tirsdag 31. mai 2011

Kongelig besøk i hagen - et hjorte eventyr

Ja du leste rett. Det går for seg i Lisemorhaven nå, etter at den er blitt "berømt".
Nå er det kanskje ikke så vanlig at de kongelige kommer sånn helt av seg selv, uten at man har invitert dem, men her er hva som skjedde hos oss forleden. 





































Min gode venninne og hennes lille baby på seks uker kom på koselig besøk. Det er den samme venninnen min som med et nødskrik gikk klar av en juletrevelt her hos meg for noen år siden. Jeg har skrevet om det i et tidligere innlegg.  Jeg må gjerne være glad for at hun tør å komme igjen, særlig med en baby. . . . . .




































Heldigvis sier hun selv at det alltid er god underholdning her hos oss. Jeg elsker babyer, og den lille snuskelusken smilte som en sol og var så skjønn at det var en fryd. Så jeg var jo ikke så opptatt av hagen min akkurat da. Men så sier plutselig venninnen min - hva er det gentlig du har i hagen nå ?
Hun er jo ganske vant til at jeg har mye prosjekter på gang i hagen til tider. Samtidig hører vi tydelig at noen banker på stuevinduet mitt.

denne siden av hagen er langt fra ferdig....... derfor sjelden vist på blogg

















Jeg sliter øynene vekk fra babyen for å undersøke hva som skjer. Tilbake fra andre siden av ruten stirrer skogens konge på meg !!!!! Jepp, et svært eksemplar av arten. Med begynnende gevir og hele pakken. Jeg blunket vanntro flere ganger for å forsikre meg om at jeg ikke så syner, jeg bor tross alt i Bergen, riktignok landlig, men ikke så landlig.




































-Se ! Det er en elg som står der og stirrer inn på oss!!!! roper jeg. Det er tross alt en naturlig reaksjon å tenke at skogens konge selvsagt stikker innom, sånn i forbifarten, for å beundre hagen han også, etter den fine artikkelen i Hagetidende. Det er jo lurt å holde seg informert om hvor de beste staude, frukt og buske snacsene er også, ikke sant?
gjennom dette virvaret og bort til enden av hagen, over den store stabelen med steiner hoppet hjorten





































Jeg reiste meg og gikk nærmere, med mann, barn og bikkje etter. Og et lite øyeblikk møttes øynene  våre, elgens og mine, før den stavret avgårde bortover min glatte treterrasse. Det var et syn. -Ok, det der er ikke en elg, men en hjort! sa en stemme tørt bak meg. Antakelig mannen i mitt livs. -ja, ja, hjort eller elg, svarte jeg, dette er jo sensasjonelt (har jeg nevnt at jeg blir lett begeistret og revet med?) Et vilt dyr i min hage er godt gjort hadde jeg nær sagt. 


ja det er mye å gjøre her ennå, dessuten blir det ikke kjøpt nye terrassemøbler før jeg har skaffet meg en skikkelig utebod å ha dem i om vinteren.


For vi bor jo i en bakke og uansett hvilken vei du går inn i hagen må du ned eller opp en trapp. Det er gansker bratt her, ikke like bratt som hos Blomstestjernen, men bratt nok. Hjorten hoppet uastrengt og grasiøst bortover terrassen. Jeg kunne nesten sverget på at den bare var ani underlaget en gang før den landet under plommetreet mitt. Først tok den seg freidig en bit av bladene før den skjønte at vi hadde åpnet terrassedøren.



Beklager veldig dårlig bilde, vi treiv en mobil, tok bildet gjennom ruten en mørk og regnfull kveld, sånn var det.




Da gjemte den seg optimistisk bak flaggstangen min, som har omtrent samme tykkelse som leggene mine, og la oss bare innse det med en gang, selv om det har blitt en del sjokolade og cola i vinter så har hverken flaggstangen eller leggen min en sjanse til å skjule en hel hjort.

her har antakelig hjorten kommet inn i hagen.





































Men det så det ikke ut som hjorten var klar over, den inntok bare frys-posisjon og ventet på at vi skulle gå inn i huset igjen. Familien min hadde på dette tidspunktet trukket opp i annen etasje for riktig å få den fulle og hele oversikt når de beundret hjorten, mens jeg surret rundt ute på terrassen.




































Nå hadde nabofamilien blitt oppmerksom på at det va action i Lisemorhave og kom løpende de også, for de ville selvsagt se litt nærmere på den fornemme gjesten.
Men da skjønte hjorten at den var avslørt og hoppet elegant over muren fra hagen min og inn i en annen nabos hage. Der lekte det barn på trampoline så han bråsnudde og kom farende tilbake som et uvær. Har dere sett så høyt de kan hoppe? De har litt av en fart også. Egentlig har jeg begynt å lure på om hjorter kan fly, bare sånn bittelitt.




































Rett mot meg i vill fart kom det nå altså en hjort, før han heldigvis tok til vettet og på nytt inntok frys posisjonen under plommetreet mitt. Nabofamilien pilte hjem, for de ville ikke hilse på en hjort i fart. Jeg pilte opp på terrassen for å åpne terrassedøren og komme meg i trygghet, men så viste det seg at den hadde engelen låst da det ble skummelt, les da hjorten begynte å løpe villmann rundt på min bittelille plen.




































Hjorten hadde på dette tidspunktet skjønt at frys stillingen nok en gang var gjennomskuet, og at den selv var omringet, så den bestemte seg for at Lisemoren var damen å søke tilflukt hos for en redd og stresset hjort. Dermed satte den avsted mot meg. Jeg og banket desperat på terrassedøren, ikke ulikt Sheldon i Big bang theori når han vil Penny noe. Men i motsetning til Penny så gir ikke engelen ved dørene når mulighetene for at en hjort følger etter inn i stuen er høyst reel.  
















Skrekk og gru, jeg gikk fra ren redsel over i  forbannelse. Jeg mener, her føder man sine barn med smerter og møye, steller og nærer dem, vokter og elsker dem, for ikke å snakke om nattevåker over dem så man blir rynkete lenge før man fyller førti bare av søvnmangel alene, og så skal man bli forlatt utelåst med en vill hjort etter nesten 14 års innsats!!!!!!!!!!! Hva gir dere meg.

















Med min myndigste stemme beordret jeg derfor engelen skarpt om å åpne døren NÅ, MED EN GANG, ELLERS. . . . . . Dette gjorde overhodet ikke inntrykk på engelen, hjorten derimot, ble så livredd at den bråsnudde og løp. Ja, det siste jeg så av den, var at den hoppet opp på parkeringsplassen vår (det er en etasje fra hagen, vi andre bruker trapp) og muligens over boden min også, jeg vet ikke helt, den var borte på et blunk.


ikke bare bare for en hjort å manøvrere seg gjennom min bratte hage, nei. Særlig ikke siden Lisemor mannen insisterer på å plante bildekkene i hagen også, grrrr...

Etterpå slapp mannen min meg heldigvis inn igjen og freden senket seg. - Så du har ikke startet hjortefarm altså? sa venninnen min uanfektet. - Nei det er sikkert like greit, det var jo noen svære dyr, sånn på nært hold.



































Engelen sa at vi tross alt ikke kunne ha ville hjorter løpende rundt en nyfødt baby, det måtte da selv jeg forstå. Dessuten hadde hun prøvd å låse opp døren, men den var så treg og med all den der kjeftingen og ropingen min var det faktisk umulig å konsentrere seg. - Neste gang får du skjerpe deg mamma !!!! seg.




































Bildene her i dag er fra delen av hagen min som ennå er halvferdig for å si det mildt. Forbedringspotensialet er stort, for å si det mildt, derfor er den da også sjelden på blogg. Dere kan også se litt av syrin og rhodo dendronblomstringen, sistnævndte er en stor skuffelse dette året. Så nå luerer alle her opp på om det er den strenge vinteren som har ødlagt alle knoppene, eller om det er hjorten som har gjort det. Kanskje har alle knoppene blitt hjortesnacs i nattens mulm og mørke, hva tror dere ? Er det flere som er skuffet over blomstringen i år, og viktigst av alt, er det håp om normale tilstander neste år ?

God langhelg ønskes dere alle fra Lisemoren

10 kommentarer:

liven sa...

Heisann
Det var nå litt av et celebert besøk du hadde fått da....hihi....
De er ganske frekke disse svære dyrene!
Tenker det var litt stressende også ja....
Grattis med artikkel i hagebladet! Må jo bare kjøpe det da!
Ønsker deg en fin juni måned....og nå kommer sommeren...helt sikkert!klem!

Flagstang sa...

Noget der er virkelig dejligt og vigtigt for nogen.

adama sa...

He he, hjorten ville nok spise litt av de fristende plantene dine. Sikkert mye bedre enn de han finner i skogen ;-) Men imponerende at den kom så nært......

merethe sa...

:) ja det var litt av et besøk i hagen. Også forteller du jo så levende og artig. Kan liksom se deg for meg når hjorten kommer mot deg.
Jeg kan lett sette meg inn i det for i fjor høst hadde vi to elger!! i hagen da jeg luftet hunden vår på kvelden. Skummelt store var dem :)
Her i hagen er det faktisk flere stauder som har røket.. og det er jo slike som skal tåle mye...men ett eller annet med vinteren har de tydeligvis ikke likt. Tvi tvi...plante nytt er jo også artig da :)

krepsemor sa...

He-he! Jeg sitter her og ler over hjortehistorien din, levende beskrevet fra A til Å =) Det var sikkert hjorten som var reddest av alle, tross alt! Men kanskje det ikke er første gangen han besøkte hagen din? Her oppførte en liten hjorteflokk danseoppvisning for meg en natt ved 4-tiden, og det hjalp ikke at jeg banket i vinduskarmen! De bare kneiset med hodet og fortsatte dansen! "Se hvor mye jeg bryr meg", snøftet de foraktelig!
Tusen takk for en fornøyelig historie!

Ingunn sa...

Herlig historie . Jeg sitter her og humrer for meg selv.
Han har nok hørt gjetord om den flotte hagen din. Nå som du tilogmed er blitt kjendis så står han nok og skryter som bare det til de andre hjortene.
Du er ikke alene om å ha det litt halvferdig her og der. Mannen min finner stadig nye ting å pynte uteområdet med....
Ha en flott torsdag.
Klem fra Ingunn :)

Monica sa...

Hei på deg.
Artig historie, klart din berømet hage får "kongelige" gjester.

Din venninne, som var på besøk, fikk jo en skikkelig underholdene opplevelse ;) Som hun sikkert sent vil glemme.

Når deg gjelder din flotte hage, er du nok laaaangt fra alene om å ha uferdige prosjekter.

Ønsker deg en fortsatt fin kveld, og nyt fridagen i morgen.

Lunette de soleil Dolce & Gabbana sa...

ok.trop cool et je reviendrai la prochaine fois.

♥ Stines hverdag sa...

Hehe... det var litt av et besøk :)
Du skriver godt!

Caroline sa...

Hei der:)
For en utrolig vakker hage du har!!!
Leste om deg i hagetidende,flotte bilder fra hagen din:)
Morsomt hjortebesøk;)
Legger meg til som følger her hos deg,mange inspirerende innlegg jeg vil kikke gjennom:)
Kommer tilbake...
Klem Caroline