LISEMORSHAVE

Hei alle sammen.
Se på denne skjønne rosen! Minner meg litt om peoner, bare at denne blomstrer hele sommeren da.

Lisemorhaven har vært sørgelig forsømt denne sommeren, så jeg har ikke fått tatt så mye bilder der heller. Men noe er det heldigvis blitt. Jeg skal vise dem litt etter litt, selv om det lir mot høst. I sommer har jeg vært uten nettdekning i seks uker og da begrenser bloggingen seg av seg selv.  Jeg må bare innrømme at om sommeren bor jeg ute, og det er nesten med pc-en som med tv-en, jeg slutter nesten å bruke begge deler. Det er og blir en høst og vintersyssel for meg.

Vinteren har fart hardt med hagen min, og mange elskede stauder og roser har sagt takk for seg. Veldig leit, men sånn er det. Dessuten er det ikke så mye som en plomme eller et eple i sikte på frukttrærne denne høsten, jeg vet ikke riktig hvorfor.

Vi lurer litt på om det er hjortene som har spist knoppene, for de kom nemlig tilbake flere ganger etter sitt forrige besøk. Da spiste de nesten opp morelltreet mitt. Treet var bare fire år og ikke så stort i utgangspunktet, men det var blitt ribbet for alle blader, grener og så så trist ut stakkar. Under hadde hjortene lagt fra seg visittkortene sine så vi skulle slippe å lure på hvem det var som hadde stått for opprenskningen. 

 Jeg har plantet nye roser her i inngangspartiet, for jeg elsker at det klatrer høyt oppover veggene mine. Synes rosene ikke regner så fort vekk når de får tak over hodet sitt også. Foran rosen har jeg satt en pelargonium som blomstrer generøst. For meg er det viktig at det er mye som blomstrer gjennom hele sesongen.

Inngangspartiet er som det pleier, men jeg var lovlig sent ute med å så i år, så jeg venter fremdeles på at erteblomstene og hagepoplene skal begynne å blomstre. Det er ikke så lenge siden jeg fikk ryddet plantebordet og fikk på de hvite stoffene over møblene heller, så nå nikoser jeg meg med at alt endelig er som det skal.

Jeg har vist så mye bilder fra ingangspartiet at jeg venter litt nå. Kanskje rekker erter og hagepopler å blomstre og strekke seg litt til før jeg viser nye bilder herfra. Det er første gang på mange år at ikke den hvite skilleveggen er dekket av grønne planter. Ingen erter slynger seg oppetter veggene heller, veldig uvant. 

Ellers går mye av tiden min  med til stell og tur med denne skjønne vofsen vår, om vi fikk i januar. Han er blitt en sann venn og jeg skjønner nesten ikke hvordan vi har klart oss uten en hund i huset. Nå er han ni månder og på bildet nyter han livet på hytten vår sammen med engelen.

Her er han på båttur, han svømmer som en fisk, og hopper etter når barna stuper og hopper uti. Han er en portogisisk vannhund, som er langhåret, men vi klipper han med jevne mellomrom. Han er så mye på tur i skog og mark at han blir full av grener og kvister som sitter fast i pelsen, og det liker han dårlig. Dessuten er det varmt for ham.

Her er gutten helt nyklipet og ser jo litt ribbt ut, men pelsen hans vokser som ugress. Han er dessverre livredd for barbermaskinen så vi klipper ham med saks. Han kunne sikkert vært beinere klippet, men samtidig ser han atskillig bedre ut enn han gjorde etter de første gangene.



Ønsker alle en flott ny uke


Klem fra Lisemoren