Inspirerende møte med Gerd Wiclund-Hansen

I dag tok vi turen til Sjøfartsmuseet her i Bergen. Det var knakende kjekt. Masse aktiviteter for ungene, og interesante utstillinger og foredrag for oss voksne. I tilegg var det mange lag og foreninger som hadde stands og utstillinger rundt omkring. Det var noen som kunne vise og fortelle barna om de ulike tingene nesten alle steder.

På en av dem traff vi spreke Gerd Wiclund Hansen, fra Antikviteter og Snurrepipperier, kjent fra NRK tv. http://www.nrk.no/kanal/nrk1/antikviteter_og_snurrepiperier/

Hun hadde en utstilling med masse forskjellig håndarbeid, og viste og fortalte oss fra denne. Det var så morro. Min søster og jeg hadde oss en lang prat med henne. Hun var kvikk og interesert, og glad for å fortelle om de ulike tingene. En virkelig sprek 81 åring, det er ganske imponerende at hun lager all slags håndarbeide og fremdeles lærer opp neste generasjon. Hun fortalte at hun var førskolelærer og hun hadde med seg ting som hun hadde laget da hun selv gikk i barnehagen. Hun viste oss teknikker og fortalte historier om alle tingene. Du vet før brukte vi alt, gjenbruk er jo veldig i tiden nå også, sa hun. Jeg finner mye på fretex som er så greit å bruke om igjen.

Her er juletreet, jesusbarnet og familien i stallen, engler og høyt i toppen denblanke stjernen : )

Det er jo veldig kreativt spør du meg.

Vi spurte om vi fikk ta bilder og vise på bloggen, og det var helt i orden for henne. Hun hadde pc hjemme, og min søster skrev ned bloggadressen så hun kunne gå inn og se dersom hun ville.

Her skal jeg vise noe av det hun viste oss. For en ting er sikkert, noe av dette skal jeg lage noe av før jul.

Bekymringsdukker, heklet og strikket, som man skulle kunne legge alle bekymringene fra seg til. "Jeg er ikke så sikker på om det alltid hjelper," sa Gerd, "jeg liker mye bedre å kalle dem for drømmedukker! "

Se på dette nydelige heklede juletreet ! Jeg ble helt betatt.

Skåler og julekuler som hun hadde sydd av gamle julekort, melkekartonger, biolakartonger ol. Man legger kortene dobbelt (slik at det er fint mønster på begge sider) og syr det sammen med en tråd. Fasongen blir alt etter hvordan man klipper. Jeg fortalte henne at slike kunne jeg huske fra jeg var liten, men da ble det laget små dukkesenger på samme måten, blant annet på speideren. Ja det stemmer det, sa hun, de laget det også.

Juletrær, heklede i flere størrelser. De var aldeles nydelige. Slike skal jeg lage til jul. Gerd fortalte at disse setter hun rundt julekrybben for å pynte og fylle ut litt. Jeg så det straks for meg i hodet, og sa til henne at dette tipset skal jeg prøve til jul. Håper jeg rekker det, da skal dere få se resultatet her på bloggen min. Jeg blir jo nødt til å hekle dem først.

Noen var fylte og noen var helt flate.

En engel sydd i filt, som jeg syntes så så underlig kjent ut, tror vi laget noe lignende på skolen da jeg var liten. Men vi klippet det ut i filt og sydde filtmotivet fast til løpere eller små duker.

Vesker som hun hadde laget av luer og gamle gensere, og pyntet. "Du vet i dag kan man jo bruke hva man vil, det er bare til å ta det på seg og gå!", sa Gerd til oss og demonstrerte. Det var virkelig kjekt å se alt det fine håndarbeidet. På et bord kunne barna få brette båter, lage spå eller noen små kurver, alt i papir eller avispapir. Det var så trivelig.

Se så fint hun har pyntet denne vesken. Hun tok den på også og viste oss. Var den ikke festelig, sa hun. Og det var vi jo helt enig i.

Da vi skulle gå fikk vi med oss et ark med masse gamle minner som var samlet fra minnebøker. "Nå skal jeg lese et for dere som jeg syns er så nydelig," sa Gerd. "Det ble skrevet av to ti år gamle jenter."

Herlig julepynt.

Dette minnet fra 1900, leste Gerd Wiclund-Hansen høyt for oss før vi gikk :

Når mitt øye er lukt
og mitt hjerte på flukt
og mitt legeme lagt på en båre.

Vil du huske meg da
vil du minnes meg da
Vil du vete min grav med en tåre

Det var et nydelig minne hun ønslet å dele med oss syntes vi, vakkert.

Her er litt flere av tingene hun viste oss. Den rosa sylinderen med blomst og bamse på er flaskesjuler til en og en halvliters brusflaskene. Dette var en ide som fenget meg. Kan jo lage dem med julemotiv, for de flakene er jo ikke akkurat vakre på bordet.

Poser og brille etuier sydd av gamle klesplagg. "Jeg pleier å si : putt ting i en pose, det er jo så fint. Et lite såpestykke for eksempel, det tar jeg oppi en sånn pose og så gir jeg det i vertinnegave når jeg er bedt bort, " fortalte Gerd oss.

Sokker, julepynt, kurver, kortetuier, og mye mye mer.

En liten julekurv igjen. Legg merke til de flotte skoene til Gerd.

Jeg er så glad vi traff Gerd Wiclund-Hansen her i dag, det var virkelig et hyggelig og inspirerende møte. En virkelig bonus, fordi det var så overraskende og uventet.

TAKK FOR AT DU TOK DEG TID TIL Å PRATE MED OSS OG BARNA VÅRE : ) VI SATT VELDIG PRIS PÅ DET.


En dypt konsentrert gutt snekrer båt : )

Ellers var vi på et veldig inspirerende foredrag om Thor Heyerdal og mannskapets tur med Tigris 1977-78. Det var som var en av mannskapet ombord på turen : Hans Peter Bøhn som fortalte og viste bilder fra turen. Det var utrolig fasinerende. Ungene våre satt helt i ro og slukte hvert ord, og selv syns jeg det veldig kjekt. Han viste masse bilder og fortalte villig i vei. Her var det mye artig og spennende å lære. Det var nesten som å få ta litt del i historien som ble skapt.

En stor gutt ved siden av et enda større tau ! Oj, Det må jammen være en svær båt som bruker det derre tauet altså, sa min kloke gutt.

Kåre Engelsen, lærte bort enkle knuter og knop, og dette er fra standen hannes.

Denne flettingen av tau har jeg kunnet en gang. Det er rart å tenke på.

Min greie onkel, som er gammel sjømann (nå på land) stod også på en av standene og viste hvordan man kan knyte tau og lage knuter. Da vi var små lærte vi av han og vår andre sjømannsonkel å flette med disse teknikkene da vi var på besøk. Både jeg og søstrene mine laget oss en nøkkelholder, og den brukte jeg i mange mange år. Det var han som tipset oss om arrangementet her i dag, så vi var selvsagt å hilste på ham. Han holder kurs i taufletting og de forskjellige sjømannsknutene, og brenner for at denne delen av kulturarven ikke skal gå tapt men bringes videre til neste generasjon. Dette kan de som er interessert få vite mer om på museet.

Takk for tipset vi er glade for at vi gikk. Barna gikk på morsekurs, og fikk flott diplom. De var på skattejakt, og det gorde sitt til at det ble spennende for dem å se de ulike utstillingene. Dessuten var vi nede i kjelleren og snekret trebåter med propell. De brukte hammer og strikk og koste seg veldig.

Med det været som var her i Bergen i dag (høljeregn sidelengs) fristet det ikke akkurat til å bestige Ulrikkens topp. Men ut av huset en tur må vi. Jeg anbefaler andre i området å ta turen innom Sjøfartsmuseet. http://www.bsj.uib.no/om_museet/Maalsetting.htm

Ha en fin uke alle sammen.