mandag 10. november 2008

Pusegutten er en drittsekk

Jeg skulle egentlig ha blogget om fugler i dette innlegget, nærmere bestemt småfuglene. Anne fra moseplassen har nemlig lyst ut en spennende fotokonkuranse med fuglene i hagen som tema, og den hadde jo jeg tenkt å delta i. Desverre rakk jeg ikke det, men neste gang.....

Besøk gjerne siden hennes, Moseplassen, det er den vel verdt : http://moseplassen.blogspot.com/

Hun sier at om vinteren er det småfuglene som er hagens blomster og fargeklatter, og jeg syns det var så nydelig sagt. Hun har ekorn i hagen sin også, heldiggrisen. Her har vi heldigvis nok av småfugler, katter og et og annet pinnsvin innom.


Derfor tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om en veldig spesiell katt istedenfor. Katten over er i keramikk og kjøpt på Hjertholm. Jeg har alltid ment at små barn som leker og katter som slapper av er knalldekorativt i de fleste interiører.


Min søster og jeg er naboer. Vi bor ved siden av hverandre sammen med familiene våre. Det er veldig hyggelig, særlig for barna. Siden vi alle er hagenentusiaster følger vi godt med og hjelper hverandre ved behov. På grensen mellom eiendommene har vi plantet busker og bed i fellesskap, sammen med en tredje nabo, og det er både vakkert og hyggelig. Min svoger har også murt og støpt sti og trapp, slik at vi enkelt kan løpe opp og ned til hverandre. Min søster kalller bare hagene våre for parken. Det er litt vittig for ingen av oss har store hager. Den hyggeligste hagejobben er likevel å beundre det ferdige resultatet i hagene når noen har laget et nytt bed, en sti eller plantet nye stauder.


I høst hadde min søster ryddet bedet og plantet høstlyng. Det ble jo veldig fint, og som med alt annet ville hun vise meg det ferdige resulatatet. Jeg kom villig ned og beundret, og mens vi stod og pratet kom katten hennes smygende og satt seg forventningsfullt til og så på oss. I god avstand fra meg riktignok for den er ganske reservert. Lur, men reservert.

Så ser min søster at det ligger en lyng i veien utenfor bedet og sier : "å, det er så irriterende, nå har det vært noen og gravd opp en lyng og slengt den ut av bedet igjen! Det er jo den samme som i morges. Hvem er det som gjør sånt da !" Dette var i skumringen, og hun satte seg resolutt på huk for å dytte lyngen på plass. Plutselig hyler hun, slipper lyngen og hopper vekk. "Jada, jeg skal ta vekk den sneglen, de er ikke giftige heller!" sier jeg. Vi har et pittelite snegleproblem i hagene våre nemlig, det er veldig uheldig, mest for sneglene som ikke blir gamle her i gården. DET HJELPER Å PLUKKE DEM !! Men i bedet lå det en død mus, fint dandert i hullet, og det var ikke fritt for at jeg hylte litt jeg og. Min søster hadde fått musen og ikke jord i hendene, og kvapp naturlig nok veldig.



I løpet av sekunder var det to menn, tre unger og en nabo på pletten for å se hva som stod på. Min svoger tok musen etter halen og alle barna og mennene beundret den. Pusen smøg seg nærmere og min søster sa : "Han er jo så flink pus, fanger masse mus med bare en huggtann og alt".

Min søster og familien har nemlig fått seg katt. En nydelig rødstripete tigerpus med bare en huggtann oppe. Det gjør at den ser ekstra lur ut, og det er den og. Den er rund og god, utrolig dekorativ, ja, rett og slett vakker. Dessverre står ikke selvtilliten i stil med det vakre ytre.
han smyger seg unna med det samme det kommer fremmede, for eksempel meg, som bare verker etter å klappe og kose med ham. Men kos vil han ikke ha noe av, ikke av hvem som helst, nei. Han er ikke redd akkurat, men direkte reservert.


Det er rett og slett ikke grenser for for langt den katten er villig til å gå for å unngå en vennlig klapp fra meg. Sist jeg var innom ville den så gjerne ut, men det ble litt vanskelig siden jeg stod i gatedøren og pratet, han har nemlig litt dårlig erfaring med at det vanker både klapp og kos fra meg. Dermed smøg den seg under skostativene, i et forsøk på å komme seg usynlig forbi meg, og der er det etter mine beregninger umulig å kunne gå med mindre man er 1 cm bred. Og her snakker vi om en tykk katt. Da jeg så sa : "er du der pusen !" ignorerte han det fullstendig og klarte å klatre opp under skohyllen og trekke bena til seg mens han klamret seg fast i frys og holdt pusten. Det er det mest fasinerende jeg noen gang har sett.


Selv om jeg tar det ganske personlig at han ikke vil ha noe med meg å gjøre, er det egentlig ikke noen grunn til det, for han er like selektiv med andre mennesker. Det kommer kanskje av at han ungikk en veldig beroligende sprøyte i siste sekund hos dyrlegen, som syntes det var for gale å avlive en så fin og frisk pus. Slik havnet han i et omplasseringshjem for katter. http://www.kattensvern.no/ Min søster tok med moren vår for å hente ham, men da ga min far klar beskjed før de gikk :
" Det skal ikke flere katter inn i dette huset her, da må jeg på omplassering for eldre menn!" Han ville nemlig være helt sikker på at ikke min mor også kom hjem med en katt.


Pusen fant seg fort til rette og har heldigvis lyst til å kose med de han bor hos, når det passer ham vel å merke. Han var kastrert da de fikk ham, men det skjønner han heller ingenting av, og ser det som sin personlige oppgave å holde andre katter unna eiendommene våre. Til tross for at vi ikke er blitt venner ennå har han tatt på seg oppgaven med å holde hagen min også fri for andre katter, mus og småfugler, i tilegg til sin egen hage. Han er som dere forstår en skikkelig travel katt.
Når familien hans kommer opp til meg for å spise middag eller drikke kaffe, sitter eller ligger pusen i vinduet utenfor og ser inn så lenge de er her. Bildet over er tatt innenifra mens pusen er ute.

Da alle var på ferie i sommer hadde pusen verdens beste pusevakter hjemme i huset sitt, men han lengtet etter min søster. Da jeg kom hjem fra ferie før dem, kom han løpende og mjauet som en gal. Helt til han så at det var meg, og ikke min søster (Vi er ganske like). Da løp han gjennom hele huset mitt og leitet og mjauet håpefullt, før han sjekket under bilen, som jo er et helt naturlig sted for en voksen dame å befinne seg i puseverden. Han sjekket veien her vi bor også og så satt den seg i døråpningen og så bebreidende på meg. En feil dame hadde kommet hjem til ham. Pusevaktene dro glade hjem, og da kvelden kom hadde pusen smøget seg inn under sofaen min. Der ble den til jeg skulle legge meg, da overga han seg plutselig, spiste litt, koste og malte. Om natten lå han på bena mine og sørget med fast pote for at jeg ikke rørte meg.


Sånn gikk tre dager og jeg tenkte at nå var vi venner. Så kom min søster hjem igjen, og da slo pusen opp. Han gikk tilbake til å overse meg fulstendig. Utakk er verdens lønn, sukk. Hvis gutten min derimot vil klappe han, legger han seg godt tilrette og maler som bare det. Men kommer jeg eller engelen er det over og ut. Han heter for øvrig Baltatsar, men går bare for gutten til mor.


Etter et traumatisk liv lever han nå herrens glade dager med fem middager hver dag og så mye kos og klapp han vil ta imot.


For andre som har sansen for katter anbefaler jeg boken : PUSEGUTTEN ER EN DRITTSEKK, av Sissel Lie. Det er en barnebok som passer for barn i alle aldre fra 6-100 år, og kanskje ekstra godt for oss med sans for katter. Det er også en bok med kjempefine tegninger. Den er også med på å utvikle barnas metaspråklige forståelse (som er en god hjelp i lese og skriveopplæringen). Masse humor, som at katten det handler om heter Makrell Lie Tomat. Barna syns dette er morsomt, og de skjønner godt at han ikke heter makrell i tomat, selv om det høres sånn ut. Barn elsker denne type humor. Jeg har lest den flere ganger for barna mine, min mor, min søster og tanteungene og alle ler like mye hver gang. Det er også flere bøker i denne serien, blant annet en om hvordan det går da familien til pusegutten får en rød stripete tigerpus ikke ulik vår venn over her. PUSEGUTTEN OG DEN LILLE GULE



Nå ble jo dette litt på siden avinteriør, men katter er nå engang veldig vakre i interiører, har sett flere blogger der de sitter mellom pynten i vinduskarmene. Det er fint, selv om jeg jo vil tro at de fleste har dem for hyggen og selskapet da.

Velkommen igjen.

5 kommentarer:

Hespe sa...

Hei, og takk for besøk på bloggen min - koselig når nye stikker innom :o)

Så flott tigerpus!! Minner meg om de utallige røde kattene vi hadde da jeg var liten. Jeg bare elsker disse dyrene..!!

Ønsker deg en fortsatt fin uke!

Klem:o)

My New England Dream sa...

For en nydelig pus! Jeg simpelten elsker katter og gleder meg vilt til jeg selv kan anskaffe meg en eller to av disse herlige dyrene, men da må det et hus til først.. Flotte bilder:)
Ha en fortsatt fin uke!

henrieta sa...

Hi,hi,hi, for ein flott katt med MASSE personlighet.
Me er inne i "trur me skal få oss katt" fasen, så kanskje me kan bli kvitt litt mus etterkvart;)

Trur eg skal sjekka opp dei bøkene du nevnte. Makrell Li Tomat er jo berre genialt:0)

Ha ein flott dag.
Klem:0)

Frøken Maren sa...

Hei og hopp!

Nå fikk jeg meg en skikkelig latterkule her jeg sitter på jobb! Det ble faktisk litt flaut:S
Men jeg kjenner igjen Kaizer(Baltasar) i beskrivelsene dine, og da mamma tok den musen i bedet, det var så hysterisk!
Det er jaggu godt å le litt. Tror jeg må finne frem pusegutten er en drittsekk bøkene igjen jeg..

Klem Maren

Millas hem sa...

Hejsan!
Har varit här och kikat runt! :)
Kram C