Kongelig besøk i hagen - et hjorte eventyr

Ja du leste rett. Det går for seg i Lisemorhaven nå, etter at den er blitt "berømt".

Nå er det kanskje ikke så vanlig at de kongelige kommer sånn helt av seg selv, uten at man har invitert dem, men her er hva som skjedde hos oss forleden. 

Min gode venninne og hennes lille baby på seks uker kom på koselig besøk. Det er den samme venninnen min som med et nødskrik gikk klar av en juletrevelt her hos meg for noen år siden. Jeg har skrevet om det i et tidligere innlegg.  Jeg må gjerne være glad for at hun tør å komme igjen, særlig med en baby. . . . . .

Heldigvis sier hun selv at det alltid er god underholdning her hos oss. Jeg elsker babyer, og den lille snuskelusken smilte som en sol og var så skjønn at det var en fryd. Så jeg var jo ikke så opptatt av hagen min akkurat da. Men så sier plutselig venninnen min - hva er det gentlig du har i hagen nå ?
Hun er jo ganske vant til at jeg har mye prosjekter på gang i hagen til tider. Samtidig hører vi tydelig at noen banker på stuevinduet mitt.


denne siden av hagen er langt fra ferdig....... derfor sjelden vist på blogg


















Jeg sliter øynene vekk fra babyen for å undersøke hva som skjer. Tilbake fra andre siden av ruten stirrer skogens konge på meg !!!!! Jepp, et svært eksemplar av arten. Med begynnende gevir og hele pakken. Jeg blunket vanntro flere ganger for å forsikre meg om at jeg ikke så syner, jeg bor tross alt i Bergen, riktignok landlig, men ikke så landlig.

-Se ! Det er en elg som står der og stirrer inn på oss!!!! roper jeg. Det er tross alt en naturlig reaksjon å tenke at skogens konge selvsagt stikker innom, sånn i forbifarten, for å beundre hagen han også, etter den fine artikkelen i Hagetidende. Det er jo lurt å holde seg informert om hvor de beste staude, frukt og buske snacsene er også, ikke sant?

gjennom dette virvaret og bort til enden av hagen, over den store stabelen med steiner hoppet hjorten






































Jeg reiste meg og gikk nærmere, med mann, barn og bikkje etter. Og et lite øyeblikk møttes øynene  våre, elgens og mine, før den stavret avgårde bortover min glatte treterrasse. Det var et syn. -Ok, det der er ikke en elg, men en hjort! sa en stemme tørt bak meg. Antakelig mannen i mitt livs. -ja, ja, hjort eller elg, svarte jeg, dette er jo sensasjonelt (har jeg nevnt at jeg blir lett begeistret og revet med?) Et vilt dyr i min hage er godt gjort hadde jeg nær sagt. 



ja det er mye å gjøre her ennå, dessuten blir det ikke kjøpt nye terrassemøbler før jeg har skaffet meg en skikkelig utebod å ha dem i om vinteren.



For vi bor jo i en bakke og uansett hvilken vei du går inn i hagen må du ned eller opp en trapp. Det er gansker bratt her, ikke like bratt som hos Blomstestjernen, men bratt nok. Hjorten hoppet uastrengt og grasiøst bortover terrassen. Jeg kunne nesten sverget på at den bare var ani underlaget en gang før den landet under plommetreet mitt. Først tok den seg freidig en bit av bladene før den skjønte at vi hadde åpnet terrassedøren.



Beklager veldig dårlig bilde, vi treiv en mobil, tok bildet gjennom ruten en mørk og regnfull kveld, sånn var det.





Da gjemte den seg optimistisk bak flaggstangen min, som har omtrent samme tykkelse som leggene mine, og la oss bare innse det med en gang, selv om det har blitt en del sjokolade og cola i vinter så har hverken flaggstangen eller leggen min en sjanse til å skjule en hel hjort.

her har antakelig hjorten kommet inn i hagen.

Men det så det ikke ut som hjorten var klar over, den inntok bare frys-posisjon og ventet på at vi skulle gå inn i huset igjen. Familien min hadde på dette tidspunktet trukket opp i annen etasje for riktig å få den fulle og hele oversikt når de beundret hjorten, mens jeg surret rundt ute på terrassen.




































Nå hadde nabofamilien blitt oppmerksom på at det va action i Lisemorhave og kom løpende de også, for de ville selvsagt se litt nærmere på den fornemme gjesten.
Men da skjønte hjorten at den var avslørt og hoppet elegant over muren fra hagen min og inn i en annen nabos hage. Der lekte det barn på trampoline så han bråsnudde og kom farende tilbake som et uvær. Har dere sett så høyt de kan hoppe? De har litt av en fart også. Egentlig har jeg begynt å lure på om hjorter kan fly, bare sånn bittelitt.

Rett mot meg i vill fart kom det nå altså en hjort, før han heldigvis tok til vettet og på nytt inntok frys posisjonen under plommetreet mitt. Nabofamilien pilte hjem, for de ville ikke hilse på en hjort i fart. Jeg pilte opp på terrassen for å åpne terrassedøren og komme meg i trygghet, men så viste det seg at den hadde engelen låst da det ble skummelt, les da hjorten begynte å løpe villmann rundt på min bittelille plen.

Hjorten hadde på dette tidspunktet skjønt at frys stillingen nok en gang var gjennomskuet, og at den selv var omringet, så den bestemte seg for at Lisemoren var damen å søke tilflukt hos for en redd og stresset hjort. Dermed satte den avsted mot meg. Jeg og banket desperat på terrassedøren, ikke ulikt Sheldon i Big bang theori når han vil Penny noe. Men i motsetning til Penny så gir ikke engelen ved dørene når mulighetene for at en hjort følger etter inn i stuen er høyst reel.  

Skrekk og gru, jeg gikk fra ren redsel over i  forbannelse. Jeg mener, her føder man sine barn med smerter og møye, steller og nærer dem, vokter og elsker dem, for ikke å snakke om nattevåker over dem så man blir rynkete lenge før man fyller førti bare av søvnmangel alene, og så skal man bli forlatt utelåst med en vill hjort etter nesten 14 års innsats!!!!!!!!!!! Hva gir dere meg.

Med min myndigste stemme beordret jeg derfor engelen skarpt om å åpne døren NÅ, MED EN GANG, ELLERS. . . . . . Dette gjorde overhodet ikke inntrykk på engelen, hjorten derimot, ble så livredd at den bråsnudde og løp. Ja, det siste jeg så av den, var at den hoppet opp på parkeringsplassen vår (det er en etasje fra hagen, vi andre bruker trapp) og muligens over boden min også, jeg vet ikke helt, den var borte på et blunk.



ikke bare bare for en hjort å manøvrere seg gjennom min bratte hage, nei. Særlig ikke siden Lisemor mannen insisterer på å plante bildekkene i hagen også, grrrr...


Etterpå slapp mannen min meg heldigvis inn igjen og freden senket seg. - Så du har ikke startet hjortefarm altså? sa venninnen min uanfektet. - Nei det er sikkert like greit, det var jo noen svære dyr, sånn på nært hold.

Engelen sa at vi tross alt ikke kunne ha ville hjorter løpende rundt en nyfødt baby, det måtte da selv jeg forstå. Dessuten hadde hun prøvd å låse opp døren, men den var så treg og med all den der kjeftingen og ropingen min var det faktisk umulig å konsentrere seg. - Neste gang får du skjerpe deg mamma !!!! seg.

Bildene her i dag er fra delen av hagen min som ennå er halvferdig for å si det mildt. Forbedringspotensialet er stort, for å si det mildt, derfor er den da også sjelden på blogg. Dere kan også se litt av syrin og rhodo dendronblomstringen, sistnævndte er en stor skuffelse dette året. Så nå luerer alle her opp på om det er den strenge vinteren som har ødlagt alle knoppene, eller om det er hjorten som har gjort det. Kanskje har alle knoppene blitt hjortesnacs i nattens mulm og mørke, hva tror dere ? Er det flere som er skuffet over blomstringen i år, og viktigst av alt, er det håp om normale tilstander neste år ?

God langhelg ønskes dere alle fra Lisemoren