Forsiktig start på såsesongen

Hei alle sammen

Hei, endelig et livstegn fra meg, det ligner overhodet ikke meg å la bloggen være så lite oppdatert, men jeg har alt for mye på meg for tiden, så hobbyene min e lider. 

Jeg har vært så heldig å få premien min, et lite drivhus, levert på døren og er såvidt kommet i gang med såingen for dette året. Jeg har blant annet sådd blomstererter, en klar favoritt som jeg ikke kan klare meg uten. Under ser dere fjorårets ertefryd i Lisemorhaven. Så er det bare å håpe at dette årets blir like fin.

Jeg kan ikke huske sist jeg sådde frø så sent. Det er på grunn av den sene påskeferien i år. Jeg pleier å bruke påsken til å få skikk på hagen. Akkurat nå ser den sånn passe ut, jeg gjorde rydde og sjauejobben før 17 mai, men har plantet ut lite planter ennå.  Heldigvis går blomstringen sin gang blant busker og trær, helt av seg selv.

Jeg har ennå ikke sådd disse skjønne sommer poppelrosene, de skal plantes sammen med ertene langs leveggen mot naboen. Ertene blir lengst og klatrer bakerst, mens hage poppelrosene settes foran dem igjen. Men nå begynner det å bli litt sent å plante dem, så det gjelder å henge i. Jeg har ikke fått tak i frø til disse i år. Kanskje det er all reklamen jeg har gitt dem? ( smiler) Jeg er ikke så flink å bestille over nett, men det burde jeg gjerne begynne med etterhvert.

Vær oppmerksom på at hage poppelrosene ikke klatrer, de kan nesten minne om stokkroser når de blir plantet på denne måten, men i bedet blir de mer lubne og busklignende. Som dere ser gjør de utrolig mye av seg langs denne leveggen. Av en pakke frø fikk jeg i fjor nok planter til å fylle min egen hage, pluss dele med min søster og mor fra småplantene (som ble enorme i alle tre hagene i løpet av sommeren).

 Her langs leveggen har jeg bundet hage poppelrosene forsiktig fast til hønsenettingen et par steder. Fordi de lett legger seg ned i regnvær og knekker mot kanten av kassene de vokser i (de er en halvmeter høye). En liten plastdings rundt stilken festet til hønsenettingen er alt som skal til for å unngå dette. I bedet legger de seg bare ned men spretter så opp igjen når de er tørre, så der er det ikke noe problem. 

Jeg binder også opp erteblomstene, fordi de blomstrer og vokser mye bedre når de slipper å bruke kreftene på å holde seg fast. Den stygge parabolen er ikke min, men naboen bak skilleveggen sin, sukk.   

Helt mot tampen av sommeren så inngangspartiet mitt slik ut i fjor. Selv om alle plantene synger på siste verset her, det er langt uti september om jeg ikke husker feil, så er det likevel frodig og fint. Nesten for frodig.

På høyre side ser dere bedet langs muren som så absolutt er med på å ramme inn denne plassen så den mest av alt ligner på en av de små bakplassene man kan se i byhager. Jeg elsker slike steder og har prøvd å få til den samme stemningen her hos meg selv. Jeg må bare si at jeg er godt fornøyd med resultatet.

Muren sett fra sitteplassen. Legg merke til alle hageputene langs muren, en av mine favorittstauder, som er med på å skape frodighet og skjule inntrykket av en høy mur. Bak i bedet er det plantet forglem-meg-ei, vårløk, prestekraver, småbusker, høstphlox og helt bakerst mot tilkjørselsveien en vintergrønn hekk. Vi er heldige og bor i en blindvei, så trafikk er ikke noe vi er så voldsomt plaget med.

Vi bor i en bakke og dette er faktisk baksiden av huset, her er det morgen og formiddagssol.

Det er på andre siden vi har store terrasser og ettermiddagssol. Der er det vi som sitter høyt og fritt også, men likevel er det denne plassen her ved inngangen som er min favoritt. Det er nok fra bygenene mine, jeg bodde midt i Bergen sentrum til jeg var over tredve, så flyttet jeg på landet og skjønte fort at jeg måtte ha meg en bakplasshage her. Jeg hadde ikke hage i byen, bare noen krukker utenfor huset.

Jeg elsker denne frodigheten, en medblogger kalte det en hemmelig hage, og det er akkurat slik jeg føler det. Jeg sitter her ute med interiør og hageblader, eller en god krim og nikoser meg hele sesongen, selv om jeg egentlig burde luket et bed eller gjort noe annet fornuftig (smiler). 

Jeg er alvorlig bekymret for pellisene mine i år. Jeg har  hentet dem hjem (de overvintrer i kjelleren hos min mor og far) men det ikke er noe særlig med dem, men man vet aldri. Synes de burde vært kommet mere nå. De er bittelitt grønne, men det skjer liksom ingenting. Noen er helt døde også.

Jeg har hatt noen få av dem her hjemme i vinter, men flere av dem har antakelig fått for lite vann, for de er rett og slett ikke i live. Heldigvis har jeg en åtte ti avleggere fra i fjord som nå er blitt flotte blomster. For sikkerhets skyld har jeg kjøpt meg tyve nye planter, for jeg må bare ha hugevis av denne typen. Neste vinter skal jeg passe mye bedre på dem. Min mor advarte meg tidlig og sa at de trengte mer tilsyn, men det sa hun i fjor og forfjord også, så jeg tenkte, neida, de skal tørke litt mellom vanningene.   

Dermed vet jeg ikke om jeg får like store planter i år som i fjor, se bildet over. Jeg liker så godt når det blomstrer overdådig fra enorme pelargonier. Det står ti små avleggere å roter seg å kjøkkenet mitt også, men jeg pleier jo ha hele huset fullt på denne tiden. Men men, det er bare å gå i gang på nytt. I min hage er pelargonia et must. De trenger heller ikke mange sesongene på å bli enorme, og jeg, jeg er så svak for disse enorme pelargoniumene.

Når jeg bare har små planter gjør jeg som her, flere planter i det samme digre sinkspannet, og man får det samme inntrykket. Det har jeg gjort med avleggere tidligere (de som lener seg på benken på bildet er avleggere, mens de andre er overvintrende) og man ser nesten ikke forskjell.

Jeg skal plante mere og vise dere alle de spennende frøpakkene jeg har vunnet og kjøpt, men det må bli senere. Tiden strekker ikke til og jeg får dessverre ikke blogget så mye jeg skulle ønske, men nå går det mot litt roligere tider både på jobben og her hjemme.

I morgen skal jeg fortelle dere mer om hagen min som er kommet med i Hagetidens juni utgave, det var kjempemoro. De var så snill å sende meg bladet i posten, og jeg koste meg mens jeg leste det. Kan nesten ikke tro at min lille beskjedne hage er med der blant alle de andre flotte hagene.

God helg ønskes dere alle

Klem fra Lisemoren