søndag 23. november 2008

mannestuen, snupiens hus, og en uheldig uglehistorie

Her ser dere mannestuen eller gutterommet borte hos snupifamilien. Der har huset herre rigget det skikkelig trivelig til med stor tv, stereoanlegg og andre fasiliteter en moderne mann av i dag vet å sette pris på.

som komfortable møbler, og en god pall til å ha bena på.

Det eneste som gjenstår her oppe er å få pipen ferdig. Siden det aldri har vært noen smart plan å lage hull gjennom taket rett før jul her på vestlandet, er dette satt litt på vent. Slik at familien kan gå en tørr og ryddig jul i møte.

Bøker, filmer og musikk er plassert langs veggene under skråtaket og i hyller. Oversiktelig og greit. Her oppe er det sett mange gode filmer. Jeg vet ikke om noen av dere legger merke til uglen i bakgrunnen. Den har min og snupimammaens felles søster hatt et veldig uheldig møte med som endte fatalt for uglen. Det er egentlig en veldig lei historie som ikke endte så bra for uglen, men vi har fnist litt av den i ettertid likevel, huff. Tror jeg må fortelle om den senere.

Slik ser det ut når en entrer rommet fra døren.

Detalj fra bokhyllen, beklager litt dårlig billedkvalitet.


Bokhyllen omkranser salongen fra begge sider, slik at det skapes et ryddig og oversiktelig inntrykk av noe som lett kunne blitt urolig i rommet.

Da er det bare å lene seg bakover, legge bena på puffen og slappe av.



Her ser dere takvinduene. Fruen ville egentlig ha flere av dem, og kanskje ha dem litt større, men da ville det store taket blitt for ustabilt, og de vil jo ikke at det skal bule innover heller. Derfor har de disse to.


Her er uglen som tidligere levde sine dager i det fri inni skogen. En dag min høygravide søster var på vei hjem i mørkenatten, var det noe som helt plutselig smalt inn i bilen hennes. Så ble det helt stille og ingenting kunne hun se. Hun ringte fortvilet til vår felles søster og svoger, og fortalte at hun antagelig hadde kjørt på et rådyr, og at hun ikke turde gå ut av bilen fordi hun var redd det skulle ta henne. Det var jo sikkert både skadet, redd og sint. Så diger og uformelig som man blir som høygravid forstår sikkert alle som har vært det at dette var en helt reel frykt. Men i min andre søsters hus var herren ute med bilen og det var ikke så lett for fruen å komme til unnsetning sånn på stående fot. Men hun er heldigvis vant til å ta affere, og utrustet med naboen og bilen hans, mens nabofruen satt barnevakt, dro de avgårde ut i vinternatten.
Barnets vordende far er i marinen og var for øyeblikket utilgjengelig over alle blåner, bare så det er sagt. I mellomtiden hadde den høygravide fått kontakt med sin svoger som vennlig ba henne roe helt ned, puste litt, og så gå ut av bilen og finne en stor stein som hun kunne gjøre slutt på det stakkars dyrets lidelser med. Er det noen som syntes dette hørtes ut som en god plan ? Ikke den høygravide heller !
Heldigvis dukket en søster med en hjelpsom nabo straks opp og kunne konstantere at det ikke fantes rådyr i nærheten av bilen. Men det kom jo et kjempesmell sa den høygravide det var jo noe som traff bilen, jeg ble jo livredd. Etter lang og tålmodig søken i busker og kratt fant nabovennen en ugle, nemlig vår venn på veggen her, liggende helt død inni et buskas. Den hadde fløyet rett på bilen og knukket nakken momentant.
Det er veldig leit for dette er en katteugle, en uglerase som er fredet etter det min svoger fant ut etter en telefonrunde, som endte med at han kunne beholde uglen. Den havnet i fryseren for senere utstopping. Men så røk fryseren. Samme greie nabo tilbød generøst litt plass i frysen sin for det de var redd for. Det var bare uglen, som godt pakket inn straks ble overflyttet. Nabomannen syntes ikke det var noe problem med en død ugle i frysen, men da min svoger etter noen måneder ringte på og sa til fruen : Jeg skal bare henete uglen min, ble hun blek. . . .
Det hører med til historien at det noen uker etter kom et velskapt barn til verden hos den uheldige uglefangeren.

Nå kan jo dere nyte uglen her på bloggen i utstoppet tilstand. En skulle nesten tro den kunne fly fremdeles, for den dukker ustanselig opp på nye steder i det snupiske hus. En periode hang den i trappegangen så man nesten så den rett i hvitøyet når man entret trappen. Noe som for meg var et sjokk jeg var totalt uforberedt på. Den ser nemlig helt levende ut, med rovdyrnebbet krummet og klart. Og verdens strengeste øyne, noe som tatt i betrakning av dens forhold til vår familie jo er fullt forståelig. Gutten min ville ikke gå opp trappen der på flere uker. Nå sier vi bare : hvor er uglen ? Sånn at vi kan være forberedt !
Noen har gevir og andre har ugler på veggene sine i disse dager. Jeg har takk og pris ingen av delene.
Ja dette avr siste del av føljetongen om snupiens hus. Jeg kunne vist mer, men det får eventuelt være til en annen gang. Hvis noen lurer på hvordan de klarer å ha det så ryddig og om de har det hele tiden er svaret : Ja de har det ryddig hele tiden. Hvordan : De har svære boder, garasje og er flinke til å rydde og pakke vekk og frem etter årstid og behov.
Tusen takk for titten

God søndag ønskes dere alle.


9 kommentarer:

Tulip sa...

Så flott og ryddig loftstue. Likte de lave hyllene med plass for bøker og filmer. Og alle de hvite samleboksene! Flott.

Morsom uglehistorie...stakkars gravide dame, tenker jeg!! Tenk så redd hun var ute i vinternatten!!!

Anne-Berit sa...

Det var litt av et gutterom,tipper gubben hadde blitt lite å se nede i stua hvis han hadde et sånt rom helt for seg selv.Nydelig.
Stakkars ugla da,som fikk en sånn ende,men den var jo fin utstoppet da.Litt av et sjokk for den gravide måtte det jo være å møte den på den måten.

Unknown sa...

For en søt liten ugle. Og jammen ser den levende ut. Jeg synes den passer veldig godt på veggen der den henger. Et litt rustikt mannerom.

Unknown sa...

Gubben i huset har nesten ikke tid til å bruke rommet. Alltid et nytt oppdrag fra snupimoren. Jeg er familiens polakk:-)

Ingunn LGF sa...

Takk for en uglehistorie det var moro å lese!

Ha en flott kveld, klem fra Ingunn

Tiril sa...

Herlig loftstue, måtte vert deilig å hatt til gubbelille når jeg har damebesøk.

Men her er det bare stabler med ting vi ikke bruker lenger som bare burde vært kastet.

Millygarden sa...

trevligt rum du har...ser skönt ut att få lägga upp fötterna där och titta på bra film eller vaför inte blogga lite på laptopen! Smart förvaring ni årdnat..gillar när man kan lösa det på ett snyggt sätt.

ha en bra vecka! här är det vitt ute!
Kram Marina

Henriette sa...

Ikkje berre, berre å køyre på ei ugle. Har ikkje opplevd det sjølv, men har plukka opp ei påkøyrd, skada kattugle frå vegkanten ein sein kveld. Køyrte rund med ho innpakka i ei jakke, så ho skulle halda seg i ro, mens me prøvde å finna ut kva me skulle gjera med ho. Fekk etter mykje om og men levert ho til ein kar som hadde redda ugler før. Veit ikkje om ho overlevde, då ho hadde ein skade på eit auga, og då kan dei vist verta totalt hjelpelause. Har ofta lurt på kva som skjedde med ho vidare. Kankje ho heng på ein vegg den og..........Forhåpentlegvis flyg ho rundt i det fri;)

For eit flott hus naboane dine har. Må berre seie takk for titten:) Oppskrift på å få ryddige og flinke barn som vaskar badet sitt sjølv mottas med takk:)

Ha ein fin kveld.
Klem Henriette:0)

Lisemoren sa...

Ja det kan du si. Disse barna er 17 og 20 da, så det skulle kanskje bare mangle. De får lønn for strevet i det huset. Intet strev ingen lønn. Jeg tror i hvertfall det er sånn de gjør det. Men rett skal være rett, de har brettet klær fra de var ganske små. Til og med lille snupien gjør jobben som en voksen. Snupien var guaide for mine to da jeg fikk for meg at vi måtte begynne å øve med barna oppe hos meg og. Barna mine var flinke de, men snupien brettet som en voksen og sa "dere må brette sånn ellers tar det alt for stor plass i skapet." Mine to bare skulte...... Må nok begynne når de er små. Det er sikkert lettere dersom mor og far er ryddig av seg. Ikke min sterkeste side, huff.