mandag 25. mai 2009

Lurven med flere i de fine bunadene sine

Her kommer siste innlegg av nasjonalromantisk art på en stund. Under kan dere nyte resultatene av min mors "stoffmissbruk" (internt ord i familien, hyppig brukt av min far). Dette er et langt og hyggelig innlegg, men dersom du synes at det er andre ting som er kjekkere å se på enn bunader er du hjertelig velkommen tilbake en annen dag : )





Over ser dere Lurven min i sin nydelige Askøybunad. Pluss litt detaljbilder av den. Det er nok denne bunaden som står både mitt og min mors hjerte nærmest. Min mor syr den, både når barna er små (engelen var ni månder da hun bar sin første, et syn) og etter at hun fikk store barnebarn har hun sydd Askøybunader til konfirmasjonen til dem også. Og Lisemoren hekler bunadsdetaljene, det skal jeg ha ! Det er veldig morro. Det er min snille svigermor som har strikket sokkene til lurven, i ekspressfart nå like før 17 mai. Så her kan en virkelig snakke om familiesamarbeid : )



På bildene over og under ses detaljer av mine to niesers Hardangerbunader. Min mor har sydd brystduker, halslinning, støl, ermkanter og forklær med hardangersøm til dem. Perlebroderiene på brystdukene og beltene er det også hun som står for. Jeg spurte henne hvordan det kunne ha seg at hun kan alle slags teknikker og symåter, og da svarte hun : Jeg kan det ikke alltid når jeg begynner, men vil jeg lage noe blir jeg jo bare nødt til å lære meg det da vet du! Det går jo som regel greit og det hjelper å være sta og ikke ha så stort søvnbehov. Det er mange som jobber best om natten i vår familie, men min mor er litt vassere enn resten her. Jeg synes særlig det tette hardangersømsbroderiet på ermet over er nydelig.



Det er nydelige huer til bunadene også, men dem ville ikke jentene gå med. Datteren min gikk med den ene i fjor og forfjor, og var så nydelig i den at. Min mor sa så greit ifra til meg at et av bildene mine på forrige bunadsinnlegg ikke viste detaljer fra ermet, men et til bilde av halskanten, bare opp ned, hm. Det er nå rettet opp i innlegget, og også her kan dere se ermedetaljene. Vi liker orden og ikke tull i vår familie, og nå er alle feila frå i går rettet opp, he,he.

På bildet her kan dere se den glade flokken, pluss min kusines jente i Norhordlandsbunad. Hun har kjørt husfotografen min i rullestol gjennom hele hovedprosesjonen, for niesen min ble operert i kneet den 15 mai. Jeg er fremdeles litt i tvil med hensyn til bildebruken, men velger å vise disse bildene, mye til glede for min mor som leser bloggen min. Kanskje tar jeg dem bort senere når jeg blir i tvil igjen. Jeg driver det litt slik. (og ler av meg selv pga det)
.
Da jeg skulle finne frem bunaden til engelen i fjor var forkle sporløst forsvunnet. Lenge trodde jeg at det kanskje lå igjen i Grieghallen, der hun var med på en skoleforestilling om Edward Griegs liv. Der var hun for øvrig i bryllup på seteren, og danset så nydelig med sin venn Jørgen, i den flotteste bunaden av alle, og i salen satt jeg rørt og glad med mannen min og med begge søstrene mine, som også hadde barn på skolen og i forestillingen det er snakk om) Men i Grieghallen var forkle ikke, for så kom jeg på at vi hadde brukt bunaden i en barnedåp senere samme år. Da ble jeg glad, for det betyr at forkle må være i huset her et sted. Men etter gjentatte leteaksjoner (tre i år) er det som sunket i jorden. Det er brodert av min oldemor, og veldig veldig leit, og helt uforståelig. Vi finner det rett og slett bare ikke.




Over Lisemoren med barna sine : )

Min mor er ikke den som bruker kreftene sine opp på kjefting, enda det kunne hun hatt god grunn til. Hun hadde en duk med hardangersøm som var nesten ferdig liggende. Natt til 17 mai i fjor satt min mor seg ned og gjorde broderiene ferdig, sydde et nytt forkle og monterte broderiene på. Da vi kom til 17 mai frokost hadde hun vasket, strøket og hengt det klart. Jeg tror aldri jeg har opplevd at hun har vært rådløs. Det er en mormor verdt å samle på spør du meg. Jeg har en veldig snill og tålmodig mor, det bare helt sikkert. Og for sikkerhets skyld, min far er super han også, for som han selv ville sagt, nå må vi ikke glemme hvem som støvsuger tråder og holder litt orden her : )



Her er min greie søster med barna sine, og sin flotte Askøybunad. Hun fikk nytt sett med hals og stølhekling av meg til bursdagen, for det hun hadde var raknet og utslitt. Hun fikk det litt på forskudd siden hun måtte ha det til 17 mai så klart. Hun har ellers bursdag i dag, Gratulerer med dagen til deg, tutta, og vil du se nærmere på bunaden hennes er det bare å trykke på bildet så blir det større.

Takk for besøket

og
VELKOMMEN IGJEN

6 kommentarer:

Anne-Berit sa...

Et fantastisk arbeid din mor har gjort,og du og svigermor også,men er veldig imponert over din mor.Bunader er festplagget fremfor noe,og ingen ting er så vakkert som å se både menn og kvinner i sine bunader.Barn også,for den del.
Takk for et flott innlegg.

liven sa...

Så masse flotte bunader!!
Jammen er dere flinke!!
Utrolig nydelige dtaljer....og flotte familier!!
Min yngste datter har os bunaden!
Hun har også nydelige broderier på skjorten og forkle!!
Men jeg gjør ikke noe selv...her er alt sydd av familie og kjente:o)

ha en fin uke Lisemoren:o)

Anja-Elin ♥ Vakre augeblikk sa...

Så kjempeflotte bunader! :) Mange nydelige detaljer! :) Så flink din mor er! :) Skikkelig dyktig! :)

Tusen takk for så gode ord :) Kjekt å skrive. Synd det går så lang tid mellom kvar gang. Har hatt litt skrivetørke i nokre år no :) Er så masse anna som krev sitt.

Ja, demens er eit viktig tema. Min mormor vart også dement. Og det var vondt når den dagen kom at ho ikkje huska kven vi var lengre, sjølv om ho budde heime hos oss.. I dag jobber eg mykje med demente, då eg hører til i heimesjukepleien. Og no begynner snart min kjære der også :) Vi trives veldig godt i yrket :) Men dessverre så holder ein skade meg litt tilbake, så det spørs kor lenge og kor mykje eg kan jobbe.

Tusen takk for så fine ord :) Kanskje eg gir ut diktene mine ein vakker dag.. Begynner å få ganske så mange :)

Ønsker deg ei kjempefin veke! :) Godklem

Kerstin sa...

En fantastisk flott samling av pyntet familie Lisemor..
Og for et flott samrbeide i familien da....
Og hva din mor kan trylle frem på nesten ingen tid...
Hun må være super flink...Helt stum jeg..
Dette var et herlig innlegg....

Ønsker deg en fin uke O=)
Klem O=)

Henriette sa...

SÅ mange fine bunader!!!!! Askøybunaden er nydeleg. Eg har ikkje lagt merke til akurat den før, sjølv om eg er veldig glad i å studere bunader, og vel er over gjennomsnittet interesert;)

Her i huset går det i Hardangerbunader, og no skal eg snart vera med og perla bringeduk/belte til niesa mi. Det vert kjekt:0)

Dersom du kan senda meg frø til Fattigmannsorkide vert eg kjempeglad!!!! Skal maile deg adressa eg vettu:0)

Klem:0)

anne - moseplassen sa...

så fine dere var alle sammen!
Og for ett flott stykke stoffmissbruk fra moren din, all mulig kudos for nydelig håndarbeide :)