Hodet over vannet

Hei alle sammen. Nå har jeg fått unna det meste, og fått oversikt igjen her, puh. Nå skal jeg bare kose meg og få orden på treet og huset. Det kan til og med se ut til at jeg får fri lillejulaften, dersom jeg vil. Det er jo fantastisk. Jeg skal uansett ha fri hele jule og nyttårshelgen, og ikke tilbake på jobb før 5 januar. Tro meg, det skal bli herlig. Håper dere andre også får dere litt fri i julen.
.

.

Grunnen til at jeg havnet litt bakpå her noen dager er ganske enkel den at det har skjedd så mye annet som jeg har måttet prioritere. Jeg er altfor flink til å kose meg, det er det som er saken. Sier til meg selv at det, for eksempel gavekjøp og innpakking, det kan jeg tenke på i morgen.

.

I stedet har jeg hatt sangkveld her hos meg, for venninnene mine og barna deres, der vi sang julen inn. Vi hadde også et bitte lite julespill om reisen til Betlehem og det som skjedde i stallen. Nå går jo ikke skolene i kirken mere, og det syns jeg er litt synd. Men det er jo heldigvis litt opp til oss foreldre også hvordan vi vil løse dette. Barna sang så nydelig og min faste huspianist spilte. Etterpå lekte barna mens vi voksne drakk kaffe. Dette gjør vi hvert eneste år.

.

Før jeg fikk barna mine sang jeg i kor, og det savnet jeg veldig da jeg ikke lenger hadde mulighet. Mannen min jobbet mye kveld, og med full jobb og barna små ble det jeg som holdt fortet hjemme. Nå er ikke jeg den som sitter å sturer, jeg er mer en slik som tar tak og handler. Så jeg inviterte alle sang glade venner og bekjente hjem til meg på sangkveld en gang eller to i året istedenfor. Det var veldig kjekt og vellykket synes nå jeg. Så sa en av disse, vi må ha barna med når vi synger julen inn, og slik har det blitt. Jeg har dessuten også vært på en sangkveld hos naboen, bare voksne denne gangne. Der var det pianist, en som spilte fiolin, og nesten hele det gamle koret mitt var der. Utrolig stemningsfullt, med alle stemmene og den nydelige musikken til. Helt fantastisk, jeg må bare anbefale andre å prøve det samme.
.

.

Jeg er også så heldig at jeg har en venninne som baker lussekatter med barna og lager luciatog i nabolaget hvert år. Det må vi selvsagt også ha med oss. Alle avslutninger med skolen, fotball, hådball pluss, pluss,pluss er en selvfølge å stille opp på, det samme er det med foreldrekafeer. Dessuten er det litt av dette på min egen jobb, og da blir det overtid på meg. Jeg har også vært på to julebord, arrangert ett selv. Så jeg har jammen fått kost meg mye også, selv om det blir litt kavete her på slutten. Men det går jo fint, heldigvis. Som Anne Berit så fint skriver, det blir nok jul i år også. Så sant, så sant, heldigvis. Nå føler jeg meg litt ovenpå igjen, og ennå er det mange dager igjen.
.

.

Øverst her i dag kan dere se en av kransene som ble laget på julekransverkstedet vi hadde tidlig i desember. Det er ikke min dør den henger på, og heller ikke min krans, for vi mistet de bildene. Denne laget en av klubbvenninnene mine. Det er så koselig med slike prate og lage kvelder. Bildene er fra snupihuset som jeg tidligere har vist her på bloggen. Vi er naboer og i slekt. Legg merke til at selv om det er lage-rot overalt, så står fattigmannssølvet med lys og skinner like vakkert som om ingenting var hendt. Det er viktig for stemningen å kjøre litt stil.

.

.

Da vi var ferdig med alle kransene fikk vi en nydelig salat med stekt kjøtt og nydelige rundstykker til. Da satt vi inni glasshuset i stuen, og der skinte det som aldri før. Ser ikke det godt ut. Det er jo så kjekt å komme til duk og dekket bord på denne måten. I dette huset blir du behandlet som om du var kongelig når du er gjest.

.

.

Ja den julen tar tid og plass, men jammen er det en magisk tid på året også. Med mye latter, glede og forventning. Nå er det ikke lenge igjen heller, så det er bare å kose seg ekstra mye nå de siste dagene som er igjen.

.

Ønsker alle en riktig god helg