Smikker til en liten venn.

Min snille mor har tryllet med symaskinen igjen. En av mine gode venninner fikk baby i sommer, og disse fine smikkene har min mor laget til den lille gutten hennes.

Hun laget slike til mine også, da de var små, og alle venninnene mine har fått slike til barna sine etterhvert som de ble født. De er veldig fine synes jeg, og har navnet til barnet på. Inni er det en slags plastikk så de ikke blir våte dersom de søler, så de er veldig praktiske også. Dessuten er de myke og gode å ha på seg. Barna mine hadde sine egne favoritter, som de valgte i haugen, for de likte ekstra godt motivene på akkurat den eller den smikken. Gutten min pekte med de små fingrene sine mens han nikket oppmuntrende til meg, lenge før han kunne snakke, og sa psss, psss. Da skulle han ha smikken med pusekatter på. Så ble jeg belønnet med et strålende smil når jeg skjønte hva han ville. Det er dessverre en stund siden vi har hatt brukt for smikker her i huset. Småbarnstiden gikk som en røyk.

Disse skal lille vennen få. Det er ikke noe tull. Min mor syr ikke bare en smikke, neida, må minst ha fem, så venninnen min har litt å ty til. Min mor er nemlig ganske raus. Nå er det en stund siden jeg har sett den lille vennen, for de bor et stykke unna oss. Håper vi treffes snart igjen, en av dagene kommer det ihvertfall en pakke i posten til ham.

.

Velkommen igjen