tirsdag 11. november 2008

Jeg er fryktløs jeg har bjeller på, tøfler til lille vennen


Barna mine har mange tanter og onkler, og naturlig nok en haug med søskenbarn. Vi er heldige sånn. Jeg har to søstre, en av dem er mammaen til yngste kusinen her, som er seks år og bare går under navnet : Lille fryktløs. Det er fordi hun har en lei tendens til å stikke av.

Hun er skjønn som en drøm, men ikke lett å passe. Når vi skal være barnevakter slår min andre søster (naboen min) og jeg oss sammen med forente krefter og hjertet i halsen. For til tross for at jeg jobber i barnehage og holder styr på atten små hver dag (og aldri har jeg mistet noen heller), og min søster jobber i undomskolen og holder styr på enda flere store, så har vi minst ett forsvinningsnummer hver gang lille fryktløsen er her. Det er veldig uheldig for å si det mildt.

Derfor har min søster (fremdeles naboen) bestemt seg for å gjøre en ekstra innsats for saken. Siden vi mister henne hver gang vi passer henne, (hun stikker rett og slett av, med påfølgende leteaksjon og heldigvis så langt lykkelig utfall) så har min søster nå strikket tøfler til henne som hun skal få til jul, med bjeller på. Så kan vi høre hvor hun er når vi er inne, blir det stille er det bare å hive på seg sko og løpe. Vi må selvfølgelig ha et par i hvert vårt hus, og hun må ha et par hjemme også, særlig i det svære huset deres, sa min søster bestemt. For det stod helt klart at her måtte vi bare ta tak, noe måtte gjøres raskt. De andre ungene, og jeg og (heldigvis) skal få make, men vi får en fin blomst uten bjelle for vi stikker ikke av.

Her ser dere fryktløsen sine. Vi håper hun ikke skal legge merke til at hun er den eneste med bjelle i blomsten, men hun er like kvikk som hun er rask, så det spørs..............

Fargene blir ikke helt som i virkeligheten, men de er veldig fine. Hun lager dem i alle farger, også rosa og hvite. Blomsten er heklet. De er i ull og tovet etter at de er ferdig strikket.

Detalj med den heklede blomsten
Men rett skal være rett, selv om det er vanskelig å passe henne er det lekende lett å være glad i henne. For skjønnere og mer sjarmerende lite barn skal man jammen lete lenge etter. Hun er som dere sikkert skjønner ganske fremmelig for alderen. Det skal hun ha. Nå skal vi bare holde pusten et par år til, så regner vi med at tiden jobber for oss. Det er jo ikke mange årene igjen til hun kan være litt mer ute alene, hun blir jo stor en gang hun også.

Sist lille fryktløs var på overnatting hos min søster våknet jeg grytidlig (la oss like godt kalle det midt på natten) av at det ringte på døren. Jeg er utrolig nærsynt og fant ikke brillene mine, men tenkte at her må jeg være rask, for når noen ringer på hos meg midt på natten i bekmørke tenker jo jeg : Hvem er syk, død, eller brenner det noen steder. Jeg styrtet bokstavligtatt ned trappen, for jeg snublet og falt, slo meg stygt, men fikk da opp døren. Og der på trappen stod lille fryktløs og smilte sitt mest tannløse smil (hun er midt i tannfellingen). Hva i alle dager gjør du ute midt på natten, spurte jeg, vet tante hvor du er. Nei, hun bare sover, de andre også. Det er fordi det er midt på natten skjønner du, her er ikke noen som er våken her heller, sa jeg. Joho, du er, skal vi leke ? Du kan si luften gikk litt ut av meg da.................

Spørsmålet blir derfor : Hvor mange pedagoger må det til for å passe på en liten fryktløs ? Mer enn en, mer enn to, og ja faktisk, mer enn tre, for mammaen er også pedagog men vi har nå mistet henne når vi er sammen alle tre også, selv om hun dukket opp av seg selv rett før letemannskap ble sendt ut.

Svaret er derfor at vi er litt usikker !

Velkommen igjen !

6 kommentarer:

henrieta sa...

Hi,hi, det kan ikkje vera lett å passe på denna prinsesso nei. Rart korleis nokon ungar alltid klarar å stikka av, og eg skjønar godt at du vart mållaus av leikebeøk midt på natta;) For ein fantastisk retorikk - du er jo vaken, tihi.

Det er nok ikkje så veldig varmt i Athen på denne tida, men er me heldige med været kan dagtemperaturen ligge rundt 20 grader. Men det tar eg mest som ein bonus. Tid til å lesa, og det å sova uforstyrra er det beste av alt. Men når søndagen kjem er eg nok veldig klar til å koma heim att til mine søte små:)

Ha ein flott kveld. Gler meg til å høyra om tøflene verkar etter hensikten.

Klem Henriette

Mona sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Mona sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Tulip sa...

Hehe..ja noen unger bare går og går! Helt utrolig hvordan de bare forsvinner idet du ser en annen vei.
Med bjeller blir det forhåpentligvis bedre! Hmm..kanskje alle barnesko burde hatt bjeller...eller kanskje ikke...det ville nok blitt litt bråkete for omgivelsene!!

efeyranken sa...

ha, ha, morsomt innlegg og fine tøfler, håper lillevennen likte dem.

Anja-Elin ♥ Vakre augeblikk sa...

Hehe, så utrulig søte desse tøflene var! :) Utrulig artig :)Takk for koslig tilbakemelding! :) Ja, er enig med deg i det med speilbildet :) likte det best ;) Hehe. Ha ei super veke videre :) godklem :)