mens vi venter på sommeren

Tenkte jeg at jeg skulle vise litt av mine yndlingsbilder fra tidligere sommere, sånn litt dann og vann.

Dette er et bilde jeg tok av lurven min og naboens snupi i juli 2003. Her i skyggen satt barna mine alltid når de spiste frokost og lunsj de dagene det var solskinn. Snupien kom ofte hoppende og slo seg sammen med oss. Begge barna er her 3 år, og lykkelig er den som har en fetter eller kusine i nabohuset. Når solen skinner har vi ikke råd til å være inne et minutt her i Bergen, særlig ikke om sommeren. I hvertfall føler jeg det slik.

Men regent er en venn, som Lillebjørn Nilsen ville sagt. For vi har ikke mye arbeid med vanning her. Det er alltid frodig og jeg klager over hodet ikke. Når du ikke kan ta solen for gitt blir du veldig flink til å nyte den når den er der, og de dagene blir til slike fine minner som på bildet over her.

Benken ble brukt i mange år, og rakk også å bli malt hvit, før den endte opp som pynt i fjor. Barna mine har vokst i fra den. Sukk.