! ?Jeg merket at nå fikk jeg helt andre bilder inni hodet mitt enn det engelen hadde. Mens hun red smilende inn i solnedgangen i sitt hode, så jeg for meg meg selv med enda flere oppgaver i en allerede farlig travel hverdag inni hodet mitt.


Da ville dagene mine sett omtrent sånn ut : Opp halv fem isteden for seks som nå, kjøre til stallen, mate og stelle en ponni så fort som bare det, ja nesten på et blunk. Kjøre hjem igjen, opp med unger, lage matpakker pluss pluss pluss, kjøre dem til skolen, kjøre på jobb, dele sorger og gleder med 18 3-6 åringer der, rydde på jobben, kjøre hjem igjen, hente egne barn, handle på veien, lage middag, hjelpe med lekser, rydde hvis jeg får tid, kjøre på aktiviteter, levere engelen på ridesenteret, strigle, møkke og stelle en ponni på bare et blunk, kjøre og hente lurven, tilbake til stallen, hente engelen, hjem, kvelds, stelle og få barna lagt, rydde, og ennå har jeg ikke begynt å vaske eller brette klær..................... Er det flere enn meg som er andpusten nå................. Jeg så dette like tydelig inni hodet mitt som om det hadde vært en film, og her snakker vi vel skrekkfilm. Når skulle jeg fått blogget da? eller gravd i hagen ? gått på klubb og alt det andre som er hyggelig ? Nei hest blir det nok ikke på oss, engelen min, det er helt sikkert.




Jeg har nemlig fra sikre kilder at hestehold ikke er noen spøk. En jeg kjenner var, og det er hennes egne ord, så dum at hun kjøpte en ponni til datteren ! Du aner ikke, fortalte hun meg. Du kan alltid få en hestepasser til å ta litt av ansvaret, det er mange som heller vil gjøre det enn å ha en hest selv, men du vet julaften, 17 mai, påske og sommerferiene........ Du får ikke et menneske til å ta den da. Jeg har kjørt i rute opp og ned til stallen, og stått der grytidlig om morgenen, i bunad på ! 17 mai ! i høljeregn !!!!, mens jeg ventet på at datteren min skulle bli ferdig. Og om kvelden var det opp igjen. Julaften........ nei du aner ikke ! Å jo, jeg får ganske levende bilder for mitt indre øye kan jeg hilse og si. Jeg er nemlig slik skapt at når noen beskriver noe for meg så ruller det forbi som en spillefilm inni hodet mitt. Med klare tydelige bilder. Hestehold er nok noe annet når man har gangavstand, selvsagt. Eller bor på landet eller på en gård. Men det blir nok ingen hest på oss lille engelen min. Men en hund, jo det hadde vært noe helt annet.




Skjønt jeg har jo egentlig alltid vært et kattemenneske, og hadde katt helt til jeg fikk barn. Hjemme hadde vi en omplasseringskatt som var veldig redd og skvetten. Hadde det ikke vært for at den var så glad i mat er det uvisst om vi noen gang hadde blitt kjent med den. Etter noen år under sofaen om dagen og fremme for å spise om natten var den imidlertid blitt svært så kjærlig. Når vi kom hjem etter endt skole og arbeidsdag stod den i gangen og ga oss kos på kinnet med det samme den så oss.Den pratet med oss også, og hadde så skjønne godlåter når vi snakket til den. Var vi på badet satt den utenfor og ventet trofast, og om natten sov den i sengene våre.



Men denne katten kunne også være ganske så bestemt, ville den ha kos så ville den ha det når det passet den. Var dette midt på natten vekket den oss bare, og klappet vi den ikke da, dasket den oss først bestemt og mjauet. Hjalp ikke dette på et fast sovende menneske, så bet den oss ganske enkelt i fjeset, den tok tak og holdt. Mer enn en gang våknet jeg av et par stirrende katteøyne som så på meg, mens tennene satt fast i haken min. Da hadde den en egen kjefte mjauing som den brukte på oss når vi ikke lyet. Da var det bare å klappe. Vi klappet og pusen malte. Desverre gikk den like plutselig lei av kosen også, og det var ikke så lett å vite akkurat når det var nok, derfor ga den for sikkerhetskyld beskjed med en bestemt dask med poten. Uten klør vel å merke. Stoppet vi ikke da, smalt den til med klør og muligens en real bit. Det var ikke den mest harmoniske katten i verden, men vi elsket den høyt. Min søster sov i mange år med tykke labber og dynen over hodet. Pusen åpnet alle dører, og låste vi han ute remjet han sånn at vi ikke holdt ut. Så det var bare å innrette seg. Må huske på at han har vært villkatt i Marken, sa min mor. Stakkars, det er et under at den er blitt så tam i det hele tatt. Han er vennen til moren han. Kattajækel ! sa min far, og ga ham konstant godbiter i smug . Pluss en og annen klapp når han trodde ingen så det. Ja, eg håper virkelig eg blir katt i mitt neste liv, brummet han av og til mens pusien koste seg i sofakroken eller fanget til mor.

Da vi i tenårene kom hjem sent i helgene satt pusen vakt i trappen til vi kom. I mørket halvslumret han, og mjauet bebreidende da alle var i hus. Vi er alle ganske nærsynt og i mørke er som kjent alle katter grå, så mer enn en gang klappet vi min mors sorte hånveske istedenfor katten. De var akkurat like store og begge pleide å stå stod under kommoden i gangen.



Alle kjærester som kom inn huset vårt fikk kjenne klørne til katten. Han tålte ikke så mye som en arm rundt skulderen på noen. Da satt den seg på fanget vårt, strakte ut en fot sakte og dovent mens han stirret olmt på den utvalgte, før han med en bestemt oppdragende mjauing dro poten over låret med en lynraskrask bevegelse, etterfulgt av en raspende lyd. Ja her i huset får alle med seg en tatovering før de går, sa min far elskverdig når noen var nye. Før han straks gikk i gang med et inngående forhør om hvem de var, hvor de kom fra, hva de gjorde på, og kjenner vi foreldrene dine ? samt lignende interessante spørsmål som er enhver tenåringsgutts drøm på tredje daten, om du skjønner hva jeg mener. Det gjorde jo ikke disse karene heller, ihvertfall ikke den biten med tatoveringen, før de satt der med et svært katteklor på låret.

.
Jeg har alltid hatt en misstanke om at det var slik min far silte klinten fra hveten. Han og katten jobbet rett og slett som et team. Etterhvert opparbeidet jo pusien seg et litt belastet rykte, eller som en venninne av meg sa det når vi hadde fester nede hos oss : bare hold han mett hele tiden folkens, så går dette bra, det er reker i kjøleskapet. Men la han for guds skyld ikke bli sulten !!!!!!

.

Men nei, katter er troløse dyr, lunfulle kan de og være og jeg har ikke hatt så mye suksess med dem i det siste, det kan du lese mer om her og her. Nei, jeg tror jeg går for en hund denne gangen, men det var den allergien. Slik grublet jeg frem og tilbake lenge, før det jeg trodde var svaret på mine kjæledyrproblemer nærmest kom rekende på en fjøl via en kollega på jobben. Og som førte til at jeg nå sliter med å omplassere omtrent 150 ! små avleggere av de tre ! kjæledyrene vi skaffet oss i vår. Dette kan du få lese mer om i mitt neste innlegg, for nå skal jeg gå å legge meg, og det betyr tur med drømmehunden min, som jeg ikke helt klarer å slippe håpet om ennå. Lurer på hva for noe kjekt vi skal finne på i dag. Den gode nyheten er jo at med dette hundeholdet slipper jeg ihvertfall å plukke opp bæsj med hundepose, he, he


Det er Felix, min skjønne "nøvø", eller min søsters families bokser-hund som er stjernen på alle bildene her i dag.
.
Velkommen igjen.

fredag 23. januar 2009

En vinterhage, det hadde vært noe




Vi var så hldige at vi fikk være med min søsters familie til fjells, på hytten deres, for noen uker siden. Der har de det virkelig deilig. Hytten ligger ved et vann, med snødekte fjeller rundt på alle kanter. De har like stor glede av hytten vinter som sommer. De har bygget seg en vinterhage, og der spsies alle måltider. Der er det virkelig vakkert å se ut, med vannet og fjellene i bakgrunnen.
Alle bildene her er riktignok tatt i et noe uheldig lys, men skitt au. Vakkert er det likevel

Jeg syntes de hadde så lekkert serrvice her oppe. Hvitt med tinndetaljer både på glass og fat. Under hadde de dekketallerkener i tinn. Vi var nesten på høyfjellshotel følte vi. Nydelig mat fikk vi også.


Barna nikoste seg hele dagen, sammen med kusinene og fetterensin, samt familien søte bokserhund. Om kvelden var det vi voksnes tur, da vanket det litt av hvert som vi ikke pleier ha til hverdags. Jammen ga dette mersmak ja.




Se på dette fine synet. Det er ikke mye som slår naturens egne malerier, om noe.




Det var ikke så mye snø, men nok til at barna fikk kost seg ute. Vi får håpe isen blir trygg igjen senere i vinter.





Noen av trærne rundt hytten har fått stå, og rammer den veldig koselig inn. Hytten ligger ute på en odde nede ved vannet.







God helg ønskes der alle




tirsdag 20. januar 2009

Har du lyst har du lov, eller ?


Jeg har fått to nye awarder av Benedicte fra bloggen Benedicte sin blogg Hun har en hobbyblogg der hun driver mye med scrapbooking. Tusen takk skal du ha. Da synes jeg det passer å vise hva mer hun har sendt med til meg i anledning min 40 årsdag, som jeg feiret for noen uker siden. Dette kortet synes jeg var skikkelig lekkert. Jeg ble veldig glad for denne skjønne oppmerksomheten, tusen takk Benedikte !








Ellers er det nesten så jeg ikke tror mine egne øyner nå for tiden, for det har strømmet inn med awarder. For det er jo veldig hyggelig. Men jeg syns det er så vanskelig å velge ut når jeg skal gi dem videre, det er så mange fine bloggere her inne. Noen av dere har kanskje sett at jeg ikke har awardene på sidene mine etter at jeg har sendt dem videre ? Det skyldes delvis litt sviktende tekniske ferdigheter, og delvis at jeg syns det noen ganger blir litt forstyrrende med alle awarder, bilder og opplysninger som kommer opp på sidene av innleggene rundt omkring. Jeg liker å ha sidene mine bare. Samtidig er det jo disse bildene og annet som gjør at jeg syns en blogg virker spennende og interessant når jeg er der for første gang, så det er litt motsigende dette her, jeg ser det.


.


Jeg har ikke lagt inn noen awarder, eller noe annet for den saks skyld, hos meg selv ennå. Men det betyr ikke at jeg ikke kommer til å gjøre det. Jeg har bare ikke bestemt meg for hvordan jeg vil ha det.

.


Nå er det nesten så jeg ikke rekker å blogge om andre ting (og det går jo ikke), for jeg tar ikke tjansen på at awardene hoper seg opp her. Jeg er femdeles så ny at jeg ikke helt vet hvordan disse awardene har oppstått og hvordan reglene for dem egentlig er. Hvor kommer de opprinnelig fra ? Er det noen som kan oppklare dette for meg ? Jeg synes det er så greit med de awardene som kommer med instruksjon, men kanskje at det er litt mye å sende dem videre til syv ? Det tar jo litt tid, selv om det er veldig hyggelig. Jeg syns også det er ekstra kjekt å få en som noen har laget selv (som ikke nødvendgvis skal sendes videre), og en slik hadde jeg syntes var morsomt å prøve meg på å lage. Kan jeg bare gjøre det ? Hvordan er etikketten her ? Er det slik at har du lyst har du lov ? Jeg tror vel egentlig det, og lever etter den filosodien så lenge jeg ikke hører noe annet. Men jeg husker da NIB jentene hadde sine romjulskavalkader om bloggetikk (se NIB 27 desember 08). Da tenkte jeg at alt dette var ikke jeg klar over, håper ikke jeg har trakket noen på tærne. Jeg syntes det var veldig greit at de laget disse innleggene som var både interesante og oppklarende.


.


Man skulle nesten hatt en brukermanual : Alt du trenger å vite om blogging, eller : Den store boka om blogging, eller Blogging for nybegynnere. Da kunne jeg lettere satt meg litt inn alt dette her. Av mangel på disse innsiktsfulle bøkene regner jeg nesten med at man gjør litt som man selv vil med awardene. Jeg ser jo at noen sender dem videre og noen vil ha en awardfri blogg i år. Det syns jeg er helt ok. Mangfold er supert. Dessuten er det et poeng i at det er vanskelig å velge ut noen få. Selv om man har sine favoritter, blir det fort en gjeng av dem også, heldigvis, det er jo det som gjør det så kjekt å blogge.

På en måte kunne jeg tenkt meg andre måter å vise at man liker andres blogger på som : Vis oss dine tre favorittbloggere og fortell hvorfor du liker dem. Eller, det er jo egentlig det man gjør med awardene også. Jeg er faktisk helt forvirret her og tenker litt høyt. Noen har jo blogget i mange mange år. Kanskje er dere frdig med denne fasen og disse tankene ? De fleste av mine favoritter her inne har jeg kommet over tilfeldig, men alltid via andre, og de har alle både helt ulike bloggtema, stil og innhold. Det er noe av det jeg liker. En blogger om hage, en om interiør og en om fotografering. Jeg tror det er mangfoldet som gjør at jeg liker dem. Dessuten er det alltid spennende å komme over blogger en ikke har sett før, hvis de har innhold som er i samme interessefelt som hos deg selv.




Jeg ønsker meg oppklarende innspill fra dere angående awarder, vi kan godt ha en liten diskusjonsrunde her hos meg. Kanskje det er flere enn jeg som er usikker på dette? Eller kanskje er det ikke så viktig ?! ? Kom igjen, la meg høre hva dere mener !



Nå sender jeg ihvertfall disse to awardene videre, og så ser jeg om jeg eventuelt er blitt noe klokere til neste gang jeg kanskje er så heldig at det kommer en award min vei. Men først tar jeg meg uansett en lang awardpause. For nå vil jeg blogge om andre ting. Nå skal det nemlig plantes frø og planlegges for våren fremover her i huset.












.




The award is called 'The Marie Antoinette' a Real Person, a Real Award.
The rules are:
1. Link to the person who gave you the award
2. Nominate 7 more persons
3. Link the nominees and let them know about this award
4. Post the award on your blog




Disse går til disse fantastiske bloggerne :




hver og en av dere som er innom,




som ikke har dem og ønsker dem på sidene sine.




Har du lyst har du lov, plukk den med deg !

søndag 18. januar 2009

awarder

Tenk at jeg har fått to nye awarder samtidig. Det synes jeg er både rørende og hyggelig. Blir så glad når dere syns at bloggen min er fin. Tusen takk
Denne var jeg så heldig at jeg fikk av Merete bak bloggen Livet på småbruket som jeg liker så godt, her må dere gå inn og se på den fine bloggen hennes. Bloggen din er ennå litt ny for meg, så jeg gleder meg til å bli bedre kjent med deg. Takk til deg for de fine ordene. Ble så glad for at du liker å lese og se på bilder her inne hos meg.


Regler for denne awarden er:1. Vinneren kan kopiere denne logogen til hans/hennes side.2. Lag en link til han/henne du fikk awarden fra.3. Nominer minst 7 andre blogger.4. Lag linker til disse bloggene på bloggen din.5. Legg igjen beskjed på bloggene til de nominerte.Jeg vil gjerne sende denne videre til:


Anne på Moseplassen fordi hun har min absolutte yndlingsblogg, jeg er nemlig en ihuga hage-entusisast, så ikke for det, dere andre har flotte blogger dere også. Anne har også vært så grei å gi meg tekniske råd, og Anne, jeg tror jeg klarte det, har prøvd å lage linker slik du tipset meg om. Bloggen din slutter ikke å overaske og imponere meg, og jeg blir alltid glad når jeg er innom.



Amora skal få den neste, dette er også en fin og koselig blogg dere bør se på
My new England dream, som er en engel, skal få den neste.
De neste er forholdsvis nye for meg, som jeg har kommet over ganske tilfeldig og som jeg vil se mere av. Dette er :





Denne har jeg fått av Gamlå. Tusen takk skal du ha, for både varmende ord og award. Dette er en blogg verdt å merke seg for de som er nye eller ikke kjenner til den. Bare gled dere.





Jeg synes det er vanskelig å velge blant alle de flotte bloggene her inne, så denne awarden deler jeg med hver og en som er innom her, plukk den med dere dersom dere vil. Og gi den gjerne til nye spennende blogger som vi andre dermed kan bli gjort oppmerksom på. Eller til en av veteranene som det er verdt å kjenne for oss som er forholdsvis nye. Eller, selvfølgelig, gi den til hvem du vil som du mener fortjener den. Jeg syns alltid det er spennende å se hvem som får awarder når de popper opp på NIB sine sider. Er det noen jeg ikke har hørt om går jeg inn og ser, og det er sjelden jeg blir skuffet.

Da var det ikke mere jeg hadde på hjertet, bildene mine har jeg ikke tilgang til for øyeblikket, så jeg lar awardene skinne alene. God natt og velkommen igjen : )

tirsdag 13. januar 2009

lengte-tid...............

Jeg lengter sånn etter sommeren. Nå som julen er over kunne like gjerne vinteren vært over også for min skyld. Jeg hører frøene rope på meg, og lengter etter å spa i jorden igjen. Det føles som om det er en evighet til det blir varmt igjen. Heldigvis bor jeg på vestlandet så våren kan godt være her allerede til påske.




I mellomtiden koser jeg meg med bilder fra i sommer. Dessuten er det jo alltid planleggingen av hva jeg skal prøve av nye frø, frø jeg har prøvd før som jeg vil ha igjen, hva som ikke skal plantes i år, og hvor jeg skal lage nye bed.
Noen bed må flyttes, og staudene som er blitt for store må deles. Dessuten må det en grundig luking til i de fleste av bedene, for ugresset har desverre fått blande seg litt med staudene. Nå har jeg bestemt meg for å legge fiberduk og bark oppå. Siden jeg ikke er like ivrig på luking som på såing.
Min største utfordring blir i år, som alle andre år, å unngå å ta helt av. Jeg planter tre ganger så mye som jeg trenger, og når jeg først har sådd disse frøene må de jo få en plass i solen også. Det skulle tross alt bare mangle. Dessuten har jeg en lei tendens til å begynne for tidlig, slik at de blir skranglete og tynne før jeg endelig får plantet dem ut.
Jeg pleier å tegne oversiktskart med tegninger av bedene med blomstene og uteplassene. Slik at jeg i mangel av muligheten til litt hagearbeid kan få en slags plan og oversikt over hvordan jeg tenker meg det.
Et annet lyspunkt er alle hagebøkene som det går an å kose seg med.
Våren blir travel, bare den kunne komme snart...........


En av mine hagegleder om sommeren er alle bukettene som kan plukkes, både i hagen og på tur. Heldigvis er det noe i ordtaket om at den som venter på noe godt, venter ikke forjeves. Desverre er tålmodighet også en dyd, og der sliter jeg...........

Er det flere enn meg der ute som lengter ?

onsdag 7. januar 2009

Sy-trylleri fra stoffmisbrukeren

Min snille mor, er en tryllekunstner bak symaskinen. Hun lager de nydeligste ting, og det er ingenting hun koser seg mer med enn vakre stoffstykker og nye teknikker hun kan lære.


Hun er en sånn dame som behersker alle typer håndarbeid, sånn for sikkerhets skyld, dersom det skulle bli nødvendig å kunne til senere arbeider. Men det er symaskinen som er hennes beste venn, og av og til uvenn, når den ikke oppfører seg. Hun har aldri likt tull. Da sier min far stengt til maskinen; nå må du være grei, ellers må vi to ha oss en tur til butikken igjen, du vet hvem som må levere deg !


Min mor behersker som sagt de fleste typer håndarbeid, men hun kan ikke fordra hverken å strikke eller hekle. Likevel gjør hun det glatt dersom det er noe fint hun vil lage. Jo vanskeligere jo bedre, for halve morroa er selve utfordringen. Det har ennå ikke hendt at noe ikke blir fint.





Min far bor jo oppi alle disse stoffene, og han er mektig lei av alle trådene og sy-rotet. Han er en mann som liker orden og oversikt, og han rydder hele tiden. Når vi er innom og ser at strykebordet står fremme i stuen, vet vi at det er noe nytt på gang. Da viser min mor frem det hun har laget, så får vi te etterpå. Det er ganske mye som blir produsert her i løpet av et år. Hun er med i foreninger og lag som arrangerer basarer, og der leverer hun enormt mye fint. Vi tar alltid lodd som gale, og ungene mine har faktisk vunnet to broderete, store og nydelige duker som bare blir brukt ved de helt store anledningene her i huset.

Skulle min mor være ute eller noe når vi kommer innom, sukker min far tungt og sier at det er ikke enkelt å leve med en stoff-misbruker, nei. For han er så jækla lei av alle trådene. Han har jo et poeng, hele gjengen går rundt med friere rett som det er. Likevel kjører han min mor til nabokommunen hver mandag så hun kan delta på quilte-klubben sin. Han vet hvor alle stoff butikkene herfra til månen befinner seg, nesten, pluss mange steder i Danmark. For min mor liker å gå i dem alle, og min far er sjåføren hennes. Rett som det er setter de seg i bilen og kjører til Norheimsund (1 time hver vei) for der ligger en av min mors yndlingsbutikker. Det er jo en fin tur, du vet, eg e no glad i å kjøre bil eg, samme for meg kor vi kjører, sier han som er luta lei av alle stoffene : ) Det stikker heldigvis ikke så dypt.








Nettet over har min mor laget til meg etter at jeg ble vilt begeistret for et hun hadde laget til seg selv. Hun lager dem i alle slags varianter og størrelser. Niesene mine, som er voksne, fikk noen utrolig stilige til jul. De hadde skrift på noen av stoffstykkene, og minnet nesten litt om noen av putene mange her inne liker. Jeg driver å tipser min mor om blogger med sy-innhold, så dersom noen av dere kan tipse meg om noen aktuelle blir jeg glad !


Da vi var små sydde min mor kåper og kjoler som matchet til alle oss tre jentene, om natten. Vi ble så fine, og hadde både vinterkåper og sommerkåper. Det var tider. Vi hadde egne søndagsklær og, tenk på det. Etterpå sydde hun like antrekk til dukkene våre. Vi fikk ikke noe av det før hun var ferdig med alle tre sine. Da kunne vi våkne om morgenen og der satt dukkene våre klare i fotenden av sengene våre med de nye klærne på seg. Når vi sier at vi ikke begriper hvordan hun fikk tid til alt da vi var små sier hun : Ja søvn har jeg aldri trengt mye av, og nattaktiv har jeg alltid vært.

Men så hadde du en som støvsuget opp etter deg også, sier min far strengt, for han vil gjerne ha litt av æren han også, he, he.


Min mor sydde nydelige kjoler til oss da vi var gravide også, så vi følte oss som dronninger, og dere skulle sett alt det fine hun har laget til barna våre. Jeg burde jo hatt litt flere bilder å vise, men i dag fikk jeg ikke lastet opp flere her, så jeg får eventuelt vise mer en annen gang.

Nå er det bunader til barnebarna til de skal konfirmeres hun holder på med. Pluss at hun ordner og syr inn og ut, mest ut desverre, våres bunader. Barna våre går i de hun sydde til oss da vi var små. Hun har litt flere barnebarn enn hun hadde barn, derfor har hun ganske enkelt sydd flere bunader også. Jeg har alltid elsket å bruke bunad, og hadde det hele oppveksten til jeg fikk min voksne bunad til konfirmasjonen. Hvert andre år sydde min mor en ny hardangerbunad til min eldste søster og så vokste vi andre oss inn i de andre etterhvert. Min mor har et aldri så lite bunadslager hjemme hos seg, og en ganske travel uke før 17 mai. Hun er veldig snill, det er i hvertfall helt sikkert.


Hvem som skal ordne bunadene når hun ikke orker mer er ennå et åpent spørsmål, men jeg har tenkt mer enn en gang at jeg kanskje burde lære meg litt teknikker på symaskinen jeg også. Men det blir litt sånn : I morgen, i morgen, men ikkje i dag ! heldigvis er min mor bare ungdommen ennå. Jeg fikk en symaskin til 30 årsdagen min, men den har ikke blitt overanstrengt akkurat, den lever et rolig liv med mye ferie, for å si det slik. Ingen har krevd noe av den på mange år.

Ellen Ørnes, som skriver i Allers om antikviteter, sier at gammelt håndlaget håndarbeid kommer til å bli mer og mer verdifulle i de neste tiårene fordi det nesten ikke er noen som behersker dette arbeidet lenger. Duker, heklearbeid, løpere og slikt. Det vil bli vanskelig å få tak i og dyrt. Dette syns jeg var veldig interessant. Hun sa også i den artikkelen jeg leste at loppemarkeder er en gullgruve dersom du vil ha tak i slike ting. For ennå er det mulig å gjøre gode kjøp her. Jeg ser jo av og til her i blogglandia at det er noen som bruker gamle broderte laken til duker, og det er jo nydelig hånarbeid. Selv er jeg så svak for hvite duker med heklede-blonderemser som er felt inn. Det syns jeg er så nydelig, gjerne med en bukett markblomst oppå.


Velkommen tilbake

tirsdag 6. januar 2009

Awarder, kjekt å få og veldig kjekt å gi videre

Hei alle sammen. Nå har jeg endelig kommet meg rundt til å lage et award innlegg. Jeg har vært så heldig å få noen i desember, og jeg syns det er veldig kjekt. Men den måneden ble litt for travel for meg, så jeg har hatt de litt for meg selv så lenge.




Denne fine hilsenen under fikk jeg fra Anne Berit, som har flere blogger, tar de nydeligste bilder og skriver klokt om litt av hvert. Hun har laget denne selv, og det er godt gjort syns jeg. Jeg føler nesten at vi er blitt litt kjent, selv om det er via blogg, og setter veldig pris på innleggene og kommentarene hennes. Tusen takk litt på etterskudd får jeg vel si ! Dere må gå inn på bloggen hennes og bare nyte :

http://www.hundegal.blogspot.com/






----------------------------------------------------------------------------






Awardene under her har jeg fått av Benedicte som er niesen til en av mine beste venninner. Hun lager masse flotte kort, esker og nær sagt alt mulig med papp og papir, som hun viser inne på sin blogg. Tusen takk til deg også Benedicte. Bloggen hennes heter :













The rules are like this:1. Put a link on your blog from whom you got it.
2. Give it to 5 new blogs (which in their turn have to give it to 5 new blogs).
3. Put a link on your blog to those blogs you give it to.
4. Give the blogs you give the award to a note that you have given them this award.
5. Write 5 things you are addicted to
5 ting eg er avhengig av:







Jeg vil gi denne videre til noen av mine faste følgere som alle har nydelige og inspirerende blogger dere bør ta dere en tur innom :






Wallas verden - brukt på nytt


http://wallas-verden.blogspot.com/


http://hundegal.blogspot.com/


Vår verden

http://husetvedskogen.blogspot.com/



Gamlå

http://lundsvagen.blogspot.com/




http://interiorgleder.blogspot.com/







Jeg er avhengig av :




1. Sosialt samvær, latter og glede, med små og store, familie og venner.





2. Bøker





3. Blader, magasiner og en bloggerunde





4. God mat og jeg mistenker også atCola må med på avhengighetslisten, hvor uheldig det enn er.





5. Hagearbeid




-------------------------------------------------------------------------------








Denne skal http://mynewenglanddream.blogspot.com/få helt for seg selv, fordi hun er en engel som hjalp meg med å få tak i englespill, og fordi hun alltid har så fine bilder ute til inspirasjon på bloggen sin.




-----------------------------------------------------------------------------












The rules for this award:
1. The winner can put the logo on his/her blog.
2. Link the person you received your award from
.3. Nominate at least 7 other blogs.
4. Put links of those blogs on yours.
5. Leave a message on the blogs of the people you've nominated







Til Lykkebo




Henriette fra To hus tett i tett
http://tohustettitett.blogspot.com/


Randi, fra Randis Verden

http://randisverden.blogspot.com/





Kerstin, fra Mitt hvite hus

http://mitthvitehus.blogspot.com/





Vakre augeblikk med Anja Elin.

http://hogrenning.blogspot.com/





Liven

http://olsen-liven.blogspot.com/





Lavendel mio

http://hanneshage.blogspot.com/










--------------------------------------------------------------------------







Denne siste utmerkelsen har jeg fått av Lykke-bo, Tusen takk, så hyggelig at du tenkte på meg. Det jeg liker så godt med Lykkebos blogg er at hun i tilegg tilå ha en kjempefin blogg, som har det meste av det jeg liker; bilder, tekst, lure tips og ideer, også er så flink til å sende hyggelige kommentarer til oss andre. Ta dere en tur innom :







Jeg har fått den samme fra Henriette, fra To hus tett i tett, som har jeg " snakket" med fra jeg var ganske fersk blogger. Derfor er det ekstra hyggelig. Vi blir jo slitt kjent her inne. Hun har noen fine og tankevekkende innlegg som er hyggelig å lese. Fine bilder tar hun også. Dere må ta dere en tur innom :


Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET- nærhet i rom, tid og forhold!"Disse bloggerne er usedvanlig sjarmerende og søte,og formålet er å finne og å være venner.De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse.Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelser er kuttet,vil enda flere vennskap ha forplantet seg.Vær vennlig å gi litt ekstra oppmerksomhet til disse!Gi denne utmerkelsen til åtte bloggere,som igjen må velge seg åtte nye.Inkluder denne teksten på utmerkelsen deres.





http://himmeloghav-beatrice.blogspot.com/




http://benedihs.blogspot.com/





http://jeanette69.blogspot.com/






http://myhomeismycastlebykari.blogspot.com/



http://malivasverden.blogspot.com/





http://camillaathome.blogspot.com/



http://liveterheeerlig.blogspot.com/



http://hespe.blogspot.com/



Kanskje har noen av dere en av disse awardene fr før. Da kan dere helt sikkert bytte til en av de andre, dersom dere ikke har den. Jeg ser nå at det er like greit å få awardene avgårde igjen med det samme, slik at ikke innlegget blir så langt. Jeg kunne jo ha delt dette opp litt også, men så var det det at jeg var kommet så godt i gang. Det er i grunnen litt av en jobb å finne og kopiere alle bloggnavnene. Dersom noen vet hva jeg gjør for at bare navnet på bloggen skal komme opp blir jeg glad, for det ser mye stiligee ut. Håper dere ser dette innlegget som en mulighet til å gå inn på de fine bloggene, særlig dersom noen av dem er nye for dere.



Velkommen igjen

søndag 4. januar 2009

En virvelvind i huset

Hei igjen !Jeg leker meg litt med kameraet for tiden. Jeg har best tid om natten, derfor er det ikke så lett med lyset, og motivene blir ganske så nære. Men slike bilder som dette liker jeg. Når de blir varme og ikke ser blåkald ut. Det er vanskelig, men veldig gøy. Jeg syns dette bildet tatt via speilet ble så stilig, når en tenker motiv i hvertfall.



Lørdag ble det av-julet her i huset. Da hadde jeg prøvd å samle mot hele fredagen. Det var deilig å få det gjort. Jeg hadde et svare strev med å få fatt i blomster og buketter til besøket jeg skulle ha om kvelden lørdag, så det var nok mange som ville ha noe annet enn juleblomster nå på nyåret. Jeg hadde invitert søsknene våre med partnere og foreldrene våre. Det er fælt å si det, men nå som jeg har hatt rund dag må jeg inn og ordne på profilen min ja.


Det ble litt mye stress og styr denne gangen, for jeg har vært litt ute med hodet noen dager.(migrene, sliter litt med konsentrasjonen da, og er lite effektiv for å si det forsiktig, tenke-evnen er det første som fyker) Min snille snille søster hadde sagt at hun ville komme og hjelpe meg, og da kom skjønte hun antakelig at her er det bare å ta tak skal noe bli ferdig. Hun må ha lagt inn litt av et gir, for i går var det hun som berget dagen, det er helt sikkert. Ja, hun var så effektiv at jeg ble helt handlingslammet. Det gjør ikke noe, bare finn det jeg trenger, behøver ikke tenke eller noe, sa hun da. Jeg sjokket rundt som en zombi mens hun ropte : Miksmaster, fort! eller Nå må du finne alt det grønne og salaten ! Så mikset hun i tre forskjellige boller samtidig, omtrent som fruen med seks armer fra reklamen.




Husker dere foresten ajax reklamen fra den gangen reklame var noe en bare opplevde på kino. Den der en tornado eller virvelvind vasket skinnende rent på et blunk ? Omtrent sånn så det ut på kjøkkenet mitt i går, bare at det var mat som ble tryllet frem. Hun klarte å sette alt frem til koldtbordet, pyntet og fint på fat, lage dessert, rekesalat og salat før gjestene kom, og det er jeg veldig imponert over.Hun er virkelig effektiv og veldig snill. Jeg var redd vi måtte ty til plan B : som omtrentlig går ut på at min kjære underholder gjestene til jeg er ferdig med maten. Noe han bestemt mener ikke er av de beste planene jeg har lagt, men hva skal man gjøre. Vel da gjestene kom var alt klart, heldigvis, men vi stod i dusjen....... Han hev seg ut, ropte bare gå inn, løp inn i klærne og ned for å sette plan B ut i livet, mens jeg sminket meg og kledde på meg. Gjestene måtte vente litt, men på latteren å dømme klarte han fint å utføre planen. Jeg fikk akkurat en slik dag som jeg ville, maten smakte nydelig og tablettene virket heldigvis så hodet kom seg ! Mange fine gaver fikk jeg og.





Alle hadde funnet på noe personlig til meg som var midt i blinken. Min svoger og svigerinne hadde kjøpt biletter til konsert med Heine Totland og Gisle Børge Styve, til meg og mannen min, og de skal gå sammen med oss. Tenk så gøy, det gleder jeg meg veldig til. Da jeg fulgte de første gjestene til døren om natten, hadde jeg akkurat lukket døren igjen så ringte det på igjen. Se hva de har glemt, ropte jeg. Eh... tror du må komme og se selv, var beskjeden. Der ute på trappen stod noen av min gode venner, med diademer og flosshatt. De stemte i med hurra for deg mens de fyrte av septimer og viftet med lyspinner. Jeg fikk dyttet et glass i hånden og mange klemmer. Vi holdt på å le oss ihel, det var veldig koselig.





Jeg orket ikke full fest så tett opp i julen, så det skal jeg ta igjen med vennene våre litt senere. Holder på å få avklart en dato som passer for flest mulig. Hører du Grete, dersom du leser dette og har tenkt deg til Bergen snart må du melde deg, da kan jeg tilpasse det ! Du og Marianne, frem med den lille avtaleboken du nekter å bytte ut !



Jeg elsker disse bukettene med hvite blomsterklynger. De holder seg så lenge fine. Jeg vet faktisk ikke hva de heter. Jeg kjøpte tre av dem, men sendte to med min søster hjem, for det hadde hun jammen fortjent. Tusen tusen takk til deg.




Velkommen igjen