Sy-trylleri fra stoffmisbrukeren

Min snille mor, er en tryllekunstner bak symaskinen. Hun lager de nydeligste ting, og det er ingenting hun koser seg mer med enn vakre stoffstykker og nye teknikker hun kan lære.

Hun er en sånn dame som behersker alle typer håndarbeid, sånn for sikkerhets skyld, dersom det skulle bli nødvendig å kunne til senere arbeider. Men det er symaskinen som er hennes beste venn, og av og til uvenn, når den ikke oppfører seg. Hun har aldri likt tull. Da sier min far stengt til maskinen; nå må du være grei, ellers må vi to ha oss en tur til butikken igjen, du vet hvem som må levere deg !

Min mor behersker som sagt de fleste typer håndarbeid, men hun kan ikke fordra hverken å strikke eller hekle. Likevel gjør hun det glatt dersom det er noe fint hun vil lage. Jo vanskeligere jo bedre, for halve morroa er selve utfordringen. Det har ennå ikke hendt at noe ikke blir fint.

Min far bor jo oppi alle disse stoffene, og han er mektig lei av alle trådene og sy-rotet. Han er en mann som liker orden og oversikt, og han rydder hele tiden. Når vi er innom og ser at strykebordet står fremme i stuen, vet vi at det er noe nytt på gang. Da viser min mor frem det hun har laget, så får vi te etterpå. Det er ganske mye som blir produsert her i løpet av et år. Hun er med i foreninger og lag som arrangerer basarer, og der leverer hun enormt mye fint. Vi tar alltid lodd som gale, og ungene mine har faktisk vunnet to broderete, store og nydelige duker som bare blir brukt ved de helt store anledningene her i huset.

Skulle min mor være ute eller noe når vi kommer innom, sukker min far tungt og sier at det er ikke enkelt å leve med en stoff-misbruker, nei. For han er så jækla lei av alle trådene. Han har jo et poeng, hele gjengen går rundt med friere rett som det er. Likevel kjører han min mor til nabokommunen hver mandag så hun kan delta på quilte-klubben sin. Han vet hvor alle stoff butikkene herfra til månen befinner seg, nesten, pluss mange steder i Danmark. For min mor liker å gå i dem alle, og min far er sjåføren hennes. Rett som det er setter de seg i bilen og kjører til Norheimsund (1 time hver vei) for der ligger en av min mors yndlingsbutikker. Det er jo en fin tur, du vet, eg e no glad i å kjøre bil eg, samme for meg kor vi kjører, sier han som er luta lei av alle stoffene : ) Det stikker heldigvis ikke så dypt.

Nettet over har min mor laget til meg etter at jeg ble vilt begeistret for et hun hadde laget til seg selv. Hun lager dem i alle slags varianter og størrelser. Niesene mine, som er voksne, fikk noen utrolig stilige til jul. De hadde skrift på noen av stoffstykkene, og minnet nesten litt om noen av putene mange her inne liker. Jeg driver å tipser min mor om blogger med sy-innhold, så dersom noen av dere kan tipse meg om noen aktuelle blir jeg glad !

Da vi var små sydde min mor kåper og kjoler som matchet til alle oss tre jentene, om natten. Vi ble så fine, og hadde både vinterkåper og sommerkåper. Det var tider. Vi hadde egne søndagsklær og, tenk på det. Etterpå sydde hun like antrekk til dukkene våre. Vi fikk ikke noe av det før hun var ferdig med alle tre sine. Da kunne vi våkne om morgenen og der satt dukkene våre klare i fotenden av sengene våre med de nye klærne på seg. Når vi sier at vi ikke begriper hvordan hun fikk tid til alt da vi var små sier hun : Ja søvn har jeg aldri trengt mye av, og nattaktiv har jeg alltid vært.

Men så hadde du en som støvsuget opp etter deg også, sier min far strengt, for han vil gjerne ha litt av æren han også, he, he.

Min mor sydde nydelige kjoler til oss da vi var gravide også, så vi følte oss som dronninger, og dere skulle sett alt det fine hun har laget til barna våre. Jeg burde jo hatt litt flere bilder å vise, men i dag fikk jeg ikke lastet opp flere her, så jeg får eventuelt vise mer en annen gang.

Nå er det bunader til barnebarna til de skal konfirmeres hun holder på med. Pluss at hun ordner og syr inn og ut, mest ut desverre, våres bunader. Barna våre går i de hun sydde til oss da vi var små. Hun har litt flere barnebarn enn hun hadde barn, derfor har hun ganske enkelt sydd flere bunader også. Jeg har alltid elsket å bruke bunad, og hadde det hele oppveksten til jeg fikk min voksne bunad til konfirmasjonen. Hvert andre år sydde min mor en ny hardangerbunad til min eldste søster og så vokste vi andre oss inn i de andre etterhvert. Min mor har et aldri så lite bunadslager hjemme hos seg, og en ganske travel uke før 17 mai. Hun er veldig snill, det er i hvertfall helt sikkert.

Hvem som skal ordne bunadene når hun ikke orker mer er ennå et åpent spørsmål, men jeg har tenkt mer enn en gang at jeg kanskje burde lære meg litt teknikker på symaskinen jeg også. Men det blir litt sånn : I morgen, i morgen, men ikkje i dag ! heldigvis er min mor bare ungdommen ennå. Jeg fikk en symaskin til 30 årsdagen min, men den har ikke blitt overanstrengt akkurat, den lever et rolig liv med mye ferie, for å si det slik. Ingen har krevd noe av den på mange år.

Ellen Ørnes, som skriver i Allers om antikviteter, sier at gammelt håndlaget håndarbeid kommer til å bli mer og mer verdifulle i de neste tiårene fordi det nesten ikke er noen som behersker dette arbeidet lenger. Duker, heklearbeid, løpere og slikt. Det vil bli vanskelig å få tak i og dyrt. Dette syns jeg var veldig interessant. Hun sa også i den artikkelen jeg leste at loppemarkeder er en gullgruve dersom du vil ha tak i slike ting. For ennå er det mulig å gjøre gode kjøp her. Jeg ser jo av og til her i blogglandia at det er noen som bruker gamle broderte laken til duker, og det er jo nydelig hånarbeid. Selv er jeg så svak for hvite duker med heklede-blonderemser som er felt inn. Det syns jeg er så nydelig, gjerne med en bukett markblomst oppå.

Velkommen tilbake