Jeg klarte det : )

Jeg tar bare bilder med mobilen for tiden, og beklager at ikke bildekvaliteten her på bloggen er helt i tråd med hvordan jeg ønsker å ha det : )

For noen uker siden klippet jeg ned pelargoniumene mine, som hadde vært på overvintring hos min far. Han har en kald kjeller og det har ikke jeg. Siden min snille far hadde vist en sjelden ivrig vanningsglede, kunne jo ikke la Lisemorens blomster dø mens de var der, hadde de ganske mye friske grener og skudd, skjønt akk så tynne og skranglete. Min far hadde ikke helt skjønt dette med en hvileperiode. En kveld i vinter da gradene hadde sneket seg ned mot null stod alle sammen pent opplainet utenfor gatedøren min da jeg kom hjem fra en venninne. Stakkars. det var min like snille far som like godt kjørte dem hjem så slapp jeg å kave meg til byen etter dem. Jeg hadde nemlig sagt til ham at jeg skulle stikke innom å hente dem en av dagene. Min far vet ikke hva godt han skal gjøre for oss, han er fast vanningshjelp i hagen min om sommeren sammen med min mor, men at pelargonier ikke tåler frost vet han jo ikke. Men det gikk bra det også.

Jeg klippet dem som sagt ned og plantet dem i god jord. Dermed hadde jeg 40 små planter i sving. Så var det bare å vente i spenning, ville de vokse eller råtne ?

Til å begynne med klarte alle seg og det kom nye skudd, men så begynte en del å klappe sammen. De råtnet rett og slett istedenfor å rote seg. Heldigvis satte jeg alle de grenene jeg ikke hadde potter til i vann, og de hadde rotet seg der i mellomtiden. Dermed har jeg drevet å erstattet de som ikke klarte seg med dem. Og det har gått helt fint. Jeg mistet ikke mer enn ca 10 stykker, og alt i alt er jeg godt fornøyd. Se så fint de gror over her. Nå er de dobbelt så store som de var da jeg plantet dem, og de er kommet med flere blader. Dette var gøy. Jeg har allerede knepet vekk knopper. Jeg vil ha dem litt større før de begynner å bruke krefter på blomstringen. Håper de blir store og flotte. Jeg har bare to typer, en lyserosa og en som er litt mørkere. Men siden merkepinner er for pyser har jeg ingen anelse om hvem som er hvem. Det blir med andre ord skikkelig spennende dette her. De to fargene går imidlertid utmerket sammen, så jeg slapper helt av.

Nå driver jeg og flytter alle avleggerne ut om dagen og inn om kvelden, for at de skal tåle overgangen. Men det er ikke lenge nå så skal de flytte ut for godt.

Til slutt en vårlig bukett plukket av engelen i Påsken. Nå kan jeg igjen få blomster i vasene mine hver eneste dag i flere måneder, heldigvis. Jeg har lenget veldig etter vår og sommer og frilufts-hageliv

I morgen er det fredag og jeg benytter muligheten til å ønske alle

GOD HELG