mandag 28. juni 2010

Sommerbukett, og engelen camper i hagen

Dette bildet synes jeg ble så nydelig. Det er tatt i halv tolvtiden en sen regnfull kveld. Nesten litt høstlig synes jeg. Men så koselig å tenne lys igjen. Jeg elsker denne tiden på året. Hver dag kan jeg plukke inn bugnende buketter fra hagen og bare nikose meg, enten været er sånn eller sånn. Ekstra fine synes jeg bukettene blir i gamle melkemugger. Denne er rosa, og vi brukte den alltid hjemme i alle år, jeg fikk den av min mor nå nylig.

Det har vært en kald vår dette her. Nå i juni er det fremdeles kaldt, lave temperaturer og kald vind, men det har ikke vært så mye regn. Forleden kveld hadde jeg fem jenter her som skulle sove i telt ute i hagen min. Siden det regnet slik at jeg lurte på om det var høsten som hadde kommet, ante det meg at de ville inn i løpet av natten.

Derfor var det skikkelig flaks at Lisemoren er nattens dronning. Jeg er mest opplagt etter elleve og nattaktiv. Jeg sliter litt med søvnen, og gjør heller noe koselig enn å ligge å vri meg. Rett som det er tar jeg bilder og tenker at nå blir det fine blogginnlegg, men så strekker ikke tiden til til bloggingen.Derfor kombinerte jeg nytte med hygge denne regnfulle natten.

Jeg er veldig fornøyd med kjøkkenet og min egen selvsnekrede kjøkkenhylle under vinduet fremdeles, det er verre med hagen utenfor. Denne plassen er hagens stebarn, for vi har store planer der som vi må vente litt med å sette ut i livet. Derfor står alt her på "vent" og jeg ser ingen grunn til å begynne med full aktivitet her i mellomtiden. Det holder med en omgang med klipperen innimellom.


Det er bare en time om natten det er så mørkt som dette, og egentlig skulle jeg heller tatt disse bildene i full sol, det er så nydelig når den flommer inn over bordet. Men hva kan jeg gjøre når den ikke vil skinne. Syns det ble bra likevel jeg. Nå blomstrer akeleiene, kornblomstene og prestekragene i hagen, og det gjør seg så fint i buketter.  

Engelen og Lurven har fått sommerferie fra skolen, og beskjed om å rydde rommene sine en gang for alle. De er tross alt 10 og 12 år. Jeg har ikke villet rydde der på leeeeennnge.......... og det ser ut deretter. Lisemormanen mener at vi bare skal ta ut og kaste alt løsøre fra begge rommene, så slipper vi å mase og kjefte mer om det. Men jeg er litt usikker på læringsutbyttet barna våre ville fått av denne drastiske metoden. Dessuten husker jeg godt hvordan det gikk da han fylte to store bossekker med leker og satte dem vekk. Ingen av ungene la merke til det en gang.  


Jeg begriper bare ikke hvordan folk klarer å få ungene til å holde orden. Mine er veldig flinke til å hjelpe til så lenge jeg er rundt dem og gir dem en oppgave om gangen, og minner dem på hva de skal gjøre når de glemmer seg bort underveis. Men rommene deres blir bare ikke ryddet. Så i et anfall av desperasjon satte jeg forbud mot spill, tv, data, andre barn inne og overnattinger til det var gjort. Uten at rommene ble det minste ryddigere av den grunn, sukk.

Men det utvikler kreative barn har jeg lagt merke til. Midt i forberedelsene til avslutning med førskolebarna på jobben, det var veldig travelt og minst tre stykker som snakket i hvert øre på meg, fikk jeg beskjed om at det var telefon til meg og at det var viktig. Det viste seg bare å være engelen som lurte på om hun og fire av jentene i klassen kunne sette opp teltet i hagen og sove der. Vi er jo ikke på rommet i det hele tatt ! Bare i hagen. sa hun med overbevisende stemme. Jeg hadde nemlig ikke lagt ned noe forbud mot lek i hagen og hopping på trampolinen, det er tross alt viktig med fysisk aktivitet og frisk luft.  

Nå har det seg slik at Lisemoren som har bikket de førti og litt til, og er en nokså engstelig mor, med litt problemer med å slippe løs barna på egenhånd i verden. Som pedagog vet jeg jo at jeg er nødt til å la de fly solo iblant, og jeg øver meg derfor veldig på å gi slipp. Men telt, i hagen, i mørkenatten ! ! ! Jeg ble helt svimmel, men skjønte at det var meg det var noe galt med, og ikke det beskjedne ønsket om å sove i telt i vår egen trygge hage.  



Dermed ble jeg så opptatt av å øve på å gi slipp, at jeg helt glemte å tenke på alle forbudene jeg hadde nedlagt. Får de andre lov til det da ? spurte jeg tvilende. Å ja, sa engelen, det gjør de helt sikkert hvis vi spør. Siden jeg var på jobb, jeg liker ikke å snakke i telefonen over hodet på barna der, og gjør det så å si aldri, ville jeg ha samtalen avsluttet fort. Dessuten var det litt vanskelig å tenke fort, for fem seksåringer slutter ikke å snakke og spørre selv om jeg får en telefon (smiler).

Det var nok derfor her jeg gjorde den grove feilen å tro at alle andre tenker som meg, telt i hage er alt for skummelt og sier nei til barna sine. Før jeg skjønte at jeg var blitt skikkelig bondefanget sa jeg til engelen : Okei da, hvis de andre får lov så, men jeg vil ikke ta ansvaret for noe eller noen, og jeg rydder ikke etter dere, jeg vil ikke se rot noen steder bare så du vet det. Å neida, kan skjønne det, svarte engele kvitrende.

I lunsjen kom jeg plutselig på at det faktisk var St. hans denne dagen og at vi skulle møtes hos engelens besteforeldre for å grille sammen med hele kusine, fetter, tante og onkel gjengen. Jeg ringte sporenstreks engelen og sa at i dag kunne de ikke overnatte de fikk ta det i morrgen, for i dag var det familiens dag og da skulle alle engler være sammen med mammaen og mormoren sin. Åhhhhhh..... sa engelen, hvorfor det............ må jeg .............
Og siden Lisemoren ikke er den som gir seg i første svingen, selv ikke etter at hun er blitt bondefanget, holdt hun seg hard og sa at sånn ble det. Senere viste det seg at tre av de andre jentene også skulle på arrangementer, phu.

Da jeg kom hjem fra jobb stod teltet vårt og tronet mellom trampolinen, rosebuskene, plommetrærne, tørkestativet og flaggstangen. Der hadde de klart å sette det opp med et nødskrik, for hagen er jo ikke så stor. Ferdig innredet med tepper og utstyr, lekkert og hyggelig var det.  

Engelen og venninnene stod klare i veien for å bli med og handle. Engelen hadde allerede ringt fire uhyre VIKTIGE telefoner til meg på jobben, for å fa avklart at : 1. Vi må jo nesten gi dem noe middag, det kan de vel få? 2. Litt digg må vi jo ha, det kan vi vel kjøpe? 3. Alle blir jo selvsagt nødt til å bruke badet, det går vel an, selv om det er inne? 4. Hvor er egentlig stormkjøkkenet vårt, det finner vi ikke? Går jo ikke an å lage mat i hagen uten !

Men stormkjøkken i min hage, uten min medvirkning ,ble litt for mye for mine "vær forsiktig og holde igjen gener" de gene har jeg for øvrig arvet fra min far. Så jeg sa de skulle få låne kjøkkenet vårt, for stormkjøkken var bare for de over atten, dessverre. Noe engelen noe tvilende godtok. 

På dette tidspunktet hadde jeg forlengst skjønt at min ingenting-er-lov-før-dere-rydder-rommet plan var totalt havarert og gått fullstendig i oppløsning. Jeg trøstet meg med at jeg antakelig kommer lenger ved hjelp av inspirasjon og motivasjon, pluss litt hjelp. Som med alt annet her i livet kommer man sjelden langt ved hjelp av forbud og trusler.

Resten av kvelden gikk i ett. Først kjørte jeg engelen med venninnner, den ene byttet ut med en annen som kunne (istedenfor hun som bare kunne dagen før, og det var leit. det var tross alt bestevennen til engelen og min og st.hans sin feil) til butiken, handlet og hjem igjen. Mens vi alikevel handlet sa jeg : hør nøye etter hva denne munnen sier nå ? Dere må rydde opp og putte i maskinen etter dere både mens dere lager mat og etter på. Jeg vil ikke ha noe roting. Ok! OK! svarte alle. Hvem rydder altså ? spurte jeg. Vi! svarte jentene og fniste fært. De fniste seg gjennom butikken og jeg hørte en av dem forsikre hun som var stand inn og som jeg ikke kjente om at engelens mor egentlig er veldig snill og grei, og grådig vittig, selv om hun var litt rar og hørtes litt streng ut. Sånt kan tross alt være godt å vite for "nye" barn.


Mens jeg hentet Lurven hjem fra fotballkamp laget jentene middag og hadde pyntet nydelig til jeg kom hjem. Siden klokken da var halv syv og jeg ikke hadde sittet på baken siden før jeg gikk på jobb, syntes jeg det var deilig å komme til duk og dekket bord. Alt var ryddig også! Helt fantastisk ! Senre da jeg tok en lang hvil etter middagen hørte jeg dem leke og le på kjøkkenet og ute i teltet og barnelatter er musikk i ørene mine. Da blir jeg glad også, og tenker at det er jo klart at så snille og greie jenter må få telte litt i hagen av og til, skulle bare mangle.
Så kom Lisemormannen hjem og lurte på om han kunne spise restene, og det kunne han selvsagt. En av jentene sa lavt til de andre. Åh, der er faren til engelen, han digger jeg, han er alltid så kul. He? ! ?, sa jeg og engelen i kor, syns du det? Å ja, for han lager alltid så god mat og så tuller han mens han gjør det.
 Etter å ha vært ganske teit de siste årene var dette en interessant utvikling for meg og min kjære. Han driver dessuten å pendler fra å være total autoritær til totalt anarki, alt ettersom formen hans er. Mens jeg er mer på det jevne alt for ettergivende. Vi må antakelig nyte det, for nå som tenårene står for døren er vi vel teit igjen før vi får sukk for oss.


Da klokken var ett om natten hadde vi sett gjennom alle bildene fra jentene gikk i første klasse. De hadde dessuten lekt mer på kjøkkenet, for rommet var uaktuelt, det holdt jeg fast på. Ute regnet det sånn at jeg tør nesten ikke tenke på det ennå.  Alle hadde nå fått ekstra tepper og to varmeflasker hver med seg ut i teltet. Lisemoren hadde fikset lommelykter, hentet diverse dill dall og til slutt sagt vennlig men bestemt : Nå må jeg ha fred, jeg skal på jobb i morgen, nå MÅ dere sove, eller gå hjem ! og da sa de kan skjønne det,  godnatt og la seg til.

Min søster som bor i huset ved siden av og alltid sover med vinduet åpent hadde også hatt en interesant natt fortalte hun meg dagen etter, for jammen koste de seg i det teltet, jeg fikk nesten lyst til å gå opp dit jeg også. De fniste og hadde det så gøy, jo. Men det var da veldig seint de sovnet. Det var jo ikke ro før langt på natt ! Jeg tror klokken var halv tre før de sovnet ! 

 Før de kom inn igjen mener du svarte jeg. Jeg hadde akkurat en rolig time for meg selv, og skulle akkurat til å begynne å blogge da de første kom inn igjen. Jeg hadde som jeg sa tidligere bare ventet på dem, for det var syv grader og høljeregn. Alle hadde glemt liggeunderlag, Lisemoren hadde bare to, og dessuten insisterte de på å ligge fem stykker i et sovetelt tilpasset tre. Det måtte jo gå galt.

Før et kvarter var gått lå det fire jenter på camping på stuegulvet mitt. Men ikke engelen, hun nektet å komme inn igjen, for hun hadde gledet seg til å sove ute hun, så der ble hun, basta. Lisemoren ville ikke ha jenten sin ute i telt alene om natten og sa jeg skjønner at du er skuffet, men nå kommer du inn med en gang! Nei, JO! !!!!!!!! Dermed trampet engelen opp på rommet sitt og stillheten senket seg. Du kunne vel bare latt henne sove i teltet, sa min søster, som ikke har arvet de nervøse gene til vår felles far, senere til meg. Det hadde da ikke gjort noe. .............

Neste dag var heldigvis alt fryd og gammen igjen da jeg gikk på jobb, etter tre timers søvn. Da jeg kom hjem var huset blåst og de siste gjestene forlot huset samtidig som vi dro på hytten.

Moralen i denne fortellingen er: Kos dere gjerne med blogging og blomster i mørkenatten, men ikke ha overnattingsgjester i hagen i regnvær og på en hverdag (smiler) Vent til en helg det er fint vær.

Håper dere andre koser dere i sommeren. Jeg setter stor pris på tilbakemeldingene dere gir meg, og beklager at jeg ikke er så flink å besøke dere for tiden. Jeg lover å komme sterkere tilbake. Lån gjerne blomsterbilder her hos meg om dere vil :)

Fortsatt God Sommer

Klem fra Lisemoren 

8 kommentarer:

♥ Hege`s Cute N Cool Blog ♥ sa...

Hei :))

Gud så mange flotte bilder!! Ble inspirert her inne jeg nå...flott blogg du har!!

Ha en fin uke :)

Klem Hege :))

RoseSommer sa...

Har noen nabojenter som VELDIG gjerne vil sove ute. Det er visst helt topp! Jeg gjorde også det da jeg var barn, sammen med venninner. Jeg husker det mest som ubekvemt.
Men jeg sov på låven, i høyet en gang, og DET var spesielt. Regn mot bølgeblikktaket, kløing av støv rusk. Og kanskje innsekter? Men veldig koselig.

Monica sa...

Hei på deg Lisemoren.
Så mange flotte bilder du fikk tatt under "nattevåkingen" din.
Har også hatt nattlige telt-gjester i hagen...., stort sett ender de inne, i alle fall de fleste. Men det er alltid en som ikke vil inn...
Ønsker deg en riktig god natt (heter vel det på denne tiden av døgnet)

Mitt hvite hus sa...

Heisan lille skjønne nattugle... jammen produserer du innlegg her... =)

Nydelige bilder av buketten din da... for noen flotte farger på blomstene..

og min sønn hadde et par netter i telt her forleden..inntil det raste ned...

klemmer O=)

My New England Dream sa...

Så mange flotte bilder:) Husker godt hvor morsomt jeg synes det var å sove i telt ute i hagen, men regn og 7 grader hørtes kaldt ut. Godt jentene kom inn igjen:)
Ønsker deg en fin kveld!
Klem AG

Karna sa...

Fantastisk flott bukett og nydelige bilder...herlig når det bugner i hagen og en kan lage seg store fine buketter fra egen hage..

Ninni sa...

Det må være den nydeligste sommerbuketten jeg har sett, sååå vakker! Skjønne bilder :)

Du har så rett med barna, rommene er et studie av overflod... Vi fjernet også over halvparten av leke og stuet dem bort i sekker uten at det ble lagt merke til. Mine to gutter har alltid hatt regel om at rommet skal ryddes og støvsuges på fredager. Det holdt i flere år, men etter at de ble store skle det ut. Det var så mye annet de måtte gjøre og kunne jo ikke komme hjem fredag bare for å ta rommet. Tanken var jo at det skulle bli en vane for dme å rydde og holde det rent, at de fant ut at det var hyggelig med litt plass rundt seg... Men neida, begge er to rotekopper og det svømmer over av ting og tang på gulvet og skrivebord og overalt... Det er utrolig hva spesielt yngstemann gjør. Når han skal ha en bokser fra skapet f.eks følger det alltid med noen ut og de blir liggende på gulvet... Jeg har gitt opp for lenge siden og bare rydder etter dem. Jeg har slengt alt som ligger rundt omkring rett innefor døren i en haug, men den blir liggende og liggende. Jeg har latt være å vaske klær i påvente av at det kommer noe i skittentøykurven... Det finnes ikke den ting jeg ikke har prøvd. Men uten resultat. Stakkar samboer eller kone sier nå jeg!

Sisselshverdag sa...

Så koselig kjøkken du har, er også en nattens dronning, koser meg oppe aleine og med nesten voksne barn i huset blir det seint før jeg kan ha litt aleine-tid.
Unger og rydding har ikke jeg fått til heller så den oppskriften skulle jeg hatt ;)

Ha en flott onsdag :)