Barnekunst og HESTEkake

Engelen vår er en hestejente. Hun har ridd i flere år, sammen med bestevenninen. Mammaen til venninnen har også vært flink til å organisere bursdagsfeiringer i stallen for jentene i klassen. Da får alle ri og stelle hestene og så koser vi oss med deilig mat til slutt. Da pleier jeg å ta ansvaret for maten. Det er ganske naturlig, hester holder jeg meg litt unna. De er vakre det er ikke det, men de har ganske store tenner. Dessuten er de digre når du kommer nær dem.

Jentene bestilte hestekake og det var lettere sagt enn gjort. Etter at jeg hadde laget en litt uheldig hestekake som attpåtil knakk fra hverandre (jeg er egentlig flink til å bake altså) tok mannen min tak i situasjonen. Engelen tegnet hesten og mannen min forklarte meg planen deres og en ny langpannekake ble satt i ovenen. Fra langpannekaken skar han ut og pyntet denne hestekaken. Den ble helt perfekt og datteren min sa begeistret : sånn ja, det var en sånn kake jeg mente hele tiden mamma! Her kan dere for morro skyld se den litt uheldige varianten som ble disket fra besøket. Den er hjemmelaget og nydelig på smak, her snakker vi gourmetklasse, i forhold til den med det perfekt utseende, som er laget fra pulver med vann og olje, og ikke i nærheten av å smake like godt. Ikke ulikt hvordan virkeligheten av og til kan være. Du skal ikke skue hunden på hårene nemlig. Jeg lurte kaken med meg og serverte den da behovet om mer kake meldte seg. Og barna lot seg ikke lure. I klar tekst sa en av jentene ; det er grådig rart, men den stygge kaken var mye bedre enn den andre. Hvordan skjedde det....... ? ! ?

Dette bildet malte datteren min på lerret da hun var 9 år. Vi hadde hatt et formingsprosjekt med barna på jobben gående hele høsten. Barna var med å snekre rammer og trekke lerret over dem. Malt alt hvitt noen ganger, før de ble malt med de nydeligste farger til flotte malerier. Da vi evaluerte dette prosjektet sa en av medarbeiderene mine at hun syntes dette hadde vært like morro og lærerikt for oss som for barna, og hvorfor tar vi ikke med våre egne barn opp en lørdag og gjør det samme med dem. Alle ble i fyr og flamme og lørdagen etter dro jenten min og jeg avgårde.

Datteren min snakket hele veien om hva hun skulle male. Det skulle være et lite føll, som lå under et tre og luktet på en blomst. Kanskje en liten tulipan for de var så røde og fine. Over føllet skulle det fly noen fugler, kanskje blåfugler. Da vi vel hadde snekret, trukket og malt alt hvitt ble det kjedelig å vente til det tørket litt. Jeg satte fra meg et par malingflasker til de fem barna som var der og sa at de kunne prøve seg litt frem. Mens jeg var borte i et lite minutt for å hente noe på lageret hadde engelen min fylt hele bildet sitt. På et blunk og med stø hånd. Hun hadde fortalt en liten historie om føllet til de andre barna mens hun malte. Over kan dere se så fint det ble. De andre barna og kollegaene mine var helt imponert, og det er vel unødvendig å si hvor stolt jeg er av henne. De andre barna laget også nydelige bilder, og vi hadde det veldig hyggelig.

Her er engelen blant sine gode venner i stallen. Der hadde ikke jeg stått det er nå helt sikkert.

Til slutt må jeg vise en liten blomst, hagepoppelrose igjen, som fremdeles blomstrer i hagen. Den var så nydelig der den stod i regnet. Det er masse fint igjen som blomstrer ennå, selv om vi er i midten av oktober. Noen fordeler med vestlandet og det milde klimaet er det jo, selv om noen blir lei av regnet.

I morgen er det helg igjen. Denne helgen skal vi pynte og dekke bord til åtte elleveåringer som skal ha party. Det blir travelt, men både engelen og jeg gleder oss til å gå i gang. Kanskje kan vi vise et fint pyntet bord om noen dager, vi får se.